Hun SKAL ha onepiece!

[AnonymBruker]

Datteren min har også mast om onepiece i lengre tid. Jeg har sagt klart fra at vi ikke har råd til en ekte, men at hun kunne bruke sine egne penger på en bik-bok dress. Og det gjorde hun nå i sommer. Den kostet 300 og er helt grei. Hun bruker den ikke på skolen, men på fritiden.

Det er veldig tøft å stå mot gruppepresset, og spesielt vanskelig for så små barn. Derfor mener jeg det er greit å inngå noen kompromisser iblant, selv om det går mot egne premisser. Men barnet har ikke vondt av å ikke få alt det peker på, så da kan hun selv bestemme hva som betyr mest av onepiece og sekk/penal.

Ungdommen har ialle tiden valgt seg sære spesielle plagg som signatur, og vi foreldre har ikke alltid vært begeistret for valgene. Jeg synes dog at en onepiece er temmelig uskyldig i forhold til mye av det ungdommene har gått med oppgjennom tidene. Jeg husker med gru at jeg brukte bestefars gamle hvite underbukser på midten av 80 tallet.

[Kosemose]

At du syns klessmaken hennes er dårlig ligger jo i sakens natur... Er det ikke sånn det alltid har vært da, så vidt jeg husker skjønte ikke min mor min klessmak da jeg var liten heller At du skal gå tilbake på ting du har sagt tenker jeg kan løses på en god måte. Det blir dumt å la det gå prestisje i ting. Det går an å si at "mamma har tenkt seg om og bestemt at du skal få...". Videre er min personlige mening den at det å "stå i mot press" er noe man kan oppmuntre til og støtte opp under om, men det er den som skal stå i det som må velge sine kamper. Dvs barnet selv som må velge. Å være i ufrivillig opprør mot den rådende mote er en vond ting. Noen barn elsker å skille seg ut og gå sine egne veger - da er det tøft og skaper respekt. Andre barn blir prakket på håpløse ting uten at det er noe de er komfortabel med, det blir en annen sak.

Da datteren min skiftet barnehage, begynte hun å eeeelske rosa, lilla, sminke, glitter og stas. Hun som til da hadde vært en real jente som elsket blått. I ettertid har hun fortalt at hun skiftet ikke smak, men lot som for å passe inn. Mange vil sikkert mene at det er feil, eller at barna skal avstå fra spill og serier vi voksne syns er dillete, men de må få ha sin barnekultur. Som er annerledes enn vår var, og annerledes enn det vi ønsker at de skal like. Alt vi kan gjøre er å gi de gode verdier og håpe at de en dag skal finne sin egen (gode) smak i vårt bilde (ganske så lik vår egen, selvfølgelig )

Hvis Onepiece er et "signaturplagg" denne høsten, syns jeg kanskje hun bør få det. Unger trenger ikke alt alle andre har, men hvis de får noe av det, henger de med selv om de ikke har alt som er in.

[Kosemose]

Samme greia her. Samme argumentasjon, både fra meg og fra henne. Går også i fjerde klasse. Vurderer også å gi meg. Men lyserosa får hun ikke!

Hvorfor får hun ikke lyserosa hvis det er den hun syns er finest over alt på jord? Hvis hun nå først skal ha dette sinnsykt dyre og merkelige plagget, hvorfor ikke få full valuta for pengene og gi henne den hun aller helst vil ha? De blir jo ikke akkurat finere av å være i blå... Ungen får sikkert god smak når hun vokser opp

[Kosemose]

Hadde visst mye på hjertet i denne tråden jeg men må bare tilføye: det er ikke lenge siden "vi" okket oss over den seksualiserte moten blant småjentene. Nå ønsker de å gå rundt i overdimensjonerte sparkebukser. Det må da være bra?!

[Gjest Gjest]

Hva er egentlig problemet her ?

- skal ikke datteren få 300 kroner til klær ?

- Skal datteren tvinges til å bruke klær somn passer mammas bestemorsholdninger ?

OnePiece er bare stygt hvis du er litt "rund". Kan det tenkes at mammaen her er litt sjalu ?

[Ava Mae]

Hva er egentlig problemet her ?

- skal ikke datteren få 300 kroner til klær ?

En orginal onepiece i Norge har en veiledende pris på 1990 kroner. Med andre ord så kommer man ikke langt med 300,- i denne sammenhengen så fremt man ikke velger som noen andre i tråden har skrevet å kjøpe en kosedress i samme stil i en kjedebutikk.

- Skal datteren tvinges til å bruke klær somn passer mammas bestemorsholdninger ?

Så bruker ikke dagens unger onepiece er det ensbetydende med granny-pants og bluser?? Er det rart unger med onepiece møter de som ikke får eller har med hån når enkelte voksnes holdninger er som dette???

OnePiece er bare stygt hvis du er litt "rund". Kan det tenkes at mammaen her er litt sjalu ?

Deg om det. Jeg er tynn som en spiker men ville likevel sett ut som en teletubby i onepiece, å for å være helt ærlig foretrekker jeg da heller bestemors garderobe

[Gjest Applestore]

Æsj, hvorfor må alle ønske seg dem! Jeg har faktisk frarådet min mor til å kjøpe det til søstra mi, men hun kjøpte nå likevel ....

Du kan jo la henne få tjene penger til den selv, men sette som krav at den ikke brukes på skolen? (som om det skulle gå.. hehe)

[estrella]

Æsj, hvorfor må alle ønske seg dem! Jeg har faktisk frarådet min mor til å kjøpe det til søstra mi, men hun kjøpte nå likevel ....

Du kan jo la henne få tjene penger til den selv, men sette som krav at den ikke brukes på skolen? (som om det skulle gå.. hehe)

Samme her i gården. Bortsett fra at de som fikk disse dressene er 6 og 8 år. MEN de får ikke lov å bruke dem på skole o.l Søstera mi på 14 år ville også ha, men jeg tror faktisk hun har gått tilbake på den? Jeg har iallefall ikke fått med meg at hun faktisk fikk...

MEN er onepiece så mye styggere enn buffalo-sko og bar mage som var poppis når jeg gikk på b.skolen (jeg er 20år)??

(personlig ville aldri jeg tredd på meg onepiece altså..)

[Monica1968]

Jeg har ikke barn selv, men jeg tillater meg likevel å rett og slett bli sjokkert over at enkelte her i tråden tydeligvis anser det som rimelig at du(TS) skal betale(med dine penger)for et plagg du ikke liker. Hva slags curlingforeldre er dette?!

Jeg synes løsningen på problemstillingen er meget enkel(men ja, den vil nok føre til noen sure miner fra jenten): Du følger din opprinnelige plan, for å vise at det ikke hjelper å mase(alfa og omega dersom en ikke vil ende opp med en unge som sutrer hver gang de ikke får alt de peker på), og for å vise at du finner det ufornuftig å kjøpe alt som er in i øyeblikket(for ja, om få måneder er det garantert noe nytt "alle" har). Vil hun ha onepiece o.l., ja, så får hun bruke sine egne penger, enten fra bursdagen, julaften eller "lønn" hun får for å gjøre små oppgaver i hjemmet(og, som andre har sagt: Ikke skjem henne bort, du gjør henne en bjørnetjeneste ved å gi inntrykk av at ufaglærte personer får skyhøye lønninger).

[Monica1968]

Hadde visst mye på hjertet i denne tråden jeg men må bare tilføye: det er ikke lenge siden "vi" okket oss over den seksualiserte moten blant småjentene. Nå ønsker de å gå rundt i overdimensjonerte sparkebukser. Det må da være bra?!

Hehe, det kalles å gå fra asken til ilden Hvorfor kan de aldri like noe som ser normalt ut?

Og ift. vekt(en annen her i tråden dro det inn): Jeg er svært slank, men ville ikke ikledd meg en Onepiece om jeg så fikk betaling for det.

[Kosemose]

Jeg har ikke barn selv, men jeg tillater meg likevel å rett og slett bli sjokkert over at enkelte her i tråden tydeligvis anser det som rimelig at du(TS) skal betale(med dine penger)for et plagg du ikke liker. Hva slags curlingforeldre er dette?!

Bli så sjokkert du vil, fram til barna er 18 år er det slik at foreldrene forsørger dem, OG kjøper klær til dem. Jeg var ikke bortskjemt som liten, men jeg husker da at det hendte jeg fikk mast meg til noen plagg som foreldrene mine syntes var håpløse. Hvem andre tenker du skal betale for en 10 årings klær? Tror ikke du helt vet hva du snakker om eller at du vet hva begrepene forsørge og curlingforeldre innebærer.

Jeg synes løsningen på problemstillingen er meget enkel(men ja, den vil nok føre til noen sure miner fra jenten): Du følger din opprinnelige plan, for å vise at det ikke hjelper å mase(alfa og omega dersom en ikke vil ende opp med en unge som sutrer hver gang de ikke får alt de peker på), og for å vise at du finner det ufornuftig å kjøpe alt som er in i øyeblikket(for ja, om få måneder er det garantert noe nytt "alle" har). Vil hun ha onepiece o.l., ja, så får hun bruke sine egne penger, enten fra bursdagen, julaften eller "lønn" hun får for å gjøre små oppgaver i hjemmet(og, som andre har sagt: Ikke skjem henne bort, du gjør henne en bjørnetjeneste ved å gi inntrykk av at ufaglærte personer får skyhøye lønninger).

Hvem har sagt at TS er ufaglært? Jeg tjener godt men lærer da likevel barna mine at vi ikke kan sløse og at vi må gjøre valg uansett om vi har penger eller ei. Men så spørs det da- er det å gi etter for en OnePiece synonymt med "skjemme bort"?

Hehe, det kalles å gå fra asken til ilden Hvorfor kan de aldri like noe som ser normalt ut?

Da jeansen og t-skjorta ble moderne blant ungdommen vred "de voksne" seg i krampetrekninger. Det samme gjorde våre foreldre da vi ville gå med hullete 501 og filler i håret. barne- og ungdomskultur er ulik voksenkulturen. Det betyr ikke at barn ikke er mottagelig for påvirkning og god smak. Det kan bare hende det ikke alltid kommer til syne her og nå.

Endret 31. august 2010 av Kosemose

[Anglofil]

Personlig klarer jeg ikke helt å kjøpe argumentasjonen om at man ikke liker ditt og datt. Det er på en måte sånn det nok alltid vil være, og jeg tipper mine foreldre syntes mine Buffalo-sko på ungdomsskolen var helt grusomme. Uansett synes jeg det er barnet som må få bestemme selv om de vil gi etter for presset eller ikke, jeg syntes jo faktisk disse Buffalo-skoene var shitkule den gangen. Derimot hadde det nok vært ganske traumatisk for meg om jeg ikke kunne fått kjøpe meg slike sko, rett og slett fordi jeg også ville passe inn. Og jeg hadde vært mobbeoffer da hele barneskolen, endelig hadde det forsvunnet på ungdomsskolen og endelig passet jeg inn. Jeg tror det at hadde min mor nektet med det, så hadde det nok gått utover mer enn bare viljen min, men også psyken min. Rett og slett. Jeg var ihvertfall ikke sterk nok på ungdomsskolen å gå min egen vei helt enda, det var ikke før på videregående jeg var klar for det.

Derimot mener ikke jeg at du nødvendigvis skal gi den til henne, men at hun får lov til å spare opp til en slik dress selv. Selv forelsket jeg meg fullstendig i en ny seng med pult under (var en kombiseng), men da hadde jeg nettopp fått en ny seng da jeg gikk i sjette klasse. Jeg elsket den senga. Vi inngikk et kompromiss: om jeg sparte opp halvparten skulle jeg få den, og siden sengen kostet 5000 kr betydde det at jeg måtte spare i hele to år (siden jeg den gang kun fikk ukelønn osv). Hadde jeg ikke ønsket senga hadde jeg gitt opp sparingen innen den tid. På den måten fikk også mamma og pappa virkelig vite hvorvidt jeg faktisk ville ha senga, eller om det kun var et innfall der og da.

Mvh Yvonne

[Auraya]

Hehe, det kalles å gå fra asken til ilden Hvorfor kan de aldri like noe som ser normalt ut?

Fordi det er sånn ungdomskultur fungerer? Som en motkultur til det "voksne" som blir sett som det etablerte og kjedelige.

Hvis hovedgrunnen til å si nei er at du ikke liker den utseendemessig synes jeg du skal bite det i deg. Det å utvikle egen smak, og kaste seg på motemessige diller man i etterkant innser at kanskje ikke var så kledelig er en del av det å bli voksen, og det er vel ikke så mange av oss som kan si at vi ikke gikk i den fella en gang eller to i løpet av oppveksten?

Samtidig bør man selvsagt ikke la tusenlappene flagre, og en original one piece utgår vel, hvis den koster så mye. Men du kan godt spørre om hun er fornøyd med en billigutgave fra sparkjøp ol, og så kjøpe den til henne i jul/bursdag/skolestart/annen anledning, hvis hun ønsker seg det så høyt. Eventuelt spare seg til det med å gjøre noe ekstra hjemme.

Sekk skjønner jeg også at du vegrer deg for å kjøpe ny av uten at det er nødvendig, siden det også koster en del penger, men feks pennal får man såpass billig at man kan la ungen få bytte det ut før det er kasserbart, hvis det er ett stort ønske. Vi voksne kjøper jo ting til oss selv vi også, uten at det er tvingende nødvendig alltid.

Bor du i nærheten av en større by kan du sjekke om det er noe i nærheten ala Fattighuset som kan ta i mot det gamle, så det blir gitt videre til noen som ikke har råd til å kjøpe sånt til barna sine. Ta gjerne med datteren din på dette, så kanskje hun verdsetter de tingene hun får litt høyere også, og lærer litt om å dele med de som er dårligere stilt i samfunnet.

[Monica1968]

Bli så sjokkert du vil, fram til barna er 18 år er det slik at foreldrene forsørger dem, OG kjøper klær til dem. Jeg var ikke bortskjemt som liten, men jeg husker da at det hendte jeg fikk mast meg til noen plagg som foreldrene mine syntes var håpløse. Hvem andre tenker du skal betale for en 10 årings klær? Tror ikke du helt vet hva du snakker om eller at du vet hva begrepene forsørge og curlingforeldre innebærer.

Ja, slik er det, og slik skal det selvsagt være(i det minste frem til de er 15 år: Har man da en del penger, anbefales det at man er med på å forsørge seg selv). Jeg skjønner dog ikke hvordan det forsvarer at jenten skal være sur og grinete fordi hun ikke får klesplaggene hun vil ha(jeg går selvsagt ut ifra at hun har mer enn nok klær), da det, så lenge det faktisk er TS som betaler, slett ikke bør være slik at en 10-åring kan kreve at foreldrene skal bruke penger på å kjøpe klær de absolutt ikke liker til barna sine. Så lenge jenten ikke tjener penger selv, er det foreldrene som bør avgjøre slikt.

Ellers var det helt andre tider da jeg var liten: Jeg kunne aldri krevd at foreldrene mine skulle kjøpe et plagg til meg dersom de synes plagget var stygt.

Hvem har sagt at TS er ufaglært? Jeg tjener godt men lærer da likevel barna mine at vi ikke kan sløse og at vi må gjøre valg uansett om vi har penger eller ei. Men så spørs det da- er det å gi etter for en OnePiece synonymt med "skjemme bort"?

Jeg sier da ikke det; dette er hva jeg skrev: og, som andre har sagt: Ikke skjem henne bort, du gjør henne en bjørnetjeneste ved å gi inntrykk av at ufaglærte personer får skyhøye lønninger(sitat slutt).

Datteren til TS er selvsagt ufaglært, og jeg synes det er å gjøre henne en bjørnetjeneste å betale henne for godt for å gjøre småjobber i hjemmet. Dette grunnlegger jeg med at hun en dag skal ut i sommerjobb, og har man på forhånd gitt henne et inntrykk av at man kan tjene en hel del selv om man ikke har utdannelse, ja, så kommer hun til å få seg en kladdusj når hun får høre lønningene man får i dem.

Og ja, jeg anser det som å skjemme bort jenten dersom hun får ting fordi "alle andre har", og/eller dersom TS gir efter når hun maser(ja, jeg mener at barn bør lære seg at "nei" betyr "nei", og at dersom de maser, betyr det i alle fall "nei". Foreldrene mine gav aldri efter for masingen min da jeg var barn, hvilket jeg er veldig takknemmelig for i voksen alder, for øvrig).

Da jeansen og t-skjorta ble moderne blant ungdommen vred "de voksne" seg i krampetrekninger. Det samme gjorde våre foreldre da vi ville gå med hullete 501 og filler i håret. barne- og ungdomskultur er ulik voksenkulturen. Det betyr ikke at barn ikke er mottagelig for påvirkning og god smak. Det kan bare hende det ikke alltid kommer til syne her og nå.

Dette er jeg enig i, og jeg gikk selv med både høyt hår og åletrange jeans fra jeg var 13-18, og har like fullt en gjennomført klassisk klesstil i dag, så jeg er helt på det rene med at det ikke betyr at de blir håpløse i klesstilen i voksen alder.

Ja, "de voksne" har til alle tider klaget på "ungdommen nu til dags", og det har da blitt folk av alle generasjonene hittil likevel, men jeg tillater meg likevel å være litt sjokkert over hvor unge "dagens unge" er, sett i forhold til hvilken alder min generasjon var i da vi var i den kategorien(for ja, jeg synes 10 år er lovlig tidlig å være opptatt av mote).

Endret 31. august 2010 av Rachel1968

[Xtra_lilje]

Det er noe som heter at man skal velge sine kamper, eller noe i den duren. Det syns jeg egentlig passer bra i dette tilfellet her. Som andre har skrevet, så har ungdommens klesvalg rystet "gamlisenene" i flere epoker, og det handler ikke så mye om hva de kler på seg, men det er et behov for å markere tilhøriget bland sine likesinnede. Og kanskje en liten løsrivelse fra sine foreldre? Onepiece er da virkelig ikke det verste; du skal kanskje heller være glad hun ikke vokser opp i den perioden da 12-åringene så ut som små luddere - en stil de utmerket godt fikk til uten hjelp fra mammas lommebok.

[Gjest BabyBlue]

Ikke kjøp sånne klær som er inn i dødskorte perioder - onepiece er slike plagg som bare er en trend i få måneder. Og når det er ut har hun en urstygg og overbetalt greie liggende for å slenge.

[AnonymBruker]

Ikke kjøp sånne klær som er inn i dødskorte perioder - onepiece er slike plagg som bare er en trend i få måneder. Og når det er ut har hun en urstygg og overbetalt greie liggende for å slenge.

Hehe ja, jeg er enig i denne. Men det er mange som har foreslått at hun kan kjøpe en billig onepiece for sine egne penger, og om hun gjør det og oppdager at plagget regnes som helt håpløst i neste måned har hun i hvert fall forhåpentligvis lært en lekse. Jeg synes at de forvokste sparkebuksene er noe av det mest håpløse som finnes, men det hadde tross alt vært verre om hun ønsket å kle seg som en bratz-dukke *grøss*

[AnonymBruker]

Herregud, er det ikke bare å si til jentungen at hun ikke får og ferdig med det! Lurer på hvem som bestemmer rundt om i norske hjem. Barna eller foreldrene?

[Gjest BabyBlue]

Hehe ja, jeg er enig i denne. Men det er mange som har foreslått at hun kan kjøpe en billig onepiece for sine egne penger, og om hun gjør det og oppdager at plagget regnes som helt håpløst i neste måned har hun i hvert fall forhåpentligvis lært en lekse. Jeg synes at de forvokste sparkebuksene er noe av det mest håpløse som finnes, men det hadde tross alt vært verre om hun ønsket å kle seg som en bratz-dukke *grøss*

Haha. Ja.... Husker da jeg gikk i tiende i fjor. Da skulle alle ha onepiece (grøss og gru) Tenkte nå for meg selv at et så stygt plagg ikke ville være inn noe særlig lenge. Og vips, rett før sommerferien ble alle onepiecene trykt langt bak i skapene. Det var inn i ca. 2-3 måneder, og nå er det ikke en sparkedress å se i mils omkrets xD Så skal jenta til TS ha en onepiece er det å anbefale å kjøpe en billigere versjon, siden det er langt i fra et tidløst antrekk. Men da blir hun vel også sur... det skal jo være ordentlig merkevare også antar jeg?

[skruf]

Jeg er enig i at en skal holde på det en har sagt nei til, men en må tenke seg litt om hvor streng en skal være på de områdende en sier nei...

Jeg har en regel ang skolesekker. Mine barn får ny sekk i førsteklasse, og den sekken har de til de begynner i fjerdeklasse. Neste sekk blir første året på ungdomskolen. Kjøper en ordentlige sekker så holder de såpass lenge. Og jeg har egne sekker som de bruker når det er turdager på skolen, så de ikke bruker skolesekken som mange gjør. Helt sprøtt å kjøpe nye sekker til 5-600kr bare for at ungene ønsker seg ny farge og modell etter et år.. Penal derimot er jeg litt mere lempelig med, de koster ikke all verden. Og likedan før skolestart tar vi en runde i bokhandel og kjøper inn nye blyanter, viskelær, fargeblyanter og sånt.

Ang merkeklær, så kjøper jeg ikke så mye av det. Det jeg er nøye med er jakker, sko og turklær, ullundertøy til vinteren osv. Likedan ordentlig utstyr som ski, skøyter, turutstyr....

Mi eldste jente hadde et inderlig ønske om Onepiece. Avtalen ble at hun fikk spare til den selv, og ikke bruke den på skolen. Hun sparte ukelønn, og tjente litt ekstra på ekstratinger, som f.eks passe søster si litt.

Kawasaki-sko fikk hun også, men det var til sommeren da hun trengte nye tøysko. Hadde det vært nå ville hun ikke fått det, for nå er det upraktisk i forhold til årstiden.

Dette har ikke noe med økonomi å gjøre, men prinsipp. Synes ikke unger skal venne seg til å få og få, noe må en spare til, noe trenger en ikke, og en trenger det iallefall ikke fordi alle andre har det! Har ikke så mye til overs for bruk og kast mentalitet!

(Kremt, og skal innrømme jeg lånte Onepiecen til dattera mi en sen kveld jeg kom inn gjennomvåt og kald etter kveldstur med hunden....den er litt for stor til henne, og jeg er litt spe av meg.., skal innrømme den var veldig god og varm! Mannen bare lo..)