Singel og frustrert

[AnonymBruker]

For meg er lykke og tilfredshet en og samme ting. Sier jeg at jeg er tilfreds så mener jeg at jeg er lykkelig. Er jeg ikke lykkelig så er jeg ikke tilfreds.

[Gjest -L-]

Ja, og jeg tenker at det å være tilfreds bør være bra nok.

For hvis ikke, så blir man fort urealistisk og dermed frustrert.

Mhm :D, eg tenker det er en fin oppskrift. Så kan man nyte de posetive opplevelsene livet gir en, som feks forelskelse.

[Steinar40]

For meg er lykke og tilfredshet en og samme ting. Sier jeg at jeg er tilfreds så mener jeg at jeg er lykkelig. Er jeg ikke lykkelig så er jeg ikke tilfreds.

Og hva gjør deg da lykkelig?

[Gjest -L-]

For meg er lykke og tilfredshet en og samme ting. Sier jeg at jeg er tilfreds så mener jeg at jeg er lykkelig. Er jeg ikke lykkelig så er jeg ikke tilfreds.

Kunne du utdypt det litt mer?

[AnonymBruker]

Kunne du utdypt det litt mer?

Er det så mye å utdype da? Er jeg ikke tilfreds så er jeg ikke lykkelig, er jeg ikke lykkelig så er jeg ikke tilfreds. Hva vil du jeg skal utdype?

Jeg er verken tilfreds eller lykkelig og har heller aldri vært det, bortsett fra i kortere perioder om gangen. Gråter meg mye i søvn, går ofte rundt med en vond og uggen magefølelse, har noen ganger lyst til å spy, jeg sliter ofte med følelsen av rastløshet og utilfredshet. De gangene jeg er lykkelig og tilfreds har jeg en ro over meg, jeg synes livet er fint, ser positivt på fremtiden, og har motivasjon og engasjement til å sette i gang og gjennomføre prosjekter, eller bare evnen til å slappe av hjemme en dag uten noen vond klump i magen.

Lykke=ingen vond klump

[waco]

Hmmmmmmm du er et merkelig individ

Lever dere fortsatt like lykkelige i sammen?

Er nok ikke lykkelig, men kanskje tilfreds og fornøyd og tenker at jeg mest sannynlig måtte ha ofret ganske mye for å ha det bedre.

[Steinar40]

Er nok ikke lykkelig, men kanskje tilfreds og fornøyd og tenker at jeg mest sannynlig måtte ha ofret ganske mye for å ha det bedre.

Ja, det er helt greit når man har det sånn, spør du meg.

Alt annet er å være urealistisk, eller til og med dumhet hvis man gjør noe dumt.

[waco]

Jeg ville følt det ganske utmattende å være overlykkelig hele tiden jeg, og ganske så slitsomt å jage etter den følelsen.

Problemet mitt er at kanskje drømmere og andre som liker å dagfantasere kanskje tilsynelatende er lykkeligere, - men det bryr jeg meg ikkeno om. Stakkars så lite de forstår tenker jeg da, - så trist det må være å være glad hele tiden og utelukke realitene.

Å forstå og årsaksforklare hendelser uavhengig om de er positive eller negative gir meg lykke.

Det er ikke kræsjet som gjør meg lykkelig, men det er havarikommisjonen. Med andre ord, - altså forståelsen over omgivelsene.

Å skjønne hvorfor ulykkelige hendelser kan oppstå gjør meg glad og tilfreds, men jeg skjønner jo at man kan bli lykkeligere av uvitenhet også, og det er ganske så respektløs å krenke andre menneskers drømmer uansett hvor fjerne fra virkeligheten de er.

Derfor blir jeg trist av ting jeg ikke forstår.

Endret 10. oktober 2010 av waco

[Lillimouse]

En interessant Disskusion. Jeg er nå nesten 2,5 år, singel og frustrert .. kan ikke si mer fordi jeg lengter etter kjærlighet.

Men de første 2 årene jeg hadde å gjøre med meg bosette seg i, å bli sømløst integrert og mine barn den støtte å være at de trengte.

Nå .. der alt er satt i allfarvei, men du kan kjenne hvor fint det ville være å ha en partner.

Men det er ikke så lett .. kresen? Kan være .. Jeg ville ikke kalle .. men forsiktig, testing ..

Mennesket er skyldig i en enkelt konto, hvis du tar en lang med kjæresten satt i kafeen eller bare på Kiwi snakket med naboen .. jeg kan lese en bok og må umiddelbart slette lyset, fordi som noen ønsker å sove ..

Men andre siden .. ja du glipp av akkurat det!

Endret 10. oktober 2010 av Lillimouse

[Strenge Frk.Gerd]

Mitt spørsmål er hvorfor trekkes det en sammenheng mellom lykkelig og uvitende?

Jeg hører titt og stadig fra spesielt pessimister (som til en viss grad virker nogenlunde selvsentrerte) at DE har den mest intelligente "sannheten". Dette er mennesker som bor i Norge. Som slipper å gå sultne, som sannsynligvis er ved god helse, har familie i god behold.. og generellt sett alle basisbehov dekket.

Noen av de mest lykkeligste og positive (og reflekterte) menneskene jeg har møtt er de som har opplevd store kriser og virkelig følt på kroppen hva det vil si å ikke kunne ta hverken liv og helse for gitt. De har kanskje jobbet hardt for å overleve, eller få dekket basisbehov.

Også har man de som har jobbet for å oppnå drømmene sine. Om det så er profesjonellt eller annet.

Derfor provoserer det meg bittelitt når "pessimister" gnåler som om de har "skjønt det" og alle andres sannhet er bullshit, når bildet de har er kanskje fryktelig unyansert og tar overhodet ikke hensyn til at det finnes mer en to mennesketyper her i verden... men heller uendelig mange skjebner.

Jeg får feelingen av at de kun snakker sin egen sak.

[Steinar40]

Mitt spørsmål er hvorfor trekkes det en sammenheng mellom lykkelig og uvitende?

Jeg hører titt og stadig fra spesielt pessimister (som til en viss grad virker nogenlunde selvsentrerte) at DE har den mest intelligente "sannheten". Dette er mennesker som bor i Norge. Som slipper å gå sultne, som sannsynligvis er ved god helse, har familie i god behold.. og generellt sett alle basisbehov dekket.

Noen av de mest lykkeligste og positive (og reflekterte) menneskene jeg har møtt er de som har opplevd store kriser og virkelig følt på kroppen hva det vil si å ikke kunne ta hverken liv og helse for gitt. De har kanskje jobbet hardt for å overleve, eller få dekket basisbehov.

Også har man de som har jobbet for å oppnå drømmene sine. Om det så er profesjonellt eller annet.

Derfor provoserer det meg bittelitt når "pessimister" gnåler som om de har "skjønt det" og alle andres sannhet er bullshit, når bildet de har er kanskje fryktelig unyansert og tar overhodet ikke hensyn til at det finnes mer en to mennesketyper her i verden... men heller uendelig mange skjebner.

Jeg får feelingen av at de kun snakker sin egen sak.

Har du hørt uttrykket; "Det du ikke vet har du ikke vondt av."?

Det er ikke helt sant selvfølgelig, men det er mye i det også.

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg har møtt min fair share av uvitende deprimerte mennesker. Man skal ha rimelig nedsatt intelligens for å kunne bli "lykkelig uvitende". Mennesker er en tenkende rase, som er klar over at de tenker, i motsetning til dyr. Alas vil jeg si at slike uttrykk ikke har logisk hold.

Det er jo bare noe dere har plukket opp fra luften og gjort til en sannhet? Finnes det statistikk som underbygger at dette er fakta?

Jeg vil bare poengtere at de flestes meninger og virkelighetssyn (drømmer eller ei) er farget av faktorer som ikke nødvendigvis utgjør en nøytral og objektiv sannhet.

Enkelte mennesker har en tendens til å fremlegge sine meninger som den eneste sannhet. Det er kanskje sant for dem. Men langtifra for alle.

[Gjest -L-]

Er det så mye å utdype da? Er jeg ikke tilfreds så er jeg ikke lykkelig, er jeg ikke lykkelig så er jeg ikke tilfreds. Hva vil du jeg skal utdype?

Jeg er verken tilfreds eller lykkelig og har heller aldri vært det, bortsett fra i kortere perioder om gangen. Gråter meg mye i søvn, går ofte rundt med en vond og uggen magefølelse, har noen ganger lyst til å spy, jeg sliter ofte med følelsen av rastløshet og utilfredshet. De gangene jeg er lykkelig og tilfreds har jeg en ro over meg, jeg synes livet er fint, ser positivt på fremtiden, og har motivasjon og engasjement til å sette i gang og gjennomføre prosjekter, eller bare evnen til å slappe av hjemme en dag uten noen vond klump i magen.

Lykke=ingen vond klump

Da forsto eg hva du mente

[Gjest -L-]

Har du hørt uttrykket; "Det du ikke vet har du ikke vondt av."?

Det er ikke helt sant selvfølgelig, men det er mye i det også.

Når man ikke vet sannheten lever man en illusjon.

Med å leve i en illusjon vil det da alltid være risiko for at lykken skal ta slutt når illusjonen blir brutt. Da må det bedre å oppleve det samme bare ikke i en illusjon. Samtidig så tenker eg kanskje at lykken man følte i illusjonen ikkje føles like ekte etter man har funnet ut sannheten, selv om det føltes 100% ekte når man levde uvitende i illusjonen.

Endret 10. oktober 2010 av -L-

[Strenge Frk.Gerd]

heh. De fleste av oss lever isåfall i en illusjon.

Det er som sagt svært svært vanskelig å gjøre seg opp en fullstendig objektiv og nøytral konklusjon til enhver tid og i enhver situasjon.

Negativ oppfatning kan også være en illusjon.

Min subjektive illusjon er at hvis fokuserer i en noe større prosentandel på muligheter, fremfor forhindringer. Evnt tenker løsningsorientert samtidig på hvordan forhindringer kan overkommes- vil jeg oppnå mer. Det er et helt enkelt regnestykke.

Jeg har ingen "emosjonell" trang til å være sur, og jeg får lite ut av det rasjonellt sett. De eneste gangene pessisme hjelper meg er når jeg svartmaler situasjoner for å sette opp forsvar mot mulige skuffelser.. til gjengjeld kan jeg være ekstremnt kynisk desverre i slike situasjoner.

Jeg tror mennesker har lett for å farge sine oppfatninger av hva som er "sannhet" basert på hva som er sett oppfattet som politisk korrekt (enten av individet selv eller av andre). Det som er politisk korrekt er ikke nødvendigvis korrekt for alle og enhver.

På KG later det til å være "politisk korrekt" å inneha visse meninger og oppfatninger mellom ulike grupper f.eks.

[Steinar40]

Er det så mye å utdype da? Er jeg ikke tilfreds så er jeg ikke lykkelig, er jeg ikke lykkelig så er jeg ikke tilfreds. Hva vil du jeg skal utdype?

Jeg er verken tilfreds eller lykkelig og har heller aldri vært det, bortsett fra i kortere perioder om gangen. Gråter meg mye i søvn, går ofte rundt med en vond og uggen magefølelse, har noen ganger lyst til å spy, jeg sliter ofte med følelsen av rastløshet og utilfredshet. De gangene jeg er lykkelig og tilfreds har jeg en ro over meg, jeg synes livet er fint, ser positivt på fremtiden, og har motivasjon og engasjement til å sette i gang og gjennomføre prosjekter, eller bare evnen til å slappe av hjemme en dag uten noen vond klump i magen.

Lykke=ingen vond klump

Burde ikke du da prate litt med noen fornuftig person slik at du kanskje slapp mye av disse vonde følelsene dine?

[Steinar40]

På KG later det til å være "politisk korrekt" å inneha visse meninger og oppfatninger mellom ulike grupper f.eks.

Jeg gir fullstendig beng i hva som er politisk korrekt.

Folk som blindt følger politisk korrekthet regner jeg for å være mindre intelligente dyr - eller med andre ord sauer

[Strenge Frk.Gerd]

Jeg gir fullstendig beng i hva som er politisk korrekt.

Folk som blindt følger politisk korrekthet regner jeg for å være mindre intelligente dyr - eller med andre ord sauer

Hvilken form for intelligens mangler de da? EQ? IQ?

Altså, ikke meningen å kverulere. Jeg forstår poenget og er enig.

Det jeg prøver å illustrere her er at er vi ikke objektive og fullstendig rasjonelle når vi diskuterer på KG, naturlig nok.

Noen har sine meninger farvet av politisk korrekthet. Andre meninger igjen kan være farvet av ego og en agenda om å tale sin egen sak.

Til tider pakkes meningene inn av tilsynelatende gode intensjoner, og de tror kanskje på det selv også.. selv om jeg vil si at igjen er det farget av ego eller politisk korrekthet.

Det er ingen, sannsynligvis også da inkludert meg selv til tider, som ønsker eller gidder å forsøke å nærme seg mer helhetlige og objektive bilder av en sak.

Det er ingen som er interessert i å innrømme harde sannheter (som evnt rammer deres egen troverdighet eller ego.. eller gi empati til noe eller noen de ikke forstår).

Og når det er sagt: Så er det også forståelig. Vi er på et diskusjonsforum.. hvor alle helst bare vil ha rett hele tiden og tre sine sannheter nedover hodene på foik.

Men vi kommer ikke noe videre.. det blir bare å vasse rundt i den samme grøten dag ut og dag inn mens det hele spiraliserer nedover i enda mer graut.

Hva drømmere angår, og realister så har jeg interesse og nyskjerrighet for begge dele. Og forsøker altså å balansere mellom de for flere syn av samme sak.

[Steinar40]

Hvilken form for intelligens mangler de da? EQ? IQ?

Altså, ikke meningen å kverulere. Jeg forstår poenget og er enig.

Det jeg prøver å illustrere her er at er vi ikke objektive og fullstendig rasjonelle når vi diskuterer på KG, naturlig nok.

Noen har sine meninger farvet av politisk korrekthet. Andre meninger igjen kan være farvet av ego og en agenda om å tale sin egen sak.

Til tider pakkes meningene inn av tilsynelatende gode intensjoner, og de tror kanskje på det selv også.. selv om jeg vil si at igjen er det farget av ego eller politisk korrekthet.

Det er ingen, sannsynligvis også da inkludert meg selv til tider, som ønsker eller gidder å forsøke å nærme seg mer helhetlige og objektive bilder av en sak.

Det er ingen som er interessert i å innrømme harde sannheter (som evnt rammer deres egen troverdighet eller ego.. eller gi empati til noe eller noen de ikke forstår).

Og når det er sagt: Så er det også forståelig. Vi er på et diskusjonsforum.. hvor alle helst bare vil ha rett hele tiden og tre sine sannheter nedover hodene på foik.

Men vi kommer ikke noe videre.. det blir bare å vasse rundt i den samme grøten dag ut og dag inn mens det hele spiraliserer nedover i enda mer graut.

Hva drømmere angår, og realister så har jeg interesse og nyskjerrighet for begge dele. Og forsøker altså å balansere mellom de for flere syn av samme sak.

Jeg vil påstå at "sauer" mangler IQ. Forutsatt at man ikke lever i et samfunn som bruker systematisk hjernevasking av sitt folk. En viss form for hjernevasking forekommer alltid.

Ellers er jeg helt enig med deg i at mange sikkert diskuterer her for å "vinne" eller bare kverulere. Det er rimelig åpenbart. Og dessverre veldig lite fruktbart som du sier.

Jeg personlig regner derfor ikke med å få noen objektiv og empatisk "hjelp" her.

Men det kan uansett være interessant å lese andre vettige folks tanker og meninger. Man må bare sortere bort selv de som åpenbart bare er her for å kverulere.

Selv om det forsåvidt kan være litt artig tidtrøyte å kverulere tilbake også

Endret 11. oktober 2010 av Steinar40

[Becka]

Det er ikke den biologiske meningen at man skal være forelsket hele tiden. Det koster rett og slett altfor mye både psykisk og fysisk. Hele (den biologiske) meningen med forelskelsen er at 2 individer skal klare å være intime med hverandre, føle motivasjon for å leve i sammen og få felles barn.

Tja, hva er intelligens? Det kan være så mangt. Jeg vil heller påstå at det er rasjonelt fremfor intelligent å være optimist. Det å være optimistisk er følelsesstyrt og altså ikke styrt av det man kaller intelligens. Det sier seg derfor selv at det er mye lettere å være optimistisk når man selv føler at man har det bra og at man er fornøyd (lykkelig). Uavhengig av om man lever i et parforhold eller er singel.

Jeg tror at nettopp fordi man er opptimistisk så har man det bedre,man blir ikke opptimist av å være lykkelig, men man er blir lykkelig av å være opptimist.

vel, kanskje ikke så enkelt, men jeg tror det hjelper, i allefall.