Enige eller uenige i

[AnonymBruker]

Problemet til overvektige er at de nekter å finne seg i at de må gjøre noe som ikke er behagelig. Orker ikke gidder ikke passer mæ'kke raker æ'kke.

[Gjest Elfrida i.i.]

Men ingen her har snakket om slankekurer. Det er klart at disse er både vanskelige å gjennomføre og tar på kroppen. Det er en fullstendig, permanent endring av vaner som er poenget. Havregrøt med eple til frokost, kyllingsalat til lunsj, ovnsbakt laks med grønnsaker til middag, en times trening hver dag og kontroll på kaloriinntaket.. du skjønner greia. Det er ingen "mirakelkur", men det fungerer jo definitivt på sikt for de aller fleste. JA, det krever viljestyrke å ikke havne tilbake i gamle vaner, og JA, det nye kostholdet kan gjøre en svimmel, uvel og nedfor i begynnelsen, men om motivasjonen er på plass så lar det seg gjøre.

Ok, men da er det jo slik at 99% av den som prøver å gå ned i vekt mangler motivasjon da! De lykkes jo ikke! Hva gjør man da? Og hvis meg gjerne et forskningsprosjekt der man har fått folk varig ned i vekt. Det er bare ikke så enkelt som du skal ha det til.

Grunnen til at jeg kalte det slankekur er at såkalt livsstilsforandringer heller ikke får folk ned i vekt varig, i hvert fall ikke de som sliter med stor overvekt. JADA, det finnes unntak, men nesten alle mislykkes rett og slett.

[AnonymBruker]

De fleste overvektige som prøver å gå ned i vekt, TROR at de gjør det riktig. De kan lite om kosthold og hva kroppen trenger (ellers hadde de jo ikke vært overvektige). De tror de slanker seg, og når de ikke får resultater på et par uker, så sier de at de har prøvd ALT for å gå ned i vekt, men det bare går ikke fordi det ligger i genene, de er syke, de har lav forbrenning, at uansett hva de gjør, så vil de alltid være store.

Overvektige må sette seg inn i hva et sunt kosthold er. De må bevege seg mer, uten å spise en sjokolade som belønning etterpå.

Jeg tror at mange overvektige tror at tynne folk ikke gjør noe som helst for å være tynne (de kan spise hva de vil uten å legge på seg..ol). Jeg er slank, og det har jeg alltid vært. Ja, jeg fikk en heldig start på livet da mamma og pappa er sunne mennesker selv. Etterhvert har jeg satt meg mer og mer inn i hva kroppen trenger av næringsstoffer, og jeg spiser så sunt som overhodet mulig. Jeg trener også 5 dager i uken. Men jeg koser meg med godteri på lørdagskvelden, og tar et kakestykke når det er bursdag. Jeg elsker jo søtsaker! Men jeg klarer å begrense meg. Så jeg som er slank må faktisk jobbe for det..

[AnonymBruker]

nesten alle mislykkes rett og slett.

Ikke de som gjør det riktig.

[The Kitten]

Det er mulig medisiner og gener er en medvirkende årsak til at noen blir overvektige, men det blir for enkelt å skylde bare på det.

Man kan ikke si "jeg er genetisk disponert for overvekt, så da gir jeg opp."

[The Kitten]

En ting til. Hvis man skal skylde på genene så har det utvandret veldig mange med dårlige gener til USA.

[Gjest gjest]

For 95% av overvektige koker det hele ned til å gjøre noe man synes er ubehagelig og strevsomt, nemlig innta færre kilokalorier å bevege seg mer. Jeg synes det er ubehagelig å studere å konsentrere meg over lang til og sliter derfor med å få meg utdannelse. Det er kun meg det står på, kan ikke legge skylden på sykdom, gener eller andre lavfaktor årsaker.

[bergans]

Så utrolig hjertens dønn enig med Kari!

Hun setter fokus på at samfunnet bør endres slik at sunne matvarer blir billigere, og at vi blir pukka nødt til å bevege oss mer (to bilfrie dager per uke = knallforslag, og tenk hvordan jorda vil slanke CO2-mengdene). Og hun advokerer for et hardeste, mest vanskelige valget av dem alle; at mennesket må ta ansvar for egen helse. Punktum. Den er det ikke vits i å diskutere.

Med mindre du er en av de 1 % av befolkningen som faktisk har en hormonforstyrrelse (og en slik lidelse trenger ikke automatisk å gi økt vekt som hovedsymptom), så er det livsstil og kosthold som er synderne. For voksne, psykisk friske menneseker så er det regnestykket det enkleste i verden.

De som hyler høyest om genetikk og skumle karbohydrater er de som har minst peiling. Det er så enkelt at vi alle er predisponerte for mye rart og skummelt, og der kan søppelmat og sofasliting trigge syldommer lettere hos noen ann hos andre. Men det fortsatt ikek kroppens feil det er mennesket bak som har utsatt kroppen for påvirkningene. Ikke motsatt, og det er det Kari prøver å få fram.

[Christina_]

Det med røyking kjenner jeg meg igjen i... Jeg skulle slutte men måtte vente til etter julebordet, og så etter den store jentefesten og så etter det middagsselskapet osv. osv. Fordi jeg var en som spesielt likte å røyke i festlige anledninger så fant jeg alltid en unskylding for å utsette det røykekutten! Jeg skulle jo bare kose meg en siste gang før jeg kunne slutte. Men det dukket jo alltid opp nye situasjoner som jeg ville kose meg i. Når man har slutta så er det fristene å bare ta en røyk etter en hyggelig middag. Eller bare ta 2 når man er på besøk hos en venninne osv. Og da er man jo igang igjen.

Jeg brukte det som eksempel fordi jeg selv har hatt det sånn, avhenginghet er avhenginghet. Stumpet røyken gang på gang, men begynte alltid igjen på grunn av det du beskriver. Det var alltid et eller annet og da var det jo greit å ta seg den ENE! Den ene ble til to, til tre, til fire.. osv... Så, testet jeg positivt på en graviditetstest. Bestemte meg for at jeg aldri skulle røyke igjen, og det skjedde. Det er nå 8 måneder siden. Det handlet om hard viljestyrke!

Men forskjellen er at ingen trenger alkohol, og ingen trenger tobakk. Det er noe ingen på noen måte må ha for å leve.

Men ingen må ha ørten potetgullposer, ørten colabokser og ørten sjokolader, hver eneste dag!

Men man må ha mat. Jeg synes derfor ikke sammenligningen med å slutte å røyke eller drikke er riktig,

Hvorfor ikke? Det er fortsatt en avhenginghet. Den som røyker tenker på røyk, døgnet rundt når han/hun skal slutte. Den som drikker tenker på alkohol døgnet rundt når han/hun skal slutte.

for en som slanker seg kan ikke bare totalt kutte ut mat

Ingen som har sagt noe om å kutte ut mat totalt, det er snakk om en sunere livsstil en ørten bokser med cola, ørten poser med potetgull og ørten sjokolader per dag!

kan ikke bare totalt unngå alle matbutikker for ikke å bli fristet osv.

En kan kjøpe alkohol og røyk i matbutikken også!

Å slanke seg er noe man må tenke på døgnet rundt, noe man må forholde seg til til alle døgnets måltider, livet ut.

For en som har sluttet å røyke tenker ikke på røyken til alle døgnets tider? Eller en alkoholiker som har sluttet å drikke tenker ikke på alkoholen til alle døgnets tider? Det følger en konstant!

Man må både handle, lage, se og spise mat hver dag. Tobakk og alkohol kan man med enkelhet unngå, klart det vil være et sug etter det den første tiden, men det er ikke det samme.

For de som hopper over til sunn mat vil ha et sug etter sukker den første tiden, men de vil ikke ha et sug etter det for evig. Det handler omlegge rutinene sine, og være bevisst på hva en spiser.

[Christina_]

Sammenligningen gikk på det å være avhengig av noe og å ha unskyldninger for å la være å endre noe.

For en alkoholiker er ikke alkohol noe man enkelt kan unngå bare fordi man ikke ser øl og spritflasker hver dag!

Enig! Å være alkoholiker så må man nesten stenge seg inne. Her jeg bor er det barer ved hver eneste matbutikk. Folk sitter å mesker i seg øl ute, mens de fyrer opp røyken.

Slutter du å røyke så tenker du også på røyk døgnet rundt. (røyken som hadde vært god til morgenkaffen, røyken du pleier å ta etter lunch, røyken etter jobb, etter middag, i lystig lag, røyk når du snakker med venninna di i telefonen, røyk til et glass vin, røyk når du er litt stressa)

Husker det altså! Jeg har en stressende jobb (virkelig stressende jobb der jeg ofte opplever å bli kalt diverse ting), og savnet røyken intenst til jeg gikk ut i permisjon, men jeg var fast bestemt at jeg ikke skulle røyke!

En overvektig person kan gå på en grønnsaksbutikk og bare se sunne ting men alikevel ha så lyst på sjokolade eller potetgull at hun/han går på Narvesen og kjøper akkurat det! Problemet er jo savnet av eller lysten på de tingene du ikke skal ha. Og både en alkoliker og en overvektig kan bli fristet på Rema1000!!! (de har både øl og usunne matvarer der!)

Det var akkurat mine tanke! Alle matbutikker selger alkohol og røyk, så både overvektige, røykere og alkoholikere kan bli fristet når de handler.

Poenget er at alle som skal slutte med noe usunt eller noe som de er avhengig av (for overvektige handler det ofte om en slags avhengighet og at mat er noe man misbruker) så er det vanskelig og man må jobbe med seg selv psykisk.

Signerer!

Avhengighet er avhengighet uansett om det er mat, røyk, alkohol eller sex.

Enig!

En ting til. Hvis man skal skylde på genene så har det utvandret veldig mange med dårlige gener til USA.

[Lizzee]

Ok, men da er det jo slik at 99% av den som prøver å gå ned i vekt mangler motivasjon da! De lykkes jo ikke! Hva gjør man da? Og hvis meg gjerne et forskningsprosjekt der man har fått folk varig ned i vekt. Det er bare ikke så enkelt som du skal ha det til.

Grunnen til at jeg kalte det slankekur er at såkalt livsstilsforandringer heller ikke får folk ned i vekt varig, i hvert fall ikke de som sliter med stor overvekt. JADA, det finnes unntak, men nesten alle mislykkes rett og slett.

Nei det er ikke lett. Men de som legger på seg igjen er vel de som ikke klarer å opprettholde livsstilsforandringen. Hvem som helst kan jo sprekke og spise en sjokoladeplate en lørdag. Men når man også spise en på søndag, og deretter dropper joggeturen så ruller ballen videre av seg selv og vips har man droppet den sunne livsstilen.

Det er ikke lett å endre livsstil! Men det er det som skal til for å endre seg fra overvektig til normalvektig (jeg snakker ikke om å bli sylslank, men ha en vekt som gjør at kroppen har det godt og er sunn og frisk). Det er ingen som har sagt at det skal være lett!!!

Du sier at man mangler motivasjon. Hvem skal gi en det da? Er det noe man kan sitte stille og vente på? Min erfaring er at motivasjonen kommer sakte men sikkert etter at man har begynt. I begynnelsen så må man tvinge seg av gårde, men etterhvert blir man motivert. Ingen kommer og serverer deg motivasjon på sølvfat!! Det er noe du må jobbe for selv.

Jørgen Foss i Foreningen for Overvektige sier etterlyser imidlertid mer støtte når lysten og motivasjonen er på plass, og sier: "Vi ønsker oss flere aktiviteter som er tilrettelagt for overvektige".

Så først skal altså noen komme og gi deg motivasjon, deretter skal noen tilrettelegge aktiviteter for deg...

Unnskyld meg men hva skal man gjøre selv????

På treningssenteret der hvor jeg går er det folk i alle størrelser og fasonger. Treningsinstruktørene setter opp program både for under-/normal-/overvektige.

Jeg går og svømmer en gang i uka. Helt vanlig offentlig basseng. Der er det ofte overvektige.

At man må få motivasjon utenfra og at andre skal tilrettelegge, det er bare unskyldinger mener jeg. Folk klager jo på at det ikke går an før de i det hele tatt har forsøkt!!!

[AnonymBruker]

Så utrolig hjertens dønn enig med Kari!

Hun setter fokus på at samfunnet bør endres slik at sunne matvarer blir billigere, og at vi blir pukka nødt til å bevege oss mer (to bilfrie dager per uke = knallforslag, og tenk hvordan jorda vil slanke CO2-mengdene). Og hun advokerer for et hardeste, mest vanskelige valget av dem alle; at mennesket må ta ansvar for egen helse. Punktum. Den er det ikke vits i å diskutere.

Med mindre du er en av de 1 % av befolkningen som faktisk har en hormonforstyrrelse (og en slik lidelse trenger ikke automatisk å gi økt vekt som hovedsymptom), så er det livsstil og kosthold som er synderne. For voksne, psykisk friske menneseker så er det regnestykket det enkleste i verden.

De som hyler høyest om genetikk og skumle karbohydrater er de som har minst peiling. Det er så enkelt at vi alle er predisponerte for mye rart og skummelt, og der kan søppelmat og sofasliting trigge syldommer lettere hos noen ann hos andre. Men det fortsatt ikek kroppens feil det er mennesket bak som har utsatt kroppen for påvirkningene. Ikke motsatt, og det er det Kari prøver å få fram.

Men hvordan skal man definere hva som er sunne matvarer?

De fleste er vel enige om at loff og sukker er usundt, men hva med fløte, meierismør og fet ost (på den ene siden) og poteter, bananer og mager ost (på den andre siden). Noen sverger til det ene, noen det andre. Hvem skal straffes, hvem skal premieres?

[AnonymBruker]

Tilrettelegge ditten og tilrettelegge datten. Hva faen skjedde med sunn fornuft og ansvar for eget liv? I gamledager var man heldig om man hadde råd til mat i det hele tatt. Og i enda eldre dager måtte man pent skaffe den selv. Nå skal man altså beskyttes mot seg selv i alle bauger og kanter. Snart blir det vel forbudt å kjøpe sukker, for man må for all del ikke kunne overlate til folk å bestemme selv. Ikke rart verden er i ferd med å bli en gjeng med sytende jamrende sjuke stakkarer. GET REAL!

[Gjest Tigress]

Eg synest ikkje blogginnlegget til Jaquesson var verken særleg bra eller særleg provoserande. Dette er jo gammalt nytt, dei aller fleste som er litt for feite er litt for feite fordi dei ikkje klarer å tilpasse inntaket til forbruket. Ta meg sjølv til dømes - eg er fire kilo for feit av di eg ikkje gidd å ta den kampen. Har ingenting med hormoner å gjere. Og det er jo herleg å vite, for når eg brått gidd å ta den kampen, då blir eg fire kilo lettare.

[gilli]

Tilrettelegge ditten og tilrettelegge datten. Hva faen skjedde med sunn fornuft og ansvar for eget liv? I gamledager var man heldig om man hadde råd til mat i det hele tatt. Og i enda eldre dager måtte man pent skaffe den selv. Nå skal man altså beskyttes mot seg selv i alle bauger og kanter. Snart blir det vel forbudt å kjøpe sukker, for man må for all del ikke kunne overlate til folk å bestemme selv. Ikke rart verden er i ferd med å bli en gjeng med sytende jamrende sjuke stakkarer. GET REAL!

Er så ENIG!!!!!!

[AnonymBruker]

Jeg har utgitt en bok om vektredusjon basert på et såkalt normalt norsk kosthold der man skal gå ned 0,5 kg i uka uten å endre store vaner eller begynne på helsestudio. Det holder å begynne å gå noen turer (lange eller korte, alt som er med på å øke aktiviteten), være litt aktiv mellom hver gang man setter seg ned, gå av bussen 1-2 holdeplasser før og ta beina fatt, bruke trappene, være med barna ute i leken, sette av søndagene til en tur i parken, på utstilling eller ut i naturen. Små enkle ting som sakte med sikkert bidrar til en sunnere livstil.

At man er lat fordi man er overvektig, synes jeg er en påstand som bare er laget for å vekke oppsikt og skape debatt. Noen blir det pga. medisinbruk, pga. sosial arv, matintoleranse eller depresjon. De som er blitt utsatt for overgrep/voldtekt kan legge på seg for å skape et panser mot oppmerksomhet fra det andre kjønn. Det ligger dypt psykisk og en bevisttgjøring kan være med på å endre det negative mønstret. Overvekt er en type selvskading, og for mange sitter det dypt.

KJ sa i debatten i går på Nrk at hun så bort fra voldtekstofre og de med psykiske problemer, men mente den gjennomsnittlige nordmannen. Men hvem er han?

I noen kommuner kan man få blå resept til fysioterapi av fastlegen, men jeg kjenner ikke til om det gjelder overvekt.

Dette ble litt mye hylekor om hvor tynne og sunne dere er, så jeg melder meg ut av debatten. Ville bare vinkle det tilbake til saken og det er at alle har sine histiorier og at å stemple overvektige som en ensartet gruppe blir helt feil.

[AnonymBruker]

Jeg prøvde å følge en fedon-diett, men la bare på meg. Jeg gjorde det helt feil og endte opp fem kilo tyngre og hadde plutselig ti kilo ekstra.

Det er for mye debatt om lavkarbo. Det må vel kunne måles om man er et lavkarbo-menneske eller om man tåler karbohydrater?

Jeg spiser i dag poteter, pasta og brød, men er forsiktig med hvor mye pasta. Brød erstattes med knekkebrød hvis jeg er ekstra sulten. Pålegg smøres ikke på i tykke lag fordi lavkarbo er sunt.

Det er så mye fokus på dietter og man glemmer feilinformasjonen som spres via alle medier.

[AnonymBruker]

De som ikke greier det, er de som følger en diett eller treningsopplegg i en viss periode og så tror de at det er nok. Sånn, ferdig. Og så forventer de at de ikke trenger bry seg mer om hva de putter i kjeften eller bruker av energi, resten av livet. Og så går de opp i vekt igjen, og konkluderer med at DET FUNKET IKKE. Hallo.

[AnonymBruker]

[...]

Jeg tror at mange overvektige tror at tynne folk ikke gjør noe som helst for å være tynne (de kan spise hva de vil uten å legge på seg..ol). Jeg er slank, og det har jeg alltid vært. Ja, jeg fikk en heldig start på livet da mamma og pappa er sunne mennesker selv. Etterhvert har jeg satt meg mer og mer inn i hva kroppen trenger av næringsstoffer, og jeg spiser så sunt som overhodet mulig. Jeg trener også 5 dager i uken. Men jeg koser meg med godteri på lørdagskvelden, og tar et kakestykke når det er bursdag. Jeg elsker jo søtsaker! Men jeg klarer å begrense meg. Så jeg som er slank må faktisk jobbe for det..

Har ikke giddet lese hele tråden, så det er mulig synspunktet mitt er nevnt før, men..

Jeg tror det har allverden å si hvilken start man får i livet, dvs, hvilke rollemodeller man har. De første rollemodellene man støter på, er foreldrene. Har de en hang til litt for mye mat, og lite aktivitet, er det vanskelig å unngå å plukke opp de uvanene. Gener har vel en finger med i spillet også, men jeg tror miljøfaktoren er mye større når det gjelder fedme. Spesielt inaktiviteten er farlig, fordi den er så jævlig behagelig! Du trenger ikke gjøre noen innsats for å oppnå "inaktivitetsbehag". Men skal du oppnå treningbehag, må du ofre noe!

På toppen av det hele, har kroppen ett "fedmeminne", dvs, har du engang veid 50kg for mye, vil gjerne kroppen opp dit igjen.

[Gjest BabyBlue]

Bestemoren min er overvektig, mamma er på kanten til å bli overvektig, tantene mine har noen kilo for mye. Og jeg? Jeg er fin fin fysisk sett. Hvorfor? Fordi jeg gidder. Derfor.