Mytetråden

[Tabris]

Tabris: Det stemmer.

Tenker du da på å trene styrke først, eller at man ikke forbrenner fett før etter 30 min. ved utholdenhetstrening? Eller begge deler?

Ang. utholdenhetstrening så forbrenner kroppen fett allerede før et minutt er gått, og hjertet får opp koken og hastigheten på blodsirkulasjonen fullt etter 2-3 minutter, så etter 2-3 minutter er du på topp hva gjelder fettforbrenning.

En muskel får energien sin fra disse forskjellige kildene når man f.eks begynner å løpe:

0-2 sekunder: ATP-lagre

1-6 sekunder: ATP via kreatinfosfat (anaerobt)

5-50 sekunder: ATP via glukose/glykogen (anaerobt, med melkesyre som et avfallsstoff)

ca 10-30 sekunder til uendelig: ATP fra fett/proteiner/glykogen (aerobt)

ATP er selve stoffet som blir brukt når muskelen omsetter kjemisk energi til mekanisk energi.

(http://www.brianmac.co.uk/energy.htm)

Hm, dette er veldig interessant, spesielt siden han som viste meg rundt på de ulike apparatene på treningssenteret (som faktisk er både daglig leder på senteret og personlig trener) sa at man kun forbrenner glykoselageret de første 30 min. ved utholdenhetstrening. Hva er i så fall det basert på?

[bergans]

Lurte bare på om du kunne nevne de typene oje som er best ?

Det spiller egentlig ikke så mye rolle om du bruker olivenolje, rapsolje, jordnøttolje eller rishveteolje, canola eller sesamfrøolje. Det som avgjør er hvor stor andel av oljen består av umettet fett vs mettet fett (se gjerne på hvilke fettsyrer det er snakk om) og hvordan oljen passer til bruken (dressing, steking, baking etc). Olivenolje og sesamolje har ofte en bismak som ikke baking. Oljene reagerer også noe forskjellig på varme, slik at noen kan ryke mer ved steking enn andre.

[Wombat]

Det spiller egentlig ikke så mye rolle om du bruker olivenolje, rapsolje, jordnøttolje eller rishveteolje, canola eller sesamfrøolje. Det som avgjør er hvor stor andel av oljen består av umettet fett vs mettet fett (se gjerne på hvilke fettsyrer det er snakk om) og hvordan oljen passer til bruken (dressing, steking, baking etc). Olivenolje og sesamolje har ofte en bismak som ikke baking. Oljene reagerer også noe forskjellig på varme, slik at noen kan ryke mer ved steking enn andre.

Er vanlig solsikkeolje greit?

[bergans]

Tenker du da på å trene styrke først, eller at man ikke forbrenner fett før etter 30 min. ved utholdenhetstrening? Eller begge deler?

Hm, dette er veldig interessant, spesielt siden han som viste meg rundt på de ulike apparatene på treningssenteret (som faktisk er både daglig leder på senteret og personlig trener) sa at man kun forbrenner glykoselageret de første 30 min. ved utholdenhetstrening. Hva er i så fall det basert på?

Her tror jeg din PT har misforstått konseptene helt. Det er ingenting som heter glykoselager, men du har glukose, glykogen og glykolyse. Glukose lagres som glykogen, mens kroppen kan bryte ned og syntetisere energi vha prosesser som hhv glykolyse (glycolysis) og neoglykolyse (neoglycolysis). Ved oppstart av fysisk aktivitet så er det en bitteliten forsinkelse mtp energiforsyning, og kroppen har derfor utviklet et system som umiddelbart gir deg muligheten til å bevege deg kjapt. Noe som er svært nyttg i overlevelsessituasjoner og hvor vi må reagere svært raskt. Dette kalles PCr-systemet (phosphocreatine system), og cellene kan anaerobt bruke PCr som energikilde det første minuttet. Etter 30-40 sekunder så tappes cellene for PCr, men kroppen er da igang med å effektivt bli forsynt med energi fra fett og glykogen (dvs karbohydrat).

Proporsjonene av hva som hovedsaklig brukes av fett vs karbohydrat avhenger av type aktivitet, intenistet og varighet, men det vil altid brukes litt av begge, uansett. JO hardere intensitet (så framt du ligger under anaerobisk terskel, AT), jo proprosjonalt større andel av karbohydrat vil du bruke. Ved lav intensitet så vil du bruke proporsjonalt mer fett enn karbohydrat, men dette har feilaktig blitt tolket som at det finnes rene "fat burning exercises". Noe som er tull, fordi det som betyr alt er den totale mengden energi brukt, og ikke hvor det kommer fra.

Endret 22. desember 2010 av bergans

[bergans]

Er vanlig solsikkeolje greit?

Ja, kan ikke forstå noe annet. Bruker selv kaldpresset rapsolje (de fra odelia synes jeg er bra), olivenolje når det er på tilbud og solsikkeolje

[alCaldazar]

Hm, dette er veldig interessant, spesielt siden han som viste meg rundt på de ulike apparatene på treningssenteret (som faktisk er både daglig leder på senteret og personlig trener) sa at man kun forbrenner glykoselageret de første 30 min. ved utholdenhetstrening. Hva er i så fall det basert på?

Hm, godt spørsmål. Det kan være at han tenker på utholdenhetstrening på høy intensitet, dvs. oppunder melkesyreterskelen/"godt andpusten"/sone 3-4. Da brenner du ganske mye karbohydrater fra muskel-lagerne, og etter en stund også fra leveren, og i et slikt tilfelle kan det stemme at du "går tom" for glykogen i enkeltmuskler etter f.eks 30 minutter. Etter dette vil kroppen din bruke fett og proteiner, men da vil du føle deg såpass jævlig og utslitt at du ikke gidder mer

Fant en artikkel som hevder at den største mengden fett blir forbrent når du ligger rundt 60% av VO2Max, som tilsvarer ca 75% av makspuls, eller sone 2.

Du forbrenner mye mer energi, men litt mindre fett, av å trene i sone 3/4, forutsatt at du trener med jevn intensitet over tid.

Så hvis du skal trene i 30-60 minutter og vil vite hva du kan gjøre for å miste mest mulig kroppsfett i det lange løp, virker det på meg som om du har disse mulighetene:

1. Utholdenhetstrening i sone 2/lett andpusten. Forbrenner mye fett direkte, tømmer ikke glykogenlagerne noe særlig. ("Mye fett" i denne sammenheng betyr f.eks 30-40 gram per time)

2. Utholdenhetstrening i sone 3/4. Forbrenner mindre fett direkte, men kroppen trenger å fylle opp glykogenlagere etter trening. Hvis du motstår fristelsen til å spise for mye karbohydrater etter denne harde treningen, vil du nok gå ned i vekt raskere. Krever nok mer viljestyrke.

3. Styrketrening. Du må spise mer enn nok for å få noe særlig økt muskelmasse og dermed økt forbrenning, så for å forbrenne fett på lang sikt tror jeg du må dele inn treningen i perioder med muskelbygging og perioder med vekttap.

kilder:

http://www.sportsscientists.com/2010/01/exercise-and-weight-loss-part-3-fat.html

http://www.brianmac.co.uk/maxhr.htm

Endret 22. desember 2010 av alCaldazar

[Tabris]

Tusen takk, begge to. Dette var svært interessant. Da har jeg et spørsmål til - jeg trener nå styrke tre ganger i uka, samtidig som jeg lever på kaloriunderskudd, da jeg skal ned i vekt. Jeg blir da litt forvirret når jeg leser at økt muskelmasse og kaloriunderskudd ikke går sammen, fordi jeg blir jo faktisk fysisk sterkere. Dvs, jeg har progresjon og kan løfte tyngre og tyngre vekter. Betyr det at musklene blir sterkere uten at de blir større?

[AnonymBruker]

Jeg trodde egentlig mytene om punktslanking og oppstramming var døde og begravet for lengst, men det dukker fremdeles opp artikler i diverse kvinneblader hvor det påstås at situps er den beste øvelsen for å få flat mage.

Vil det da si at om jeg har stor mage og forholdsvis tynne bein, så vil den fordelingen for alltid bli sånn? Hvis jeg slanker meg og går ned i vekt så vil beina bli ytterligere tynnere og magen også og dermed opprettholde fordelingen med tynne bein og større mage?

[Pingting]

Det poengløse steinalderkostholdet fikk meg til å gå ned 4 kg på 14 dager. Kuttet ned på sukker, melk, ris, brød, poteter og pasta og vips. Funket veldig bra!

Nå var jo ikke poenget at det er "poengløst" i forhold til å gå ned i vekt, heller at det ikke har en dritt med steinalderen å gjøre, både ut fra arkeologisk og evolusjonær kunnskap, samt at det ikke helt henger på greip med moderne ernæringskunnskap. At du går ned i vekt av å få i deg færre kalorier er vel ikke akkurat revolusjonært.

[bergans]

Drar opp denne igjen, er jo lenge siden myter ble "bøsta".

Har vært endel om diabetes type II og kosthold i en del tråder, og der har det blitt framsatt noen snedige påstander.

Det har blitt publisert noen veldig interessante artikler ang nettopp kosthold og dia II. Fordi dia II forårsakes av for det meste livsstil, så ligger den aller beste kuren i å forhindre sykdommen i første rekke. Det er dermed ikke gitt at dia II kan reverseres når det først har oppstått, noe som mange har påstått opp og i mente. Insulinresistens, dvs før det gr så langt som til diabetes, kan med stort hell reverseres vha både vekttap, kostholdsomlegging og ikke minst trening (dvs hele livsstilen). Har det oppstått dia II, så kommer det helt an på alvorlighetsgrad og varighet (for å nevne noen faktorer), om sykdomsbildet kan reguleres via kosthold alene (sk NIDDM Dia type II) eller om pasienten må administrere insulin i tillegg til livsstilsendring.

Å dermed bastant påstå (uten vitenskapelig informasjon og "hjemmel") at alle kan kureres for sykdommen ved å endre kosthold er ikke annet enn arrogant og ignorant i min øyne. Det er jo kanon med en ordentlig diskusjon rundt slike temaer, hvor kilder blir behørig diskutert og kritisk vurdert, så det ser jeg fram til at vi kan ha masse av her

De seneste artiklene er spesielt interessante fordi de belyser hvor viktig det er for oss å spise nok kostfiber og komplekse karbohydrater. Kostfiber har vist seg å beskytte mot malign mage- og tarmsykdom, men nå viser det seg det er et godt våpen i prevansjon av diabetes II. Det som er enda mer oppsiktsvekkende, og nytt for meg ihvertfall, er at det var kostfiber fra fullkorn, hele byggryn, bokhvete og havre som ga den beskyttende effekten, og ikke varer som frukt og grønnsaker. Ny kunnskap som dette er jo kjempespennende, men det blir enda mer interessant å se om disse resultatene er reproduserbare over tid.

However, in prospective cohort studies, it is primarily insoluble cereal DF (dietary fibre) and whole grains, and not soluble DF (often fruit and vegetables), that is consistently associated with reduced diabetes risk, suggesting that further, unknown mechanisms are likely to be involved. Recent research indicates that DF consumption contributes to a number of unexpected metabolic effects independent from changes in body weight, which include improvement of insulin sensitivity, modulation of the secretion of certain gut hormones, and effects on various metabolic and inflammatory markers that are associated with the metabolic syndrome.

Kilde: http://jn.nutrition.org/content/138/3/439.long

Et annet stort longitudinelt studium viste derimot ingen effekt på HbA1c (markør for glykolysert haemoglobin, dvs blodsukkeret) ved et lavglykemisk kosthold, men CRP og postprandiale glykemiske responser (blodsukkerstigning etter måltid) holdt seg stabilt lavere, til og med etter + seks måneder.

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/18175744

O

[AnonymBruker]

Herlig, bergans.