Enige eller uenige i

[Lizzee]

Uenig med noe og enig med noe.

Men at fedme er en sykdom: det er det.

Så hvis jeg (som er sunn og frisk) slutter å trene og begynner å spise mye usunt og derfor legger på meg så er jeg plutselig syk?

Fedme kan føre til sykdom. Hvis jeg spiser usunt og legger på meg og derfor får diabetes... da er diabetes en sykdom. Men ikke fedmen!!

Jeg er enig. Når jeg ser en hel familie med overvektige mennesker så tror jeg rett og slett ikke er genetisk som mange prøver å unnskylde seg med. De spiser det samme til middag hele gjengen, da sier det seg selv.

På sydenferie i sommer bodde vi på samme hotell som en feit familie. Mor, far, sønn og bestemor. Alle hadde sånn "tønne-kropp" (veldig rund overkropp og tynne bein). De forsynte seg kun med hvitt brød og bacon til frokost, sønnen lå ved bassenget og spise den ene store potetgullposen etter den andre som han skyllet ned med cola. Mor spiste store donuts osv... Det er mulig at genene her gjør at de var disponible for å være tjukke. Men hvem som helst (uansett gener) hadde blitt tjukke av det de spiste.

Jeg er enig med en del av tingene hun skriver, men synes kanskje ikke hun får fram poengene så godt. Jeg ser ikke noe sted at hun benekter at fedme kan komme av sykdom. Jeg ser heller ikke noe sted at hun synes det er greit å mobbe overvektige, tvert i mot.

Egentlig tror jeg at det er av reaksjonene på innlegget man kan lære mest. Veldig mange hopper rett i forsvarsposisjon og trekker fram unnskyldning etter unnskyldning for hvorfor livet er sånn som det er, de gjør seg selv til offer rett og slett. Jeg tror det er dette Kari er ute etter å få fram, at så lenge man ser på seg selv som et offer for omgivelsene så kommer ingenting til å skje. De aller fleste overvektige er overvektige fordi de får i seg mer energi enn de bruker. Ikke noe "ja, men"...

Enig med deg "anonym". I tillegg er det mange overvektige som gir opp og bare fortsetter å spise - fordi veien frem til et slankere liv er så lang. Har man mange kilo å gå ned så tar det noen ganger mange måneder (kanskje år). Ettersom resultatene kommer over lang tid er det mange som gir opp og starter å spise igjen og setter seg godt i sofaen.

Ja, har personlig trener som jeg har ført kostholdsdagbok til. Lå ofte nede på 1100kcal innimellom, men lå stort sett på 1500.

En venninne av meg opplevde det samme som deg. Hun måtte begynne å spise litt mer (og sette isammen maten anderledes) og da raste hun ned i vekt.

For henne var det slik at hun fikk i seg for lite kalorier og kroppen tviholdt derfor på det den fikk. Da hun spiste litt mer (og oftere) økte for brenningen.

Ellers er jeg veldig enig med Kari J.!!!

[AnonymBruker]

Hvorfor skulle det være noe annerledes med overvekt? Selv om venninna mi kan stappe i seg alt hun vil og fortsatt være like syltynn, så vet jeg jo at jeg ikke er skapt likedan. Insisterer jeg på å dytte i meg like mye som henne, så må jeg jo også være klar over at jeg legger på meg, og ikke sitte der og si det er ikke min feil at jeg er feit! Jeg blir ikke feit av å ha gener for fedme, jeg blir feit av å spise mat som ikke fungerer bra i forhold til mine gener! Ingen tvinger meg til å spise feil mat, det er mitt eget valg!

Veldig godt poeng! Noen av de vanligste reaksjonene til Kari Jaquessons blogginnlegg har vært i denne gata. At man kjenner noen som spiser ditt og datt men som likevel er tynne. Og så, tenker jeg; det betyr vel ikke at man ikke må forholde seg til fakta? Fakta er at alle kropper er forskjellige, noen kropper lagrer fett lettere. Dette er ikke (nødvendigvis) en sykdom, men det er noe å ta hensyn til i det daglige livet med tanke på kosthold og trening. Noen har et dårligere utgangspunkt, og det er kanskje blodig urettferdig, men det er likevel ikke en unnskyldning. Det kan være tøft å forholde seg til fakta og innse at man aldri vil kunne være like avslappet i livsstilen som naboen som spiser potetgull hver kveld uten å legge på seg et gram. Men det er likevel fakta at det er sånn. Det er ikke en konspirasjon, det er ikke hets eller mobbing, det er fakta!

[AnonymBruker]

På sydenferie i sommer bodde vi på samme hotell som en feit familie. Mor, far, sønn og bestemor. Alle hadde sånn "tønne-kropp" (veldig rund overkropp og tynne bein). De forsynte seg kun med hvitt brød og bacon til frokost, sønnen lå ved bassenget og spise den ene store potetgullposen etter den andre som han skyllet ned med cola. Mor spiste store donuts osv... Det er mulig at genene her gjør at de var disponible for å være tjukke. Men hvem som helst (uansett gener) hadde blitt tjukke av det de spiste.

Hvis denne ungen blir feit og derfor sjuk (si diabetes2) så er det foreldra sin skyld! De driver jo med barnemishandling!! Han blir sikkert kjørt overalt og sitter mye foran pc og tv hjemme. For ham blir det vanlig å være tjukk og han vil vokse opp og si at han kan ikke noe for det og om folk som Kari Jaquesson sier kloke ord til ham så vil han tolke det som mobbing for han kan ikke noe for at han er som han er og at han har fått livsstilssykdommer av matinntak og lavt aktivitetsnivå!

Men det er jo en hån mot virkelig syke da... Egentlig så er det det. Livsstilssykdom kan jeg være med på at det er. Men det er noe man påfører seg selv. Og når foreldre påfører barna sine det da er det bare trist!!!

de fleste slike foreldre burde lese boka til kari Jaquesson "Ketchup er allright". Der får man tips til vanlig, god og sunn mat med helt vanlige ingredisenser. Bare at det ikke overdrives av sukker (som hun sier at ikke er en ingrediens men et krydder!!!!) og smør og slike ting, men det er ok å spise det i riktige forhold til det sunne man spiser!

Når ungene klager for at de må sykle eller gå til en kompis - la de klage. Hvorfor skal de kjøres overalt??? Er det rart at folk blir tjukke eller??? Ser skoleunger som kjøper seg pølse på Narvesen til frokost????

[AnonymBruker]

På sydenferie i sommer bodde vi på samme hotell som en feit familie. Mor, far, sønn og bestemor. Alle hadde sånn "tønne-kropp" (veldig rund overkropp og tynne bein). De forsynte seg kun med hvitt brød og bacon til frokost, sønnen lå ved bassenget og spise den ene store potetgullposen etter den andre som han skyllet ned med cola. Mor spiste store donuts osv... Det er mulig at genene her gjør at de var disponible for å være tjukke. Men hvem som helst (uansett gener) hadde blitt tjukke av det de spiste.

Hvis denne ungen blir feit og derfor sjuk (si diabetes2) så er det foreldra sin skyld! De driver jo med barnemishandling!! Han blir sikkert kjørt overalt og sitter mye foran pc og tv hjemme. For ham blir det vanlig å være tjukk og han vil vokse opp og si at han kan ikke noe for det og om folk som Kari Jaquesson sier kloke ord til ham så vil han tolke det som mobbing for han kan ikke noe for at han er som han er og at han har fått livsstilssykdommer av matinntak og lavt aktivitetsnivå!

Men det er jo en hån mot virkelig syke da... Egentlig så er det det. Livsstilssykdom kan jeg være med på at det er. Men det er noe man påfører seg selv. Og når foreldre påfører barna sine det da er det bare trist!!!

de fleste slike foreldre burde lese boka til kari Jaquesson "Ketchup er allright". Der får man tips til vanlig, god og sunn mat med helt vanlige ingredisenser. Bare at det ikke overdrives av sukker (som hun sier at ikke er en ingrediens men et krydder!!!!) og smør og slike ting, men det er ok å spise det i riktige forhold til det sunne man spiser!

Når ungene klager for at de må sykle eller gå til en kompis - la de klage. Hvorfor skal de kjøres overalt??? Er det rart at folk blir tjukke eller??? Ser skoleunger som kjøper seg pølse på Narvesen til frokost????

[Gjest Dainty]

Etter å ha skummet igjennom denne tråden observerer jeg at det er noen argumenter som går igjen hos dem som åpenbart føler seg truffet av Karis innlegg og havner i den klassiske forsvarsposisjonen;

1) "Det krever mer tid, innsats og planlegging å lage sunn mat"

- JA, det gjør det. Ingen tvil om at å slenge en Billy's i mikroen er raskere enn å koke grønnsaker, steke fisk, lage salat og hjemmelaget urtedressing. Men hva så? Det kalles å investere i eget liv og helse, det kalles å ta vare på seg selv. Det er verdt det, både for deg og barna dine, som har krav på å få spise næringsrik mat i passelige mengder, slik at de kan fungere optimalt i hverdagen og på skolen. Det er også bevist at kosthold har mye å si for psykisk helse - depresjon har f.eks. blitt satt i sammenheng med for høyt inntak av sukker. Det handler om å investere i et liv som skal være godt! Jeg bruker en halvtime hver søndag kveld på å skrive opp hva jeg skal ha til middag hver dag i den kommende uka. Da blir mathandelen mer presis, jeg kjøper ikke masse dritt på impuls, og det er også billigere. Om man er fantasiløs med tanke på sunne hverdagsretter, finnes det flust av kokebøker og nettsider med enkle oppskrifter.

2) "Jeg har ikke tid til å trene"

- Da må du TA deg tid til å trene. Om du ikke har tid i hverdagen til å ta vare på noe av det viktigste du har, nemlig din egen kropp og helse, så er det noe galt med prioriteringene. En halvtimes effektiv mosjon har alle tid til hver dag, i tillegg til å bruke bena når man kan, og bruke helger til å være mye utendørs og i aktivitet. Det trenger ikke gå på bekostning av familietid, det BØR ikke gå på bekostning av familietid; barna bør inkluderes så mye som mulig, og læres opp til å være mye i aktivitet. Ettermiddager i svømmehallen, søndagsturer på fjellet - det er mye man kan gjøre.

Min motivasjon til å trene regelmessig er ikke å få en "perfekt" kropp - det er at jeg skal leve et langt og friskt liv sammen med dem jeg er glad i. Jeg opplever også at ved å bruke én time av dagen til å holde meg i form, har jeg mer energi til å leve til det fulle de resterende 16 timene. Dessuten beskytter og forebygger trening mot en rekke sykdommer; deriblant depresjon.

3) "Det er ikke min skyld at jeg er feit - andre kan spise helt likt som meg uten å legge på seg"

- For det første; KAN andre spise akkurat det samme som deg? Hvordan vet du at mengden av det din venninne inntar er identisk med din egen, og at hun har et helt likt aktivitetsnivå? Jeg har en venninne som påstår at hun ikke skjønner hvorfor hun merker at hun har gått opp i vekt etter en "kosehelg" sammen med meg, og ikke jeg, ettersom vi tilsynelatende inntar samme mat. Men jeg har sett at mens hun kan kjøpe smågodt for 40 kr, og spise alt uten problem, handler jeg for kanskje 20 kr og er fornøyd. Vekt handler om hvordan balansen mellom inntak og forbruk er - man kan gjerne leve på kun godterier og allikevel være tynn som ei sild, fordi mengden man inntar ikke er større enn forbruket. Forferdelig for kroppen selvsagt, men rent vektmessig mulig. Man kan også bli overvektig av salat, om man inntar det uten begrensninger.

- For det andre; hva så om du har dårligere forutsetninger for å holde deg slank, enten det nå gjelder gener (hvilket mange eksperter betviler) eller dårlige vaner fra oppveksten? Eller sykdom for den saks skyld? Det unnskylder ikke det faktum at du ikke tar ansvar for din egen kropp og gjør de nødvendige grep for å holde deg frisk og sunn. Vi har alle ulike forutsetninger på ulike felt her i livet - for deg er det kanskje dette med vekt, mens for andre er det andre ting de må jobbe ekstra hardt med. Tenk for eksempel på hvordan det var i matematikk på skolen - noen tok det kjemperaskt og kunne slippe unna uten hardt arbeid, mens andre måtte sitte i timesvis over leksene for å få gode resultater. Slik er livet, urettferdig. Man må akseptere sine forutsetninger, og så jobbe derifra.

Mange klager over at Karis innlegg er krasst og at dere allerede vet at dere er overvektige, det er ikke noe folk trenger å fortelle dere. Men javel - hvis dere vet det så godt, hvorfor gjør dere ikke noe med det da?? Overvekt er jo et stadig økende problem, så mange tar jo åpenbart ikke vissheten om egen overvekt til etteretning og tar ansvar for problemet? Dette er faktisk ikke bare et helsemessig problem lenger, det er et økende økonomisk problem for landet vårt.

Selv har jeg det siste året funnet et kosthold og en treningsrutine som funker utmerket for meg. Jeg har riktignok aldri vært overvektig, men jeg hadde likefullt behov for sunnere rutiner. Og vet dere hva? Det er ikke så vanskelig, ei heller så fryktelig tidkrevende. Og tenk - jeg kan fremdeles kose meg med sjokolade og rødvin på lørdagskvelden OG jeg har fremdeles tid til å pleie interesser og relasjoner!

[Lizzee]

Min motivasjon til å trene regelmessig er ikke å få en "perfekt" kropp - det er at jeg skal leve et langt og friskt liv sammen med dem jeg er glad i. Jeg opplever også at ved å bruke én time av dagen til å holde meg i form, har jeg mer energi til å leve til det fulle de resterende 16 timene. Dessuten beskytter og forebygger trening mot en rekke sykdommer; deriblant depresjon.

Veldig enig i alt du skrev i ditt innlegg Dainty. Men har siterte kun det over. Vil for min del der legge til at man ved å leve sunt og er frisk også er et forbilde for sine barn!

Der hvor noen legger skylden på gener for at de er overvektige (i tillegg til at de har vokst opp i en familie med kaloririk mat og stillesittende aktiviteter) vil jeg heller at mine barn kan kunne legge skylden på meg for at de er sunne og friske fordi jeg har vært et forbilde for dem!

All respekt for de som har alvorlig sykdom som gjør dem overvektige. Men de fleste overvektige har da ikke det? Stoffskifteproblemer som gir overvekt er det stort sett kvinner mellom 40 og 60 år som får (totalt ca. 6% av alle kvinner i denne aldersgruppen). Men det finnes mange flere kvinner som er overvektige kun fordi de er for glad i mat og for glad i å sitte stille!

Det er kvinner som legger på seg ved graviditet og som ikke klarer å gå ned igjen etterpå - men de er da ikke syke fordet. Og de kan klare å gå ned om de virkelig setter seg inn for det (gikk selv ned 25 kilo, hardt ja med det gikk!).

Når 16-18% av norske barn i alderen 8-9 år er overvektigeda har man et problem!!

Voksnehar lagt på seg også!

Når jeg hører dette med sykdom som unskylding/forklaring på overvekt så blir jeg litt forundra.... Diabetes2, sykdommer i galleveiene, pustestopp om natten (søvnapnè), hjerte- og karsykdommer, høyt blodtrykk, slitasjegikt i knær og hofter og enkelte kreftsykdommer som tykktarmskreft hos menn - DETTE ER SYKDOMMER MAN FÅR FORDI MAN ER OVERVEKTIG! Ikke årsaken til at man har blitt overvektig!! Så Kari J. har i høy grad helt rett. Fedmen er ikke en sykdom. Men man kan få sykdommer pga det. Nettopp derfor er det jo viktig at folk lærer å leve sunnere og spise riktigere og bevege seg mer! Å bli fornærmet for at noen påpeker dette... For noen er det dette - altså å innse fakta - som skal til for å overleve!!

Endret 13. oktober 2010 av Lizzee

[MarianneE]

Godt sagt, Dainty!

[AnonymBruker]

Fedme kan også være en bivirkning av nødvendige medikamenter, eller en del av sykdomsbildet knyttet til psykiske lidelser. Da er man faktisk fet fordi man er syk, selv om fedmen i seg selv ikke er en sykdom. Å si at folk er feite fordi de er late, og at alt ordner seg hvis de kommer seg ut av sofaen og begynner å spise grønnsaker, er en grov forenkling av et komplisert problem, og en effektiv måte å sparke folk som allerede ligger nede. Det er litt som å si til folk med angst at det bare er å ta seg sammen, det er da ingenting å være redd for...

[AnonymBruker]

Fedme kan også være en bivirkning av nødvendige medikamenter, eller en del av sykdomsbildet knyttet til psykiske lidelser. Da er man faktisk fet fordi man er syk, selv om fedmen i seg selv ikke er en sykdom. Å si at folk er feite fordi de er late, og at alt ordner seg hvis de kommer seg ut av sofaen og begynner å spise grønnsaker, er en grov forenkling av et komplisert problem, og en effektiv måte å sparke folk som allerede ligger nede. Det er litt som å si til folk med angst at det bare er å ta seg sammen, det er da ingenting å være redd for...

Enig. Men hvem er det som har sagt det?

[Cava Queen]

Fedme kan også være en bivirkning av nødvendige medikamenter, eller en del av sykdomsbildet knyttet til psykiske lidelser. Da er man faktisk fet fordi man er syk, selv om fedmen i seg selv ikke er en sykdom. Å si at folk er feite fordi de er late, og at alt ordner seg hvis de kommer seg ut av sofaen og begynner å spise grønnsaker, er en grov forenkling av et komplisert problem, og en effektiv måte å sparke folk som allerede ligger nede. Det er litt som å si til folk med angst at det bare er å ta seg sammen, det er da ingenting å være redd for...

Tildels enig med deg. Men noen ganger så er det faktisk et spark man trenger for å komme seg opp når man ligger nede.

Jeg har selv vært overvektig og var veldig flink til å finne unskyldninger for å ikke trene og ikke spise riktig.

Det var tildels psykiske ting og et vondt samlivsbrudd som førte til trøstespising osv. for meg.

Et av mine argumenter for at jeg ikke klarte å gå ned i vekt var at jeg hadde så lav forbrenning. Ja ikke sant??? Kunne ikke bli slank jeg vettu. Hadde så lav forbrenning. Selvfølgelig hadde jeg det!!!! Jeg satt jo stille hele dagen, kjørte hjem og satt stille... Trente aldri, gikk aldri tur. Og da sier det seg selv at man ikke forbrenner noe! Når man da samtidig skal unne seg både sjokolade, potetgull, brus, vin og feite sauser så blir man feit. Jeg ble feit!!

Jeg var så heldig å ha en veldig god venninne som turte å si det som det var til meg.Jeg gråt når hun sa at jeg måtte komme meg ut av sofaen. Jeg tolket det som et spark til en som allerede lå nede. Men du verden så glad jeg er for det sparket i dag. Noen ganger kommer hjelpen i form av noe som føles veldig vondt og ubehagelig!

Så takk Kari for at du tørr å sparke!!

Et sunt kosthold og trim gir ikke bare en slankere kropp. Det gir også bedre humør (for meg hjalp en sunnere livsstil også på de psykiske plagene) og bedre selvfølelse. Jeg mener ikke at vi skal se ut som modeller hele gjengen. Det er plass for mangfold og forskjellige fasonger. Men når fedme er et samfunnsproblem fordi folk blir syke av det så er det viktig at man tar problemet på alvor. Normalt slanke menneske blir ikke så syke som tjukke? Ihvertfall er jeg frisk og sunn nå som jeg har klart å gå ned.

og jeg lover. det er ikke dyrt og vanskelig. Gud bedre så mye penger jeg har brukt på junk food... Sunn mat er billigere!!! Før satt jeg stille foran tv'en. Nå går jeg tur en time hver ettermiddag/kveld. Det er helt gratis til og med! Sier du at du ikke liker å gå tur, ikke har tid, har barn du ikke kan gå ifra så er alt det unskyldninger. Liker du det ikke så vil du ikke!! Har du ikke tid? Nei hva pleier du å sitte stille å gjøre da? Har du barn, ta dem med! De kan sykle mens du går f.eks. Eller du kan avtale barnepass med en nabo/venninne el.l. Gå trappa på jobben. Ta en kortere lunch og rusle deg en tur i 15 min tid. (jeg har gjort det!. Når jeg som alenemor med små unger klarte det så ser jeg ikke helt problemet....

[AnonymBruker]

at alt ordner seg hvis de kommer seg ut av sofaen og begynner å spise grønnsaker, er en grov forenkling av et komplisert problem, og en effektiv måte å sparke folk som allerede ligger nede. Det er litt som å si til folk med angst at det bare er å ta seg sammen, det er da ingenting å være redd for...

Helt feil. Her setter du likhetstegn mellom fedme og sykdom.

En representant for Landsforeningen for overvektige møtte Kari J. i Tabloid her om dagen, til debatt. Han sa han kunne da gå trimtur rundt Sognsvann han også. Men det er vel ingen som hindrer deg? svarte Kari. Nei, svarte han, men folk sender meg stygge blikk.

Jaha. Derfor er fedmen hans en sykdom??

Har man en eller annen årsak som gjør at man blir feit, så må man jo ta tak i den årsaken! Enten det er angst eller andre psykologiske årsaker, eller fysisk sykdom. På egenhånd eller oppsøke hjelp til det. Akkurat som alle andre må når det feiler dem noe.

Alle mennesker kan gå ned i vekt ved å tilpasse kosthold og aktivitet. Det er et ubestridelig faktum. Legger man på seg av å spise det man gjør, så må man spise noe annet!

Fatter ikke at oppegående mennesker vil stå inne for en så total ansvarsfraskrivelse. Utrolig.

[Independent_]

Er fedme en sykdom? NEI, fordi latskap er IKKE en sykdom. DU som person er ansvarlig for din egen kropp og din egen helse. Du kan være født med et dårligere utgangspunkt ja, men da er det din jobb å holde deg i form og vite hva du bør spise, hvordan du bør trene og hva du bør gjøre for å ikke havne i samme livsstilsfelle som de før deg.

Å sammenligne fedme med en sykdom blir galt, fordi det er en unnskyldning. Å si at man er syk, når man egentlig bare er lat, er dårlig gjort for de som faktisk har en sykdom; migrene, kreft, sykdommer som de ikke kan kontrollere eller spise/trene bort. Det er helt sant at fedme kan gi sykdommer, men da må du ha blitt feit først og selve fedmen er ikke sykdommen. En kunne faktisk ha forhindret sykdommen også, hvis man ikke hadde vært lat.

Alle har travle hverdager, de fleste i så fall. Jeg er heltidsstudent, har hus, hund og samboer som er borte halvparten av tiden. Jeg har MYE å gjøre siden jeg også er politisk engasjert, og har mange interesser som ikke går på sport og trening. MEN jeg har lært meg å elske trening. I min travle hverdag klarer jeg å putte inn i hvert fall èn times trening om dagen, noe som gjør underverker. Jeg har også erstattet all den usunne maten jeg tidligere spiste med sunnere alternativer. Det koster noen kroner ekstra, men i det lange løp er det helt klart verdt det. Jeg har aldri vært feit, men hadde jeg fortsatt på mine gamle vaner har jeg nok blitt det! Og det er ikke de store forandringene som skal til heller!

Hvis man lider av spiseforstyrrelser så er det selvsagt en sykdom, så det er ikke det jeg mener. Jeg mener de mennesker som har all mulighet for å kontrollere sitt eget inntak og kontrollere hvor mye de beveger på seg, men som velger å IKKE gjøre det likevel fordi de er lat og foretrekker sofaen. Kari Jaquesson er ikke den beste forfatteren og hun er slettes ikke den mest politisk korrekte i verden. Hun skriver på en elendig måte og bringer frem et budskap som alle visste fra før av. Men det er viktig å sette fingeren på det likevel, vi må stadig bli minnet på hvor viktig dette egentlig er. Det hun prøver å fremme av meninger er jeg helt enig i. Men jeg er mye større tilhenger av Jillian Michaels og hennes program om livsstilsendring hvor hun begynner på innsiden. For det er helt klart at det i noen tilfeller ligger flere psykiske problemer bak en usunn livsstil.

[Cava Queen]

Helt feil. Her setter du likhetstegn mellom fedme og sykdom.

En representant for Landsforeningen for overvektige møtte Kari J. i Tabloid her om dagen, til debatt. Han sa han kunne da gå trimtur rundt Sognsvann han også. Men det er vel ingen som hindrer deg? svarte Kari. Nei, svarte han, men folk sender meg stygge blikk.

Jaha. Derfor er fedmen hans en sykdom??

Har man en eller annen årsak som gjør at man blir feit, så må man jo ta tak i den årsaken! Enten det er angst eller andre psykologiske årsaker, eller fysisk sykdom. På egenhånd eller oppsøke hjelp til det. Akkurat som alle andre må når det feiler dem noe.

Alle mennesker kan gå ned i vekt ved å tilpasse kosthold og aktivitet. Det er et ubestridelig faktum. Legger man på seg av å spise det man gjør, så må man spise noe annet!

Fatter ikke at oppegående mennesker vil stå inne for en så total ansvarsfraskrivelse. Utrolig.

Det jeg synes er skremmende er at en person som er talsmann for Landsforeningen for overvektige går ut og nærmest sier at det er ok å ikke gå tur fordi man kan få stygge blikk!

Burde ikke han heller være en motivator for at overvektige skal få et bedre liv! Istedenfor å legitimere at det er ok å bli sittende inne og synes synd på seg selv?

Jeg har selv grått meg igjennom turer - også rundt Sognsvann - fordi jeg fikk blikk!!!

Det er tøfft og det er psykisk vanskelig. Men man må på et eller annet tidspunkt gjøre noe!

[AnonymBruker]

Jeg har selv grått meg igjennom turer - også rundt Sognsvann - fordi jeg fikk blikk!!!

Jeg lurer litt på dette, hva slags blikk var det du fikk? Jeg spør av nysgjerrighet! Fordi jeg tenker at ettersom overvekt er et ganske vanlig problem bør det være sånn at de fleste kjenner noen som er overvektig om de ikke er overvektig selv. Da virker det merkelig at så mange gir stygge blikk til andre overvektige, er det virkelig så mange hjerteløse mennesker?

Jeg ser på folk når jeg går tur jeg også, men jeg ser like mye på tynne som tykke. Blir litt uvel av å tenke på at noen kanskje har tolket det som jeg gir "blikk", ikke bare ser på dem i forbifarten...

[AnonymBruker]

Jeg lurer på det samme som anonym #54. Jeg ser også på alle møter når jeg går tur. Og håper ikke noen overvektige har blitt lei seg når jeg har sett på dem, for det er ikke meningen å gi 'blikk'!

[Lizzee]

Jeg synes denne bloggerenskriver veldig godt om temaet.

"Er du overvektig så hjelper det deg antakelig ikke å se på deg selv som syk", sier han bl.a.. Og den er nok viktig, ellers får man jo bare en ekstra "sovepute" og unskyldig for hvorfor ting er som det er. Og da også forblir som det er.

Det er lett å avfeie det å spise sunt og bevege seg mer, når man heller kan si at "det er ikke så lett for meg for jeg er jo syk".

Uten sammenligning forøvrig så har jeg hatt ryggproblemer. Det enkleste er da å ta smertestillende, ligge stille og vente på at det går over. Det beste er å komme seg opp, få på seg gode sko og gå tur i skogen. Fryktelig vondt gjør det - men ryggen blir bra igjen. Det blir den ikke (på sikt) om jeg ligger på sofaen og spise Paralgin Forte. Og jeg har møtt leger som mener at det å ligge stille og spise tabeletter er det beste!

Litt sånn kan det vel være med overvektige også. Man må gjøre noe ubehagelig for å oppnå resultat på sikt. Ikke bare høre på de som forteller en at en kan få ta det med ro så lenge man er syk.

[Cava Queen]

Jeg lurer litt på dette, hva slags blikk var det du fikk? Jeg spør av nysgjerrighet! Fordi jeg tenker at ettersom overvekt er et ganske vanlig problem bør det være sånn at de fleste kjenner noen som er overvektig om de ikke er overvektig selv. Da virker det merkelig at så mange gir stygge blikk til andre overvektige, er det virkelig så mange hjerteløse mennesker?

Jeg ser på folk når jeg går tur jeg også, men jeg ser like mye på tynne som tykke. Blir litt uvel av å tenke på at noen kanskje har tolket det som jeg gir "blikk", ikke bare ser på dem i forbifarten...

Dette går mest på hvordan man føler seg selv. Man tror at folk ser og gir en blikk. Uten at de nødvendigvis gjør det. Man vet selv at man er tjukk. Bare tenk på alle de som egentlig er tynne men som selv mener de har bred rompe osv. Vi tror så mye verre om oss selv enn hva som er tilfelle.

Når noen kanskje (og jeg sier kanskje) så på meg så trodde jeg at de så på meg og syntes at jeg var fæl. Men sannheten var ganske sikkert at de ikke så eller trodde noe i det hele tatt. Man er jo veldig tjukk i egne øyne og tror derfor at folk glaner mer enn de gjør. Hvis de i det hele tatt gjør det.

Derfor mener jeg at denne talsmannen for overvektige som var på Tabloid burde uttalt seg helt anderledes! Bygge opp folks selvtillit stedenfor å være med på å understreke de kompleksene overvektige har og gjøre folks problemer større enn de egentlig trenger å være.

Hvis noen sier til meg nå at "jeg vil ikke gå ut for alle ser sånn på meg" da vil jo jeg si at det ikke er sant og heller fortelle vedkommende at hun/han ser flott ut.

Han i forbundet for overvektige er jo heller med på å si "ja du ser fæl ut, bli inne for folk ser på deg!"

[Gjest Ann]

Årsaken til fedme er økt inntak av kalorier i forhold til sitt forbruk over tid, og DET er ikke noe sykdom i seg selv! Dette er en viljestyrt handling.

[Christina_]

Etter å ha skummet igjennom denne tråden observerer jeg at det er noen argumenter som går igjen hos dem som åpenbart føler seg truffet av Karis innlegg og havner i den klassiske forsvarsposisjonen;

1) "Det krever mer tid, innsats og planlegging å lage sunn mat"

- JA, det gjør det. Ingen tvil om at å slenge en Billy's i mikroen er raskere enn å koke grønnsaker, steke fisk, lage salat og hjemmelaget urtedressing. Men hva så? Det kalles å investere i eget liv og helse, det kalles å ta vare på seg selv. Det er verdt det, både for deg og barna dine, som har krav på å få spise næringsrik mat i passelige mengder, slik at de kan fungere optimalt i hverdagen og på skolen. Det er også bevist at kosthold har mye å si for psykisk helse - depresjon har f.eks. blitt satt i sammenheng med for høyt inntak av sukker. Det handler om å investere i et liv som skal være godt! Jeg bruker en halvtime hver søndag kveld på å skrive opp hva jeg skal ha til middag hver dag i den kommende uka. Da blir mathandelen mer presis, jeg kjøper ikke masse dritt på impuls, og det er også billigere. Om man er fantasiløs med tanke på sunne hverdagsretter, finnes det flust av kokebøker og nettsider med enkle oppskrifter.

2) "Jeg har ikke tid til å trene"

- Da må du TA deg tid til å trene. Om du ikke har tid i hverdagen til å ta vare på noe av det viktigste du har, nemlig din egen kropp og helse, så er det noe galt med prioriteringene. En halvtimes effektiv mosjon har alle tid til hver dag, i tillegg til å bruke bena når man kan, og bruke helger til å være mye utendørs og i aktivitet. Det trenger ikke gå på bekostning av familietid, det BØR ikke gå på bekostning av familietid; barna bør inkluderes så mye som mulig, og læres opp til å være mye i aktivitet. Ettermiddager i svømmehallen, søndagsturer på fjellet - det er mye man kan gjøre.

Min motivasjon til å trene regelmessig er ikke å få en "perfekt" kropp - det er at jeg skal leve et langt og friskt liv sammen med dem jeg er glad i. Jeg opplever også at ved å bruke én time av dagen til å holde meg i form, har jeg mer energi til å leve til det fulle de resterende 16 timene. Dessuten beskytter og forebygger trening mot en rekke sykdommer; deriblant depresjon.

3) "Det er ikke min skyld at jeg er feit - andre kan spise helt likt som meg uten å legge på seg"

- For det første; KAN andre spise akkurat det samme som deg? Hvordan vet du at mengden av det din venninne inntar er identisk med din egen, og at hun har et helt likt aktivitetsnivå? Jeg har en venninne som påstår at hun ikke skjønner hvorfor hun merker at hun har gått opp i vekt etter en "kosehelg" sammen med meg, og ikke jeg, ettersom vi tilsynelatende inntar samme mat. Men jeg har sett at mens hun kan kjøpe smågodt for 40 kr, og spise alt uten problem, handler jeg for kanskje 20 kr og er fornøyd. Vekt handler om hvordan balansen mellom inntak og forbruk er - man kan gjerne leve på kun godterier og allikevel være tynn som ei sild, fordi mengden man inntar ikke er større enn forbruket. Forferdelig for kroppen selvsagt, men rent vektmessig mulig. Man kan også bli overvektig av salat, om man inntar det uten begrensninger.

- For det andre; hva så om du har dårligere forutsetninger for å holde deg slank, enten det nå gjelder gener (hvilket mange eksperter betviler) eller dårlige vaner fra oppveksten? Eller sykdom for den saks skyld? Det unnskylder ikke det faktum at du ikke tar ansvar for din egen kropp og gjør de nødvendige grep for å holde deg frisk og sunn. Vi har alle ulike forutsetninger på ulike felt her i livet - for deg er det kanskje dette med vekt, mens for andre er det andre ting de må jobbe ekstra hardt med. Tenk for eksempel på hvordan det var i matematikk på skolen - noen tok det kjemperaskt og kunne slippe unna uten hardt arbeid, mens andre måtte sitte i timesvis over leksene for å få gode resultater. Slik er livet, urettferdig. Man må akseptere sine forutsetninger, og så jobbe derifra.

Mange klager over at Karis innlegg er krasst og at dere allerede vet at dere er overvektige, det er ikke noe folk trenger å fortelle dere. Men javel - hvis dere vet det så godt, hvorfor gjør dere ikke noe med det da?? Overvekt er jo et stadig økende problem, så mange tar jo åpenbart ikke vissheten om egen overvekt til etteretning og tar ansvar for problemet? Dette er faktisk ikke bare et helsemessig problem lenger, det er et økende økonomisk problem for landet vårt.

Selv har jeg det siste året funnet et kosthold og en treningsrutine som funker utmerket for meg. Jeg har riktignok aldri vært overvektig, men jeg hadde likefullt behov for sunnere rutiner. Og vet dere hva? Det er ikke så vanskelig, ei heller så fryktelig tidkrevende. Og tenk - jeg kan fremdeles kose meg med sjokolade og rødvin på lørdagskvelden OG jeg har fremdeles tid til å pleie interesser og relasjoner!

Gode ord!

Endret 13. oktober 2010 av Christina_

[Vulpes]

Jeg tror det er mye sant i det hun sier. Og jeg synes ikke innlegget var spesielt provoserende. Men så har jeg aldri slitt med overvekt, så det er jo heller ikke et sårt punkt for meg.