Mytetråden

[AnonymBruker]

Bergans, I think I love you

[Pingting]

Påstanden om malte kornlignende planter er feil, faktisk. De restene de hadde funnet, var etter DUNKJEVLE, ikke en kornlignende plante i det hele tatt.

Det har du helt rett i! Jeg ble forvirret av at de stadig skrev om "grains" og trodde det var snakk om noe annet. Nå er forsåvidt dunkjevle like rikt på karbohydrater som korn (rundt 80%), så kostholdsmessig er argumentet det samme.

Jeg tror at steinaldermennesket var en jeger/samler fyr. Røtter, nøtter, bær og frukt der det fantes, SELVFØLGELIG, men i og med at de måtte følge årstidene, så mener jeg at fettrikt mat var basis, fordi det fantes hele året, og fordi de levde i flokk, og da trengtes det energirik mat, og da helst i så store mengder som mulig.

Det er spekulasjoner, men de er nok ikke helt på jordet. Jeg vil også anta at kjøtt har vært basis i kostholdet, men jeg synes heller ikke det virker usannsynlig at i områder hvor det har vært god tilgang på næringsrik plantekost, så kan kjøtt ha hatt en sekundær rolle. Som Tamtam har påpekt: det blir helt irrelevant å snakke om "steinalderen" fordi det er en så lang periode med utrolig store variasjoner i levesett, i tillegg til at menneskegruppene er spredt ut over områder med helt ulike forhold. Jeg synes de summerer det greit opp i denne artikkelen:

Conclusions:

There was no one Stone Age diet. Overall, diets of the past varied greatly.

De argumenterer ut fra arkeologiske funn, evolusjonære fakta og antropologiske analogier. Jeg legger inn et par sitater:

Comparisons of diet with living apes and modern peoples using similar ranges of plant foods in Africa suggest that a major factor in the change was adoption of roots and tubers in the diet [4, 12]. This addition to the diet was probably necessitated by the need to gain food at all times in a more seasonal environment (the savannah), and it places starchy carbohydrate consumption as part of the deep ancestry of human beings. The size and shape of teeth suggest that the pattern of heavier chewing was already in place 3 million years ago [13].

(...)

Among human ancestors, meat became more important around 2 million years ago, as

documented by associations of stone tools and bones with cutmarks [14]. Meat eating

would have been more necessary in colder environments, where alternatives were limited.

(...)

Hominids may have expanded their range in cool times when vegetation was not closed and

dense, but when it was not an extreme of ice age cold. Steppe environments hosted very

rich faunas, including mammoth and woolly rhinoceros [16].

(...)

Fire would have been useful to early humans, for warmth and protection, but also for

cooking. We think obviously of cooking meat, where fire saves us some of the energy costs

of digestion, but it may have been equally important for dealing with starchy foods [4, 12]. About half of the roots and tubers used in sub-Saharan Africa are indigestible without

cooking [12].

(...)

Recent evidence shows that by 50,000 years ago, humans were highly adapted even to

extremes of arctic cold [17, 18]. Many archaeologists have wondered whether early (and

therefore putatively primitive) humans could have hunted large animals successfully. It

is hard to see otherwise.

(...)

Ancestors of modern humans are now believed to have evolved in the tropics, probably

in Africa, from about 200,000 years ago. Their diet was, therefore, probably largely

(perhaps 70%) plant based like that of modern hunters and gatherers in the region [20].

(...)

In contrast, modern humans entering Europe 40,000 years ago would have adopted

a meat-based diet by necessity, and maintained this over hundreds of generations.

Palaeolithic cave art of Europe centres very heavily on the representation of animals.

Modern hunters and gatherers echo the variety of past diets, ranging from largely plant

based in the tropics, to being also heavily meat based in the arctic.

(...)

There can be little doubt that the ancestors of most Europeans had such a meat-based

diet for approximately 30,000 years of ice age (40,000–10,000 before present), some 1200

generations. From 10,000 years ago, climatic improvement led to warm-period hunting and

gathering, probably involving larger components of roots and berries. Then farming came

in, so that cereals and milk have been major products for the last 5000 years, or 200

generations.

Poeng? Begrepet "steinalderkosthold" er fullstendig poengløst, siden det hverken tar høyde for de ulike perioder, evolusjonært stadie, geografi, klima og tilgjengleig flora/fauna.

[Gjest Coarvi]

Utrolig interessant det du skriver om (det poengløse) steinalderskostholdet, Pingting! Tror jeg elsker både deg og Bergans!

[tineline]

Dunkjevle (Typha sp) var forøvrig en stivelses"staple", altså basis-mat, for mange indianere i Nord-Amerika. Roten er stivelsesrik, og kan prosesseres til blant annet mel.

[bergans]

Drar opp denne tråden igjen

Kokosoljer er IKKE sunnere enn andre vegetabilske oljer, snarere tvert imot.

Snakket med noen venner på juleselskap i helgen, hvor bl.a. kokosolje kom opp som tema. Det er tydeligvis en oppfatning av at kokos er sunnere enn mye annet her på denne kloden, men av alle oljer å velge mellom, så er dette en av de verste for blodlipider.

Average plasma cholesterol was twice as high in the coconut oil/cholesterol-fed rabbits than in olive oil/cholesterol-fed rabbits. Final plasma triglycerides, although highly variable, were approx. 20-fold higher than basal plasma triglyceride in coconut oil/cholesterol-fed rabbits; plasma triglyceride in olive oil/cholesterol-fed rabbits remained unchanged throughout the study period.

Kilde: Atherosclerosis, Volume 71, Issue 2, Pages 185-192 (June 1988)

The highest serum levels of cholesterol and triacylglycerols were observed in the group fed coconut oil and cholesterol, compared with the group fed soybean oil and cholesterol. Triacylglycerol, high-density lipoprotein, and total cholesterol serum levels increased with diet containing coconut oil and cholesterol. In chicks, the highest hepatic cholesterol accumulation occurred in the group fed 15% coconut fat and 1% cholesterol. Total and high-density lipoprotein cholesterol levels increased with diet containing coconut oil and cholesterol, although none of these diets modified serum triacylglycerol levels.

Kilde: http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/12921891

There is no doubt that coconut oil is associated with increased

levels of total cholesterol and LDL cholesterol when compared with oils containing predominantly unsaturated fatty acids (13, 14). This observation is not surprising as coconut oil contains a high proportion of the three saturated fatty acids (45% lauric acid C12:O; 17%myristic acid, C14:0, 8% palmitic acid, C16:O) which as

a group have long been known to be associated with increased levels of total cholesterol and LDL cholesterol.

Kilde: http://www.jlr.org/content/36/8/1787.long

Kokosolje har et mye høyere innhold av mettete fettsyrer (SFAs) sammenlignet med olivenolje, rapsolje og jordnøttolje, og vil dermed ikke gi de gode effektene på LDL, VLDL og TAGs som man vanligvis ser hos personer med høyt inntak slike oljer. Det er spesielt de tre mettete fettsyrene C12, C14 og C16 som er av interesse (C denoterer hvor mange karbonatomer det er i per molekyl).

Jeg elsker delfiakake, kokoskake og makroner, og fråtser i det nå framover, men å bruke kokosolje som en del av det daglige kostholdet er ikke å anbefale. Det samme gjelder høyt inntak av soya (soy bean), som en ser har noe av de samme egenskapene som kokos. Rent kokos har forsåvidt et høyt fiberinnhold (ca 13 gram per 100 gram), noe som er veldig positivt, selv om energiinnholdet per 100 gram overskrider det av sjokolade (drøyt 600 kcal/2400 kJ per 100 gram i kokos). Per 100 gram så er ca 52 gram (av totalt 64 gram) fett mettet.

Endret 20. desember 2010 av bergans

[Zzyzx]

Litt tilbake til stølhet. Jeg har alltid blitt fortalt at å tøye ut motvirker stølhet, men for meg har det ikke hatt nevneverdig effekt.

Har uttøying egentlig noen betydning for stølhet?

[Tabris]

Jeg leste faktisk en artikkel senest i går som sa at uttøying ikke har noen betydning for stølhet, for stølhet kommer av at man gjør en bevegelse som er uvant for muskelen. Faktisk kan uttøying da gjøre vondt verre, fordi man tøyer på en allerede skadet muskel. Nå var artikkelen fra en vanlig nettavis, men tror han som uttalte seg var en fagperson. Husker dessverre ikke i farten hvor, men kan lete den opp hvis du ønsker.

[Gjest hogwash]

Denne Tabris?

http://www.side2.no/helse/article3049010.ece

[Tabris]

Den var det, ja. Takker.

[bergans]

Ja, Tabris, tøying har ingen effekt på DOMS (delayed onset of muscle soreness), eller stølhet her i heimen. Uttøying som prosess har heller aldri vært ment tilå ha en effekt på DOMS, fordi de to påvirkningene er atskilt både i tid og i mekanismer.

DOMS oppstår jo som nevnt av at du usetter vevet for en påkjenning den ikke er vant til (uvant bruk av muskulatur, som f.eks kappgang eller ridning), eller at du skaper overload, dvs belaster muskulaturen mer enn det den normalt vil bli utsatt for. Det skjer fysiologiske endringer i vevet som følge av overbelastningen, som igjen kroppen vil buke 2-7 dager på å reparere, før muskelstyrke er tilbake for fullt.

Uttøyning har ingen annen effekt enn å strekke på vevet, og aktivere strekkreseptorer og golgiseneapparatet. Det er i hovedsak en passiv, og ikke dynamisk, kortvarig aksjon. Uttøying har en effekt på mobilisering av ledd, spesielt før trening som en del av oppvarmingen, og som en del av teknikken rundtdet å øke bevegelsen rundt hele ledd. Ballettdansere vil gjerne bruke lang tid på oppvarming, og sørge for at alle ledd har blitt mobilisert grundig før selve treningen kan begynne. Dansere er sterke, men ofte hypermobile i ledd fordi de presser leddene ut i stillinger som overgår notmal variasjon og vinkler. Å være hypermobil fra naturens side (dette er et medføt syndrom hos enkelte, spesielt jenter) er kke positivt, fordi det innebærer økte skader på ledd og belastninger som leddene ikke takler over tid. Dårlig kroppsholdning og muskel/leddsmerter er vanlig, og for disse så er det kjempeviktig å bygge opp stabilitet og styrke.

Endret 20. desember 2010 av bergans

[Zzyzx]

Så en myte fra A til Å. Takk.

[Gjest Aria.]

Grønn te

Grønn te er en fantastisk kilde til antioksidanter med god biotilgjengelighet, en av de beste som finnes per idag, men mange har tror at det er slankende.

Dette har blitt testet opp og ned, og konklusjonene er at det ikke har noen signifikant effekt på vekttap eller metthet. Noen studier finner en liten økning i Resting Energy Expenditure (REE, dvs hvilemetabolisme), men effekten er så liten at den i det store og hele ikke vil utgjøre noen forskjell. 10 armhevinger vil gjøre mye mer for energiforbruket.

The green tea (GT) group became more hungry over time and less thirsty, and showed increased prospective food consumption compared with placebo (PLAC) (P<0·05). Taken together, the ingestion of GT along with a low-energy diet (LED) had no additional benefit for any measures of body weight or body composition.

Kilde: http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=924148

Body-weight regain was not significantly different between the green tea and the placebo group (30·5 (sd 61·8) % and 19·7 (sd 56·9)%, respectively). In the green tea treatment, habitual high caffeine consumption was associated with a higher weight regain compared with habitual low caffeine consumption (39 (sd 17) and 16 (sd 11)%, respectively; P<0·05). We conclude that weight maintenance after 7·5% body-weight loss was not affected by green tea treatment and that habitual caffeine consumption affected weight maintenance in the green tea treatment.

Kilde: http://journals.cambridge.org/action/displayAbstract?fromPage=online&aid=913084

Det som viser seg å muligens kunne ha en effekt på den totale energy expenditure (EE), er administrasjon av av kun en av polyphenolene (en av de potente antioksidantene i grønn te). Forskere har funnet av ved å injisere mus med rent epigallocatechin gallate (EGCG), så har dette en signifikant innvrikning på vekttap. Men, dosene gitt per kg kroppsmasse (KM) måtte økes etter en uke, fordi kroppen fort tilpasset seg. De dosenen som da trengs forå i det hele tatt gjennomføre noe slikt hos mennesker blir vanskelig, og antageligvis ikke uten bivirkninger av noe slag. Det har allerede blitt rapportert om leverskader som følge av inntak av grønn te-ekstrakter (solgt i helsekostbutikker hvor produktkontrollen er lik null), så naturlig betyr ikke ufarlig.

The effects of green tea extracts on EE and fat oxidation observed in the study by Dulloo et al (4) are in contrast with the findings of our studies, in which we showed that intraperitoneal injection of EGCG (>98% pure), but not other structurally related catechins—such as epicatechin (EC), epigallocatechin (EGC), and epicatechin gallate (ECG)—caused acute body weight loss in male and female Sprague-Dawley rats within 2–7 d of treatment (2, 3). EGCG also significantly reduced or prevented an increase in body weight in lean (Figure 1A) and obese (Figure 1B) male (3) and female Zucker rats. The effective dose of EGCG was initially 30–50 mg EGCG/kg body wt. However, these rats gradually adapted within 1 wk and higher doses of EGCG (100 mg/kg body wt) were needed to reduce or prevent increases in body weight. The loss in body weight was reversible; when EGCG administration was stopped, animals regained the lost body weight (Figure 1A).

Kilde: http://www.ajcn.org/cgi/content/short/72/5/1232

Igjen så er det dette med at folk vil ha en magisk pille eller vidunderdrikk som gjrø at vedlikeholdelse av vekt er lettere enn å pusse tenner. Det viser seg derimot gang på gang at du må jobbe for energiforbruket, og ta valg kvar dag om hvordan kroppen vil trives om 1-5-10 år.

Nei nei nei! Dette er jo forferdelig! Jeg drikker masse masse masse grønn te, elsker det

:dåne:

[Sekretæren]

Nei nei nei! Dette er jo forferdelig! Jeg drikker masse masse masse grønn te, elsker det

:dåne:

Det er jo ikke giftig Kos deg videre du!

[Djungelvrål]

Utrolig interessant det du skriver om (det poengløse) steinalderskostholdet, Pingting! Tror jeg elsker både deg og Bergans!

Det poengløse steinalderkostholdet fikk meg til å gå ned 4 kg på 14 dager. Kuttet ned på sukker, melk, ris, brød, poteter og pasta og vips. Funket veldig bra!

[bergans]

Det poengløse steinalderkostholdet fikk meg til å gå ned 4 kg på 14 dager. Kuttet ned på sukker, melk, ris, brød, poteter og pasta og vips. Funket veldig bra!

Nei, det eneste som skjedde var at du tappet lever og muskulatur for glykogen, samt at det aglig energiinntaet ditt gikk ned. Enkel matematikk. Det har ingenting med steinalder å gjøre, men det simple faktum at du kuttet karbohydratinntak så mye at kroppen går over til primære overlevelsesmekanismer. Totalt så finnes det ca 500 gram glykogen lagret i kroppen etter måltider men før trening. Hvert gram glykogen binder ca 4 gram vann, så når du tapper kroppen for glykogen går vekten automatisk ned et par-tre kg.

Å kutte ut raffinert sukker, fint brød, hvit ris, pasta og potet er bare sunt, men erstatt det med gode kilder til kostfiber, som også gir en viss opprettholdelse av glykogenlagre. Glykogen er det som brukes under trening og søvn, og det føles dass å trene med lite glykogen i kroppen. Idrettsutøvere innen utholdenhetsidrett praktiserer ofte sk "carbohydrate loading", hvor de før konkurranser trener hardt og tapper lagrene, for så å trene lett men spise massive mengder med karbohydratrik mat opp mot konkurransedagen. Dette gr en viss superkompensering av kroppens evne til å ta til seg glykogen.

At glykogen er viktig, og en del av vår ekstreme tilpasningseven, er tydelig når en tar i betraktning at til og med uterus (livmoren) lagrer glykogen som til enhver tid kan gi næring til fosteret.

[Tabris]

Jeg har et spørsmål. Stemmer det hvis man skal trene både styrke og utholdenhetstrening samtidig, så bør man trene styrke først? Jeg hørte det var lurt fordi man trenger glykose under styrketrening. Så om man bruker opp det lageret under styrketrening, så vil utholdenhetstreningen bli ren fettforbrenning. (Jeg har nemlig også hørt at den første halvtimen av utholdenhetstrening så tærer man på glykoselageret, ikke på fettet. Så skal man forbrenne fett, må man trene utholdenhet lenger enn 30 min. om gangen).

Vet du om dette stemmer?

[Stellia]

Tabris: Det stemmer.

[Wombat]

Drar opp denne tråden igjen

Kokosoljer er IKKE sunnere enn andre vegetabilske oljer, snarere tvert imot.

Snakket med noen venner på juleselskap i helgen, hvor bl.a. kokosolje kom opp som tema. Det er tydeligvis en oppfatning av at kokos er sunnere enn mye annet her på denne kloden, men av alle oljer å velge mellom, så er dette en av de verste for blodlipider.

Lurte bare på om du kunne nevne de typene oje som er best ?

[alCaldazar]

Myte: Man må spise ofte for å gå ned i vekt

Dette er en myte som i det siste endelig begynner å bli satt hull på.

Forbrenningen tilpasser seg etter hvor ofte man spiser(wow?!), så lenge man spiser minst 1 gang per dag holder den seg på et gitt nivå. Noen undersøkelser viser at så lenge man ikke kutter ut å spise helt, går ikke forbrenningen særlig mye ned.

Går det derimot flere dager uten mat går kroppen i full sultmodus.

Det er bare EN ting som teller for å gå opp/ned i vekt: Nemlig kalorier inn vs kalorier ut

For ordens skyld: Jeg spiser nå en gang om dagen, og jeg har ikke følt meg så våken på årevis. Jeg gjør det for jeg har litt for mye på kroppen og kan trygt gjøre det, siden jeg ikke klarer å spise 2000 kalorier på et måltid går vekta logisk nok, nedover. Så det vil fungere for meg en stund, men etterhvert må jeg spise litt mer så jeg får i meg den nødvendige kalorimengden. For meg er nok det 2-3 ganger til dagen.

Så nei, du må ikke spise 6 ganger om dagen

Kilder/mer informasjon:

http://www.klevjers.com/asbjorn/?p=213

http://www.treningsforum.no/forum/index.php?topic=58770.0

Ørten andre steder som diskuterer dette.

Greit nok, men for å vurdere dette i lys av å skulle gå ned i vekt, er det etpar ting man bør tenke på:

1. Ingen, eller iallfall svært få, er istand til å spise kun det de *skal* spise. Mennesker er styrt av følelser, og det er dumt å tro at man vil være istand til å ha stålvilje når det gjelder matinntak. De fleste som setter seg inn i slikt ønsker å gå ned i vekt, og det betyr at de allerede har vist sviktende viljestyrke mht. matinntak.

2. En del hormoner, og via dem blodsukkeret, har mye å si for sinnstilstand og dermed også hvor fysen man blir på noe godt, eller noe søtt, salt, fuktig etc - Folk kan ha ganske forskjellige mønstre for hva de er svake for. En ting er å styre seg alene, men når man er sammen med andre skal det en sterk personlighet til for å ikke avvike fra det kostholdsmønsteret man har satt seg fore.

3. Dersom man trener, må man ta høyde for dette i måltidsrytmen. Det fungerer ganske dårlig å f.eks gå på en spinningtime om ettermiddagen, hvis du ikke har fått i deg karbohydrater siden klokka 1900 kvelden før.

Altså kan det for en slankende person være en fordel å være føre var når det gjelder ens matlyst og fysenhet, og en måte å kontrollere dette på er å ha kunnskap om hva forskjellige typer karbohydrater har for innvirkning på hormonene sine, og legge opp den daglige måltidsrytmen etter erfaringer man gjør seg.

Om man opplever typiske tegn på for lavt blodsukker som sløvt hode, slapphet, dårlig evne til hard trening etc, bør man tenke over om årsaken kan være at det er for lenge siden man har spist.

[alCaldazar]

Jeg har et spørsmål. Stemmer det hvis man skal trene både styrke og utholdenhetstrening samtidig, så bør man trene styrke først? Jeg hørte det var lurt fordi man trenger glykose under styrketrening. Så om man bruker opp det lageret under styrketrening, så vil utholdenhetstreningen bli ren fettforbrenning. (Jeg har nemlig også hørt at den første halvtimen av utholdenhetstrening så tærer man på glykoselageret, ikke på fettet. Så skal man forbrenne fett, må man trene utholdenhet lenger enn 30 min. om gangen).

Vet du om dette stemmer?

Det blir litt subjektivt hva som fungerer best, men for min del liker jeg best å trene styrke først (etter oppvarming, seff), og så "ta ut resten" på utholdenhetstrening eller intervaller. Om jeg gjør det omvendt klarer jeg ikke å pushe hardt nok, men for alt jeg vet kan det være at jeg hadde fått like mye utbytte (muskeloppbyggingsmessig og styrkemessig) av treningen da.

Hadde vært interessant om noen hadde forskningsartikler på hvorvidt det gir like bra resultat å trene styrke med slitne muskler som har halvtomme glykogenlagre.

Ang. utholdenhetstrening så forbrenner kroppen fett allerede før et minutt er gått, og hjertet får opp koken og hastigheten på blodsirkulasjonen fullt etter 2-3 minutter, så etter 2-3 minutter er du på topp hva gjelder fettforbrenning.

En muskel får energien sin fra disse forskjellige kildene når man f.eks begynner å løpe:

0-2 sekunder: ATP-lagre

1-6 sekunder: ATP via kreatinfosfat (anaerobt)

5-50 sekunder: ATP via glukose/glykogen (anaerobt, med melkesyre som et avfallsstoff)

ca 10-30 sekunder til uendelig: ATP fra fett/proteiner/glykogen (aerobt)

ATP er selve stoffet som blir brukt når muskelen omsetter kjemisk energi til mekanisk energi.

(http://www.brianmac.co.uk/energy.htm)

I tillegg har jeg en høyst personlig og uprøvd teori om at det er gunstig for fett-tap at man ikke har fulle glykogenlagre (forestiller meg at karbohydratene jeg spiser da i større grad går til å fylle opp disse heller enn å trigge insulin), så jeg prøver å trene styrke ofte slik at både lever-glykogenlager og muskel-glykogenlagre er redusert en stor del av tiden.

Kanskje litt lite mythbusting og litt mye synsing?