Enige eller uenige i

[Bernina]

Er fedme en sykdom? NEI, fordi latskap er IKKE en sykdom. DU som person er ansvarlig for din egen kropp og din egen helse. Du kan være født med et dårligere utgangspunkt ja, men da er det din jobb å holde deg i form og vite hva du bør spise, hvordan du bør trene og hva du bør gjøre for å ikke havne i samme livsstilsfelle som de før deg.

Dette er jeg enig i.

I min familie så er det en arvelig sykdom (gidder ikke gå inn på hva - men det er ikke fedme). Jeg vet altså at jeg genetisk sett kan få en sykdom. Men jeg kan gjøre ting for å forhindre at det skjer. Selvsagt gjør jeg da det!!

Er det ikke det samme når en genetisk er disponert for fedme? Man gjør sitt beste for å unngå fedme? Og om man ikke klarer det så kan man ikke bare skylde på genene? Man har bare litt mer jobb å gjøre enn de som ikke legger på seg så lett.

Du blir født med visse gener også er det i bunn og grunn opp til deg hva du gjør med det!!

De som er født inn i en familie hvor de genetisk er disponible for å bli fete, skal de liksom bare bli fete de da?

Hva med de som er veldig tynne tenker jeg... Som sliter med for stor forbrenning og ikke klarer å legge på seg. Det er også et stort problem for noen. Er de også syke? Bare i andre enden av skalaen? Jeg har en venninne som har det slik og hun har ikke spiseforstyrrelser. Er bare veldig veldig tynn uansett hva hun spiser! Men nei. Vi er misunnelige på de med høy forbrenning og glemmer at det også er et problem for noen.

Endret 13. oktober 2010 av Bernina

[Christina_]

Derfor mener jeg at denne talsmannen for overvektige som var på Tabloid burde uttalt seg helt anderledes! Bygge opp folks selvtillit stedenfor å være med på å understreke de kompleksene overvektige har og gjøre folks problemer større enn de egentlig trenger å være.

Hvem var det som var der?

[Cava Queen]

Hvem var det som var der?

Jørgen Foss i Landsforeningen for overvektige.

[AnonymBruker]

Si at man legger på seg grunnet arv da - at det ligger i genene. Skal man da automatisk bare tillate at kroppen blir feit? Skal man bare bruke det som en unskyldning for at man ikke kan gjøre noe med det....?

[AnonymBruker]

Hva med de som er veldig tynne tenker jeg... Som sliter med for stor forbrenning og ikke klarer å legge på seg. Det er også et stort problem for noen. Er de også syke?

Nei, de er vel late de også? For late til å gjøre noe med vektproblemet sitt. Eller for dumme til å forstå at de må spise mer?

Jeg syns en sånn innstilling blir litt rar, og jeg ser ikke helt hvordan det å stemple folk som late til å trene og for dumme til å forstå at de må spise mindre, skal gi dem motivasjon til å endre livsstil.

Selv har jeg slanket meg omtrent siden jeg var 12 år, men gått opp igjen gang på gang, og selvsagt endt opp som mye feitere enn jeg var i utgangspunktet. Jeg vet i ettertid at mange av slankeprosjektene har vært direkte idiotiske, men i de siste årene mer fornuftige, i hvert fall i forhold til offisielle råd om vektnedgang. Jeg har også hatt støtte av lege i en av prosessene, der jeg gikk ned 20 kg på ett år, men like mye opp i løpet av de fire årene etter. Jeg vil nok påstå at jeg ikke er utpreget lat, men at jeg har mislykkes i å gå ned i vekt og bli der er et faktum (så langt!). Og dette deler jeg med nesten ALLE som prøver å slanke seg, vi går opp igjen. Jeg vet at jeg gjør noe feil i ettertid, siden jeg går opp igjen, og jeg kan nok holde et langt foredrag om det, men det har lite å gjøre med pizza og sofaen.

Uansett, det jeg prøver å komme fram til er at det rett og slett ikke er mye vits i å fortelle folk at dem er feite, og at dem er feite fordi dem har spist mer enn de har hatt behov for. Det er innlysende, og alle feite veit det! Og jeg vil påstå at nesten alle feite tenker på det hver dag, og har forsøkt å slanke seg mange ganger. Når man har forsøkt lenge å gå ned i vekt er det lett å begynne å tenke at problemet er litt mer sammensatt enn et enkelt regnestykke; et mennesker er ikke et regnestykke, sorry.

[AnonymBruker]

det er ikke så lett for meg for jeg er jo syk

gjøre noe ubehagelig for å oppnå resultat

Dette er hovedproblemet til de aller fleste overvektige. De fraskriver seg alt ansvar for sin egen kropp, fordi de ikke orker å gjøre det som ikke føles behagelig der og da. Det må være lett, ellers kan det være det samme.

Vil man bare kose seg gjennom livet og unngå alle nødvendige gjøremål man ikke liker, så får man akseptere konsekvensene. Sånn er det for alle mennesker og på alle områder i livet. Tror man overvekt er et unntak så har man misforstått noe vesentlig, og nekter man å ta til seg fakta så har man valgt det selv.

Det er også grunnen til at overvektige møter skepsis i enkelte sammenhenger. F.eks. ved jobbintervjuer. Noen tenker "hvis du gir så totalt faen i din egen helse, hva annet gir du faen i?"

Ikke noe rart at man lurer.

[AnonymBruker]

Jeg har vært med på turer med kari jaquesson og synes hun er en fabelaktig dame.

Jeg er litt overvektig (var veldig overvektig før) og hun har aldri brukt ordne "flat mage" eller "slanking" til meg eller snakket om det som mål på turene.

Vi snakker om livsstil og hva vi vil med livene våre og hvordan vi skal oppnå det.

Hun har vært og er en fantastisk motivator for mange damer som har vært på tur med henne. Og der er det ikke snakk om å stemple noen som noe som helst eller si at de er for dumme til å forstå sitt eget beste. Hun snakker heller om at man skal akseptere seg selv som den man er og ikke lage etter det perfekte. Men være sunn, frisk og ha overskudd til å leve et godt liv! Er det noe jeg har lært av kari så er det at man blir glad og får overskudd av å holde seg i aktivitet og spise sunt og godt (og vi spiser veldig godt!!!) og at jeg blir giddalaus og lettere sur om jeg ikke trener og spiser godt. Jeg kjenner ikke igjen Kari i det som nå blir sagt om henne i media!!!

Jeg har mistet begge foreldrene mine pga. hjerte/kar-sykdommer og jeg vet at jeg må holde meg i form og spise sunt for å unngå det samme. Da kan ikke jeg velge en slankekur som skal vare til jeg har gått ned x antall kilo. For da går jeg bare opp igjen når kuren er ferdig. Jeg må velge å endre livsstil. Få gode vaner som jeg kan leve med. Ikke noe tidsbestemt kur. Jeg har ikke råd til å være lat, for livet er for viktig!!!

Jeg har tenkt å være sprek, glad og leve for mannen min, barna mine og barnebarna mine.

Og jeg er rett og slett dum om jeg tillater at kroppen min blir tung og jeg blir syk av det, for syk til å kunne leve et godt liv hvor jeg har overskudd.

Jeg aksepterer ikke at en overvektig kropp skal hindre meg. Derfor velger jeg å ha en sunn livsstil istendenfor å bli skuffet fordi alle slankekurene ikke virker etter at de er avsluttet.

[AnonymBruker]

Jeg har vært med på turer med kari jaquesson og synes hun er en fabelaktig dame.

Jeg er litt overvektig (var veldig overvektig før) og hun har aldri brukt ordne "flat mage" eller "slanking" til meg eller snakket om det som mål på turene.

Vi snakker om livsstil og hva vi vil med livene våre og hvordan vi skal oppnå det.

Hun har vært og er en fantastisk motivator for mange damer som har vært på tur med henne. Og der er det ikke snakk om å stemple noen som noe som helst eller si at de er for dumme til å forstå sitt eget beste. Hun snakker heller om at man skal akseptere seg selv som den man er og ikke lage etter det perfekte. Men være sunn, frisk og ha overskudd til å leve et godt liv! Er det noe jeg har lært av kari så er det at man blir glad og får overskudd av å holde seg i aktivitet og spise sunt og godt (og vi spiser veldig godt!!!) og at jeg blir giddalaus og lettere sur om jeg ikke trener og spiser godt. Jeg kjenner ikke igjen Kari i det som nå blir sagt om henne i media!!!

Jeg har mistet begge foreldrene mine pga. hjerte/kar-sykdommer og jeg vet at jeg må holde meg i form og spise sunt for å unngå det samme. Da kan ikke jeg velge en slankekur som skal vare til jeg har gått ned x antall kilo. For da går jeg bare opp igjen når kuren er ferdig. Jeg må velge å endre livsstil. Få gode vaner som jeg kan leve med. Ikke noe tidsbestemt kur. Jeg har ikke råd til å være lat, for livet er for viktig!!!

Jeg har tenkt å være sprek, glad og leve for mannen min, barna mine og barnebarna mine.

Og jeg er rett og slett dum om jeg tillater at kroppen min blir tung og jeg blir syk av det, for syk til å kunne leve et godt liv hvor jeg har overskudd.

Jeg aksepterer ikke at en overvektig kropp skal hindre meg. Derfor velger jeg å ha en sunn livsstil istendenfor å bli skuffet fordi alle slankekurene ikke virker etter at de er avsluttet.

[Gjest scorpius]

Må si meg HELT ENIG.

[AnonymBruker]

Men si nå da at det er en sykdom å være tjukk.

Vil man ikke da bli frisk og gjøre alt men kan for å bli frisk?

Det er jo naturlig å ville det når man er syk.

Hvis man ikke er syk men bare ER FEIT så er det jo lettere å unnskylde seg. Sånn sett så burde jo de tjukke sette pris på Karis utsagn om at man ikke har sykdom men at man ER feit. For ved sistnevnte så er det jo bare sånn.... :gjeiper:

[Gjest Elfrida]

Men si nå da at det er en sykdom å være tjukk.

Vil man ikke da bli frisk og gjøre alt men kan for å bli frisk?

Det er jo naturlig å ville det når man er syk.

Jeg har aldri møtt en tjukk person som ikke har prøvd å gå ned i vekt, problemet er at veldig få lykkes på lang sikt. Det er rett og slett vanskelig å få til, og det er tungt for kroppen å stadig være på slankekur. "sunn livsstil" og varig vekttap er dessverre utrolig mye lettere sagt enn gjort, det viser forskning også.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri møtt en tjukk person som ikke har prøvd å gå ned i vekt, problemet er at veldig få lykkes på lang sikt. Det er rett og slett vanskelig å få til, og det er tungt for kroppen å stadig være på slankekur. "sunn livsstil" og varig vekttap er dessverre utrolig mye lettere sagt enn gjort, det viser forskning også.

Men de fleste tjukke personer prøver ikke hardt nok. De holder ut en uke, og så gir de opp fordi de ikke ser resultater. Og åpenbart så kan de ikke nok om kosthold for å vite hva de skal spise og ikke. Selvfølgelig gjelder ikke dette alle.

[Gjest Dainty]

Jeg har aldri møtt en tjukk person som ikke har prøvd å gå ned i vekt, problemet er at veldig få lykkes på lang sikt. Det er rett og slett vanskelig å få til, og det er tungt for kroppen å stadig være på slankekur. "sunn livsstil" og varig vekttap er dessverre utrolig mye lettere sagt enn gjort, det viser forskning også.

Men ingen her har snakket om slankekurer. Det er klart at disse er både vanskelige å gjennomføre og tar på kroppen. Det er en fullstendig, permanent endring av vaner som er poenget. Havregrøt med eple til frokost, kyllingsalat til lunsj, ovnsbakt laks med grønnsaker til middag, en times trening hver dag og kontroll på kaloriinntaket.. du skjønner greia. Det er ingen "mirakelkur", men det fungerer jo definitivt på sikt for de aller fleste. JA, det krever viljestyrke å ikke havne tilbake i gamle vaner, og JA, det nye kostholdet kan gjøre en svimmel, uvel og nedfor i begynnelsen, men om motivasjonen er på plass så lar det seg gjøre.

[Bernina]

Jeg har aldri møtt en tjukk person som ikke har prøvd å gå ned i vekt, problemet er at veldig få lykkes på lang sikt. Det er rett og slett vanskelig å få til, og det er tungt for kroppen å stadig være på slankekur. "sunn livsstil" og varig vekttap er dessverre utrolig mye lettere sagt enn gjort, det viser forskning også.

Jeg har heller aldri møtt en tjukk person som ikke har prøvd å gå ned i vekt.

For å snu litt på det så har jeg heller aldri møtt noen som har gått på en slankekur som ikke har gått opp i vekt igjen når kuren var ferdig!!

Det er en total livsstilsendring som skal til - ikke en tidsbestemt kur!!

Og når en person sitter med cola-boksen i hånda og klager over at vekta går opp igjen etter den siste slankekuren.... da har jo personen misforstått fullstendig!!

[Christina_]

Og når en person sitter med cola-boksen i hånda og klager over at vekta går opp igjen etter den siste slankekuren.... da har jo personen misforstått fullstendig!!

Veldig enig!

Det jeg har fått inntrykk av er at det er enklere å klage over ting man har lyst til, men vanskelig å ta grepet å gjøre noe med det selv på fast basis. Ting er vanskelig hvis man vil endre på det, sånn er det bare! For de overvektig tror jeg det er enklere å si at man er syk, enn å innse at man kanskje ikke burde spise alle de sjokoladene og drikke all den brusen, men den er jo såååååå god!

Dette gjelder for såvidt ikke bare dette temaet. Jeg har møtt mange som har sååååååå lyst til å slutte med røyken, men de får det ikke til fordi de er sååååååååååå avhenging. Da har man faktisk ikke lyst nok til å legge om livsstilen!

[Bernina]

Veldig enig!

Det jeg har fått inntrykk av er at det er enklere å klage over ting man har lyst til, men vanskelig å ta grepet å gjøre noe med det selv på fast basis. Ting er vanskelig hvis man vil endre på det, sånn er det bare! For de overvektig tror jeg det er enklere å si at man er syk, enn å innse at man kanskje ikke burde spise alle de sjokoladene og drikke all den brusen, men den er jo såååååå god!

Dette gjelder for såvidt ikke bare dette temaet. Jeg har møtt mange som har sååååååå lyst til å slutte med røyken, men de får det ikke til fordi de er sååååååååååå avhenging. Da har man faktisk ikke lyst nok til å legge om livsstilen!

Det med røyking kjenner jeg meg igjen i... Jeg skulle slutte men måtte vente til etter julebordet, og så etter den store jentefesten og så etter det middagsselskapet osv. osv. Fordi jeg var en som spesielt likte å røyke i festlige anledninger så fant jeg alltid en unskylding for å utsette det røykekutten! Jeg skulle jo bare kose meg en siste gang før jeg kunne slutte. Men det dukket jo alltid opp nye situasjoner som jeg ville kose meg i. Når man har slutta så er det fristene å bare ta en røyk etter en hyggelig middag. Eller bare ta 2 når man er på besøk hos en venninne osv. Og da er man jo igang igjen.

Se på alkoholikere også. En alkoholiker må SLUTTE å drikke fullstendig. Kan ikke kose seg med et glass vin en gang i blant. Det går jo da på avhengighet og misbruk også. Og mange har jo problemer med mat som går på avhengighet og misbruk, trøstespiser osv.

Det nytter ikke å starte et nytt sunt liv og så drikke cola og spise potetgull innemellom. For noen av oss går det helt fint å skjeie litt ut innimellom. Men for de som virkelig sliter med overvekt er det alfa og omega å holde seg til det sunne som gjør kroppen godt.

[AnonymBruker]

Jeg så slutten av Dr.Phil nå, der det handlet om overvekt.

Det satt en svært overvektig dame der og sa at hun var sunn. Og at ikke alle tynne var sunne (og det stemmer sikkert også). Hun ville at folk skule akseptere at alle kom i ulike fasonger og størrelser.

Folk kan være så feite de bare vil for min del, men når overvekt blir et økonomisk problem for alle skattebetalere, så blir jeg litt irritert over at de overvektige bare kommer med en rekker unnskyldninger og bortforklaringer.

[AnonymBruker]

Men forskjellen er at ingen trenger alkohol, og ingen trenger tobakk. Det er noe ingen på noen måte må ha for å leve. Men man må ha mat. Jeg synes derfor ikke sammenligningen med å slutte å røyke eller drikke er riktig, for en som slanker seg kan ikke bare totalt kutte ut mat, kan ikke bare totalt unngå alle matbutikker for ikke å bli fristet osv. Å slanke seg er noe man må tenke på døgnet rundt, noe man må forholde seg til til alle døgnets måltider, livet ut. Man må både handle, lage, se og spise mat hver dag. Tobakk og alkohol kan man med enkelhet unngå, klart det vil være et sug etter det den første tiden, men det er ikke det samme.

[Bernina]

Men forskjellen er at ingen trenger alkohol, og ingen trenger tobakk. Det er noe ingen på noen måte må ha for å leve. Men man må ha mat. Jeg synes derfor ikke sammenligningen med å slutte å røyke eller drikke er riktig, for en som slanker seg kan ikke bare totalt kutte ut mat, kan ikke bare totalt unngå alle matbutikker for ikke å bli fristet osv. Å slanke seg er noe man må tenke på døgnet rundt, noe man må forholde seg til til alle døgnets måltider, livet ut. Man må både handle, lage, se og spise mat hver dag. Tobakk og alkohol kan man med enkelhet unngå, klart det vil være et sug etter det den første tiden, men det er ikke det samme.

Sammenligningen gikk på det å være avhengig av noe og å ha unskyldninger for å la være å endre noe.

For en alkoholiker er ikke alkohol noe man enkelt kan unngå bare fordi man ikke ser øl og spritflasker hver dag! Jeg vil tro at en person som skal slutte å drikke tenker minst like mye på drikkinga døgnet rundt som en som skal slanke seg tenker på mat døgnet rundt (for å ta det du sa om at man må forholde seg til mat døgnet rundt).

Slutter du å røyke så tenker du også på røyk døgnet rundt. (røyken som hadde vært god til morgenkaffen, røyken du pleier å ta etter lunch, røyken etter jobb, etter middag, i lystig lag, røyk når du snakker med venninna di i telefonen, røyk til et glass vin, røyk når du er litt stressa)

En overvektig person kan gå på en grønnsaksbutikk og bare se sunne ting men alikevel ha så lyst på sjokolade eller potetgull at hun/han går på Narvesen og kjøper akkurat det! Problemet er jo savnet av eller lysten på de tingene du ikke skal ha. Og både en alkoliker og en overvektig kan bli fristet på Rema1000!!! (de har både øl og usunne matvarer der!)

Poenget er at alle som skal slutte med noe usunt eller noe som de er avhengig av (for overvektige handler det ofte om en slags avhengighet og at mat er noe man misbruker) så er det vanskelig og man må jobbe med seg selv psykisk.

[AnonymBruker]

Men forskjellen er at ingen trenger alkohol, og ingen trenger tobakk. Det er noe ingen på noen måte må ha for å leve.

Ingen trenger kokosboller og cola heller. Du trenger ikke det for å leve.

For en overvektig kan det være like stort problem å kutte ut sjokoladen som det er for en røyker å slutte å røyke.

For noen er det lett å slutte å røyke.

For noen er det vanskelig.

For noen er det lett å slanke seg.

For noen er det veldig vanskelig.

Noen klarer å få bukt med sine alkoholproblemer og drikker aldri igjen.

Noen sprekker.

Umulig å sette disse tingen opp mot hverandre. En overvektig kan si at hun slanker seg men allikevel smugspise sjokolade hver kveld. Og da er det suget etter sukker og avhengigheten som tar over. Avhengighet er avhengighet uansett om det er mat, røyk, alkohol eller sex.