Mytetråden

[Ueland]

Myte: Man må spise ofte for å gå ned i vekt

Dette er en myte som i det siste endelig begynner å bli satt hull på.

Forbrenningen tilpasser seg etter hvor ofte man spiser(wow?!), så lenge man spiser minst 1 gang per dag holder den seg på et gitt nivå. Noen undersøkelser viser at så lenge man ikke kutter ut å spise helt, går ikke forbrenningen særlig mye ned.

Går det derimot flere dager uten mat går kroppen i full sultmodus.

Det er bare EN ting som teller for å gå opp/ned i vekt: Nemlig kalorier inn vs kalorier ut

For ordens skyld: Jeg spiser nå en gang om dagen, og jeg har ikke følt meg så våken på årevis. Jeg gjør det for jeg har litt for mye på kroppen og kan trygt gjøre det, siden jeg ikke klarer å spise 2000 kalorier på et måltid går vekta logisk nok, nedover. Så det vil fungere for meg en stund, men etterhvert må jeg spise litt mer så jeg får i meg den nødvendige kalorimengden. For meg er nok det 2-3 ganger til dagen.

Så nei, du må ikke spise 6 ganger om dagen

Kilder/mer informasjon:

http://www.klevjers.com/asbjorn/?p=213

http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=58770.0

Ørten andre steder som diskuterer dette.

[Gjest Niema]

Det som alltid glemmes og forbigåes i enhver diskusjon om lavkarbo er dette med kvaliteten på CHO (karbohydrater) og ikke bare kvantiteten. En kropp trenger massevis av fiber og muligheten til å gjenoppbygge glykogenlagre hvis den skal drive med noen form for trening. Dette får du ikke via kun protein og fett, men et betyr ikke at du må leve på kvit ris og pasta som eneste alternativ. Se på sunne veganere og vegetarianere; de har en bedre hjertehelse enn alle andre, og har mindre risiko for tarmproblematikk, nettopp pga det høye inntaket av f&g, komplekse karbohydrater og lite animalsk fett.

Det er null problem å kutte ut alt av raffinert sukker og lettløselig CHO, så lenge noe av det erstattes av grove fullkornsprodukter, quinoa, nøtter, havre, grønnsaker, bær, frukt osv. Det er bare naturlig at du vil føle deg uggen med sukker og kvitt mel i magen, men det har ingenting med lavkarbo å gjøre, eller magiske proteiner for den saks skyld. Ei heller at du vil føle deg bedre med masse god fisk, byggryn, kalkunkjøtt og grønnsaksmedley i magen. De siste alternativene vil gjøre deg mett for lengre, gi bedre mage-tarmhelse, mer stabilt blodsukker og inntak av sunnere fett. Alt godt med andre ord, men veldig logisk og lite ny tenkning.

Lavkarbo er en definisjon på hvor mange gram CHO per kg KM (kroppsmasse) et menneske får i seg per dag. Grensen er satt til under 3 gram CHO per kg KM per dag, og dette er ikke minst viktig i forskningssammenheng. For en 70 kg person så vil dette tilsvare ca 200 gram CHO per dag, og dette er nok for en person som er relativt aktiv. Personer som driver med tyngre trening, og er avhengig av fulle glykogenlagre forå å yte maks, bør satse på større inntak.

Man er ikke automatisk sunn kun fordi man er vegetarianer eller lever på streng lavkarbo. Blant protein og fett finnes det fantastisk mye usunt, så heller se på den totale kosten til en perosn (og livsstil ellers), enn å klassifisere trender som usunne/sunne kun basert på merkelapper.

Fantastisk innlegg!

[bergans]

Fantastisk innlegg!

Tusen takk, men det er sikkert mye der som kan rettes på

Og så flott at folk engasjerer seg! Det finnes så mye svada som pakkes inn i keiserens nye klær, så dette er en kamp mot bling, tull, pjatt og flyvende tepper innen kosthold&trening.

Og det hadde vært fint om ABere/brukere som vil ha treningstips og personlige spørsmøl besvart heller oppretter egne tråder, og lar dette få være en generell tråd.

Mettete fettsyrer, umettete fettsyrer og totalt fettinntak

Det er lenge siden forskere forstod at budskapet med å kun redusere fett i kosten som slankemetode slo feil (low fat-high CHO diets), fordi folk endte opp med å velge produkter som er lave i fett, men skyhøye i enkle karbohydrater (CHO), lavt fiber- og proteininnhold, og masse tilsetningsstoffer. Det viser seg at det er det totale inntak av energi vs forbruk, samt kvalitet på fett som er viktig. Et kosthold kan godt bestå av ca 40 % fett, så lenge det er umettete fettsyrer som for det meste inntaes. Da vil risikoen for hjerte-karsykdom (CHD) være lav, spesielt hvis kostholdet ellers også av mye frukt, bær, grønt, fisk og magert kjøtt. Hvis de 40 % med fett består av mettete fettsyrer ogtransfett, så er risikoen for CHD mangedoblet, nettopp pga kvaliteten på fettet som inntaes. Transfett er den mest patogene av de to typene, men det betyr ikke at å boltre seg i mettet fett er lurt når livsstilen ikke tilsier hardt fysisk arbeid i 10-12 timer per dag, eller det viser seg at man ikke lever i arktiske strøk hvor tusener av generasjoner har primet kroppen til å takle spesifikke matkombinasjoner, levekår, kulde og utnyttelse av begrensete naturressurser.

Total fat was intake not significantly related to risk (for five percent energy 1.02, 0.97–1.07, p=0.55). It was estimated that replacement of five percent of energy from saturated fat by unsaturated fats would reduce risk by 42 percent (23–56, p < 0.001), and replacement of two percent of energy from trans fat by unhydrogenated unsaturated fats would reduce risk 53 percent (34–67, p < 0.001) (Fig. 1). These findings challenge the widely recommended low-fat high-carbohydrate diets because they suggest that replacing saturated and trans fats with unhydrogenated unsaturated fats is more effective in preventing CHD than reducing overall fat intake.

Det viser seg også at typen fettsyrer som inntaes kan ha en effekt på CHD-risiko.

In metabolic studies, different classes of saturated fatty acids have different effects on plasma lipid and lipoprotein levels [15] (Fig. 2). Specifically, saturated fatty acids with 12–16 carbon atoms tend to increase plasma total and LDL cholesterol levels, whereas stearic acid (18:0) does not have a cholesterol-raising effect in comparison with oleic acid (18:1). Among the cholesterol-raising saturated fatty acids, myristic acid (14:0) appears to be more potent than lauricacid (12:0) or palmitic acid (16:0) [15], but the data are not entirely consistent

Det er uansett transfett som gir den største risikoen for CHD, og høye inntak av dette, i tillegg til et generelt høyt inntak av mettet fett, mye raffinert og prosessert mat, og lite fysisk aktivitet, er verdens beste oppskrift på sykdom.

A higher intake of trans fat can contribute to increased risk of CHD through multiple mechanisms. First, trans fatty acids raise LDL cholesterol levels [39–42] and lower HDL cholesterol [39,41,42] relative to cis unsaturated fatty acids. As such, the increase in the ratio of total to HDL cholesterol for trans fat is approximately double that for saturated fat [43]. Second, trans fat increases lipoprotein (a) levels [44,45], which are positively associated with risk of CHD [46]. Third, trans fat raises plasma triglyceride levels [47], and increased triglycerides are independently associated with increased risk of CHD [48,49]. Fourth, trans fatty acids can adversely affect essential fatty acid metabolism and prostaglandin balance by inhibiting the enzyme delta-6-desaturase and, as a result, may promote thrombogenesis [50–52]. Finally, recent data have suggested that high intake of trans fat may promote insulin resistance in humans [28].

Kilde: http://www.jacn.org/cgi/content/full/20/1/5?ijkey=b42051bf956c4e8e40dca445329eeb5e87173fb9

Som en fin konklusjon:

Data Synthesis Compelling evidence from metabolic studies, prospective cohort studies, and clinical trials in the past several decades indicates that at least 3 dietary strategies are effective in preventing CHD: substitute nonhydrogenated unsaturated fats for saturated and trans-fats; increase consumption of omega-3 fatty acids from fish, fish oil supplements, or plant sources; and consume a diet high in fruits, vegetables, nuts, and whole grains and low in refined grain products. However, simply lowering the percentage of energy from total fat in the diet is unlikely to improve lipid profile or reduce CHD incidence. Many issues remain unsettled, including the optimal amounts of monounsaturated and polyunsaturated fats, the optimal balance between omega-3 and omega-6 polyunsaturated fats, the amount and sources of protein, and the effects of individual phytochemicals, antioxidant vitamins, and minerals.

Conclusions Substantial evidence indicates that diets using nonhydrogenated unsaturated fats as the predominant form of dietary fat, whole grains as the main form of carbohydrates, an abundance of fruits and vegetables, and adequate omega-3 fatty acids can offer significant protection against CHD. Such diets, together with regular physical activity, avoidance of smoking, and maintenance of a healthy body weight, may prevent the majority of cardiovascular disease in Western populations.

Kilde: Optimal Diets for Prevention of Coronary Heart Disease

Frank B. Hu, MD, PhD; Walter C. Willett, MD, DrPH

JAMA. 2002;288:2569-2578.

[Pingting]

KG er ute med en ny tulleartikkel: "Vinn mot influensaen".

Er det bare jeg som blir gaaaahl av disse dille"artiklene"? Greit at de skriver i en bisetning at det er kjerringråd, men hva pokker'n er vitsen med å ramse opp alskens mulig dritt som ikke kommer til å fungere da?

Det klokeste rådet jeg fant var dette:

Og til sist, men ikke minst; god håndhygiene øker sjansen for å unngå forkjølelse!

Noen som vet om det i det hele tatt er noen av de andre rådene som har noe for seg?

[Supraspinatus]

KG er ute med en ny tulleartikkel: "Vinn mot influensaen".

Er det bare jeg som blir gaaaahl av disse dille"artiklene"? Greit at de skriver i en bisetning at det er kjerringråd, men hva pokker'n er vitsen med å ramse opp alskens mulig dritt som ikke kommer til å fungere da?

Det klokeste rådet jeg fant var dette:

Noen som vet om det i det hele tatt er noen av de andre rådene som har noe for seg?

De lindrer ihvertfall symptomene, og du bruker litt tid på å drive på med disse forsøkene. Da er du litt nærmere frisk igjen.

Det beste er å forebygge ved, ikke bare god håndhygiene, men ved gode hygiene rutiner generelt. Ikke ha felles hånd-håndkle på badet når noen er syke. Ha hånd-desinfeksjonsmiddel tilgjengelig. I verste fall munnbind.

[Sneglesnurr]

Er det noen som har noen gode innspill på myter om trening og stølhet? Hører så mye forskjellig som:

- Man har ikke trent godt nok hvis man ikke er støl dagen etter

- Man er utrent eller har ikke nedtrappet skikkelig hvis man blir støl dagen etter

- Man skal ikke trene når man er støl

- Man kan fint trene selv om man er støl

og sikkert mye mer jeg ikke kommer på i farta

[Gjest Blondie65]

Er det noen som har noen gode innspill på myter om trening og stølhet? Hører så mye forskjellig som:

- Man har ikke trent godt nok hvis man ikke er støl dagen etter

Det kommer an på hva som er målet med treningen og hva du trener. Vi er også på dette området forskjellig laget der noen aldri blir støl mens andre blir det fort.

Med styrketrening blir jeg alltid støl dagen etter fordi jeg trener til failure.

Med kondisjon på sykkel eller når jeg går tur blir jeg ikke støl fordi jeg ikke i samme grad holder på til failure.

- Man er utrent eller har ikke nedtrappet skikkelig hvis man blir støl dagen etter

Se svar over. Støl/ikke støl har ikke bare sammenheng om man er trent/utrent.

- Man skal ikke trene når man er støl

- Man kan fint trene selv om man er støl

Når jeg trener styrke trener jeg annenhver dag. Jeg blir alltid støl og jeg er ikke kvitt stølheten før neste trening. Ergo kunne jeg da ikke trent slik. Så dette stemmer ikke.

Jeg tror denne siste myten er en sammenblanding av skade og stølhet. Man bør ikke trene en muskel som er forstrukket, eller med smerte av betennelse. Stølhet er noe helt annet.

[bergans]

Er det noen som har noen gode innspill på myter om trening og stølhet? Hører så mye forskjellig som:

- Man har ikke trent godt nok hvis man ikke er støl dagen etter

- Man er utrent eller har ikke nedtrappet skikkelig hvis man blir støl dagen etter

- Man skal ikke trene når man er støl

- Man kan fint trene selv om man er støl

og sikkert mye mer jeg ikke kommer på i farta

Skikkelig bra spørsmål!

Det forskes masse på stølhet, men da under begrepet delayed onset of muscle soreness (DOMS). Hvis du søker på dette vha scholar, WoS eller PubMed så får du mange treff.

DOMS utvikles i hovedsak etter to typer stress; uvante bevegelser og hardere påkjenning ann det kroppen er vant til å takle (dvs du utsetter muskulatren for overload). Det sier seg selv at jevn trening på et nivå som kroppen stort sett er vant til, eller hvor belastningen økes med veldig lite, ikke vil skape DOMS. Det betyr ikke at kroppen ikke nyter godt av trening, eller at en ikke blir i bedre form, både utholdenhetsmessig og styrkemessig, men at progresjonen vil ta mye lenger tid, og man merker ikke effektene så godt, nettopp fordi de er å gradvise. Hos en god del så vil en saktere framgang og jevnere progresjon gi mindre skader og feilbelastning, sammenlignet med f.eks gutta som har Arnold som mål som tenåringer.

Nedtrapping etter en økt vil ikke ha noe å si for graden av DOMS etter en økt. Det er hvor stor belastningen er (hvor stor overload som skapes), hvor uvant øvelsen er og om den er utført som konesentrisk eller ekstentrisk muskelarbeide som vil avgjøre graden av DOM. Å jobbe eksentrisk er en veldig undervurdert teknikk, men det gir store fordeler for leddstabilitet (spesielt i kneledd og skulderledd), og eve til å kontrollere leddutslag i nevnte ledd. Det er ikke så populært fordi det ikke gir den største økningen i muskelvolum, og er det noe spesielt gutta tenker på, så er det størrelse på quadriceps, deltoideus eller biceps.

Vet ikke om noen husker "Gutta på tur" med Hjeltnes, Dæhlie, Brimi og Ulvang; meget underholdende i hvertfall. Dæhlie var på sin topp på den tida, men han ble stiv og støl som en 80-åring etter en dag på hesteryggen. En av verdens best trente utøvere brukte da helt uvante muskler, og belastningen på abduktorene spesielt ga OL-mesteren DOMS i flere dager. Hvis noen tør påstå at han var dårlig trent, så skal jeg jaggu krysse Norge på tvers.

DOMS topper seg 24-48 timer etter belastingen, litt avhengig av individuelle faktorer og hvor stor overload musklene har vært utsatt for. Det kan ta opp til 6-7 dager før man har gjenopprettet muskelstyrken og reparert vevsskadene (som er en del av prosessene mot å tåle mer og hardere belastning). Det sier seg selv at det ikke er lurt å trene hardt med muskler som likevel ikke vil fungere optimalt med, og som er i en fase hvor det er lettere å overkompensere med andre muskler fordi vevet ikke er klar for maks belastning ennå. ER mn skikkleig støl, så tren lett med de musklegruppene som er såre, sørg for å bli god og varm i hele kroppen, og tren heller andre deler av kroppen mens vevet er i den mest hektiske reparasjonsfasen.

DOMS gir deg en indikasjon på hvor hardt du har trent, så absolutt, og etterhevrt som kroppen blir mer trent, så blir det mer og mer vanskelig å oppn DOMS. DEt er jo egentlig bare positivt, og til slutt vil det heller være snakk om å opprettholde det fysiske nivået, enn å forbedre noe som vil stagnere i utvikling uansett, før eller siden. Det optimale er å kjenne litt DOMS i f.eks triceps etter en økt, men at dette gir seg etter ca tre dager, slik at man kan ta fatt på en ny økt som involverer triceps direkte eller indirekte.

[Pingting]

Øh. Fant nettopp en påstand i en tråd som jeg ikke for hele mitt liv kan skjønne at skal ha noe for seg. Men som god skeptiker undersøker man da saken, i stedet for å slå seg til ro med sin egen instinktive reaksjon. Prøvde å google litt rundt, men fant lite. Hjelp fra dere som kan litt mer?

Uansett, påstanden er som følger: lavkarbokosthold (LCHF) er vektregulerende. Dvs. at hvis kroppen trenger å gå ned i vekt så gjør den det, hvis den trenger å gå opp i vekt så gjør den det... Det høres da bare ikke logisk ut!?

[AnonymBruker]

Jeg reagerte også på påstanden om lavkarbokosthold. Det kan umulig stemme! Disse lavkarbomenneskene altså, de finner på mye rart.

[bergans]

Øh. Fant nettopp en påstand i en tråd som jeg ikke for hele mitt liv kan skjønne at skal ha noe for seg. Men som god skeptiker undersøker man da saken, i stedet for å slå seg til ro med sin egen instinktive reaksjon. Prøvde å google litt rundt, men fant lite. Hjelp fra dere som kan litt mer?

Uansett, påstanden er som følger: lavkarbokosthold (LCHF) er vektregulerende. Dvs. at hvis kroppen trenger å gå ned i vekt så gjør den det, hvis den trenger å gå opp i vekt så gjør den det... Det høres da bare ikke logisk ut!?

Hmm, nå ble jeg nysjerrig på hvilken tråd dette er.

Menes det at hvis man går på LCHF, hvor energiinntaket er det samme per dag over tid, så vil kroppen magisk få dette inntaket til å utgjøre mer eller mindre, alt etter som hvor mye an trenger? Så en halv kylling vil gi mer energi den dagen man trener, men mindre de dagene man kuler egget på sofaen? Splitte mine bramseil og skip o`hoi, dette er jo magi!

Før noen kommer og bekrefter det utsagnet (behørig referert selvsagt), så kan jeg nevne at LCHF, lavenergi, Atkins eller hva man nå enn kaller dietten sin for, ikke utgjør noen varig og signifikant vektforskjell når sammenlignet med kvarandre etter 12-24 måneder. Det eneste som fungerer er livsstilsendring. Med det så menes en omlegging av energiforbruk og inntak, hvor inntak blir regulert både ift til energi og kvalitet på matvarene.

A systematic review of low-carbohydrate diets found that the weight loss achieved is associated with the duration of the diet and restriction of energy intake, but not with restriction of carbohydrates. Two groups have reported longer-term randomised studies that compared instruction in the low-carbohydrate diet with a low-fat calorie-reduced diet in obese patients (N Engl J Med 2003; 348: 2082—90; Ann Intern Med 2004; 140: 778—85). Both trials showed better weight loss on the low-carbohydrate diet after 6 months, but no difference after 12 months.

Kilde: The Lancet, Volume 364, Issue 9437, Pages 897 - 899, 4 September 2004

[Pingting]

Hmm, nå ble jeg nysjerrig på hvilken tråd dette er.

Menes det at hvis man går på LCHF, hvor energiinntaket er det samme per dag over tid, så vil kroppen magisk få dette inntaket til å utgjøre mer eller mindre, alt etter som hvor mye an trenger? Så en halv kylling vil gi mer energi den dagen man trener, men mindre de dagene man kuler egget på sofaen? Splitte mine bramseil og skip o`hoi, dette er jo magi!

Jeg finner litt forskjellige forklaringer (grunn nok til å bli skeptisk i seg selv?). I denne tråden hevdes det at

Det er vektregulerende, så hvis kroppen trenger å gå opp i vekt så går den opp i vekt på det kostholdet og samme hvis den trenger å gå ned i vekt.

PÅ LCHF-bloggen er det en kommentator som har skrevet at

Lavkarbo er ikke egentlig slankekost, men en vektregulerende kost. Altså, det er et kosthold som er med på å regulere hormonene, som igjen bidrar til at kroppen finner sin normalvekt uansett om problemet er undervekt eller overvekt.

Lignende kommentar fra denne bloggen:

Lavkarbo er vektregulerende og gir hormonell balanse. Er du overvektig vil du gå ned, er du undervektig går du opp. Hormonell balanse gjør at du holder deg frisk, og det styrker immunforsvaret – mye!

Og en kommentar fra slankenett:

Husk at lavkarbo er vektregulerende. Når du finner "flyten" går kroppen ned det den mener at den trenger, og ikke mer enn det. Derfor er ikke f.eks. ketolysedietten anbefalt for de som vil gå ned under 10 kg.

...den siste kommentaren henger ikke logisk sammen i det hele tatt, synes jeg? Kroppen finner sin egen balanse, men man skal ikke gjøre det hvis man vil gå ned mer enn 10 kg? Heh?

Ellers blinker alle varsellampene for fullt her, altså...

[Tabris]

Hva med rådet "drikk minst to liter vann om dagen" - er ikke det også en myte?

[FyFarao]

Jeg må nok hive inn et innlegg her, ettersom Pingting tydeligvis har funnet mine sitater på lavkarbo.no, iallefall to av dem.

Lavkarbo er et "paraply betegnelse" for mange retninger, og dekker alt fra Atkins til Lindberg. Lindberg er egentlig ikke lavkarbo, men et kosthold med mye karbohydrater, men med lav glykemisk belastning. Det betyr at blodsukkeret ikke stiger så raskt eller så mye, som det gjør om du for eksempel spiser loff. Poenget med det, er at om blodsukkeret ikke stiger så mye eller så høyt, så skiller heller ikke kroppen ut så mye insulin. Når insulinet er lavt, kan fettcellene åpnes for å slippe fettet ut, slik at man kan bruke fett som energi, og man går ned i vekt.

LCHF, eller LowCarbHighFat er en annen type mat. Her er det så lite karbohydrater, at blodsukkeret ofte ikke forandrer seg i det hele tatt etter å ha spist. Et vanlig Norskt Kosthold inneholder ofte 300-400 gram karbohydrater i løpet av en dag, mens et strikt LCHF kosthold ikke gir noe særlig mer enn 20 gram i løpet av en dag. Fettinntaket er derimot skyhøyt. Ofte vil energien (ikke kcal) fra fett utgjøre 80 % i løpet av en dag.

Maten skal også være "ren", det betyr at det ikke skal forekomme så mye behandlet mat, som pølser, boksemat og lignende. Ren mat betyr ribbe, hele kjøttstykker, koteletter, økologiske egg, hele fileèr. Hel fersk fisk istedet for makrell i tomat, for å gi et eksempel. Lite E-621 osv, tilsetningsstoffer hører ikke hjemme i en kropp, for å si det sånn.

Morsmelk inneholder ekstremt mye mettet fett. Leveren vår lager mettet fett av overskuddsenergi. Når man spiser ekstremt lite karbohydrater, er mettet fett noe av det sunneste du kan få i deg. Avleiringer i blodårer er en myte, som startet med Ancel Keys forskning i 1954, og som burde vært avlivet der og da. Av 10 000 rapporter som er levert om det "farlige mettede fettet", der det kun 2 som med veldig god vilje kan ANTYDE at mettet fett MULIGENS kan gi en økning av ateriesklerose.

På den andre siden er det over 1000 rapporter og undersøkelser de siste 10 år som viser at LCHF gir mindre sjanse for hjertesykdom, fordi hjerteinfarkt er forårsaket av betennelser i åreveggen, ikke fett eller kolesterol. Hva gir betennelser? Mye omega 6 er betennelsesfremkallende, mens det umettede fettet omega 3 OG mettet fett, gir motsatt effekt.

Denne type kost har mennesket spist i over 1000 000 år. Hulemaleriene fra steinalderen viser mammuter og kjempehjort, ikke brød og grønnsaker. Evolusjonsmessig er mettet fett og kjøtt den maten vi er vant til, genmessig og hormonellt. Vi har for eksempel et hormon som senker blodsukkeret, men hele 4 hormon for å heve det, noe som tilsier at det er normalt med lavere blodsukker, enn med høyt.

Å gå inn på hvorfor dette er hormonellt riktig, er det ingen god grunn til her, fordi det er nødvendig med en viss innsikt i hvordan det endokrine systemet jobber i forbindelse med kosten.

Etter min mening er en myte at lavkarbo er en slankekur. Jeg mistet 6 kilo på 4 uker, og har deretter lagt på meg 4 kilo muskler. Jeg er i ketose hele tiden, er normalvektig, og trener rimelig hardt, opptil 2 timer løping flere ganger i uken. For de som mener at ketose er en slankende tilstand, er jeg altså motbeviset. De som trenge å gå ned i vekt, gjør det, mens de som ikke behøver det, gjør det heller ikke.

I så fall ville eksimoene vært slanket bort, de var i ketose fra de var født til de døde. Det samme gjelder for øvrig for masaiene, og for de nordamerikanske steppeindianerne før i tiden. Og for alle som levde for 20000 år siden. Ketose er således vår naturlige tilstand, den unaturlige tilstanden er den de fleste av oss er i nå!

[Pingting]

Takk for innlegg, FyFarao. Sånn i allemnnopplysningens interesse: har du forresten linker til disse studiene du refererer til? (noen av dem ihvertfall, du skal slippe å legge ut tusenvis )

Som arkeolog er jeg nødt til å kommentere en del av påstandene dine om fortidig kosthold. Dette er dermed ikke en kommentar til lavkarbo i seg selv, men heller rettet mot argumentasjonen og rettferdiggjøringen av det.

Denne type kost har mennesket spist i over 1000 000 år. Hulemaleriene fra steinalderen viser mammuter og kjempehjort, ikke brød og grønnsaker.

...du kan ikke gå ut fra at hulemaleriene gir et fullstendig bilde av datidens kosthold (at noen i det hele tatt er inne på tanken er skremmende, synes jeg). Det er riktignok noe diskutert hva den konkrete funksjonen til hulemaleriene er (religiøst? rituelt? transeinduserte visjoner? jaktmagi? og så videre) - men det er definitivt ikke resultat av at noen har malt lunsjen sin. Å jakte store dyr er er ganske mye heftigere opplevelse enn å plukke bær. Det har også mye mer med flaks og tilfeldigheter å gjøre. Å avbilde byttedyrene og jaktseansen har nok litt mer med dette forholdet å gjøre.

(forøvrig finnes det også noen få avbildninger av planter på hulevegger og gjenstander. Se her.)

Vi vet rett og slett veldig lite om kostholdet så langt tilbake, fordi det finnes få kilder til det. Skjelettanalyser vil primært gi info om animalsk føde, ellers har man pollenanalyser og noen frø her og der som kan fortelle oss hvilke planter som eksisterte - men ikke hva som faktisk ble spist. Folk har garantert spist planter også, både fordi det er et nødvendig supplement til jakt, og for å unngå mangelsykdommer som skjørbuk. Mest sannsynlig har fortidsmennesket hatt tilgang på stivelsesrik mat som rotfrukter, bladgrønnsaker, bær, honning m.m. At det ikke har hatt den samme rollen i kostholdet som det har i dag er klart - men å hevde at steinaldermenneskene helt sikkert ikke fikk i seg noe særlig karbohydrater blir i beste fall spekulativt.

Det finnes forøvrig indikasjoner på at det har blitt malt mel av kornlignende planter så langt tilbake som 30.000 år.

Evolusjonsmessig er mettet fett og kjøtt den maten vi er vant til, genmessig og hormonellt.

Det stemmer at kjøttet har spilt en helt vital rolle i menneskets utvikling. Hadde vi ikke begynt å spise så mye kjøtt, ville vi ikke vært der vi er i dag. Men vi har også vært avhengige av å spise plantekost, som nevnt ovenfor. Se på tennene og fordøyelsessystemet vårt: vi er altetere. Tannanalyse av steinaldermennesker kan også vise at de har hatt et sammensatt kosthold.

Videre er det en merkelig antagelse at dette er Det Eneste Naturlige For Oss. det virker som en del har et veldig statisk syn på nåtidens menneske - vi har liksom ikke tilpasset oss de siste par-hundretusen årene. Evolusjonært sett kan endringer skje fort, introduksjonen av husdyrhold er et eksempel på det. Evnen til å drikke og fordøye melk er en relativt ny utvikling; kun rundt 7-8000 år gammel. 60% av verden er laktoseintolerante, i vest-Europa hvor inntaket av melk har vært høyt er tallet bare på noen prosent. (mer om det her) Eksempelet med laktoseintoleranse er morsomt når enkelte retninger av lavkarbokosthold presterer å samtidig hevde at karbohydrater ikke er naturlig for mennesker SAMTIDIG som de lesser på med meieriprodukter i kostholdet. Ellers finnes det nok av eksempler på tilpasninger til lokal mat, for eksempel har japanerne større evne til å ta til seg næringsstoffene fra tang på grunn av en magebakterie som kun eksisterer i den delen av verden (link).

Å skulle tro at mennesket ikke har i det hele tatt har tilpasset seg å spise karbohydrater (av det komplekse slaget selvfølgelig - jeg går ut fra at du skjønner jeg ikke prøver å forsvare inntak av loff og sukker her), er helt på jordet. Det finnes studiersom viser at de som bor i agrare områder med en mer karborik kost har et noe anneledes amylasegen (amylase er et enzym som bryter ned stivelse) enn de som bor i områder hvor det primært spises animalsk føde. Vi er nok ikke laget for et høykarbokosthold, all den tid det har ganske godt dokumenterte negative effekter - men det er en helt annen sak enn et balansert kosthold fritt for raske karber og med en god dose av de komplekse variantene.

Videre er det - i mitt hode ihvertfall - en helt ulogisk slutning at det som var bra for oss for 100.000 år siden også er bra for oss i dag. Dette er mennesker som levde helt ulike liv enn oss. De var i konstant fysisk aktivitet, noe som raskt vil veie opp for de negative effektene et fettrikt kosthold har. I tillegg ville det å bygge opp noen fettreserver være positivt i en tid med magre vintre og til tider ekstreme værpåkjenninger. Forventet levealder i steinalder var ikke mer enn 50, gjennomsnittlig levealder var rundt 30. Hvor mye det har med kostholdet å gjøre vet jeg dog ikke, men det er en tankevekker.

Endret 27. oktober 2010 av Pingting

[Tabris]

Gode poeng, Pingting. Nå er ikke jeg ekspert verken på kosthold eller steinalderen, men jeg vil også tro at vilt er et magrere kjøtt enn de oppfetede griser og kyr vi lever på i dag? I tillegg, som du selv nevner, så var livsstilen ganske annerledes. Jeg vil tro at den tradisjonelle kjøttkakemiddagen med 1/3 kjøtt, 1/3 poteter og 1/3 grønnsaker var ypperlig for et par generasjoner siden, når svært mange nordmenn (i forhold til i dag) jobbet på åkeren eller ute på fiskebåten. Men det er kanskje ikke riktig med den type kosthold for en kontormedarbeider som biler frem og tilbake til jobb?

[FyFarao]

Takk PingTing.

Linkene er ikke mange, i og med at jeg har lest flest bøker, og vært på foredrag og seminarer. Men i bøkene finnes det mengder av kilemateriale: Malcolm Kendrick, Det store kolesterolbedraget, Frank Nilsson: Istället för doping, Sofie Hexeberg,Frisk med lavkarbo.

Linkene finnes flere steder på siden til her, ellers er Dag Viljen Poleszynkski og Kenn Hallstensen et oppkomme av kunnskap, både historisk og ernæringsmessig.

Påstanden om malte kornlignende planter er feil, faktisk. De restene de hadde funnet, var etter DUNKJEVLE, ikke en kornlignende plante i det hele tatt. Hva de hadde brukt det til ellers, er antagelser. Jeg tror at steinaldermennesket var en jeger/samler fyr. Røtter, nøtter, bær og frukt der det fantes, SELVFØLGELIG, men i og med at de måtte følge årstidene, så mener jeg at fettrikt mat var basis, fordi det fantes hele året, og fordi de levde i flokk, og da trengtes det energirik mat, og da helst i så store mengder som mulig.

Jeg tror at når høsten kom, så jafset de nok i seg så mye bær som mulig, for å få ekstra fettreserver, som alle rovdyr gjør.

Jeg har også undret meg over noen lavkarbo retninger som priser melkeprodukter, all den tid den er veldig prossesert. Men svaret er at den er i all basis animalskt, og at de som takler det, kan spise det. Jeg takler det, min samboer forsøker å redusere det.

Altså, jeg tror ikke vi behøver å spise noe annet enn kjøtt, om vi spiser det riktig. Men hvem gjør det idag? Boken "En vill mann" viser hvordan det kan gjøres, men det er EN mann.

Han spiser rå rogn, halvrått hjerte i innvollsfett, og ellers kokt kjøtt det året. Helt etter inuitt oppskrift.

I og med at vi har et så helgalt stillesittende liv idag, må vi forstå kroppens mekanismer. Den har et superhormon, som overstyrer alle andre. Det heter INSULIN. Insulinets fremste oppgave er å lagre fett, og overskuddskarbohydrat blir også lagret som fett. I og med at vi ikke (evolusjonært sett) er vant til å spise de ekstreme mengdene, og enda verre, de raffinerte karbohydratene, blir mange utsatt for kroniske høye verdier av insulin, som kan skade insulinreseptorene på cellene. Dette gjør at cellene ikke åpner seg for å ta imot karbohydratene, og kroppens eneste løsning da er å lagre det som fett. Og da starter problemene.

Vi må altså holde blodsukkeret lavt for å "etterligne" våre forfedres levevis. Det gjøres ved å etterligne kostholdet, altså fettrikt, og ved å holde karbohydratene nede. Dette gjør at kroppen senker sitt insulin til fastenivå, noe som gjør at fettcellene kan åpne seg for å slippe fett ut, til forbruk i kroppen. Kroppen går dermed ut av lagringsmodus, og inn forbruksmodus.

[Tamtam]

Godt sagt, Pingting!

La meg også legge til en artikkel skrevet av to arkeologi professorer ved UiO: http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article3446427.ece

Den handler egentlig om kjønnsmyter. Likevel, et godt poeng jeg vil ta med er at steinalderen er en lang periode som dekker et par millioner år, og "(...) er ingen statisk tilstand, men et uendelig antall variasjoner i kulturer som stadig var i potensiell endring."

Man kan derfor vanskelig argumentere vitenskapelig for lavkarbo-kost med at "slik var det i steinalderen".

[bergans]

Takk PingTing.

Linkene er ikke mange, i og med at jeg har lest flest bøker, og vært på foredrag og seminarer. Men i bøkene finnes det mengder av kilemateriale: Malcolm Kendrick, Det store kolesterolbedraget, Frank Nilsson: Istället för doping, Sofie Hexeberg,Frisk med lavkarbo.

Linkene finnes flere steder på siden til her, ellers er Dag Viljen Poleszynkski og Kenn Hallstensen et oppkomme av kunnskap, både historisk og ernæringsmessig.

Påstanden om malte kornlignende planter er feil, faktisk. De restene de hadde funnet, var etter DUNKJEVLE, ikke en kornlignende plante i det hele tatt. Hva de hadde brukt det til ellers, er antagelser. Jeg tror at steinaldermennesket var en jeger/samler fyr. Røtter, nøtter, bær og frukt der det fantes, SELVFØLGELIG, men i og med at de måtte følge årstidene, så mener jeg at fettrikt mat var basis, fordi det fantes hele året, og fordi de levde i flokk, og da trengtes det energirik mat, og da helst i så store mengder som mulig.

Jeg tror at når høsten kom, så jafset de nok i seg så mye bær som mulig, for å få ekstra fettreserver, som alle rovdyr gjør.

Jeg har også undret meg over noen lavkarbo retninger som priser melkeprodukter, all den tid den er veldig prossesert. Men svaret er at den er i all basis animalskt, og at de som takler det, kan spise det. Jeg takler det, min samboer forsøker å redusere det.

Altså, jeg tror ikke vi behøver å spise noe annet enn kjøtt, om vi spiser det riktig. Men hvem gjør det idag? Boken "En vill mann" viser hvordan det kan gjøres, men det er EN mann.

Han spiser rå rogn, halvrått hjerte i innvollsfett, og ellers kokt kjøtt det året. Helt etter inuitt oppskrift.

I og med at vi har et så helgalt stillesittende liv idag, må vi forstå kroppens mekanismer. Den har et superhormon, som overstyrer alle andre. Det heter INSULIN. Insulinets fremste oppgave er å lagre fett, og overskuddskarbohydrat blir også lagret som fett. I og med at vi ikke (evolusjonært sett) er vant til å spise de ekstreme mengdene, og enda verre, de raffinerte karbohydratene, blir mange utsatt for kroniske høye verdier av insulin, som kan skade insulinreseptorene på cellene. Dette gjør at cellene ikke åpner seg for å ta imot karbohydratene, og kroppens eneste løsning da er å lagre det som fett. Og da starter problemene.

Vi må altså holde blodsukkeret lavt for å "etterligne" våre forfedres levevis. Det gjøres ved å etterligne kostholdet, altså fettrikt, og ved å holde karbohydratene nede. Dette gjør at kroppen senker sitt insulin til fastenivå, noe som gjør at fettcellene kan åpne seg for å slippe fett ut, til forbruk i kroppen. Kroppen går dermed ut av lagringsmodus, og inn forbruksmodus.

Du har noe rett i det du skriver, men din faglige bakgrunn virker somom den er basert på subjektive bøker, egen oppfattelse og misjonering av en oppfattels. Skal du forsvare og begrunne en påstand, så nytter det lite å kun referere til kilder som mener det samme som deg uansett. Det blir som å skulle forsvare religion, med det utgangspunkt at du selv er kristen/jøde/muslim, og basere argumentasjonene på GT/NT/Tora/Koranen eller bøker som forsvarer og støtter disse retningene. Den forskningen som henvises til av Dag P eller Sofie H er selvsagt en som støtter og forsvarer deres trosretning. De vil selvsagt ikek inkludere alt det materialet som hevder motsatt, som nyanserer eller som stiller spørsmålstegn ved validiteten, utvalg og metode.

Det beste er å ta utgangspunkt i fysiologisk fakta. Dvs hvordan kroppen reagerer og fungerer, uavhengig av hva Paven, Dag P eller jeg måtte ha lyst til å mene. Her viser din forestilling av hva insulin gjør, og virker, at du mangler essensiell kunnskap. Bare det å hevde at hjernen foretrekker fett er skremmende. Den vil ha glukose, fungerer best på glukose og er utviklet for å basere seg på glukose. En enkel titt på biokjemien bak BBB (blood brain barrier), de forskjellige pathways, og ikke minst hva som skjer under patologiske tilstander, levner liten tvil om hvilke forhold som er optimale. Et unntak er refraktær epilepsi hos barn, en alvorlig og hemmende kongenital sykdom. Hos disse barna så vil en et kosthold basert på minimaly CHO-inntak ha gunstig effekt hos endel (ca 60 % hvis jeg husker rett): Men selv her, hvor en medisinsk tilstand vil forsvare det ekstreme kostholdet, så mø mange foreldre og bran gi opp å leve på det ekskluderende kostholdet, nettopp fordi fibermengden er lik null, ernæringsstatus bikker over i feilernæring og appetitten synker grunnet det snevre matutvalget. Har nevnt dette før her på KG, referanser finnes i mine tidligere innlegg.

Nettopp dette med snevert matvareutvalg er en av hovedindikatorene på hvrofor endel finner det lettere å begrense matinntaket på en ekstrem LCHO-diett. Når du tar vekk alt som er friskt, grønt og stappfullt av vitaminer, så synker repertoaret deretter. Det er også er kjent faktum er mennesker som velger LCHO har laverer aktivitetsnivå og deltar i mindre fysisk aktivitet enn de som veger en livsstilsendring med fokus på energirestriksdjon, bevegelse og kvalitet på nettopp CHO. Vestens stor4e problem i dag er faktisk ikke energiinntak (som har vært noenlunde det samme de siste tiår), men hvor mye vi beveger oss og kvaliteten på det vi spiser. Det helt essensielle poenget unngår enhver LCHO-forfatter å gå inn på. Det samme gjelder dette paradokset at vegetarianere (med fode nok proteininntak) har noen av de laveste forekomstene av hjerte-karsykdom og kreft, og dette skulle ikke være mulig ifølge din argumentasjon, siden de baserer sitt kosthold på nettopp CHO.

Å spise større mengder mettet fett er null problem så lenge man driver med mengder trening, eller har svært fysisk tungt arbeid som "day job". Trening eliminerer svært mange av de negative effektene som mat kan ha, nettopp fordi kroppen gjør et den er ment til; å bevege seg. Idrettsfysiologi er et uhyre spennende felt, og et kjapt søk på "supercompensation of glycogen stores prior til competition" vil gi deg god kunnskap om hva kroppen må ha hvis den skal prestere optimalt under hardt arbeid over tid. Å spise mengder mettet fett når man ikke trener moderat-hardt er i beste fall spekulativt. Umettet fett, masse kostfiber og antioksidantrik kost vil fungere for selv stillesittende mennesker, så lenge inntak er balansert ift forbruk.

[bergans]

Jeg tror at når høsten kom, så jafset de nok i seg så mye bær som mulig, for å få ekstra fettreserver, som alle rovdyr gjør.

Min utheving.

Bær inneholder kun CHO og vitaminer, og er svært energifattige per vektenhet, så denne påstanden er virkleig på bærtur. Man får ikke fettreserver ved å jafse bær.

Dette forklarer hva som forårsaker det initielle vekttapet ved enhver LCHF-diett, og som får folk av en eller grunn til å tro at dietten er magisk:

The apparent paradox that ad-libitum intake of high-fat foods produces weight loss might be due to severe restriction of carbohydrate depleting glycogen stores, leading to excretion of bound water, the ketogenic nature of the diet being appetite suppressing, the high protein-content being highly satiating and reducing spontaneous food intake, or limited food choices leading to decreased energy intake. Long-term studies are needed to measure changes in nutritional status and body composition during the low-carbohydrate diet, and to assess fasting and postprandial cardiovascular risk factors and adverse effects. Without that information, low-carbohydrate diets cannot be recommended.

Kilde: The Lancet, Volume 364, Issue 9437, Pages 897 - 899, 4 September 2004

Det er ingen som ikke betviler at økt inntak av protein, kombinert med lave inntak av high GI CHO er veien å gå, ei heller at høyglykemiske matvarer bør forbeholdes de som trener hardt (igjen søk på "carbohydrate loading"). Det er heller ingen tvil om at enhver vektreduksjon vil gi svært ptositive utlag på lipidnivåer, men det har kun med vakttapet å gjøre, ikke med måten vekttapet ble oppnådd på. Jeg vet at en overvektig pasient av meg vil få forbedring av sine lipidnivåer ved vekttap over 3-4 kg, men det er irrelevant om dette ble oppnådd via atkins, influensa eller restaurering av hus (sva fysisk arbeid). Det som er interessant, og livsviktig, er om vedkommende klarer å beholde vekttapet og mer, e neste to, åtte og tjue år.

The detrimental effects of a high-carbohydrate diet on plasma glucose/insulin,

triglyceride/HDL or fibrinolysis occur only when carbohydrate foods with a high glycaemic

index are consumed, while they are abolished if the diet is based largely on fibre-rich, lowglycaemic-index foods. In conclusion, weight reduction is a powerful measure for the treatment of metabolic syndrome. Moreover, the diet for the treatment of the metabolic syndrome should be limited in the intake of saturated fat, while high fibre/low-glycaemic-index foods should be used without specific limitations. Moderate amounts of monounsaturated fat could be permitted as they do not induce detrimental metabolic effects.

Kilde: http://journals.cambridge.org/download.php?file=%2FBJN%2FBJN83_S1%2FS0007114500001082a.pdf&code=74cb151ea16a4f5bad870197ef071dd8

The weight of evidence also suggests that high protein meals lead to a reduced subsequent energy intake. Some evidence suggests that diets higher in protein result in an increased weight loss and fat loss as compared to diets lower in protein, but findings have not been consistent. In dietary practice, it may be beneficial to partially replace refined carbohydrate with protein sources that are low in saturated fat. Although recent evidence supports potential benefit, rigorous longer-term studies are needed to investigate the effects of high protein diets on weight loss and weight maintenance.

Kilde: Journal of the American College of Nutrition, Vol. 23, No. 5, 373-385 (2004)

Og bare for å avkrefte at vi ikke er tilpasset et liv basert på bacon og seterrømme:

In conclusion, it is likely that no hunter-gatherer society, regardless of the proportion of macronutrients consumed, suffered from diseases of civilization. Most wild foods lack high amounts of energy and this feature, in combination with the slow transit of food particles through the human digestive tract, would have served as a natural check to obesity and certain other diseases of civilization. Yet today, all non-Western populations appear to develop diseases of civilization if they consume Western foods and have sedentary lifestyles (24). Given these facts, in combination with the strongly plant-based diet of human ancestors, it seems prudent for modern-day humans to remember their long evolutionary heritage as anthropoid primates and heed current recommendations to increase the number and variety of fresh fruit and vegetables in their diets rather than to increase their intakes of domesticated animal fat and protein.

Kilde: American Journal of Clinical Nutrition, Vol. 71, No. 3, 665-667, March 2000