Gå til innhold

Hvor mye betyr andres meninger om deg?


Gjest sexysadie

Anbefalte innlegg

Jeg har alltid hatt en god del problemer med selvtilliten, og har derfor latt andres meninger bety ganske så mye. Nå begynner selvtilliten min og bedres kraftig, så nå betyr det nesten ingen ting mer :D

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Hva

De

Jo ble jeg kjent med en mann (Han var veldig pen & var en gentleman til fingerspissene,oppvartende i beg.)

Som viste seg å være Mother-Fucking D r i t t s e k k .

Etter en stund . :sjarmor:

Han måtte skifte lås på døra si, han fikk sitt navn, adr.+tlf,nr, på trykk i en internett-annonse i et Forum ...:hoho:

Ikke tenk at jeg var forferdelig nå..for det *Mother-Fucking*-Drittsekken

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer veldig an på hvem som mener noe om meg.

Jeg er fullt i stand til å ta konstruktiv kritikk og tror jeg er ganske god til å se en sak fra flere sider.

Jeg prøver hvertfall så godt jeg kan.

Om jeg får kritikk av en person, kommer det derfor veldig an på hvor mye denne personen betyr for meg/hvor godt jeg liker/respekterer denne personen som uttaler seg, om jeg bryr meg om det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

for eksempel: hvis noen jeg anser for å være en idiot mener at jeg er en tulling, tar jeg det mest som et kompliment.

men hvis noen jeg har stor respekt for synes jeg er en egoistisk og ondskapsfull liten djevel, er det noe helt annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Vanessa
for eksempel: hvis noen jeg anser for å være en idiot mener at jeg er en tulling' date=' tar jeg det mest som et kompliment. [/quote']

Det skal jeg også begynne å gjøre! Og så vidt jeg vet er det heldigvis kun mennesker jeg selv ikke kan fordra, som ikke liker meg heller. Og da er det jo egentlig greit...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg burde kanskje brydd meg mindre enn jeg faktisk gjør.. Men en vil jo gjerne bli likt som man er, selv om en tenker at alla andre kan mene hva de vil.. Er kanskje en liten konflikt mellom følelser&intellekt her.. :roll:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en person som sjeldent tenker igjennom hvem jeg liker eller ikke liker. Antagelig så betyr det at jeg liker de fleste?

Jeg kjenner noen som hele tiden deler folk inn i hvem de liker og hvem de misliker. Tror de har et slitsomt liv.

Personlig så trives jeg best når noen liker meg. Det er alltid litt vondt når folk ikke liker en.

Men hvis noen misliker en beslutning jeg har tatt og så overfører det til ikke å like meg som person, så gjør det ikke så vondt. Da er det jo beslutningen de ikke liker!

Hvis veldig mange mennesker fortalte at de ikke likte meg (og ikke blandet det med at de ikke likte en beslutning) så ville jeg nok ha vurdert hvordan jeg kommuniserte med dem.

Det er mye jeg kan tilpasse uten å forandre personlighet!

:briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg kanskje for mye om hva andre mennesker mener om meg. Hva venner og familile mener betyr jo mye.

Men jeg må innrømme at det til en viss grad betyr hva andre mennesker mener om meg. Sånn er det når man har lav selvtillitt. Men jeg prøver så godt jeg kan å ikke ta meg nær av ting (selvom jeg ytterst sjelden hører negative kommentarer da.., men vet jo aldri hva som blir sagt bak ryggen min)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsker å være annerledes, men ikke å skille meg ut på en dårlig måte. Det har mye å si hva andre mener om meg, men ikke sånn at jeg skifter mening fordi noen er uenig med meg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Altfor mye.Har aldri vurdert å forandre meg på grunn av det - ikke på de sidene jeg står for i alle fall, men jeg har egenskaper, eller vaner som jeg ikke synes er spesielt sympatiske - og om noen ikke liker de, blir jeg så lei meg og truffet og full av selvforakt, for det gjør jo ikke jeg alltid heller!

Skiller mellom selvtillit og selvfølelse. Har ingen problemer med selvtilliten, men selvfølelsen må jeg alltid jobbe med. Er blitt mye bedre, men kan absolutt bli enda bedre. Synes det er rart og fint å merke at jo mer ydmyk jeg blir dess mer vokser den.

Om jeg direkte misliker noen selv, så bryr jeg meg mindre om hva de synes - som oftest er jo antipatier og sympatier gjengjeldt, er de ikke?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg bryr meg lite om hva andre mener om meg. Jeg kommer ALDRI til å forandre meg, for å få tilfredstille andre. Jeg er meg, og prøver ikke å være noen andre. Det blir bare for dumt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klart jeg bryr meg hva andre mener om meg.

Jeg er en person med noe lav selvtillit og da blir jeg vel litt mer opphengt i hva andre tenker og synes om meg.

Ja. Jeg kunne sagt det samme. Og sier det samme. Klart jeg bryr meg. For mye vil jeg igrunnen si. For det er slitsomt å heletiden tenke på hva andre synes om en og om de er fornøyd eller ikke. :-? :oops:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Hulderjenta

Må nok innrømme at det betyr litt ja. Jeg strutter ikke akkurat av selvtillit, så det å få tilbakemeldinger er i aller høyeste grad med å påvirke hva jeg synes om meg selv. Men jeg jobber med saken om å drite mer i andre og høre på meg selv. Og er etter hveert blitt bedre og bedre til å stå for egne meninger og valg! :briller:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nefertiti

Jeg bryr meg om hva andre mener om meg, men jeg lar det ikke styre livet mitt. Jeg er den jeg er og prøver å være en person jeg selv synes er ok. Hva andre mener tar jeg til etterretning, men gjør ikke nødvendigvis som andre mener for det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bryr meg stort sett ikke, men siden jeg er sjefen på jobben, må jeg nødvendigvis ta enkelte ting til etteretning og forandre på det....

Ønsker selvfølgelig at de fleste skal like meg, men blir ikke fortvilet dersom noen ikke gjør det. Sladre må folk bare gjøre, det anfekter meg lite siden jeg alltid konfronterer ryktemakeren med det som blir sagt....har derfor sjelden problemer med slikt..... :ler:

Jeg er den jeg er, og det får folk bare leve med....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Ja, klart jeg bryr meg om hva andre synes - men ikke på den måten at jeg ikke er meg selv for å bli likt. Jeg blir lei meg om jeg får høre at noen ikke tåler trynet på meg - men hvem blir ikke det? Jeg er den jeg er på godt og vondt, og slik er det bare. Jeg har ikke bare positive sider, men håper selvsagt at mennesker jeg liker og blir kjent med skal fokusere på mine positive sider. Akkurat som jeg prøver å fokusere mest på mine positive sider selv.. Noen bryr jeg meg mer om hva synes om meg. Er det noen jeg umiddelbart får en litt uggen følelse av selv (det sies jeg har sterk intuisjon :lol: ) så tar jeg det ikke så tungt om de ikke liker meg heller, men er det noen jeg liker veldig godt så er det jo veldig trist å ikke bli likt tilbake da :-?

Jeg vil jo gjerne at folk skal like meg, men samtidig vet jeg også at til lags åt alle kan ingen gjera :wink: Derfor prøver jeg å se realistisk på det, men det er ikke alltid like lett. :roll:

Lillian

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...
Gjest Anonymous

Jeg kom til å tenke på denne diskusjonen nå..

Jeg har nemlig en venn som er mest opptatt av hva andre fremmede rundt synes om h*n og å opptre på en mest mulig "ordentlig" måte ovefor omverden. Men å hjelpe sine nærmeste når de trenger hjelp(og ingen andre ser) nei det går ikke....

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På enkelte områder bryr jeg meg mer om hva folk syns om meg enn andre. Irriterer meg over det til de grader noen ganger, men er ikke så lett å legge det fra seg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...