Tornerosas vinter

[Tornerosa]

Da jeg var i samme fase som det han er nå, var det for meg en helt umulig tanke å forestille meg ungene og meg i hus med en annen, kanskje også med andre barn. Men jeg tror han og jeg er litt ulike der. Han har vært i strålende, lettet humør siden bruddet. Det er mer enn man kan si om meg og hvordan jeg hadde det. Jo, vi er annerledes der. Men likevel. Jeg synes det er skummelt å legge fram muligheten for ham, min mulighet til å være flyttbar. Men samtidig...

Sende brevet nå?

[Tornerosa]

562 ord, 43 linjer.

Men i tråd med Kosemoses retningslinjer...

[Tornerosa]

På kontoret, med pc som det snart ryker av. Den andre prater med seg selv (til meg?) nesten hele tiden, frenetisk. Og jeg orker knapt holde øyne og hode oppe. Radiatorene bråker noe vanvittig, det høres ut som om det styrtregner inne. Det styrtregner ute. Og inni.

Og jeg har fortsatt ikke sendt mail.

[Tornerosa]

Sendt.

[uten filter]

Her har det skjedd mye på kort tid. Mange gode råd har du fått og. Ønsker deg lykke til!

[Tornerosa]

Her har det skjedd mye på kort tid. Mange gode råd har du fått og. Ønsker deg lykke til!

Takk for det.

Akkurat kommet hjem, 01.12. Skulle ut med kompis rett etter 21, fikk sms fra venninne om å komme innom i løpet av kvelden, så jeg tenkte at vorspiel der var greit. Behov for å snakke, men 5-åring satte en effektiv stopper for det. Makan. Er alle 5-åringer så intense? Klokka tikket, og ingen kompis kom på banen. Sendte ham sms med "dårlig gjort", og fikk etterhvert telefon. Enden på visa ble at han kom til oss, kjenner også min venninne, så da ble det slik. Rolig kveld. Ikke helt tilfredsstillende ift mine behov, men er vel bare å innse at optimalt blir det aldri. Hva kan bli optimalt nå, liksom.

Regner egentlig ikke med at Mmannen har lest mail, med mindre han allerede har fikset nettilgang i ny bolig. Det tror jeg egentlig ikke, regner med at han prioriterer senger til ungene og kjøkkenbord. Så kanskje leser han altså ikke før på mandag, tidligst. Eller kanskje har han lest, men svarer ikke. Neida, jeg blir ikke sprø. Ikke litt engang, bare veldig.

Nå køye. Bytur m/venninne i morgen, møtes 12. Det er i tidligste laget for meg. Blir med henne hjem, tilbake her til sengetid. Gruer meg til søndagen, ingen planer. Savner så det gjør vondt. Det virker helt uaktuelt, uvirkelig, mot alle naturlover at vi ikke skal møtes igjen.

Han har kaserollen min. Han har en kopi av husnøkkelen min.

Og hjertet mitt.

Endret 6. november 2010 av Tornerosa

[Tornerosa]

Blablabalalabla

[Kosemose]

Måtte denne helgen gå fort, uten at du går i frø. Å henge sånn som du gjør er tortur, håper pinen blir kort og at du får svar på en eller annen måte på mandag.

[Gjest Miss O'Hara]

Tenker stadig på å sende deg sms, men det er jo bare dårlig gjort nå som du venter sånn på livstegn fra en annen.

[Ellevill]

Stakkars deg!

Dette er grunnen til at jeg tror jeg fortrekker å forbli singel. Orker ikke sånt som dette her....

[Gjest brutal_mann]

Tenker stadig på å sende deg sms, men det er jo bare dårlig gjort nå som du venter sånn på livstegn fra en annen.

Om alle sender en sms, hele tiden, så får en jo ulv ulv effekten. Og da slutter jo Rosa å tro/håpe at sms er fra Herr Høyre det gjelder å tenke praktisk

[Tornerosa]

Jeg lever, jeg har snødd inne hos en venninne uti provinsen. Jeg har det fortsatt fælt, det føles som om jeg er forgiftet, hele kroppen er vissen.

Jeg har snakket på telefonen med en kompis av ham. Ikke at det kom noe ut av det, de to har ikke hatt kontakt på tre uker, men nå vet han ting, og han har tenkt å besøke Mmannen i løpet av uka, så han kommer nok til å spørre litt da. Uten å fortelle at han har snakket med meg, regner jeg med. Men han var veldig klart på at det ikke var noen god idé å nærmest gå bak ryggen på Mmannen, hvilket jeg selvfølgelig er helt enig i. Det var ikke meningen, heller. Jeg skrev en mail til kompisen nå, beklaget at jeg involverte ham, men... Og så skrev jeg litt til.

Og har fått sms fra Mmannen, i går kveld. Skriver at han ikke har nett-tilgang, og får dermed ikke svart på meldingen min. Altså har han lest, enten på tampen på jobb fredag, eller kanskje har han vært hjemme hos moren sin en tur. Men "vi kan prates en dag hvis du vil". Hvis jeg vil, altså. Hvis jeg absolutt vil, ikke så viktig for ham. Eller mest sannsynlig var det mer "hvis du vil" fordi han tar høyde for at jeg ikke vil snakke med ham. Tross alt er det ganske dårlig gjort å forsvinne slik, fra én dag til den neste, og uten forklaring. Så jeg svarte at ja, det vil jeg. Forslo at han kommer innom en kveld etter jobb. Han svarte at kanskje mandag, ringer først.

Jeg blir kvalm av tanken, gruer noe sinnsykt, redd for hva han har å si, hva som kommer ut av det. Dødsstøtet, eventuelt. Redd for at jeg ikke får sagt det jeg har på hjertet, eller at ting kommer feil ut. Redd for at jeg blir sittende igjen etterpå, fortsatt med tusen spørsmål, men uten muligheter for å få svar fordi han har sagt at han ikke har anledning, dårlig timing, han har nok med seg selv og sitt.

Jeg har i grunnen ikke tenkt å spørre så mye, greier ikke å formulere fornuftige spørsmål, jeg får vel bare lytte. Håper han har noe å si. Håper han har mye å si, og at det forklarer ting.

[Tornerosa]

Har behov for å unnslippe meg selv. Føler meg fullstendig fanget. Skulle ønske det var mulig å dope seg ned, og så våkne igjen når verden ble et bra sted å være. Jeg lider meg rett og slett gjennom timene, minuttene, uutholdelig. Hjernen både imloderer og eksploderer snart, hele kroppen klør. På innsiden.

The family sitter og ser på tv, det går i fotball og annet jeg ikke interesserer meg for. Hadde tenkt å kjøre hjem i dag, men så ble det altså Føret fra Helvetet ute, så jeg blir til i morgen. Da for å kjøre og hente ungene, og så er det på'n igjen. Med hverdag, uutholdelige hverdag. Totalt forandrede hverdag.

Føles som det har skjedd en diger katastrofe i livet mitt.

Og i morgen kommer han, kanskje. Kanskje ikke. Og jeg aner ikke hva som kommer til å skje, greier ikke å forutse noe som helst, aller minst min egen adferd. Er livredd for at det blir kleint.

Hjelp.

[Tornerosa]

Og plutselig en kort melding på FB;

hei Tornerosa! Fb på nye telefon! Til Xxxx i morgen og jobb deretter så jeg får det ikke til i morgen slik jeg hadde tenkt. Håper du har det bra. X

Tenk at for i hælvete så har jeg det ikke bra, jeg har det aldeles for jævlig og det er DIN skyld! Du bare forsvinner og gir ikke lyd fra deg, forklarer meg ingenting, bare vips, borte, og så tror du at det ikke går inn på meg og "håper at jeg har det bra"?????

[Gjest Miss O'Hara]

Han har vitterlig ikke forsvunnet. Han har ny tlf og det er begrenset hva han får skrevet der.

ELlers,

[Gjest brutal_mann]

Fremdeles mener jeg at du leter etter, og skaper problemer som i utgangspunktet ikke fantes. Pust inn, ro ned og nyt de fine tingene. Ignorer resten.

Ja, jeg vet jeg er hard.

[Tornerosa]

Han har vitterlig ikke forsvunnet. Han har ny tlf og det er begrenset hva han får skrevet der.

ELlers,

Jo, men hvor mange dager skal jeg måtte vente på å få høre hva han har å si? Jeg visner, sånn føles det. Det er en pine å komme seg fra et minutt til neste. Jeg vet det høres helt på trynet ut, patetisk, men sånn er det. Hvor mange flere dager orker jeg å gå sånn? Når det er klin umulig å holde tankene unna?

Fremdeles mener jeg at du leter etter, og skaper problemer som i utgangspunktet ikke fantes. Pust inn, ro ned og nyt de fine tingene. Ignorer resten.

Ja, jeg vet jeg er hard.

Hvilke fine ting skal jeg nyte?? At jeg er kvalm?

[Tornerosa]

Fremdeles mener jeg at du leter etter, og skaper problemer som i utgangspunktet ikke fantes. Pust inn, ro ned og nyt de fine tingene. Ignorer resten.

Ja, jeg vet jeg er hard.

Og, fra den ene virkeligheten til den andre, på så kort tid - er det et problem som i utgangspunktet ikke finnes? Så jeg bare innbiller meg at noe har skjedd? Jeg leter etter og skaper problemer? Høh.

[Gjest brutal_mann]

Og, fra den ene virkeligheten til den andre, på så kort tid - er det et problem som i utgangspunktet ikke finnes? Så jeg bare innbiller meg at noe har skjedd? Jeg leter etter og skaper problemer? Høh.

Den ene virkeligheten til den andre kom mye fordi du ikke holdt hodet kaldt Med to steg tilbake så er det helt naturlig at kontakten blir noe begrenset. Det er ikke snakk om at han er mindre interessert, men om at han ikke har noe annet valg enn å prioritere slik han gjør. Noe som har en varighet på en til to måneder. Så er det tilbake der det begynte, og så kan en begynne en målrettet kamp for å få enda mer tid sammen. Med alle de problemstillinger som er knyttet til Herr Høyre så er dette den eneste måten å gjøre ting på. Kaldt, kynisk og analytisk.

Én ting om gangen er mottoet

[Tornerosa]

Den ene virkeligheten til den andre kom mye fordi du ikke holdt hodet kaldt

Hæh???