For sant til å være godt

[Vera Vinge]

Grr, nå vet jeg ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Nå nektes jeg jammen å bli med til leiligheten til bestemoren min, fordi jeg i følge min onkel er en "utenforstående". Dette virker merkelig kjent. Sist gang jeg hadde denne følelsen ble min ene forelder lurt så trill rundt ved å skrive under på ting h*n ikke forstod, slik at h*n gikk glipp av flere hundre tusen. Nei, jeg vet ikke hvor jeg skal begynne en gang. Når banken gjentatte ganger har anmodet om at jeg kunne være hjelpeverge for den ene forelderen min, sier det mye om hvor viktig det er å ha med seg noen i en slik prosess (for ordens skyld, vedkommende har ingen hjelpeverge, men burde absolutt hatt det).

[Sushi]

Kan han nekte deg det?! Dette høres bare grusomt ut.

[Mafalda]

Hmmm, her har jeg faktisk foreslått "utenforstående-nekt", men da for inngiftede partnere. Ikke at det er en aktuell problemstilling akkurat nå, men vi (eller rettere sagt mannen min) sitter på en tikkende arvebombe som lett kan bli fryktelig stygg. Og da har jeg sagt at trinn en er at det kun er "barna" som skal diskutere, ikke diverse koner og menn, med alle sine subjektive ideer om rettferdighet

Men det forutsetter jo at alle møter omtrent på likefot. Jeg blir litt himmelfallen over at noen går inn for å lure en slektning for flere hundre tusen- og det uten å ha dårlig samvittighet?

Det var egentlig det jeg glemte å skrive i innlegget mitt- at det vanskelige med disse tingene er at du selv kan ha de beste intensjoner om å ikke henge deg opp i detaljer, grafse til deg, være masete etc- men hvis noen andre begynner å kjøre stygt, så skal det godt gjøres å ikke være med på det. Alternativet er jo å la seg trampe på, ikke sant.

Når det er sagt, har jeg sett uvanlig greie og rause oppgjør også, altså. Det ER mange som er siviliserte og har respekt for avdødes ønsker, og ikke sitter og finregner på krona for å komme best ut selv. Heldigvis.

Men uansett, jeg håper situasjonen din løser seg. Men det virker jo nesten som om dette kommer til å bli som du fryktet Mannen din er kanskje en god støtte i det hele (som jo også dreier seg om ren sorg, ikke minst)?

[Ciara]

Oioioi.

Jeg har hørt mange nok arvehistorier til å være lettsjokkert, men nå fikk jeg hakeslepp. Er det virkelig noen som nekter et menneske som burde hatt verge å ha med seg noen???

[Vera Vinge]

Kan han nekte deg det?! Dette høres bare grusomt ut.

Hmmm, her har jeg faktisk foreslått "utenforstående-nekt", men da for inngiftede partnere. Ikke at det er en aktuell problemstilling akkurat nå, men vi (eller rettere sagt mannen min) sitter på en tikkende arvebombe som lett kan bli fryktelig stygg. Og da har jeg sagt at trinn en er at det kun er "barna" som skal diskutere, ikke diverse koner og menn, med alle sine subjektive ideer om rettferdighet

Men det forutsetter jo at alle møter omtrent på likefot. Jeg blir litt himmelfallen over at noen går inn for å lure en slektning for flere hundre tusen- og det uten å ha dårlig samvittighet?

Det var egentlig det jeg glemte å skrive i innlegget mitt- at det vanskelige med disse tingene er at du selv kan ha de beste intensjoner om å ikke henge deg opp i detaljer, grafse til deg, være masete etc- men hvis noen andre begynner å kjøre stygt, så skal det godt gjøres å ikke være med på det. Alternativet er jo å la seg trampe på, ikke sant.

Når det er sagt, har jeg sett uvanlig greie og rause oppgjør også, altså. Det ER mange som er siviliserte og har respekt for avdødes ønsker, og ikke sitter og finregner på krona for å komme best ut selv. Heldigvis.

Men uansett, jeg håper situasjonen din løser seg. Men det virker jo nesten som om dette kommer til å bli som du fryktet Mannen din er kanskje en god støtte i det hele (som jo også dreier seg om ren sorg, ikke minst)?

Oioioi.

Jeg har hørt mange nok arvehistorier til å være lettsjokkert, men nå fikk jeg hakeslepp. Er det virkelig noen som nekter et menneske som burde hatt verge å ha med seg noen???

Nei, jeg kan ikke se at han har anledning til å nekte meg å være med som en slags verge. Men det er jo klart at min tilstedeværelse ikke hadde vært noe problem om det ikke var noe å skjule. Mannen mente jeg bare skulle dukke opp likevel, men det ville være å gå i åpen konflikt med en som har et voldsomt temperament. Jeg vet fra en tidligere runde at direkte provokasjon kan bli stygt. Det er jo utrolig at det skal være sånn, men det er gode grunner til å prøve å holde det fredelig. Fordi jeg håper utfallet da blir bedre. Men det blir jo valget da, mellom å danse etter hans pipe og å sette hardt mot hardt og starte krig. Og så har jeg noen rent egoistiske motiv, nemlig at jeg ønsker noen få ting fra boet. Spesielt noen gamle bilder av mine besteforeldre som unge og et par skåler jeg har vært glad i.

Jeg ble jo plutselig oppringt av ham utpå ettermiddagen i går, etter en runde med høylytt diskusjon mellom de andre i leiligheten. Jeg fikk da likevel tilbudet om å komme og se om det var noe jeg ville ha. Så jeg gjorde det. Og det er rart det der, når et sted går fra et hjem til å bare være et sted med ting. Alle dører og skapdører stod på vid gap og det var et salig kaos. Huff, det var ganske fælt å være der. Disse andre fotfulgte meg rundt, og kaklet hodet mitt helt fullt. Samtidig som jeg lurte på om onkelen min fryktet at jeg skulle ta noe uten å spørre.

Men det som var mest utrolig, var at han hadde tatt seg den frihet å fjerne alt av papirer for flere uker siden, inkl. alle gamle bilder. Så om jeg oppfattes som vanskelig, kan jeg bare si farvel til de gamle bildene. I tillegg vet jeg at bestemoren min skrev ned en del ting, bl.a. familiehistorien langt tilbake m.m, som jeg gjerne vil lese. Jeg vet at hun også skrev ned hvem hun ville skulle ha hva av inventar, men hvem vet hvor de papirene er. Det går bare ikke an å fjerne ting på denne måten, når man ikke er eneste arving.

Ah, for en ubrukelig type. Jeg skal ikke en gang dra fram alle eksempler på ting han har gjort opp gjennom. Jeg tror han har en viss respekt for meg, fordi han vet at jeg ikke tar i mot hva som helst. Og han vet at bestemoren min var veldig glad i meg, så han veksler liksom litt mellom å være sitt vanlige, usympatiske selv og å føle med meg fordi han vet at jeg er helt knust over at bestemoren min er død.

Men den mannen har virkelig noen gullkorn, altså. I begravelsen i kirka, holdt han en tale hvor han bl.a. nevnte intet mindre enn to ganger at han var opptatt av at arveoppgjøret gikk skikkelig for seg. Og i går sa han at han hadde hørt om arveoppgjør som tok helt av. Ehh... Han sitter ekstremt godt i det etter forrige arveoppgjør, og han vet veldig godt hvorfor.

[Vera Vinge]

Jeg glemte å si, at jeg støtter det du sier, Mafalda, om at de inngiftede gjerne kan holde seg unna slikt. Det gjør gjerne noen ting enklere.

[Sushi]

Uffameg. Har dessverre ikke noe hjelpende å si, så fælt at han kan oppføre seg sånn.

[Gjest Ludodama]

For en stakkarslig mann!

Det med talen er faktisk det drøyeste jeg har hørt, og jeg kjenner til folk som i likhet med deg har vært med på noen ganske fæle oppgjør.

Jeg er ikke typen til å krafse til meg hverken ting eller penger, men jeg finner meg virkelig ikke i at noen blir lurt og manipulert. Da tar jeg heller konflikten.

[Vera Vinge]

Uffameg. Har dessverre ikke noe hjelpende å si, så fælt at han kan oppføre seg sånn.

For en stakkarslig mann!

Det med talen er faktisk det drøyeste jeg har hørt, og jeg kjenner til folk som i likhet med deg har vært med på noen ganske fæle oppgjør.

Jeg er ikke typen til å krafse til meg hverken ting eller penger, men jeg finner meg virkelig ikke i at noen blir lurt og manipulert. Da tar jeg heller konflikten.

Takk for støtten, dere. Den eneste "gleden" oppi dette er at kontakten med ham vil bli minimal framover, når arveoppgjøret er ferdig. Da vi så etter hus, så vi et hus i hans nabolag (som er i gata der jeg vokste opp og som jeg dermed vet har mange gode kvaliteter), men visste at vi bare måtte holde oss unna, så vi slapp å drive og møte ham på butikken til stadighet. Nå bor vi i trygg avstand, selv om i samme kommune. Nå som bestemoren min er borte, er det lettere å unngå fyren.

Men det vanskelige i denne situasjonen, er at jeg både ikke er arving selv og at han har alle bildene til bestemoren min, sånn at jeg ikke vil røre opp for mye, i frykt for at han skal nekte meg å få kopiere disse bildene, som betyr så mye for meg å få.

Jeg hadde en skikkelig nedtur etter forrige runde med styr forrige mandag. Etter noen dager, måtte jeg bare ta meg selv i nakken og fokusere på mer positive ting. Så når har vi hatt en fin helg med samvær med familie. Nå skal jeg faktisk ha noen dager fri, og jeg våknet med en ny optimisme i dag. Så skal jeg på nytt til bestemors leilighet i ettermiddag for å hjelpe til med noe av pakkingen. Så regner med det vil bli nytt rør, men det blir vel ikke så ille som forrige gang...

[Vera Vinge]

Men jeg har hatt en super start på dagen, med storebror som satte ny rekord og sov helt til kl åtte! Han var mao i storform da han våknet. Så levering i barnehagen etter hvert, så trening med lillebror, så hjem og legge lillebror. Og nå? Jeg kan gjøre hva jeg vil!

Det eneste problemet jeg har nå er at lillebror ikke har villet la seg amme på noe over et døgn. Han er supertett i nesa, så det er vel saken. Men jeg begynner å ligne Dolly Parton, og vet ikke helt hva jeg skal gjøre. Pumpa er min fiende nr. 1, så det er ingen løsning.

[Ciara]

Takk for støtten, dere. Den eneste "gleden" oppi dette er at kontakten med ham vil bli minimal framover, når arveoppgjøret er ferdig. Da vi så etter hus, så vi et hus i hans nabolag (som er i gata der jeg vokste opp og som jeg dermed vet har mange gode kvaliteter), men visste at vi bare måtte holde oss unna, så vi slapp å drive og møte ham på butikken til stadighet. Nå bor vi i trygg avstand, selv om i samme kommune. Nå som bestemoren min er borte, er det lettere å unngå fyren.

Men det vanskelige i denne situasjonen, er at jeg både ikke er arving selv og at han har alle bildene til bestemoren min, sånn at jeg ikke vil røre opp for mye, i frykt for at han skal nekte meg å få kopiere disse bildene, som betyr så mye for meg å få.

Jeg hadde en skikkelig nedtur etter forrige runde med styr forrige mandag. Etter noen dager, måtte jeg bare ta meg selv i nakken og fokusere på mer positive ting. Så når har vi hatt en fin helg med samvær med familie. Nå skal jeg faktisk ha noen dager fri, og jeg våknet med en ny optimisme i dag. Så skal jeg på nytt til bestemors leilighet i ettermiddag for å hjelpe til med noe av pakkingen. Så regner med det vil bli nytt rør, men det blir vel ikke så ille som forrige gang...

Håper du får kopiert bildene! Slike minner er så viktige. Har du noen andre allierte i familien utover din mor?

Høres deilig ut med noen dager fri Noen ganger er det helt nødvendig. Håper du får slappet av og gjort mye hyggelig (om det så bare er å sitte i solveggen og strikke ).

[Sushi]

Får vondt i puppene bare av å lese om det. Au, au, au. Vi har vel hatt noen av de samme problemene med overproduksjon tidligere, om jeg har skjønt det riktig. Jeg er god venn med pumpa, så hvis verken den eller håndmelking kan fungere så vet jeg neimen ikke. Nesespray til lillebror da, kanskje? Her fungerer det av og til å legge en halvsovende baby til puppen, så han glemmer at han egentlig ikke vil. Men det hjelper jo ikke hvis han ikke får puste, selvsagt.

[Vera Vinge]

Håper du får kopiert bildene! Slike minner er så viktige. Har du noen andre allierte i familien utover din mor?

Høres deilig ut med noen dager fri Noen ganger er det helt nødvendig. Håper du får slappet av og gjort mye hyggelig (om det så bare er å sitte i solveggen og strikke ).

Vi er en liten familie på den siden nå, men jeg har jo broren min, som er enig med meg. Men han bor langt unna, så det er ikke så mye hjelp i akkurat nå.

Ja, det blir som en liten ferie. Dvs. jeg er hjemme fordi mannen skal jobbe litt, og med en utrolig utforskende liten fyr, er det ikke utelukkende avslapping akkurat. Men nå har han jammen sovet i snart to og en halv time! Så litt strikking og Mad men har jeg fått gjort.

Får vondt i puppene bare av å lese om det. Au, au, au. Vi har vel hatt noen av de samme problemene med overproduksjon tidligere, om jeg har skjønt det riktig. Jeg er god venn med pumpa, så hvis verken den eller håndmelking kan fungere så vet jeg neimen ikke. Nesespray til lillebror da, kanskje? Her fungerer det av og til å legge en halvsovende baby til puppen, så han glemmer at han egentlig ikke vil. Men det hjelper jo ikke hvis han ikke får puste, selvsagt.

Ja, det er riktig at vi har hatt de samme greiene der. Og jeg får lett tette melkeganger i slike tilfeller, så jeg er spent på de neste dagene. Jeg må bare prøve igjen og igjen med minimannen. Evt håndmelke litt for å ta av for trykket. Men det er samtidig da faren for tette melkeganger kommer ordentlig, når ting blir halvtømt.

[Sushi]

Tette melkeganger er noe herk. Vi har i alle fall hatt god nytte av Zymelin nesespray de gangene tett nese har gått veldig ut over amming og søvn. Håper det bedrer seg for dere snart!

[Vera Vinge]

Nå må jeg bare få frese litt her, altså. Dette arveoppgjøret har nemlig tatt en ny vending, og jeg har nesten ikke fått sove i natt etter det som skjedde i går. Vi var nemlig i leiligheten for å fordele småsaker (service, pyntelig osv). Så oppdager jeg en stor, brun, igjentapet konvolutt i kjøkkenskapet, i det jeg skal hente ned noen skåler. Jeg er litt overrasket over at det er papirer igjen, ettersom onkelen min sa han hadde tatt alt med hjem til seg (noe som såklart er helt uhørt). Men jeg ser at det utenpå står at konvolutten skal åpnes etter bestemors bisettelse, og at hennes barn og jeg skal være til stede når den åpnes. Jeg forteller de andre hva jeg har funnet, og onkelen min tar konvolutten og åpner den. Den viser seg å være full av mindre konvolutter med diverse ark oppi. Jeg ber ham om å lese dette høyt, noe han ikke svarer på. Jeg spør hva det står, han nekter å svare.

Sånn går det til han er ferdig å lese, hvorpå han putter alle arkene tilbake i den store konvolutten, fortsatt uten å ville svare på hva det dreier seg om. En av de andre sier da at hun så det stod oppført noen summer på det ene arket, og navn på barn og barnebarn, og at det dermed så ut som et testamente. Onkel bekrefter dette, men sier det garantert ikke er gyldig, at det ikke er oppført korrekt. Han nekter å si noe mer, bl.a. hvem vitnene er. Kun at de ikke kan være i familie og at det måtte vært en kopi for at dette skal være gyldig. Men at han skal få en advokat til å se på det, og at vi vil få beskjed om utfallet.

Jeg blir paff av hele greiene, og avventer situasjonen litt. Tenker at han får få tid til å roe seg, og jeg begynner å samle sammen de siste tingene jeg ville ha med meg. Tenker at jeg må sikre meg det før jeg tar en videre diskusjon. Når alt er pakket i bilen, ber jeg igjen om å få lese brevene, men får til svar at jeg ikke er part i denne saken. Avviser det så klart, siden jeg står oppnevnt i testamentet. Jeg krever svar på hvorfor han holder dette tilbake, hvorpå han ler, sier "fordi jeg bestemmer det", før han setter seg i bilen og kjører. Dette er en ganske høylytt, men likevel relativt sivilisert diskusjon ute på gata (selv om jeg får beskyldninger om at jeg driver med lureri, fordi det virket for tilfeldig at jeg skulle finne konvolutten nå).

Så, etter å ha kjøpt meg litt ned, og etter å ha konferert med mannen og en advokat i familien, ringer jeg ham igjen og sier at jeg skal lese dette testamentet. Han er roligere, men nekter meg fortsatt å se. Sier "slapp av, jeg skal ikke lure noen, dette ordner vi i morgen". Jeg sier at jeg kommer til å kjøre til ham og ringe på til jeg får lese det. Så ber han meg sitere hva som stod på konvolutten, antakelig for å se om jeg fikk med meg at det også stod titulert til meg. Og så sier han at jeg kan få komme likevel.

Så jeg og mannen drar (barna hadde vi satt igjen hos svigers), jeg setter av mannen nedi veien for å ikke provosere onkelen min ytterligere (onkelen min blir veldig provosert over at mannen, som er inngiftet blandet seg inn i slike ting). Så begynte jeg å tenke på hva jeg akkurat hadde hørt om på Harry Hole-lydboka i bilen, og ble et øyeblikk litt teatralsk og avtalte at mannen skulle komme innen så lang tid om han ikke fikk kontakt med meg, og jeg kjente etter at jeg hadde med meg overfallsalarmen. Ikke fordi jeg egentlig tror han ville gjort noe, men han har et voldsomt temperament. Og så planla jeg å ta opp samtalen. Dette gikk skeis, da, fordi jeg blingsa på knappen.

Så, møttes vi utenfor huset og jeg fikk lese. Og for å si det sånn, så skjønner jeg hvorfor han ikke vil at dette skal være gyldig. For han taper mange hundre tusen på det. Og vi barnebarna er tilgodesett med flere hundre tusen hver. Slik jeg kan forstå, er det korrekt satt opp, men jeg kunne ikke se noen vitner. Onkelen min sa at det ikke var vitner. Noe som står i kontrast til at han tidligere sa at det ille kunne være gyldig fordi man ikke kunne bruke vitner i familien (noe som er feil, men de kan ikke være i nær slekt med de som står i testamentet). Så jeg tror jo at det var vitner, men at de var på et eget ark i samme konvolutt som testamentet for øvrig. Og at han har fjernet det, og at det forklarer hvorfor han var så mye mindre stresset på telefonen og lot meg lese.

Ellers stor det noe om at onkelen har fått mye mer i forskudd på arv enn de forrige, og det er derfor helt øogisk for meg at han er tilgodesett med mindre i testamentet. For øvrig var det flere ark med avskjedsord, bl.a. en tydelig formulering om at hun sterkt anmoder om at hennes siste ønsker blir respektert, og at arveoppgjøret går fredelig for seg. Onkelen min sa også at han var helt sikker på at det var hun som hadde skrevet det, noe vi begge kan se pga. en lett gjenkjenbar håndskrift, samt at vi begge var enige om at hun var ved sine fulle fem og vel så det.

Så sier han igjen at han vil sjekke dette hos en advokat, men at det trolig ikke er gyldig, og at vi da heller kan inngå en privat avtale, slik at barnebarna får noe hver. Jeg sier at alle som er nevnt i testamentet bør være med på dette møtet, noe han avviser. "Nå fikk du lese dette, og da må du være fornøyd". Med enkelte ord om at han nå skjønner at jeg hele veien har hatt skjulte motiver, og det var godt det kom for en dag. (Jeg visste for øvrig ikke at hun hadde skrevet testamente, men det var heller ikke overraskende, fordi hun var typen til det.) Han går til slutt med på at hennes barn skal være til stede, men ikke de andre i testamentet (altså barnebarn). Og går så bare inn.

Jeg er så ute av mitt gode skinn at jeg knapt vet hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg har i utgangspunktet ikke hatt noen forestilling av at jeg skulle arve noe av verdi, siden det er vanlig at det går gjennom barn først. Men det handler om prinsipper og hennes siste ønsker. Hun har alltid vært veldig opptatt av barnebarna og at ting skal gå riktig for seg. Hun skjønte nok ikke helt hvor mye mer han har fått enn de andre søsknene, fordi det var litt komplisert, men hun skjønte noe av det. Og hun har derfor forsøkt å jevne dette ut i testamentet.

I natt har dette surret og gått i hodet mitt, og kombinert med at jeg har hatt melkespreng jeg knapt kan huske, har jeg sovet svært lite. Jeg stod til slutt opp og håndmelket litt, og det hjalp noe, så fire timer fikk jeg kanskje til slutt, selv om jeg våknet ofte og lå en stund våken hver gang.

I går var jeg på nippet til å ringe politiet, og det hadde jeg også gjort, om jeg ikke hadde fått se papirene. For det hadde jo vært tyveri fra boet, slik jeg ser det. Nå må jeg bare finne ut når møtet hos advokaten skal være og møte opp ubedt. Og i det minste få ordnet en rett kopi, om jeg nektes innpass på selve møtet. Og videre legge en slagplan. For nå godtar jeg ikke mer tull fra den kanten, uansett hvordan dette ender. Jeg kjenner at resultatet ikke er viktigst heller, men jeg provoseres voldsomt at han skal tråkke på hennes minne på denne måten.

Puh, jeg er imponert om noen leste alt dette. Men det måtte bare ut.

[Sushi]

Har ikke ord. Det er nesten som å lese manus til en såpeserie (men bedre skrevet, altså!), det er bare så drøyt. Det er bra at du ikke godtar dette, og takk og pris for at det var du som fant konvolutten!

Men du, har du virkelig overfallsalarm? Skal ikke spørre mer om du ikke ønsker å skrive mer om det, selvfølgelig.

[Ciara]

Jeg tror jeg hadde truet med å anmelde om han ikke legger kortene på bordet heretter.

Stakkars deg, Vera! For en grusom situasjon å være i!

[Vera Vinge]

Har ikke ord. Det er nesten som å lese manus til en såpeserie (men bedre skrevet, altså!), det er bare så drøyt. Det er bra at du ikke godtar dette, og takk og pris for at det var du som fant konvolutten!

Men du, har du virkelig overfallsalarm? Skal ikke spørre mer om du ikke ønsker å skrive mer om det, selvfølgelig.

Jeg tror jeg hadde truet med å anmelde om han ikke legger kortene på bordet heretter.

Stakkars deg, Vera! For en grusom situasjon å være i!

Ja, det er akkurat som en såpeserie, dette. Jeg har alltid tenkt at et arveoppgjør med ham ville kunne bli stygt, men han eier jo ingen grenser. Og ja, utrolig tilfeldig at det var jeg som fant konvolutten. Urolig rart, fordi den var stor og veldig synlig i skapet. Men om onkelen min hadde funnet den, hadde han helt klart kastet alt sammen.

Jeg kommer til å legge meg på en relativt rolig stil i utgangspunktet, fordi jeg vet hvordan han er, og han responderer dårlig på det han oppfatter som trusler eller uhøflighet (selv om han driver mye med dette selv). Jeg prøver å appellere til hans fornuft, og jeg tror det var grunnen til at jeg i det hele tatt fikk lese brevet. Men det er klart jeg og broren min må skaffe oss en egen advokat om vi ikke kommer til enighet. Jeg skal ikke utdype alt her, men jeg har lest arveloven grundig, og har noen ideer til ting vi kan gjøre.

Nå innså jeg at overfallsalarm hørtes dramatisk, men jeg har ingen personlige grunner til ja det, altså. Det er noe mannen kjøpte etter en overfallsvoldtekt langs joggerunden her min for en tid tilbake. Jeg var veldig i mot å ha det, men har gått med på å alltid ha den med meg når jeg er ute om kvelden.

[Gjest Ludodama]

Altså.

Jeg har virkelig ikke ord. Denne mannen er jo en skikkelig drittsekk av dimensjoner. Manipulativ og sleip - og ikke minst ekstremt respektløs.

Jeg hadde ikke latt han der slippe unna med noe som helst - og krevd at alt "advokaten" hans sier skal komme skriftlig.

Jeg blir faktisk helt satt ut!

[Mafalda]

Hvordan går det, Vera?

Jeg kan jo ikke annet enn å si som de andre- dette høres fullstendig sprøtt ut. For en type, og for en oppførsel!? Det er nesten vanskelig å begripe at det er mulig, og jeg skjønner godt at du provoseres ut av ditt gode skinn! Håper du har god støtte i mann og eventuelt andre slektninger når dere skal ta kampen for alvor.

Og så håper jeg at det ikke kaster altfor lange skygger over hverdagslivet... men det skal kanskje godt gjøres?