Når møtte dere den rette?

[Gjest Gjest]

Jeg var i slutten av 30 årene..og han var den første som virkelig har sagt han elsker meg og det gjør han ofte. Jeg elsker selvsagt også han.

[Gjest Første gjest]

Hører så mye mas om at alt må skje innen man er 30, for da går det bare nedover.

Jeg har allerede svart på når jeg møtte mannen min, men jeg har litt lyst til å kommentere dette også.

Hvorfor skal man ha gjort alt før man blir 30?

Hva har man å se fram til da, når man har gjort alt før man er ferdig med halve livet?

Vi valgte å etablere oss tidlig, mye tidligere enn vennene våre, og mens de reiste til eksotiske strøk, skaffet seg karrierer, og "levde livet" før de etablerte seg i midten av 30-åra, levde vi et "kjedelig" stabilt familieliv, uten rom for de store utskeielsene.

Men om en 5 års tid er barna ute av redet... da er våre venner der vi var for 10 år siden, mens vi er friere til å reise, fokusere på karriere, og "leve livet".

Da vil vi også ha en bedre økonomi enn vi hadde i begynnelsen av vårt samliv, og vi vil ha en større frihet enn vi ville hatt i begynnelsen av 20-åra, uansett om vi var etablerte eller ikke.

En kan si at vi gjorde ting i motsatt rekkefølge enn hva våre venner valgte...

Noen leter etter/finner den rette i ung alder, andre velger å gjøre det senere... ikke noe er riktig eller galt.

Livet er ikke over etter fylte 30, da er en ikke engang halvveis i livet, og man har mye å oppleve etter den tid.

[lykkeknotten]

Jeg møtte min nåværende samboer da jeg var 16 år. Vi har vært sammen i nesten fem år, og flere skal det bli :rødme:

[Meridian]

Jeg var i slutten av 30 årene..og han var den første som virkelig har sagt han elsker meg og det gjør han ofte. Jeg elsker selvsagt også han.

[Meridian]

Jeg har allerede svart på når jeg møtte mannen min, men jeg har litt lyst til å kommentere dette også.

Hvorfor skal man ha gjort alt før man blir 30?

Hva har man å se fram til da, når man har gjort alt før man er ferdig med halve livet?

Vi valgte å etablere oss tidlig, mye tidligere enn vennene våre, og mens de reiste til eksotiske strøk, skaffet seg karrierer, og "levde livet" før de etablerte seg i midten av 30-åra, levde vi et "kjedelig" stabilt familieliv, uten rom for de store utskeielsene.

Men om en 5 års tid er barna ute av redet... da er våre venner der vi var for 10 år siden, mens vi er friere til å reise, fokusere på karriere, og "leve livet".

Da vil vi også ha en bedre økonomi enn vi hadde i begynnelsen av vårt samliv, og vi vil ha en større frihet enn vi ville hatt i begynnelsen av 20-åra, uansett om vi var etablerte eller ikke.

En kan si at vi gjorde ting i motsatt rekkefølge enn hva våre venner valgte...

Noen leter etter/finner den rette i ung alder, andre velger å gjøre det senere... ikke noe er riktig eller galt.

Livet er ikke over etter fylte 30, da er en ikke engang halvveis i livet, og man har mye å oppleve etter den tid.

Jeg skulle gjerne møtt den rette når jeg var 18, men det ble ikke sånn. Husker jeg hadde så lyst til å møte noen, og jeg lette litt, men jeg fant aldri noen som så meg.

Vet ikke om det er meningen at jeg skal være sammen med noen, men kan hende at menn vil legge merke til meg i 30årene? Siden ingen har sett meg i 20årene?

Skal begynne å studere neste høst, så da vil jeg vel møte mange på min alder

[AnonymBruker]

Jeg var 19. Han var 21.

[Anglofil]

Jeg var 21, fylte 22 år samme år.

Mvh Yvonne

[Gjest brutal_mann]

Det hjelper ikke å møte den rette så lenge en selv ikke er rett.

[AnonymBruker]

Vi traff hverandre og ble kjærester da jeg var 17, han var 23. Har vært sammen i over 20 år nå, da med noen små "pauser" da jeg var rundt 23-25. Jeg måtte lufte vingene litt, noe han forstod.

[Akat]

Jeg lurer sånn på hvor gamle dere var når dere møtte den rette? Og vet dere om dere har møtt den rette?

Hører så mye mas om at alt må skje innen man er 30, for da går det bare nedover.

Innen man er 30 må man ha møtt den rette, fått minst 1 barn, blitt ferdig med utdannelse og kjøpt en bolig. Kanskje t.o.m giftet seg!

Jeg er 29, og har aldri møtt noen - ikke enda iallfall, og lurer på om jeg skal legge meg ned å dø om 1 års tid?

Føler meg ikke gammel i det hele tatt, og alle tror jeg er 20, så når jeg er 40 vil nok alle tro jeg er 30.

Men jeg føler vel et press!

Dessverre klarer jeg ikke å fylle alle kravene på under 1 år...

Drit i maset, og ta den tiden du trenger!

Min søster møtte sin utkårede for litt over ett år siden og hun er 31 år. Min bror som er 29 år møtte dama si på nett for et år siden og bor nå sammen med henne - hun er 33 år. Jeg møtte min kjæreste for 5 år siden, også via nett. Nå har vi bodd sammen i snart to... Jeg visste at han var den rette da jeg klarte å se for meg oss to sammen om 40 år...

[Gjest Wolfmoon]

Det hjelper ikke å møte den rette så lenge en selv ikke er rett.

Trodde aldri jeg skulle si det, men jeg er fullstendig enig med brutal mann

Er i samme situasjon som deg ts, og har i grunn gitt opp. Heldigvis klarer jeg å leve lykkelig som singel, så får vi se om noen dumper ned i fanget mitt noen gang

[maddie88]

Jeg var nettopp fylt 20.

Hadde aldri vaert i et forhold tidligere grunnet at jeg alltid

mistet interessen eller rett og slett ikke ville vaere i et forhold

med disse.

Jeg flyttet til London med den instillingen at jeg skulle flytte

tilbake til Norge igjen etter et ar. Jeg ble tatt pa senga. Vi har

na vaert sammen i over to ar og er na forlovet. Jeg visste det matte

en veldig spesiell person til for a kunne holde pa meg

[Tornerosa]

Jeg møtte den rette da jeg var 23, 28 og 41.

[Bintou]

Jeg var 18, jeg :D

Føler heller på det at mange syns det er alt for tidlig. Og hvordan bremse ned prosessen slik at barn osv ikke kommer før man er 27-28? For før det er alt for tidlig

[AnonymBruker]

46 og et halvt år, begge to.

[kindelvev]

Jeg var 22 og han 27 når vi møttes. Hadde så og si nettop kommet ut av ett skikkelig drama forhold og kjente at når jeg møtte han så klikket alt liksom på plass... Vi flyttet sammen med engang (ikke helt meningen, men det ble sånn) og har ikke kranglet en dag. Vi passer bare bra sammen - jeg tror at han er den rette for meg absolutt! Den største bekreftelsen på at forholdet vårt tåler mye fikk vi vel når han var i en brann og fikk 2.grads forbrenning over nesten hele overkroppen/ansiktet, og var innlagt i 10 jævlige dager med operasjoner, smerter og reaksjoner på å nesten dø...... Jeg var der ved hans side hele veien, og kunne aldri tenke meg å ha vært noe annet sted. Det var helt utenktelig. Vi klarte oss også gjennom påkjenningen det var at han var sykemeldt i nesten 3 måneder etterpå med den psykiske krise reaksjonen som kommer etter noe sånt.

For å si det sånn - klarer vi det - klarer vi alt!

[Gjest glad likevel]

Jeg møtte den rette for fire år siden. Det ble nettopp slutt, så da var han visst ikke den rette likevel... Og jeg er over 30.

[Gjest Awsome]

Jeg lurer sånn på hvor gamle dere var når dere møtte den rette? Og vet dere om dere har møtt den rette?

Eg var 16, han var 25. Det er over 7 år siden no. Eg veit det, han veit det.

[Krummelure]

Jeg var 27, og han var 33 år. Da hadde begge hatt forhold bak seg som viste hvordan det ikke skulle være. Vi har ingen barn sammen, men han fikk et bonusbarn og jeg fikk tre. Jeg husker enda hvordan jeg følte det da vi ble et par, og det begynner å bli en stund siden. Jeg bare visste,helt ut i lilletåa, at dette var mannen i mitt liv!

[Gakkepus]

Møttes da vi var femten år. Nå er vi både 20 og 21, er samboere og nærmer oss 5 år