Singel og frustrert

[Gjest -L-]

Det filosofiske spørsmålet her er vel egentlig om det virkelig er nødvendig å være lykkelig?

Problemet med denne lykkefølelsen er at den aldri varer. Den kan komme tilbake igjen selvfølgelig. Men den varer aldri lenge av gangen. Og åpenbart er det forelskelsen som gir den sterkeste opplevelsen av såkalt lykke. Som i uheldige tilfeller betyr at lykke kan være en helt "feil" følelse.

Jeg har mer tro på at det viktigste i lengden er at man stort sett føler seg fornøyd og tilfreds med tingenes tilstand. Altså at man føler at man har det bra (nok).

Men det er absolutt en stor fordel å starte med forelskelse og lykkerus, da det gjør at man mye lettere føler sterk motivasjon for å få til noe fornuftig i sammen.

Det er forøvrig veldig VIKTIG å benytte forelskelsen til å få til noe fornuftig i sammen i praksis. Venter man for lenge så forsvinner forelskelsen, og da blir ALT veldig mye vanskeligere. Det kan jeg skrive under på.

Samtidig er det altså ikke alltid man skal agere på en forelskelse heller. Dvs når det ikke er den fornuftige eller rette løsningen.

En agnostisker(på grensen til ateist) som meg mener at meningen med liver er å være lykkelig når man lever det. Er man ikkje lykkelig dersom man er fornøyd og tilfreds med tingenes tilstand? Kanskje. Eg mener dog at de fleste om ikke alle har noen mål og ting de vil oppleve i livet. Eg er enig med deg at det ikkje nødvendig å være lykkelig, men dersom man skulle ha levd et lykkelig liv må man ha vært lykkelig, mens en levde.

[AnonymBruker]

Livet kan være så utrolig urettferdig av og til . Nettklemm fra meg og.

Livet her urettferdig ja, men likevel er jeg litt misunnelig på henne som fikk oppleve den store kjærligheten. Jeg har aldri opplevd noe som har vært i nærheten en gang selv.

[Steinar40]

En agnostisker(på grensen til ateist) som meg mener at meningen med liver er å være lykkelig når man lever det. Er man ikkje lykkelig dersom man er fornøyd og tilfreds med tingenes tilstand? Kanskje. Eg mener dog at de fleste om ikke alle har noen mål og ting de vil oppleve i livet. Eg er enig med deg at det ikkje nødvendig å være lykkelig, men dersom man skulle ha levd et lykkelig liv må man ha vært lykkelig, mens en levde.

Det spiller egentlig liten rolle hvilken religion du (ikke) har i denne sammenhengen.

Problemet er altså at lykkefølelsen (rusen) aldri var lenge av gangen. Og de menneskene som jakter på denne følelsen (rusen), og føler seg avhengig av den, vil derfor ofte føle seg frustrerte og misfornøyde med livene sine. Dermed blir de også umulige å være i noe parforhold med.

Målet må altså være å føle seg fornøyd med tingenes tilstand. Lykke kommer og går. Det viktige er at man selv føler at man har det bra (nok). Og da er forøvrig IKKE bare kjærligheten viktig. Saker som mat, trygghet, helse etc. er da viktigere. Ref. Maslows behovspyramide.

[Becka]

Det spiller egentlig liten rolle hvilken religion du (ikke) har i denne sammenhengen.

Problemet er altså at lykkefølelsen (rusen) aldri var lenge av gangen. Og de menneskene som jakter på denne følelsen (rusen), og føler seg avhengig av den, vil derfor ofte føle seg frustrerte og misfornøyde med livene sine. Dermed blir de også umulige å være i noe parforhold med.

Målet må altså være å føle seg fornøyd med tingenes tilstand. Lykke kommer og går. Det viktige er at man selv føler at man har det bra (nok). Og da er forøvrig IKKE bare kjærligheten viktig. Saker som mat, trygghet, helse etc. er da viktigere. Ref. Maslows behovspyramide.

Jeg er faktisk enig i mye av det du har skrevet selvom jeg først protesterte. Jeg er nok en person som jakter på denne lykkefølelsen, og det gjør meg kanskje mer frustert som du sier. jeg trenger definitivt å endre min tankegang, og være mer avslappet til, ja mange ting! Jeg er nok et menneske som aldri blir helt fornøyd.. Man er alltid på søken, på et vis, etter noe bedre. Det er nok ikke bra. Jeg har nok mange ganger ødelagt min egen lykke...helt selv.

Men, jeg har likevel følt på denne lykkerusen, og, som du skrev i et innlegg her, " trenger man egentlig være lykkelig? " Svaret er i allefall for meg, at jeg trenger denne lykkefølelsen, om ikke hele tiden, så er det jo å en måte den følelsen som holder enn oppe. Jeg har oppplevd å ha depresjon, hvor du ikke føler gleder over noe - det er uutholdelig, det vet alle som har opplevd det. Men jeg sikter også til mer enn små gleder, men denne ekstreme rosa sky følelsen. Den følelsen er så digg, at jeg vil heller velge å kunne oppleve denne, enn å leve et liv uten slik lykke, men at ting bare er okay.

Det er kanskje ikke en livsnødendighet å være lykkelig, men alle ønsker vel det? Verden hadde vært en bedre plass om vi mennesker var lykkelige!!

[Steinar40]

Jeg er faktisk enig i mye av det du har skrevet selvom jeg først protesterte. Jeg er nok en person som jakter på denne lykkefølelsen, og det gjør meg kanskje mer frustert som du sier. jeg trenger definitivt å endre min tankegang, og være mer avslappet til, ja mange ting! Jeg er nok et menneske som aldri blir helt fornøyd.. Man er alltid på søken, på et vis, etter noe bedre. Det er nok ikke bra. Jeg har nok mange ganger ødelagt min egen lykke...helt selv.

Men, jeg har likevel følt på denne lykkerusen, og, som du skrev i et innlegg her, " trenger man egentlig være lykkelig? " Svaret er i allefall for meg, at jeg trenger denne lykkefølelsen, om ikke hele tiden, så er det jo å en måte den følelsen som holder enn oppe. Jeg har oppplevd å ha depresjon, hvor du ikke føler gleder over noe - det er uutholdelig, det vet alle som har opplevd det. Men jeg sikter også til mer enn små gleder, men denne ekstreme rosa sky følelsen. Den følelsen er så digg, at jeg vil heller velge å kunne oppleve denne, enn å leve et liv uten slik lykke, men at ting bare er okay.

Det er kanskje ikke en livsnødendighet å være lykkelig, men alle ønsker vel det? Verden hadde vært en bedre plass om vi mennesker var lykkelige!!

Det er åpenbart at det er store individuelle variasjoner på dette området.

Jeg tror også det er trygt å si at det er en klar sammenheng imellom evnen til å føle sterk lykke og evnen til å bli deprimert. Dette er ikke så bra.

Muligens er det også en sammenheng mellom kreativitet og det å være et følelsesmenneske (berg-og-dalbane) også. Det vil ikke forundre meg mye. Kreativitet har mye med indre motivasjon å gjøre, eller det å alltid være på søken som du skriver.

Vi som vanligvis er mer "på det jevne" når det gjelder følelser, mangler da mye av denne motivasjonen etter hele tiden å oppleve noe nytt. Vi blir nok lettere fornøyde med tingenes tilstand. Det er som vanlig både fordeler og ulemper med alt.

Denne ekstreme rosa sky følelsen som du skriver, vil jeg påstå det bare er forelskelsen som kan gi. Og dessverre så varer ingen forelskelse evig. Noe som det er veldig viktig å akseptere når man skal leve i et seriøst parforhold. Gjør man ikke det så blir det bare frustrasjon og problemer (som f.eks utroskap).

Du sier; Verden hadde vært en bedre plass om vi mennesker var lykkelige!!

Men der kan jeg ikke være enig med deg. Det å føle seg lykkelig hele tiden er rett og slett IKKE mulig. Det er altså et umulig mål å ha. Derfor vil jeg si; Verden hadde vært en bedre plass om vi mennesker forsøkte å være mer fornøyde med det vi har

[Strenge Frk.Gerd]

Det man kan si er at den kreative, søkende bane ikke passer for alle. Likevel er begge dele viktige. Du har de som skaper ideer og de som gjennomfører dem. Men det er begrenset hvor mange ide mennesker man trenger fremfor gjennomførere.

Men hvis alle var fornøyde, uten unntak, ville ikke verden gått fremover. Og intet nytt ville blitt oppdaget.

Når det gjelder kjærlighet tror jeg at mange kunne opplevd forholdet sitt i en sterkere grad hvis de ikke hengte seg for mye opp i destruktive ting. Tror hverdags bekymringer og unødvendige issues kan ta knekken på romantikk. Slik jeg ser det så finnes ofte lykken rett fremfor en til enhver tid hvis man kan gi litt slipp på alt som holder en tilbake. Tankemønstre som feks går i negative baner og forsurer det som er her og nå.

Det er en rar ting at de fleste ikke ser hvor bra de har det før det skjer noe som setter ting i perspektiv.

Det handler i stor grad hvordan man tenker og ser på det rundt seg.

Jeg har personlig tro på en balanse på mange felt. At man kan være lykkelig men samtidig søkende.

[Becka]

Det er åpenbart at det er store individuelle variasjoner på dette området.

Jeg tror også det er trygt å si at det er en klar sammenheng imellom evnen til å føle sterk lykke og evnen til å bli deprimert. Dette er ikke så bra.

Muligens er det også en sammenheng mellom kreativitet og det å være et følelsesmenneske (berg-og-dalbane) også. Det vil ikke forundre meg mye. Kreativitet har mye med indre motivasjon å gjøre, eller det å alltid være på søken som du skriver.

Vi som vanligvis er mer "på det jevne" når det gjelder følelser, mangler da mye av denne motivasjonen etter hele tiden å oppleve noe nytt. Vi blir nok lettere fornøyde med tingenes tilstand. Det er som vanlig både fordeler og ulemper med alt.

Denne ekstreme rosa sky følelsen som du skriver, vil jeg påstå det bare er forelskelsen som kan gi. Og dessverre så varer ingen forelskelse evig. Noe som det er veldig viktig å akseptere når man skal leve i et seriøst parforhold. Gjør man ikke det så blir det bare frustrasjon og problemer (som f.eks utroskap).

Du sier; Verden hadde vært en bedre plass om vi mennesker var lykkelige!!

Men der kan jeg ikke være enig med deg. Det å føle seg lykkelig hele tiden er rett og slett IKKE mulig. Det er altså et umulig mål å ha. Derfor vil jeg si; Verden hadde vært en bedre plass om vi mennesker forsøkte å være mer fornøyde med det vi har

Jeg skrev heller ikke hele tiden. Motgang gjør oss sterkere, og jeg tror ikke vi hadde satt pris på det vi har på samme måte om alt var såre enkelt. Men gladere mennesker, opptimisme og håp, gjør verden bedre - de som lager faenskap, er jo gjerne mennesker som ikke har det no greit. Det var poenget mitt

[Steinar40]

Det man kan si er at den kreative, søkende bane ikke passer for alle. Likevel er begge dele viktige. Du har de som skaper ideer og de som gjennomfører dem. Men det er begrenset hvor mange ide mennesker man trenger fremfor gjennomførere.

Men hvis alle var fornøyde, uten unntak, ville ikke verden gått fremover. Og intet nytt ville blitt oppdaget.

Dette kan jeg forsåvidt bare si meg enig i

Når det gjelder kjærlighet tror jeg at mange kunne opplevd forholdet sitt i en sterkere grad hvis de ikke hengte seg for mye opp i destruktive ting. Tror hverdags bekymringer og unødvendige issues kan ta knekken på romantikk. Slik jeg ser det så finnes ofte lykken rett fremfor en til enhver tid hvis man kan gi litt slipp på alt som holder en tilbake. Tankemønstre som feks går i negative baner og forsurer det som er her og nå.

Det er en rar ting at de fleste ikke ser hvor bra de har det før det skjer noe som setter ting i perspektiv.

Det handler i stor grad hvordan man tenker og ser på det rundt seg.

Jeg har personlig tro på en balanse på mange felt. At man kan være lykkelig men samtidig søkende.

Det er sant. Man ser som regel ikke hva man har (hadde) før det er for sent.

Balanse, ja. Den såkalte gyldne middelvei. Vanskelig å oppnå i praksis.

Et nytt filosofisk spørsmål; hva er egentlig forskjellen på lykke og tilfredshet? Altså lykkelig vs tilfreds/fornøyd. Mistenker at det finnes mange ulike definisjoner på dette i folket.

[Steinar40]

Jeg skrev heller ikke hele tiden. Motgang gjør oss sterkere, og jeg tror ikke vi hadde satt pris på det vi har på samme måte om alt var såre enkelt. Men gladere mennesker, opptimisme og håp, gjør verden bedre - de som lager faenskap, er jo gjerne mennesker som ikke har det no greit. Det var poenget mitt

Hvis vi skal se på skjevfordelinger av goder og urettferdigheten i verden, så er det et enormt tema som praktisk talt er uløselig dessverre.

Men hvis vi holder oss innenfor kjærligheten, så lurer jeg på om kjærligheten i et parforhold egentlig gjør en lykkelig (nok)?

Den store rosa lykkerusen er det bare forelskelsen som kan gi, og når det går noen år så vil denne forsvinne til fordel for en dypere kjærlighet. Eller bare forsvinne.

Spørsmålet er altså om kjærlighet i seg gjør en lykkelig?

Eller er ikke kjærlighet nok slik at man må jakte på neste forelskelse istedet? Man kan få inntrykket av at det er en faktor når man ser på alle samlivsbruddene.

Endret 8. oktober 2010 av Steinar40

[AnonymBruker]

For meg er lykke det samme som å ikke være deprimert. Det å kunne legge seg uten å gråte seg i søvn. Stå opp uten å grue seg til å gå på jobb, og å ha ting man gleder seg til. Jeg vil ikke si jeg er lykkelig selv, men jeg har et greit liv med noen oppturer og mange nedturer. Skulle ønske jeg var lykkelig, men det kommer jeg nok aldri til å bli. Jeg har lært meg å leve med at livet er vanskelig mye av tiden, og de små og få øyeblikkene jeg er glad veier opp for resten.

[Becka]

For meg er lykke det samme som å ikke være deprimert. Det å kunne legge seg uten å gråte seg i søvn. Stå opp uten å grue seg til å gå på jobb, og å ha ting man gleder seg til. Jeg vil ikke si jeg er lykkelig selv, men jeg har et greit liv med noen oppturer og mange nedturer. Skulle ønske jeg var lykkelig, men det kommer jeg nok aldri til å bli. Jeg har lært meg å leve med at livet er vanskelig mye av tiden, og de små og få øyeblikkene jeg er glad veier opp for resten.

Egentlig godt fortalt og er enig. Og så har man lykkerusene hvor man kjenner det krible skikkelig, og man bare føler for å smile hele tiden. Men det er jo oftest i forbindelse med en eller annen hendelse.

[Steinar40]

For meg er lykke det samme som å ikke være deprimert. Det å kunne legge seg uten å gråte seg i søvn. Stå opp uten å grue seg til å gå på jobb, og å ha ting man gleder seg til. Jeg vil ikke si jeg er lykkelig selv, men jeg har et greit liv med noen oppturer og mange nedturer. Skulle ønske jeg var lykkelig, men det kommer jeg nok aldri til å bli. Jeg har lært meg å leve med at livet er vanskelig mye av tiden, og de små og få øyeblikkene jeg er glad veier opp for resten.

Hmmmmmmm ja, livet er ikke akkurat alltid like greit. Som du sier så gjelder det å prøve å finne noe man gleder seg til. Dessverre er ikke det alltid like lett. Da kan man jo prøve å være mer oppgaveorientert. Fokusere på noe man må/vil få gjort.

Endret 9. oktober 2010 av Steinar40

[Steinar40]

Egentlig godt fortalt og er enig. Og så har man lykkerusene hvor man kjenner det krible skikkelig, og man bare føler for å smile hele tiden. Men det er jo oftest i forbindelse med en eller annen hendelse.

Og denne hendelsen er da en ny forelskelse i praksis. Jeg kan ikke se at det er positivt å jakte på forelskelser.

Målet med forelskelsen er å finne den rette, og igjennom den rette finne den evige kjærligheten.

[AnonymBruker]

Og denne hendelsen er da en ny forelskelse i praksis. Jeg kan ikke se at det er positivt å jakte på forelskelser.

Målet med forelskelsen er å finne den rette, og igjennom den rette finne den evige kjærligheten.

Denne hendelsen kan like gjerne være en god middag, at man har vunnet noe, at man reiser på ferie, et opprykk på jobben, en ny ting man har kjøpt seg, en artig fest osv. Prøv å tenke litt bredere, du snevrer deg veldig inn her.

[Steinar40]

Denne hendelsen kan like gjerne være en god middag, at man har vunnet noe, at man reiser på ferie, et opprykk på jobben, en ny ting man har kjøpt seg, en artig fest osv. Prøv å tenke litt bredere, du snevrer deg veldig inn her.

Jeg har veldig vanskelig for å se at f.eks en god middag medfører en lykkerus hvor man kjenner det krible skikkelig, og man bare føler for å smile hele tiden.

Kan du se det?

[AnonymBruker]

Jeg har veldig vanskelig for å se at f.eks en god middag medfører en lykkerus hvor man kjenner det krible skikkelig, og man bare føler for å smile hele tiden.

Kan du se det?

Jeg kan både se det, og opplever det stadig vekk. Har du aldri satt på musikk og danset for deg selv i stua fordi du gleder deg til en middag eller en hyttetur?

[Steinar40]

Jeg kan både se det, og opplever det stadig vekk. Har du aldri satt på musikk og danset for deg selv i stua fordi du gleder deg til en middag eller en hyttetur?

Nei. Jeg er et mannfolk, ikke et kvinnfolk.

Skulle jeg følt noe sånt for en middag så måtte den rett og slett inkludert DEN dama hehe

Endret 9. oktober 2010 av Steinar40

[AnonymBruker]

Nei. Jeg er et mannfolk, ikke et kvinnfolk.

Skulle jeg følt noe sånt for en middag så måtte den rett og slett inkludert DEN dama hehe

I så fall synes jeg det høres fryktelig kjedelig ut å være mann.

[Steinar40]

I så fall synes jeg det høres fryktelig kjedelig ut å være mann.

Tja, det kan du selvfølgelig si. Men kvinner og menn er rett og slett ikke like.

Vi tenker ulikt, vi føler ulikt og vi har ulike behov - bare basert på at vi er ulike kjønn.

Derfor oppfører vi oss også ulikt. Dette er ikke til å komme bort ifra.

[waco]

Hvis en kvinne er forelsket og utro så er jo det bare reinspikka lykke for henne det.