Reservefar? Nei har ikke lyst :/

[AnonymBruker]

Syns det er bra at du tenker på dette nå før det går for langt i forhold til følelser.

Si det som det er, at du kvier deg for et forhold med barn fra før. Da er du ærlig og hun føler sikkert at det er bedre enn at du bryter kontakten uten en forklaring, men da må du bryte helt også. Ikke mer intimitet!

[Gjest AnneShirley]

Og et kjapt blikk rundt deg forteller deg samme historie; det er mer sjelden at barn har begge foreldre i samme hus, sammenlignet med de som har mine-dine-våre, kjærester, ekser og stefamilier å forholde seg til.

Nei, det er det ikke. Hvor kommer denne oppfatningen fra?

Det er faktisk mer vanlig at barn bor sammen med BEGGE foreldre enn at de ikke gjør det. Tallenes tale er klar.

[AnonymBruker]

Det er da ikke hersketeknikk. Det er livets sannhet. Når man blir eldre ser man gjerne ting på en annen måte. Skjønner godt at unge folk ikke vil han andres barn. Men for meg som er godt voksen har jeg aldri møtt det problemet, snarere tvert imot - de jeg dater tar selv kontakt med mine barn!

Ok, du har barn selv? Har det slått deg at de mannfolka som velger å ta kontakt med deg er mannfolk som i utganspunktet synes barn er ok, og at du selvsagt treffer få menn som ikke vil være reservepappa, siden de automatisk vil styre unna deg på ett tidlig tidspunkt? Det at du sitter med ett inntrykk av at menn flest synes barn er ok har ingenting med alderen din å gjøre, men skyldes at det at du har barn siler ut alle de andre.

Og selvsagt er det ikke slik at alle synes reserveforelderrollen er forferdelig, noen trives godt med den, mens andre overhode ikke kunne tenke seg det, av ulike grunner. Men begge valgene er akkurat like legitime, og det eneste som er umodent i denne sammenhengen er å ikke reflektere over dette i det hele tatt.

[Piper]

Nei, han har rett, du tar feil. Så klart ingen har lyst til å bli reservefar/stemor eller hva det nå enn er PK å kalle alt dette med vi-dine-våre-mine-alles barn. Er du så dum at du velger å få barn når forholdet ikke tåler det, og du ikke er villig tilå kjempe over e kneik som godt kan vare flere år, så er det bare å teipe sammen beina. Andre mennesker har ikke noe forhold til andres barn, og ingen andre enn foreldre (og evt besteforeldre) synes at podene til ei dame er noe positivt, og nei, deres unger er ikke an gave tl verden, eller det mest spesielle som har hendt menneskeheten siden ursuppa fikk art på seg.

Som et normalt oppegående menneske så er TS interessert i dama, ikke ungene, alenemortilværelsen eller tanken på juleferie på familierom. Når dama/mannen absolutt måtte ha barn, uten at de satset på forholdet til barnefar/mor, så må de innse at ungene er en last. De vil begrense hvem som orker å engasjere seg i dem, og hvem som i det hele tatt vil ha noe med ungene å gjøre. Det er mennesket folk vil ha, ikke 2.4 avkom, skilsmisser og husoppgjør.

Du kan ikke ha vært i særlig mange forhold, om du tror at man alene kan bestemme om man ønsker å være i forholdet eller ikke. Tror du virkelig det er så enkelt å si at den ene skal kjempe, når den andre ønsker seg ut? Tror du virkelig at de fleste gir for lett opp, og at de ikke kjemper for forholdet sitt? Da sitter du med et helt annet inntrykk enn det jeg gjør, for de fleste jobber ekstra hardt for at barna skal få bli boende med både mor og far. Men i realiteten er det ikke alltid like enkelt, og da er det ikke noe man kan gjøre noe med.

Ønsker far seg ut av forholdet, kan ikke mor tvinge han til å bli værende. Og motsatt også. Men regner med at du mener at kvinnen skal gjøre hva som helst for forholdet, sånn at hun ikke blir aleneforsørger. For kvinnen skal ikke ha rett til å velge seg vekk fra et dårlig forhold, for hun må tenke på at det er ingen andre som ønsker å være der for henne og barna. Eller min feil, de ønsker kanskje å være der for henne, men ingen kan noen gang være interessert i barna hennes. Noe så forferdelig å si,og spesielt siden det finnes mange somer utrolig glad i barn, selv om de ikke er deres egne.

Set finnes heldigvis mange som ikke tenker som deg, og som hadde blitt dypt fornærmet for at du mer eller mindre sier at de egentlig ikke ønsker disse barna i sitt liv. Men godt mennesker er forskjellige, og selvfølgelig styrer man unna mødre og fedre om man selv ikke ønsker å ta del i barnas liv. Noe annet ville vært uakseptabelt. Da får man finne en uten barn, uansett om det blir vanskeligere med årene, men det er jo det eneste riktige. Jeg selv hadde aldri akseptert og vært i et forhold, der mannen ikke ønsket å være en del av mine barns liv, og derfor ville jeg heller aldri valgt en slik mann som kjæreste. Men jeg kjempet ikke mer enn andre ville kjempet, bare fordi jeg hadde barn. Forholdet til barnefar var en forferdelig opplevelse, og som jeg er utrolig glad for å være vekke fra. Kan vel si at jeg reddet mitt eget liv ved å gå, og ingen kan klandre meg for at jeg valgte som jeg gjorde bare fordi jeg har barn som liksom skal vokse opp med begge foreldrene. Noen ganger går det, men i andre tilfeller går det ikke. Og begge deler må respekteres. Men så har jeg heller aldri vært avhengig av å ha en mann i mitt liv, for jeg hadde det bra som aleneforsørger også. Dårligere økonomisk, men vi kalrte oss likevel. Ville aldri valgt å leve med en mann, bare for å få bedre økonomi. Men det er meg

Men ts bør avslutte forholdet til denne damen, før det går enda lengre tid. Ts vet utmerket godt hvordan ahn vil ha det, og hva han ikke ønsker, og da må han ha såpass respekt for henne at han avslutter forholdet med henne. Så enkelt er det faktisk

[vivana]

TS! det var i utgangspunktet unødvendig å begynne noe som helst med denne dama og ha "det intimt". Men det som er gjort er gjort, men bare husk til neste gang, at sånne valg skal gjøres FØR, ikke ETTER det intime. Du visste jo at du ikke ville være stefar - hvorfor begynne i det hele tatt å date ei kvinne med barn da? Og hvorfor dette tema på KG? Litt skyldsfølelse eller?

Endret 5. oktober 2010 av vivana

[Gjest Gjest]

Må også bare kommentere det der med å "kjempe for forholdet når man har barn". Hva om den ene ikke vil kjempe? Da kan man jo selvsagt være etterpåklok å si at man aldri skulle fått barn med en som ikke var villig til å holde "ut" med en i tykt og tynt, men sånt har man dessverre ingen garantier mot.

På den andre siden så kan jeg forstå de som i utgangspunktet ikke er interessert i å involvere seg i en som allerede har barn. Jeg har jo også mest lyst til å finne meg en som er barnløs, til tross for at jeg selv har et. Men samtidig tror jeg at hvis mannen var bra nok, så skulle jeg vel akseptere litt bagasje, hva det nå enn måtte være. Så er jeg strengt tatt heller ikke ute etter noen reservepappa og forsørger. Jeg er en selvstendig deltidsmamma som fint klarer å sørge for meg selv.

[Gjest Plainview]

TS! det var i utgangspunktet unødvendig å begynne noe som helst med denne dama og ha "det intimt". Men det som er gjort er gjort, men bare husk til neste gang, at sånne valg skal gjøres FØR, ikke ETTER det intime. Du visste jo at du ikke ville være stefar - hvorfor begynne i det hele tatt å date ei kvinne med barn da? Og hvorfor dette tema på KG? Litt skyldsfølelse eller?

Det var det voldsomt til bedreviter da? Det er faktisk ikke så uvanlig å treffe folk på byen (for eksempel) for så å ha et kjapt "intimt" forhold. Du vet jo ingenting om innledningen her eller hvordan disse to kom sammen. Kan godt hende han ble godt kjent med dama før han fikk vite ordentlig om ungene, eller eventuelt fant ut at han ikke ville bli "reservepappa" før han havnet oppi situasjonen.

Hvorfor skal han ha skyldfølelse? Han er dra tross alt oppegående og ønsker å finne en måte å avbryte et kort forhold på før det blir mer alvorlig. Det har tross alt ikke gått en uke en gang, hadde det vært snakk om flere uker eller mer kunne jeg kanskje vært enig.

[Gjest Gjest]

Som denne tråden er et stjerneeksempel på, er verden så jævlig full av idioter, at jenta kommer til å bli fryktelig såret og lei seg. For hun trodde nok at hun hadde møtt en skikkelig kar, og ikke en sånn ape som anonym 13:46

[Gjest Fair Sebastian]

@vivana: Helt enig, og ja, jeg har skyldfølelse. Det skal sies at våre veier krysset hverandre ganske tilfeldig, og at jeg ikke hadde reflektert over hvilke motiver hun kunne ha. I slike øyeblikk er det ikke så lett å tenke forbi sin egen nesetipp, men samtidig er det jo litt stemningsdrepende å kryssforhøre alle jenter jeg støter på om deres planer for livet før jeg våger å ta noen steg videre.

(Nå høres det ut som om jeg treffer sykt mange jenter, men det gjør jeg altså ikke)

@Gjest: jeg vil gjerne klargjøre at mange av innleggene skrevet av anonyme brukere i denne tråden fremsetter et livssyn som jeg er dypt uenig i. Under andre omstendigheter ville jeg vært sjeleglad for å treffe denne jenta.

Men nei, jeg føler meg ikke akkurat som en "skikkelig kar" om dagen :/

[Gjest kitti]

Hei!

Jeg har møtt ei hyggelig jente som er litt eldre enn meg. Hun har barn fra tidligere forhold. Hun er veldig, veldig pen og veldig grei, og vi fant raskt tonen.

Her er problemet: ut fra signalene hun gir så merker jeg at hun er veldig lei av å være singel og bo i en liten leilighet med to barn. Hun vil finne en kjekk mann med god inntekt (meg) og leve lykkelig sammen i en stor kåk med masse plass. Det jeg merker, er at jeg ikke har lyst til å bli reservepappa. For å være helt ærlig med meg selv så vil jeg egentlig ikke ha noe forhold i det hele tatt nå.

Vi har ikke kjent hverandre så lenge, 2-3 dager, men vi har allerede rukket å bli temmelig intime, om dere skjønner hva jeg mener. Jeg merker på henne at bekjentskapet vårt gjør henne lykkelig, og at hun kanskje tenker at nå har hun funnet billetten ut av tilværelsen som alenemor. Eller noe i den retning. Og jeg synes så synd på henne, for jeg synes virkelig at hun fortjener mye mer enn det hun har nå.

Hvordan kan jeg, på en måte som ikke gjør henne trist, fortelle henne at jeg ikke vil ha et forhold? (desto mindre bli reservefar)

Jer er så oppgitt at jeg har ikke ord. Nå sjønner jeg hva som sjedde med min romantiske historie for ikke lenge siden. Møtte en mann ( forresten også med barn fra før), og ville bare en ting- nærhet, kos og ha et menneske ved siden av( i perioder). Etter mitt endt ekteskap var det grusomt å tenke å bli forsørget og avhenig av noen. Jeg ville bevise til alle sammen at jeg klarte meg alene. Så jeg hadde ingen materielle interesse av ham. Når han sa at han ikke ville ha et forhold, så forstod jeg ikke en gang hva det betydde. Jeg mente heller ikke å bynde mitt liv med hans, men det er lov å forvente ialfall at mens det varer, så puller han ialfall ikke andre kvinnfolk? Jeg er helt fortapt i disse definisjoner. Mener du at det er helt greit for deg å møttes av og til for å "ha det moro". men at du på forhåhd har bestemt at mer enn det blir det ikke? Hva om hun tar en utdanning etterhvert og selv skaffer seg en kjempehus? Hva om hun ble bare forelsket i deg? Sikker at du ikke blir å angre senere? Du virker som en skikkelig drittsekk, og det er rart at ingen har sagt det til deg her. Ikke alt dreier seg om penger, du kanskje er i ferd til å miste noe godt, men hva betyr det, når man har penger? Vær helt sikker hun blir å synes det samme om deg som jeg. Du er den du er. Er ikke det vanskelig å leve når andre verdier enn materielle ikke betyr noe for deg? Man skulle tro du er egentlig et stakkars forsømt barn som aldrig var hverken elsket eller opplært for å elske. Synd i deg, og ikke i henne.

[AnonymBruker]

Som denne tråden er et stjerneeksempel på, er verden så jævlig full av idioter, at jenta kommer til å bli fryktelig såret og lei seg. For hun trodde nok at hun hadde møtt en skikkelig kar, og ikke en sånn ape som anonym 13:46

Herregud!! De har kjent hverandre i noen DAGER!!! Han har ikke akkurat lovt henne ring på fingeren og en skokk med unger til.

Hva skal han gjøre da? Gifte seg med henne for at hun ikek skal bli lei seg?

[AnonymBruker]

Jer er så oppgitt at jeg har ikke ord. Nå sjønner jeg hva som sjedde med min romantiske historie for ikke lenge siden. Møtte en mann ( forresten også med barn fra før), og ville bare en ting- nærhet, kos og ha et menneske ved siden av( i perioder). Etter mitt endt ekteskap var det grusomt å tenke å bli forsørget og avhenig av noen. Jeg ville bevise til alle sammen at jeg klarte meg alene. Så jeg hadde ingen materielle interesse av ham. Når han sa at han ikke ville ha et forhold, så forstod jeg ikke en gang hva det betydde. Jeg mente heller ikke å bynde mitt liv med hans, men det er lov å forvente ialfall at mens det varer, så puller han ialfall ikke andre kvinnfolk? Jeg er helt fortapt i disse definisjoner. Mener du at det er helt greit for deg å møttes av og til for å "ha det moro". men at du på forhåhd har bestemt at mer enn det blir det ikke? Hva om hun tar en utdanning etterhvert og selv skaffer seg en kjempehus? Hva om hun ble bare forelsket i deg? Sikker at du ikke blir å angre senere? Du virker som en skikkelig drittsekk, og det er rart at ingen har sagt det til deg her. Ikke alt dreier seg om penger, du kanskje er i ferd til å miste noe godt, men hva betyr det, når man har penger? Vær helt sikker hun blir å synes det samme om deg som jeg. Du er den du er. Er ikke det vanskelig å leve når andre verdier enn materielle ikke betyr noe for deg? Man skulle tro du er egentlig et stakkars forsømt barn som aldrig var hverken elsket eller opplært for å elske. Synd i deg, og ikke i henne.

Leste du ikke startinnlegget godt nok? Hva hjelper det om hun tar utdanning og skaffer seg et kjempehus? Det var at hun er barn som er problemet og de forsvinner vel ikke hvis moren går på skole :klø:

[Gjest Fair Sebastian]

Jer er så oppgitt at jeg har ikke ord. [..]

Hei kitti! Jeg ser frustrasjonen din, men jeg tror du bommer litt når du retter sinnet ditt mot meg.

Det at vi tilfeldigvis møttes og fant tonen trenger jo ikke å bety at noen av oss er interessert i et forhold. Problemet oppstod når vi faktisk BLE intime, og at hun faktisk VIL ha et forhold. You see?

[Gjest Fair Sebastian]

Herregud!! De har kjent hverandre i noen DAGER!!! Han har ikke akkurat lovt henne ring på fingeren og en skokk med unger til.

Hva skal han gjøre da? Gifte seg med henne for at hun ikek skal bli lei seg?

Hehe, huff Et forhold tuftet på at man synes synd på partneren er oppskrift på katastrofe!

[Gjest kitti]

Hei kitti! Jeg ser frustrasjonen din, men jeg tror du bommer litt når du retter sinnet ditt mot meg.

Det at vi tilfeldigvis møttes og fant tonen trenger jo ikke å bety at noen av oss er interessert i et forhold. Problemet oppstod når vi faktisk BLE intime, og at hun faktisk VIL ha et forhold. You see?

Hvordan vet du at hun VIL ha et forhold, og hvordan vet du hva legger hun i ordet forhold? Erfaringene den siste tida viser at dere kan tro dere forstår hverandre uten at dere egentlig gjør det? Har du snakket med hanne om hva hun vil fra et forhold? Kanskje hun ikke trenger en resevefar? Kanskje hun vil ha en KJÆRESTE? Dvs en å kunne KJÆRE med, kose med, ha sex med uten ar det materielle er i bilde? Er det uvanlig for deg at det kan faktisk bli sånn? Uansett før du sier noe til henne må du være helt sikker at du vet hva du gjør. Jeg synes du bør bli bedre kjent med henne for å bekrefte eller avkrefte at hun er ute tter en "bilett" i bedre tilværelse. Forresten, er man forelsket i noen, blir man forelsket i dens barn og. Er du ikke forelsket, bør du lette etter underholdning blant materielt likestilte damer, som du vet er ute etter det samme. Sånne stakkars alenemødre med dårlig råd har en tendens til å se prinser på hvite hester i alle mannfolk som valser inn i livet deres

[Gjest Gjest]

Ok, du har barn selv? Har det slått deg at de mannfolka som velger å ta kontakt med deg er mannfolk som i utganspunktet synes barn er ok, og at du selvsagt treffer få menn som ikke vil være reservepappa, siden de automatisk vil styre unna deg på ett tidlig tidspunkt? Det at du sitter med ett inntrykk av at menn flest synes barn er ok har ingenting med alderen din å gjøre, men skyldes at det at du har barn siler ut alle de andre.

Og selvsagt er det ikke slik at alle synes reserveforelderrollen er forferdelig, noen trives godt med den, mens andre overhode ikke kunne tenke seg det, av ulike grunner. Men begge valgene er akkurat like legitime, og det eneste som er umodent i denne sammenhengen er å ikke reflektere over dette i det hele tatt.

Jeg tror nok fortsatt alder har mye å si. Har aldri møtt en mann som har forlatt meg pga barn, selv etter et kort bekjentskap. De kan jo umulig vite det når de ser meg. Jeg sitter heller ikke med et inntrykk av at unge menn ønsker forhold med barn. Men jeg er som sagt godt voksen og da treffer jeg selvsagt flest eldre menn...og så noen 15 år yngre! Haha.

[Gjest Gjest]

Det er ikke alle alenemødre som har dårlig råd Noen av oss har høyere utdanning, jobber fulltid, egen leilighet, bil, og tjener mer enn våre kjærester!

[Gjest lisa]

Det er ikke alle alenemødre som har dårlig råd Noen av oss har høyere utdanning, jobber fulltid, egen leilighet, bil, og tjener mer enn våre kjærester!

Har du fått alt dette med en gang du ble alenemor? Var du gift med en riking eller hadde velstående foreldre? Det er mange som sliter en stund etter skilsmisse før de kommer seg på beina. Noen mer, noen mindre. Tipper at lot seg ikke kødde sånn med deg som med henne.

[Gjest lisa]

Hei, TS! Jeg har et forslag! Kanskje hun er fra de kretsene hvor det er uvanlig at man har sex uten forhold? Da vet hun kanskje ikke at det finnes andre ktretser, så hun forventer et forhold fra deg nå, etter at dere hadde sex. Kanskje hun tror det var bedre gjennomtenkt fra din side, og til og med, sjebne...

[Gjest enkeltliv]

Har man "ploppet" ut unger med en eller annen tidligere x-kjæreste, så bør man leve alene i straff resten av livet. Ikke forvente at noen skal komme inn å føle seg som ekte foreldre. Det er ikke samme blod, og man må ta ansvar for handlinger utført i ubevissthet. Neste gang så gjør du ikke det samme, sant? Bedre førevar, enn ettersnar heter det.. livserfaring

Nei, jeg kunne aldri tenke meg å gå inn i et forhold med noen som trengte min økonomiske støtte. Hvilke forhold er det? Hva er et slikt forhold bygget på??