Gå til innhold

Barn i magen....


monja

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

JA, come on!

Da blir det så spennende!

:ler:

Men kanskje ikke så lurt...jeg angrer litt jeg!

Blir litt for opptatt av syklus...

(les: tankene til Lillen...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, OK da :x :lol:

Men da vet jeg allerede nå at dag 1 blir omtrent 1. november. Venter med tellinga til da jeg :wink:

Tullejenter - skal få meg helt opphengt i syklus nå?? (har lest:tankene til lillen) :ler:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hei vennen!

Åååå! Sååååå spennende! Jeg krysser både fingre og tær for at det skjer ting og at det skjer FORT!!!

Jeg ønsker dere lykke til av hele mitt hjerte - og gleder meg til å følge med framover!

Stoooor klem fra Kverula (som er en smuuuuule misunnerlig - misunnerlig på den positive måten...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Zalomine

På å LAGE dem, eller å HA dem? Jeg har trent på å HA jeg. Ikke sånne små som passes, men sånne litt større, som spiller fotball (jeg har altså vært sånn der frivillig medarbeider i en diiiiiiger fotballturnering. I motsetning til foreldre som ikke gadd stille opp for barna sine (ett lag trakk seg fordi FOELDERNE ikke gadd reise....) så stilte jeg opp for min samboer (altså han er på et vi ansvarlig for den der greia) og frøs emg gjennom timevis med fotball....

Men... hva hadde dette babbelet her å gjøre? Ikke noe, som vanlig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Velkommen som dagbokskriver her. Håper du får full klaff fort da. Jeg for min del fikk fortere klaff enn jeg noengang hadde trodd så jeg sender deg noen Ionaa-vibber.

Foreløpig bruker jeg tiden på å venne meg til tanken jeg. Gå fra "jeg vil ALDRI ha barn" via "tja, kanskje det ikke er så dumt likevel?" til å ende på "barn ja! selvfølgelig vil jeg ha det"..... :)

Kjenner meg godt igjen i den beskrivelsen ja :ler: For meg tok det lenger tid å venne alle rundt meg til tanken på at det faktisk er jeg som er gravid. Jeg hadde jo barneskrekk. Ante ikke hva jeg skulle si og gjøre om barn kom bort til meg...jeg tenkte hardt "gå bort til mannen min istedet gå bort til mannen min istedet" han er fantastisk med unger.

Lykke til, velkommen og god helg :blomst_opp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På å LAGE dem

:kgsmil: :flau::Hehe:

Ante ikke hva jeg skulle si og gjøre om barn kom bort til meg...jeg tenkte hardt "gå bort til mannen min istedet gå bort til mannen min istedet" han er fantastisk med unger.

Akkurat sånn er jeg og. Blir helt :sjokk: om et barn kommer min vei. Iallefall når det er sånn i "jeg forstår ikke helt hva det sier" alderen. Får helt angst jeg, og håper bare at det går bort til mannen min. Han elsker alle barn.

Når det skal sies gjelder ikke dette alle barna da. For det meste min lille nevø faktisk, men det tror jeg helst har noe med foreldrene å gjøre. Går helt fint med alle barna vennene mine har?!? Kanskje foreldrene gjør meg nervøs......?? Er sikker på at det går seg til når han nærmer seg et par år. Han er jo bare 9 mnd enda, og jeg har hatt han på fanget 2-3 ganger.......fy meg :fy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Zalomine

Jammen, å øve på å lage, det er kjekt det.

Frister igrunnen langt mer enn å øve på "å ha", slik vi gjør, for helt ærlig, når du har passet resultater, frøset fingrene og tærne av deg, løpt og ordnet og fikset og styret fra tidelig om morgenen til sent på kveld... ja da SOVNER man ganske fort....

Kos deg med øvinga du :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg krysser fingrene for gode resultater snart jeg...er så spent når jeg titter innom dagboka!

Jeg forestiller meg at det å være "prøver" har en egen sjarm...og jeg gleder meg sånn på deres vegne, Monja! Får ikke sagt det nok!!!

*krysser fingre, krysser fingre, krysser fingre..."

Klem...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Mayamor

Så inne på Pm at du ikke har det så greit for tiden... :trøste:

Ville bare si at jeg vet hvordan du har det...

I romjulen i fjor ble samboer fryktelig dårlig:

Endte opp med akutt blindtarmbetennelse med påfølgende operasjon.

Han kom ut etter 4 dager, men fikk infeksjon...

Etter et par dager fikk han problemer med å puste.

Inn igjen på sykehus... :cry:

De mente han hadde blodpropp på lungene...

Masse prøver og flere dager senere ble han utskrevet.

Det viste seg at det "bare" var et fremmed legeme i lungene... :tommel:

Men det tok lang tid før jeg slappet av igjen...

Var livredd for å miste ham... :-?

Ta vare på deg selv også... :klem:

Klem fra Mayamor :blomst_opp:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

  • 1 måned senere...
  • 3 uker senere...
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
×
×
  • Opprett ny...