Hvor mye betyr andres meninger om deg?

[Gjest sexysadie]

Æ spør bærre

Jeg kjenner en del mennesker som er utrolig fiksert på hva andre mener om dem.

Selv har jeg aldrig brydd meg om andres mening om meg; med mindre jeg kan bruke den konstruktivt.

Nære venner er en annen sak; og jeg ønsker jo en viss harmoni med mine omgivelser. Men jeg nekter å legge om stilen hvis jeg selv er godt fornøyd.

[Gjest Madam Felle]

Jeg bryr meg ikke om hva andre mener om meg. Er trygg nok på meg selv til å stå for den jeg er enten det gjelder i jobbsammenheng eller privat. Noen liker man, og andre ikke slik er det bare

[Gjest Madley]

Noen liker mora og noen liker dattra...

Dersom noen har et problem med meg, er det deres problem og ikke mitt....Men så er jeg stort sett(!) ganske hyggelig også da..hehe...

[Joplaya]

Klart jeg bryr meg hva andre mener om meg.

Jeg er en person med noe lav selvtillit og da blir jeg vel litt mer opphengt i hva andre tenker og synes om meg.

[Ronja]

Jeg bryr meg ikke mye om hva folk mener om meg. Men har visse personer jeg kjenner som kommenterer dette støtt. Typ "Pass på hva du sier nå, folk prater vet du" og "Det der kan misforstås, synes du skal ha på deg noe annet i kveld" og "Jeg må jo bake den kaka for alle venter det"...

Jeg blir smårar av sånt jeg!

[Gjest Hilde K S]

Det kommer an på.

Dersom en person ikke liker meg og det er gjengjeldt er det helt ok. Ville syntes det var ille om en jeg likte ikke likte meg. Dette pleier jo å gå i harmoni da !

Jeg har nok ganske god selvfølelse, selv om jeg kan ha noen dager der jeg nesten ikke tør å åpne kjeften . Lav - selvtillits - dag kaller jeg slike dager. Når du føler at ingen liker deg osv osv.

Derfor forstår jeg godt mennesker som synes det er viktig å bli godt likt.

Hva ble svaret her egentlig da ?

JO, i bunn og grunn synes jeg det er hyggelig å bli godt likt !

[Diva]

Klart jeg bryr meg hva andre mener om meg.

Jeg er en person med noe lav selvtillit og da blir jeg vel litt mer opphengt i hva andre tenker og synes om meg.

Ganske enig.

Jeg BURDE vel egentlig ikke bry meg,. men jeg gjør det.

Jobber mye med å la være....

Selvsikkerheten kommer seg i allefall :D

[Tusenfryd]

Jeg er et menneske som irl er et menenske man enten liker eller ikke liker. Dermed blir det få gråsoner, og jeg må leve med at noen ikke tåler trynet på meg.

Jeg er glad for at jeg nå er så voksen at jeg kan leve godt med at sånn er det. Da jeg var yngre var det vanskelig, og jeg ville gjerne bli likt av alle. Det førte til at jeg ikke alltid var ærlig med meg selv og omgivelsene i væremåte etc. Og jeg har det mye bedre nå.

[Gjest care]

Selvsagt bryr jeg meg ikke om hva andre mener, er min første innskytelse. Men det ville være umenneskelig å si dette. Vi lever alle i et samfunn der vi moderere oss etter hverandre. SS nevnte konstruktiv kritikk, dette tror jeg er viktig. Jeg liker å få tilbakemeldinger, men ikke av hvem som helst. Dessuten takler jeg tilbakemedlinger, men ikke av mennesker som ikke har evne til å se seg selv i sammenheng med omverden, men med mennesker som er ydmyke og tolerante.

Nære venner og familie blir jeg mest sår på. Men folk jeg ikke kjenner, eller de som ikke kjenner meg, når de sier noe- så blåser jeg i det....

Men nå er det jo slik at de som er mest toletante, sier minst og dem som er minst tolerante sier mest....

Men sum summarum, så føler jeg meg ganske trygg på meg selv, selv om selvtilliten kunne være bedre :blunke:

[Gjest GreenSky]

Det kommer veldig ann på. Jeg finnes i "to" utgaver: Jobb og privat.

En del av jobben min er å "sjefe"litt med folk. Det er ikke alle som tåler det, og noen har problemer med å skille sak og person. Om noen skulle mislike meg pga. det, bryr jeg meg fint lite.

Privat er jeg veldig opptatt av at folk skal like meg, og det gjør folk stort sett også. Dersom noen skulle mislike meg eller ha problemer med noe jeg har gjort/sagt, ville jeg ha prøvd å ordne opp i det, men ville ikke gått på akkord med meg selv.

[Suzy]

Tror jeg er meg selv rimelig uavhengig av andre, men jeg ville samtidig vært rimelig hyklersk om jeg ikke innrømmet at jeg bryr meg om hva andre mener om meg.

Klart jeg gjør det!

Det hadde ikke vært gøy om alle mislikte meg og syns jeg var håpløs...

Suz

[Livets datter]

Jeg bryr meg om hva andre mener om meg til en viss grad. Det er hyggelig å være på go'fot med andre. Men jeg ville aldri forandret meg for et annet menneskes skyld!

[Gjest Anonymous]

Når man bor "ufrivillig" i ei lita bygd så er man pent nødt til å bare gi blaffen i hva andre måtte mene om en!

[Gjest Anonymous]

Til en viss grad bryr jeg meg om hva andre mener om meg.

Til mine nærmeste og familie, bryr jeg meg lite om hvordan jeg ser ut eller er, fordi jeg er såpass glad i dem og de i meg at jeg vet hvor jeg står og er meg selv.

For utenforstående og kjente prøver man jo å bli så godt likt som mulig, men jeg går ikke over grensen for hva som er normalt. Jeg er i bunn og grunn den jeg er og folk bør ta meg for det, men man blir jo uansett litt mere fokusert da på rett og galt.

[Gjest Turi]

Jeg er et menneske som irl er et menenske man enten liker eller ikke liker. Dermed blir det få gråsoner, og jeg må leve med at noen ikke tåler trynet på meg.

Sånn er jeg også, både irl og online (eller hva det heter).

Men når det skjer at noen ikke liker meg, noen jeg har en relasjon til privat eller i jobb slik at jeg må omgås mennesket, så blir jeg trist og lei meg.

[Gjest gjesta]

Klart det er viktig å bli likt! Det er viktig å få positive tilbakemeldinger, som man jo får når man merker at andre mennesker liker en. Men det er ikke viktig å bli likt av alle, og som Hilde sier:

Dersom en person ikke liker meg og det er gjengjeldt er det helt ok. Ville syntes det var ille om en jeg likte ikke likte meg. Dette pleier jo å gå i harmoni da !

Så ja, det betyr noe å bli likt, men det er slettes ikke viktig å bli likt av alle.

[Rapitap]

Er nok enig med Hilde og Mie ja!

=)

[Montezuma]

Jeg bryr meg ikke om hva andre mener om meg. Er trygg nok på meg selv til å stå for den jeg er enten det gjelder i jobbsammenheng eller privat. Noen liker man, og andre ikke slik er det bare

Samme her. Knekkende likegyldig hva andre måtte mene. Men som en annen sa; unntaket er selvsagt "den innerste krets" som jeg selvsagt tar kritikk fra.

[Gjest Vanessa]

Jeg bryr meg veldig om hva folk jeg liker og er glad i, mener. Ellers ikke.

[ivanka]

det spørs veldig hvem det er som mener og hvilket grunnlag de har for å mene.