Når møtte dere den rette?

[Gjest Mahareth]

Jeg møtte min mann da jeg var 20 og han 26.

Alle er jo "den rette" så lenge forholdet holder, det er først når det er slutt at man innser at det ikke var den rette denne ganga heller. Derfor prøver jeg å ikke si at mannen min er den rette, men sier at vi passer utrolig godt sammen.

[Meridian]

Det hjelper ikke å møte den rette så lenge en selv ikke er rett.

Ja, tenker du på rett i hodet eller at jeg ikke er den rette?

Den var dyp..

[Meridian]

Jeg var 22 og han 27 når vi møttes. Hadde så og si nettop kommet ut av ett skikkelig drama forhold og kjente at når jeg møtte han så klikket alt liksom på plass... Vi flyttet sammen med engang (ikke helt meningen, men det ble sånn) og har ikke kranglet en dag. Vi passer bare bra sammen - jeg tror at han er den rette for meg absolutt! Den største bekreftelsen på at forholdet vårt tåler mye fikk vi vel når han var i en brann og fikk 2.grads forbrenning over nesten hele overkroppen/ansiktet, og var innlagt i 10 jævlige dager med operasjoner, smerter og reaksjoner på å nesten dø...... Jeg var der ved hans side hele veien, og kunne aldri tenke meg å ha vært noe annet sted. Det var helt utenktelig. Vi klarte oss også gjennom påkjenningen det var at han var sykemeldt i nesten 3 måneder etterpå med den psykiske krise reaksjonen som kommer etter noe sånt.

For å si det sånn - klarer vi det - klarer vi alt!

Ja, da fikk dere virkelig testet kjærligheten

[Meridian]

Så mange som har svart, men er det ingen som aldri har vært sammen med noen? Jeg føler at jeg går glipp av så mye!

Har aldri vært på kino med en gutt, og har aldri spist romantisk middag, eller vært på romantisk tur, eller fått noen gave av en gutt.

Mange av mine venner sier at jeg er heldig som er singel, for de skulle ønske de var det noen ganger.

men jeg syns de er heldige som opplever ting aldri jeg får oppleve.

tjaja.. :rødme:

[Vera Vinge]

Jeg har kjent mannen min siden jeg var 16 år, men vi ble ikke kjærester før noen år senere. Vi gikk fra å være perifert bekjente, til å bli gode venner, til etter hvert å bli kjærester. Vi nærmer oss nå åtte år sammen, hvorav vi har vært gift i to av dem.

Jeg føler absolutt at han er den rette for meg, og vi har det veldig godt sammen. Men jeg tror ikke på denne ene rette. Selv om vi har avlagt løfte om å være sammen for alltid, må jeg jo bare være realistisk og innse at ingen kan vite hva som skjer, siden folk kan endre seg mye i løpet av mange år. Det kan jo i seg selv være en ekstra motivasjon til å holde romantikken ved like og utvikle seg sammen, som igjen kan gjøre at forholdet faktisk holder seg sterkt over lang tid.

[Independent_]

13.

[Vera Vinge]

Og så vil jeg også legge til at man nok bør prøve å holde seg unna sånne lister over hva som er ideelt å gjøre når, da man får unødvendig mye press på seg. Selv om man selvsagt har litt reellt press mtp. alder, hvis man vil ha barn, men det hjelper vel samtidig lite å tenke på sånt hvis man f.eks. ikke har noen å få barn med? Samtidig er det jo sånn at hvis man veldig gjerne vil ha kjæreste, bør man sikkert gjøre noen grep for å treffe nye folk (med mindre man har noen aktuelle i omgangskretsen allerede), framfor å sitte for seg selv og være lei seg fordi man ikke har kjæreste. Noen ganger treffer man kjærligheten tilfeldig, andre ganger må man lete etter den. Men når det gjelder sånne lister, så er det vel uansett best å sette seg ett mål for øyet om gangen, altså at man kan fokusere på å få seg kjæreste, framfor å stresse med barn, fordi det er vanskelig å gjøre noe med uten visse forhold som skal ligge til rette.

Men jeg vet om flere på din alder, meridian, som ikke har hatt kjæreste når de på din alder. Men akkurat det tror jeg handler mest om hvor mye man anstrenger seg, ikke egentlig hvor attraktiv man er f.eks. Det er alltid noen som potensielt kan synes en er verdens beste, så lenge man treffer en man har ordentlig kjemi med.

Endret 1. oktober 2010 av Vera Vinge

[Nita]

Jeg har kysset noen frosker, for å si det sånn

Jeg har jo ikke gitt opp nødvendigvis, men siden erfaring har lært meg at "kjærligheten faller like gjerne på en lort som en lilje", har jeg en ganske avventende holdning til "den rette"

Dere får spørre meg når jeg sitter på gamlehjemmet, da vet jeg kanskje mer

[Meridian]

Det bare virker som om dette er veldig viktig for mange, og det er jo viktig for meg og.

Har vært mye mas fra andre siden jeg var 16-17 år om ikke jeg skulle få meg kjæreste snart.

Så har mange mast i 20-årene og sagt at nå må jeg få meg en kjæreste snart.

Dette gjør jo at man føler seg litt unormal, siden man ikke gjør det alle andre gjør.

Da blir jeg deppa fordi jeg ikke er normal.

Har jo et sosialt liv, men møter bare ikke noen.

Hadde det vært greit at jeg bare forble singel og uten barn, og at ingen hadde mast om det, så hadde jeg nok ikke vært så deppa.

tror jeg?

[Meridian]

NÅr det gjelder denne listen, så er det en liste jeg har hørt av andre.

Det er veldig mye mas om at man må få barn innen man er 30.

mange som sier at det er best å få barn når man er 22, for da er man mest fruktbar.

[Andale]

Ble sammen med den rette når vi var 17 år. Har nå vært kjærester og samboere i nærmere 7 år

[Meridian]

Til alle dere som møtte noen tidlig i livet, enten dere var 15 eller 25, hva gjorde dere for å få noen til å se dere? Er dere veldig pene? Er dere veldig flinke å prate og å le?

Må man være veldig spesiell for å bli lagt merke til?

[Gjest Harriet]

Jeg har møtt mange "rette" og har hatt mange forhold før jeg traff mannen som jeg er gift med idag. Traff den siste rette da jeg var 26.

Jeg følte alltid at mannen var den rette - og var like forelsket hver gang. Tror det er mye tilfeldigheter som fører til hvem man ender opp med - og de fleste av oss treffer flere "rette" gjennom livet. Det skal mye til at alt klaffer første gang og at det er akkurat den personen man gifter seg med, får barn med og holder sammen med resten av livet.

[Sølvdugg]

Meridian: jeg er, og har alltid vært en sjenert jente. Jeg ble kjent med min kjære via en fritidsaktivitet vi begge var med på. Vi ble først venner, men etter et par måneder utviklet det seg til noe mer. Mange sene sms og mye prating senere ble vi sammen, og er det fremdeles.

[Krill]

Det hjelper ikke å møte den rette så lenge en selv ikke er rett.

Veldig enig med deg!

Jeg møtte den rette når jeg var 19

Det holdt i 4 år.

Så møtte jeg den rette når jeg var 25

Vi ble gift

Så ble vi skilt

Etter det har jeg møtt den rette noen ganger til...

Jeg tror nå og håper det hver gang jeg da... Gir alt!

Jeg tror det er mange rette jeg! :rødme:

[Anglofil]

Til alle dere som møtte noen tidlig i livet, enten dere var 15 eller 25, hva gjorde dere for å få noen til å se dere? Er dere veldig pene? Er dere veldig flinke å prate og å le?

Må man være veldig spesiell for å bli lagt merke til?

Jeg møtte ham på nett. Og nei, jeg er ikke spesielt pen, og ihvertfall ikke spesielt flink til å prate og le. Jeg er ikke en person jeg tror folk legger så mye merke til i det daglige liv. Hvordan jeg fikk ham til å se på nettopp meg? Nei, det er vanskelig å si, jeg det forstår nesten ikke selv.

Mvh Yvonne

Endret 2. oktober 2010 av Yvonne

[Meridian]

Jeg møtte ham på nett. Og nei, jeg er ikke spesielt pen, og ihvertfall ikke spesielt flink til å prate og le. Jeg er ikke en person jeg tror folk legger så mye merke til i det daglige liv. Hvordan jeg fikk ham til å se på nettopp meg? Nei, det er vanskelig å si, jeg det forstår nesten ikke selv.

Mvh Yvonne

Jeg har iallfall lagt merke til deg her inne, du virker som en god person.

Det som jeg har uthevet over, det er det mange jenter/damer som sier. Sånn tenker vel alle damer, egentlig?

[Anglofil]

Jeg har iallfall lagt merke til deg her inne, du virker som en god person.

Det som jeg har uthevet over, det er det mange jenter/damer som sier. Sånn tenker vel alle damer, egentlig?

Tja, det kan nok være sant, men for min del så er det et faktum at jeg alltid var sjenert ift gutter, så jeg var aldri noe midtpunkt blant guttene. Jeg kan ikke skryte på meg andre kjærester for å si det slik. Men i følge ham selv så var det visst fordi jeg hadde så nydelig smil (når vi omsider traff hverandre) og at vi matchet så godt personlighetsmessig (jeg måtte spørre, hehe).

Mvh Yvonne

[sjøhest]

Hva skal til for at noen er den rette da? Hva om jeg gifter meg som 20-åring, og skiller meg når jeg er 70, og dør rett etterpå. Var han ikke den rette da? :gjeiper:

[Meridian]

Haha, nei, det kan du si...

Blir kanskje feil å si den rette, siden det er mange rette for de fleste.

Da gjør det ikke noe om jeg prøver å feiler litt da?