Enige eller uenige i

[AnonymBruker]

Har ikke giddet lese hele tråden, så det er mulig synspunktet mitt er nevnt før, men..

Jeg tror det har allverden å si hvilken start man får i livet, dvs, hvilke rollemodeller man har. De første rollemodellene man støter på, er foreldrene. Har de en hang til litt for mye mat, og lite aktivitet, er det vanskelig å unngå å plukke opp de uvanene. Gener har vel en finger med i spillet også, men jeg tror miljøfaktoren er mye større når det gjelder fedme. Spesielt inaktiviteten er farlig, fordi den er så jævlig behagelig! Du trenger ikke gjøre noen innsats for å oppnå "inaktivitetsbehag". Men skal du oppnå treningbehag, må du ofre noe!

På toppen av det hele, har kroppen ett "fedmeminne", dvs, har du engang veid 50kg for mye, vil gjerne kroppen opp dit igjen.

Hjemme hos oss er det blodig urettferidg. Jeg er slank og kan spise hva jeg vil. Mannen min legger lett på seg. Vi har to barn, en slekter på meg og en på mannen min. Dvs at jeg har en sønn som kan spise junkfood døgnet rundt og han er nesten for tynn og den andre må være så streng mot seg selv og må virkelig jobbe for ikke bli overvektig.

Jeg legger alltid opp til en sunn meny i hverdagen her hjemme men det er ikke til å unngå at min sønn som er litt overvektig er misunnelig på broren som er tynn og kan spise hva han vil. Det jeg har lagt merke til er at han som veier for mye er mye mer opptatt av mat enn han som er tynn.... Og det tror jeg er litt vanlig. Jeg er også tynn. Jeg liker mat og gjerne god mat. Men jeg tenker ikke så mye på det. Jeg kan godt sitte på jobben og "glemme lunch". For den tynne sønnen min er det ikke så stort problem om han har aktiviteter som gjør at han kommer for sent til middag, da tar han heller et par brødskiver. Men han som har gener til å bli overvektig.... han spør hva vi skal ha til middag før han har fått ned frokosten. Og til middag er han mye mer fokusert på maten enn hva broren er. Han spise og er veldig opptatt av porsjon nr. 2... selv om han sier at han er mett. Han som er tynn forsyner seg ikke mer hvis han er litt mett. SÅ opptatt er han ikke av å spise selv om han liker maten.

Tror det ligger litt der jeg...

[AnonymBruker]

Så på et debattprogram på nrk i går, der det var snakk om overvekt. Representanten for de overvektige sa stadig at nå måtte regjeringen slutte å snakke om forbedring, men faktisk gjøre noe for å tilrettelegge.

Merker at det koker inni meg! Hvorfor skal alt tilrettelegges? Og det er jo litt ironisk at han maser om at myndighetene må ta seg sammen, så står han der svær som en hval selv. Kan ikke han bare skjerpe seg?

'Vi vet for lite i samfunnet i dag', 'Det må bli enklere å velge rette matvarer' osv. De overvektige kan jo sette seg inn i sunt kosthold, slik som de slanke har gjort.

ÅÅÅÅ, blir så irritert!! Slutt å vent på tilrettelegging

[Bernina]

Nei det er ikke lett. Men de som legger på seg igjen er vel de som ikke klarer å opprettholde livsstilsforandringen. Hvem som helst kan jo sprekke og spise en sjokoladeplate en lørdag. Men når man også spise en på søndag, og deretter dropper joggeturen så ruller ballen videre av seg selv og vips har man droppet den sunne livsstilen.

Det er ikke lett å endre livsstil! Men det er det som skal til for å endre seg fra overvektig til normalvektig (jeg snakker ikke om å bli sylslank, men ha en vekt som gjør at kroppen har det godt og er sunn og frisk). Det er ingen som har sagt at det skal være lett!!!

Du sier at man mangler motivasjon. Hvem skal gi en det da? Er det noe man kan sitte stille og vente på? Min erfaring er at motivasjonen kommer sakte men sikkert etter at man har begynt. I begynnelsen så må man tvinge seg av gårde, men etterhvert blir man motivert. Ingen kommer og serverer deg motivasjon på sølvfat!! Det er noe du må jobbe for selv.

Jørgen Foss i Foreningen for Overvektige sier etterlyser imidlertid mer støtte når lysten og motivasjonen er på plass, og sier: "Vi ønsker oss flere aktiviteter som er tilrettelagt for overvektige".

Så først skal altså noen komme og gi deg motivasjon, deretter skal noen tilrettelegge aktiviteter for deg...

Unnskyld meg men hva skal man gjøre selv????

På treningssenteret der hvor jeg går er det folk i alle størrelser og fasonger. Treningsinstruktørene setter opp program både for under-/normal-/overvektige.

Jeg går og svømmer en gang i uka. Helt vanlig offentlig basseng. Der er det ofte overvektige.

At man må få motivasjon utenfra og at andre skal tilrettelegge, det er bare unskyldinger mener jeg. Folk klager jo på at det ikke går an før de i det hele tatt har forsøkt!!!

Så på et debattprogram på nrk i går, der det var snakk om overvekt. Representanten for de overvektige sa stadig at nå måtte regjeringen slutte å snakke om forbedring, men faktisk gjøre noe for å tilrettelegge.

Merker at det koker inni meg! Hvorfor skal alt tilrettelegges? Og det er jo litt ironisk at han maser om at myndighetene må ta seg sammen, så står han der svær som en hval selv. Kan ikke han bare skjerpe seg?

'Vi vet for lite i samfunnet i dag', 'Det må bli enklere å velge rette matvarer' osv. De overvektige kan jo sette seg inn i sunt kosthold, slik som de slanke har gjort.

ÅÅÅÅ, blir så irritert!! Slutt å vent på tilrettelegging

Hvis alle skulle sette seg på rompa og vente på at alt ble tilrettelagt, at noen kom med motivasjonen til deg og bygde spesielle treningssentere tilpasset akkurat dine behov - da hadde du måttet vente lenge.

Dette er vel egentlig bare unskyldninger for hvorfor man ikke gjør noe selv. Man er ikke avhengig av tilrettelegging og motivasjon fra det offentlige for å gå en tur! Man må ikke få et kurs betalt fra helsemyndighetene for å forstå at hamburger og cola er dårlig mat!

Bruk hue - istedenfor å skylde på alle andre!

[AnonymBruker]

Jeg synes blogginnlegget kalte en spade for en spade.

Det er mange ulike årsaker til at man blir feit, men ansvar for eget liv er viktig.

Synes det med sosial arv er interessant. Foreldre med et usunt kosthold og livsstil overfører det på ungene sine. De blir igjen deppa fordi de er feite i tenårene og trøstespiser. Og så har vi det gående. Her må faktisk foreldre gå inn å ta et ansvar. De ønsker vel ikke det samme for sine unger som det livet de selv har.

Jeg er en veldig slank utgave. Ble samboer med en mann som da hadde 10 kg for mye. Ble 20 til sånn etter hvert. Jeg la merke til at vi hadde en helt forskjellig måte å spise på.

Spiste vi gotteri og snop så tok jeg veldig små biter. Han tok store. I tillegg så spiste han i et hurtigere tempo enn meg. Den type ting kunne aldri få ligge ei uke i skapet heller. Middag gjaldt det å spise seg mer enn mett. Når jeg var forsynt så spiste han resten. Siden han trives med å lage mat så hadde han sine oppfatninger av hvordan mat skulle lages. Jeg var vant å lage risgrøt på lettmelk, men her skulle H-melk brukes i alle sammenhenger. Han var lite aktiv. Klagde stadig på vondt i ryggen og jeg sa bare at det der kureres ved hjelp av trening. Han er ikke villig til å endre hverken kosthold eller aktivitet. Det ble så tydelig at vi var så forskjellige og hvorfor han faktisk i dag er feit.

Jeg har en hormonsykdom. Joda, har lagt på meg litt (8 kg) som jeg holder på å gå ned nå. Erfarer at det blir en kilo i måneden. I tillegg så tar jeg medisiner som gjør at jeg blir ekstra sulten. Hører om folk som legger på seg både 10 og 20 kg. Jeg velger å overhøre sultfølelsen og spiser som vanlig. I tillegg så er jeg i daglig aktivitet.

Hadde jeg ikke tatt noen grep så hadde jeg vært feit i dag.

BM