Singel og frustrert

[waco]

Kanskje folk som er virkelige lykkelige de som ikke ser på tv?

[Gjest brutal_mann]

Kanskje folk som er virkelige lykkelige de som ikke ser på tv?

Neppe. Da skulle jeg vert overlykkelig.

[waco]

brutal mann, du skjønner for mye til å være lykkelig, det er din skjebne...

[Gjest brutal_mann]

brutal mann, du skjønner for mye til å være lykkelig, det er din skjebne...

Som en kvinnelig kollega sa tilmeg for mange år siden, vi diskuterte en mindre begavet person. "Tenk å være så dum/naiv. Det må jo være fantastisk!" Jeg fattet ikke hva hun mente og spurte og en utdyping. "Vel... Er en så dum/naiv så forstår en ikke nok til å bekymre seg eller til å være deprimert". Tror ikke hun har tatt inn over seg hvor rett hun har, og hva det betyr i praksis.

[Cordelia]

Min lykkefølelse er veldig tett knyttet opp mot å ha et realistisk tilnærming til virkeligheten.

Vel kan jeg bedra meg selv og heller bli en håpløs romantiker, - eller jeg kan forsøke å begrunne for meg selv hvorfor jeg ønsker denne virkelighetsflukten på bekostning av virkeligheten?

Jeg vil også forelske meg i noen jeg ikke kjenner!

jeg vil også være lykkelig med å lengte etter noe jeg ikke aner hva er!

Jeg vil også ha mange venner og kjærester og leve som dem på tv, - for det synes så behagelig.

Jeg vil også bli beundret og anerkjent av folk jeg vet ikke kjenner meg!

Tenk så deilig å være lykkelig og samtidig forsake alt en trenger? Vel, vil jeg ha en kjæreste, - men vil jeg være trofast? Jeg vil også ha livslange vennskap uten å anstrenge meg! Forlange at andre skal være lojale med meg, når jeg er illojal tilbake, for en så deilig tanke det der.

Å tro at lykken er noen som banker på døra, at dersom skjebnegudinnen spaserer forbi, så er det bare å lukke opp?

Når man lengter etter romanfølelsen og følelsen det er å bli iakttatt og begjært i et annet menneskets fantasi, finnes det ikke noen grenser på hvor mye man kan lure seg selv?

Å hele tiden føle at man lever, - hvor utmattende er ikke det? hvilken anstrengelse er det ikke når man hele tiden forsøker så godt en klarer å makte å være lykkelig?

Kanskje det er for å glemme?

Det må vel i sannhet være umulig å være lykkelig dersom man er utakknemlig og misunner fantasien?

Kanskje det er filmenen som gjør dere sånn? Filmer som titanic? Den utltratriste filmen som omhandler skjebnen til en fyr som oppdager at forloveden hans stikker av når skuta synker? Først har han spandert førsteklassereise på forloveden og moren hennes, og utakknemligheten, det kvinner påstår er ekte kjærlighet, - er altså at forloveden er utro med en fremmed fyr, - og dette blir forklart som den aller høyeste lykke og lengsel man kan se på film!!!!???

Galskap. ikke rart dere er skrudde i huet.

Namman hellandussen da. Det går jo an og ha en mellomting da. Jada, det finns jo dem som går med hodet i skyene hele tiden og lever i sin egne verden, men dette er ytterst få. Det handler om å få litt farge inn i hverdagen. Applaus til Frk.Gerd forresten.

Altså vi trenger fornuften for å få oss ned på bakken og å ta gjennomtenkte valg. Er fra bygda, så det skal mye til før jeg mister bakkekontakten, men hvis en ikke kan være litt barn iblant og se litt lengre enn sin egen horisont, uff,så kjedelig. Ikke dermed sagt at jeg vil leve i en Jane Austen film heller. Men de fleste vil da ihvertfall ha litt kjemi, kommunikasjon og følelser for vedkommende.

Endret 3. oktober 2010 av Cordelia

[Becka]

Det må vel i sannhet være umulig å være lykkelig dersom man er utakknemlig og misunner fantasien?

Kanskje det er filmenen som gjør dere sånn? Filmer som titanic? Den utltratriste filmen som omhandler skjebnen til en fyr som oppdager at forloveden hans stikker av når skuta synker? Først har han spandert førsteklassereise på forloveden og moren hennes, og utakknemligheten, det kvinner påstår er ekte kjærlighet, - er altså at forloveden er utro med en fremmed fyr, - og dette blir forklart som den aller høyeste lykke og lengsel man kan se på film!!!!???

Galskap. ikke rart dere er skrudde i huet.

Tror du må gå å se Titanic en gang til jeg... Så kanskje du ser hva det egentlig dreier seg om - dvs, du vet det vel.

Jeg visste at noen kom til å himle med øynene over mine lengsler.. Men det jeg faktisk " bare " lengter etter er den ekte kjærligheten. Jeg vet at jeg er i stand til å elske en person, og jeg vet at elsker jeg en, så er det for alltid, i allefall ikke over på 1-2-3. Nå blir det kanskje en litt annen diskusjon enn hva jeg begynte med her, jeg er kresen, fordi jeg vil finne den rette, og jeg vil finne en jeg kan elske. OG en som kan elske meg tilbake! Lever jeg i en roman som ønsker dette?

[Becka]

Namman hellandussen da. Det går jo an og ha en mellomting da. Jada, det finns jo dem som går med hodet i skyene hele tiden og lever i sin egne verden, men dette er ytterst få. Det handler om å få litt farge inn i hverdagen. Applaus til Frk.Gerd forresten.

Altså vi trenger fornuften for å få oss ned på bakken og å ta gjennomtenkte valg. Er fra bygda, så det skal mye til før jeg mister bakkekontakten, men hvis en ikke kan være litt barn iblant og se litt lengre egen horisont, uff,så kjedelig. Ikke dermed sagt at jeg vil leve i en Jane Austen film heller. Men de fleste vil da ihvertfall ha litt kjemi, kommunikasjon og følelser med vedkommende.

Jeg kan bare si at jeg følte meg mye mer lykkelig da jeg var mer drømmende og hadde håpet om en dag og treffe drømmemannen.

Nå er de håpet begynt å slukke, og jeg hater å ha blitt slik en pessimist!

Så søren heller, om de drømmende er skrudde i hodet, så la dem! Jeg vil mye heller være det enn slik jeg er nå, eller ennå verre, slik som visse menn her inne!

[waco]

Etterhvert som du blir eldre så vil du nok forstå at en virkelig mann er bedre enn en drømmemann.

[AnonymBruker]

Etterhvert som du blir eldre så vil du nok forstå at en virkelig mann er bedre enn en drømmemann.

Tvert i mot, det er når man er yngre man tror virkelige menn er bra, når man blir eldre og mer erfaren finner man ut alle de aller fleste er kjipe og at man klarer seg mye bedre uten. Så få man heller få dosen med romantikk gjennom film og bøker.

[Steinar40]

Jeg kan bare si at jeg følte meg mye mer lykkelig da jeg var mer drømmende og hadde håpet om en dag og treffe drømmemannen.

Nå er de håpet begynt å slukke, og jeg hater å ha blitt slik en pessimist!

Så søren heller, om de drømmende er skrudde i hodet, så la dem! Jeg vil mye heller være det enn slik jeg er nå, eller ennå verre, slik som visse menn her inne!

Dette er den prosessen som kalles å bli godt voksen eller moden.

Men det er selvfølgelig mye mer behagelig å leve i sine egne illusjoner enn å se verden som den virkelig er. Problemet er at intelligente mennesker ikke klarer dette i lengden. Dessuten er det veldig viktig for en selv å se verden som den er og dermed ha realistiske forventinger.

Det finnes ingen drømmemann. Det finnes bare menn med sine individuelle styrker og svakheter.

Du må finne en som passer godt nok i sammen med deg.

[Steinar40]

Tvert i mot, det er når man er yngre man tror virkelige menn er bra, når man blir eldre og mer erfaren finner man ut alle de aller fleste er kjipe og at man klarer seg mye bedre uten. Så få man heller få dosen med romantikk gjennom film og bøker.

Og med å være kjipe så mener du da ...?

[Becka]

Dette er den prosessen som kalles å bli godt voksen eller moden.

Men det er selvfølgelig mye mer behagelig å leve i sine egne illusjoner enn å se verden som den virkelig er. Problemet er at intelligente mennesker ikke klarer dette i lengden. Dessuten er det veldig viktig for en selv å se verden som den er og dermed ha realistiske forventinger.

Det finnes ingen drømmemann. Det finnes bare menn med sine individuelle styrker og svakheter.

Du må finne en som passer godt nok i sammen med deg.

Finnes ingen drømmemann???!?

Som allerede sagt, JEG VET DET! Men da jeg hadde troen på at han fantes, eller, jeg visste vel hele veien at sjansen for å møte en såkalt drømmemann er svært liten. Men jeg drømte om å møte den store kjærligheten, " den rette ", for meg.

Og det går an å være drømmende, men samtidig ha bakkekontakt. Det har ingenting med intelligens å gjøre! Jeg snakker ikke om å være i en helt egen verden hvor man tror alt er rosenrødt. Men jeg snakker om evnen til å drømmme, evnen til å være positiv og ha troen på, for.eks kjærligheten...

[Becka]

Og med å være kjipe så mener du da ...?

Jeg har et ganske godt eksempel på det.

Jeg møtte en gang en mann.. Han innrømmet at han var gift av paraktiske grunner. Dette syntes jeg var fryktelig vanskelig å svelge " Hva med forelskelen da? Savner du ikke den følelsen? " Spør jeg, ganske sjokkert over at han i det hele tatt kunne fri til ei dame han ikke var forelsket i.

" Vel, jeg var forelsket en gang..... Men du vet, " begynner han ( han var 16 år eldre enn meg ) " når man blir eldre, så er det andre verdier som blir viktigere. "

Jeg forstår at man også er gift fordi man er bedre rustet i livet når man er 2. Men jeg syntes nesten synd på denne mannen, og ennå mer kvinnen han er gift med. De har det sikkrt helt greit sammen. Men slik vil ikke jeg ha det! Jeg vil elske min mann, og jeg vil han ska elske meg. Jeg er klar over at forelskelsen kan avta etterhvert, men på min bryllupsdag skal jeg iallefall føle meg lykkelig og forelsket.

Jeg ble lei meg over å høre at denne mannen giftet seg av praktiske grunner. Han hadde vært forelsket en gang.. Vissnok hadde den kvinnen vært utro mot ham, og kanskje han var brent, og ikke våget være forelsket igjen. Men det er jo trist...

[AnonymBruker]

Og med å være kjipe så mener du da ...?

For å ta en eksempel: Du virker ganske kjip. Kjedelig og grå.

Jeg vil ha en som er positiv engasjert, og like drømmende og begeistret som meg. En som er opptatt av å skape ting, utfører ting og som er morsom å være sammen med. Det er klart det finnes mange drømmemenn, men å kapre dem er ikke lett

[Strenge Frk.Gerd]

Det er en viss forskjell på å være dum, naiv og romantisk, positiv og optimist. Det er mulig å ha innblikk i livets realiteter, utøve en viss forsiktighet men samtidig leve ut drømmer og inneha visse tro og håp. Det behøver overhodet ikke å være urealistisk. Derimot vil sannsynligheten for å realisere det man drømmer om øke ved å ha en viss instilling.

Det FINNES mange realiteter, virkeligheter, sannheter og uttallige nyanser i livet. Noe jeg ikke føler waco tar særlig høyde for. Er man dum med mindra man er like kynisk som waco? Er hans den eneste riktige? Eller er hans syn en side av saken?

Er litt irritert faktisk.. Arroganse er et tegn på ignoranse.

[Strenge Frk.Gerd]

Og en ting til...at lykkelig=dum? Hør på dere selv hvor idiotisk og ikke minst fantastisk arrogant det høres ut! Det er en eller DUM unnskyldning man lager for sine sorger .. Man er for smart til å være lykkelig. Ugh

[Steinar40]

For å ta en eksempel: Du virker ganske kjip. Kjedelig og grå.

Jeg vil ha en som er positiv engasjert, og like drømmende og begeistret som meg. En som er opptatt av å skape ting, utfører ting og som er morsom å være sammen med. Det er klart det finnes mange drømmemenn, men å kapre dem er ikke lett

Aha, du vil ha en som alle andre vil ha. Så fornuftig du er.

[Steinar40]

Finnes ingen drømmemann???!?

Som allerede sagt, JEG VET DET! Men da jeg hadde troen på at han fantes, eller, jeg visste vel hele veien at sjansen for å møte en såkalt drømmemann er svært liten. Men jeg drømte om å møte den store kjærligheten, " den rette ", for meg.

Og det går an å være drømmende, men samtidig ha bakkekontakt. Det har ingenting med intelligens å gjøre! Jeg snakker ikke om å være i en helt egen verden hvor man tror alt er rosenrødt. Men jeg snakker om evnen til å drømmme, evnen til å være positiv og ha troen på, for.eks kjærligheten...

Skal du få oppleve kjærligheten så må du nok være litt realistisk.

Det gjelder å se etter folk med "de rette" personlige egenskapene. Noen som kan bidra positivt i livet ditt. En slik person blir du automatisk glad i.

[Steinar40]

Jeg har et ganske godt eksempel på det.

Jeg møtte en gang en mann.. Han innrømmet at han var gift av paraktiske grunner. Dette syntes jeg var fryktelig vanskelig å svelge " Hva med forelskelen da? Savner du ikke den følelsen? " Spør jeg, ganske sjokkert over at han i det hele tatt kunne fri til ei dame han ikke var forelsket i.

" Vel, jeg var forelsket en gang..... Men du vet, " begynner han ( han var 16 år eldre enn meg ) " når man blir eldre, så er det andre verdier som blir viktigere. "

Jeg forstår at man også er gift fordi man er bedre rustet i livet når man er 2. Men jeg syntes nesten synd på denne mannen, og ennå mer kvinnen han er gift med. De har det sikkrt helt greit sammen. Men slik vil ikke jeg ha det! Jeg vil elske min mann, og jeg vil han ska elske meg. Jeg er klar over at forelskelsen kan avta etterhvert, men på min bryllupsdag skal jeg iallefall føle meg lykkelig og forelsket.

Jeg ble lei meg over å høre at denne mannen giftet seg av praktiske grunner. Han hadde vært forelsket en gang.. Vissnok hadde den kvinnen vært utro mot ham, og kanskje han var brent, og ikke våget være forelsket igjen. Men det er jo trist...

Folk flest er nok veldig praktisk anlagt, det er inntrykket jeg har fått oppi gjennom årene. Og de fleste mannfolk er nok typisk enda mer praktisk anlagt enn kvinner.

Her på KG derimot tror jeg det er en betydelig andel av folk som ikke er like praktiske som folk flest. Sannsynligvis er det mange drømmere og brente folk her.

Jeg vil påstå at praktisk anlagte folk har det mye lettere enn unntakene. Det spiller da liten rolle hvem det er, bare det er en/ei. Tenk så enkelt!

[Steinar40]

Og en ting til...at lykkelig=dum? Hør på dere selv hvor idiotisk og ikke minst fantastisk arrogant det høres ut! Det er en eller DUM unnskyldning man lager for sine sorger .. Man er for smart til å være lykkelig. Ugh

Har du ikke hørt uttrykket; "De dumme har det godt"?