For sant til å være godt

[Sushi]

Det må trygt kunne kalles ei drittuke, ja. God bedring, omgangssyke er virkelig noe av det verste.

Imponerende at du virkelig drømmer om nummer tre under sånne omstendigheter. Tipper dere kommer til å få en til, jeg.

[Ciara]

Hvordan går det med deg?

Omgangssyke er forferdelig, jeg får helt hetta av oppkast. Men det verste er forhåpentligvis over nå?

Jeg stemmer for en tredje! Det blir det neppe her i huset, så jeg får håpe at andre kan leve ut denne lille drømmen min Noe av det morsomste med å ha to barn synes jeg er å studere samspillet ungene i mellom, og det må bli morsommere og morsommere jo flere barn man har (eller hva, Mafalda? ). Med to barn er det jo bare én mulig barn-barn relasjon, mens det med tre barn plutselig er tre relasjoner også. Sikkert en kilde til konflikt også, men det må være spennende.

Når jeg tenker på en tredje tenker jeg også på noe dønn egoistisk, nemlig at jeg er så nysgjerrig på hvordan en tredjemann ville blitt. Begge de to første har jo overrasket meg på hvert sitt vis, og de er ganske forskjellige fra hverandre. Så jeg lurer liksom på om den tredje ville bli mer lik den ene eller den andre eller noe helt annerledes igjen.

[Vera Vinge]

Det må trygt kunne kalles ei drittuke, ja. God bedring, omgangssyke er virkelig noe av det verste.

Imponerende at du virkelig drømmer om nummer tre under sånne omstendigheter. Tipper dere kommer til å få en til, jeg.

Hvordan går det med deg?

Omgangssyke er forferdelig, jeg får helt hetta av oppkast. Men det verste er forhåpentligvis over nå?

Jeg stemmer for en tredje! Det blir det neppe her i huset, så jeg får håpe at andre kan leve ut denne lille drømmen min Noe av det morsomste med å ha to barn synes jeg er å studere samspillet ungene i mellom, og det må bli morsommere og morsommere jo flere barn man har (eller hva, Mafalda? ). Med to barn er det jo bare én mulig barn-barn relasjon, mens det med tre barn plutselig er tre relasjoner også. Sikkert en kilde til konflikt også, men det må være spennende.

Når jeg tenker på en tredje tenker jeg også på noe dønn egoistisk, nemlig at jeg er så nysgjerrig på hvordan en tredjemann ville blitt. Begge de to første har jo overrasket meg på hvert sitt vis, og de er ganske forskjellige fra hverandre. Så jeg lurer liksom på om den tredje ville bli mer lik den ene eller den andre eller noe helt annerledes igjen.

Vel, det som taler mest i mot ett barn til, er nettopp sånne runder som dette. Men igjen, da vil eldstemann være eldre. Det er lett å tenke seg at det blir en baby i tillegg til to små. Men vi tenker i så fall 3-4 år mellom mellomste og yngste. Men hvem vet, når lillebror er 2-3 år, er vi kanskje klare for å være ferdig med småbarnstilværelsen? Vi får se. Vi har ikke bestemt noe. Men det føles ganske drastisk å skulle få tre barn, fordi det virker så fjernt for de fleste rundt oss. De fleste har bare rukket å få ett, og er mer sånn "maks ett til". De som har fått to, syns vi er gale som vurderer en tredjemann etter hvert. Og så kommer selvsagt spørsmålet: "er det fordi dere egentlig ønsker dere en jente?" Så fjernt er det altså å ønske seg enda en mao. Selv om flere har sagt at vi virker avslappede og fornøyde med småbarnstilværelsen, så det er nok ikke noe sjokk for venninnene mine at vi i det hele tatt vurderer dette.

Ellers er jeg tilbake på jobb i dag. Jeg jobber med å få i meg mat igjen, siden jeg kun har spist en yoghurt og en neve druer siden søndag (!). Herlighet, jeg begynner å ligne en krigsfange, når jeg ser meg i speilet på badet hjemme. Ettersom matlysten var laber i forkant av omgangssyken også, pga. forkjølelse, har jeg spist utrolig lite den siste uka. Og i dag var jeg så desperat sulten, men bare jeg drikker et glass vann, protesterer magen. Til slutt måtte bare kvalme være kvalme, og nå har jeg endelig spist et rundstykke. Og jeg ble ikke så kvalm som fryktet.

Men jeg var altså så dårlig på tirsdag, at jeg på et punkt begynte å lure på om noen måtte hente meg til sykehus. Jeg lå i fosterstilling hele dagen, og hadde ikke under noen omstendigheter vært i stand til å ta meg av et barn. Så bra det er mannen som er i perm. Jeg holdt på å svime av flere ganger, og hadde maaange runder med diverse udelikate greier. Mannen var også veldig dårlig da han hadde dette, men jeg fikk tydeligvis denne svimmelheten i tillegg. Som kanskje har noe å gjøre med at jernlageret mitt fortsatt ikke er bra? Nå skal jeg ta nye blodprøver igjen snart, men hvis det ikke er en del bedre enn forrige gang, begynner jeg nesten å lure. Når setter de i gang med jernsprøyter? Jeg har to venninner som har fått det, og de beskriver det som helt fantastisk. Men så har jeg jo aldri hatt problemer med jernet før jeg ble gravid sist, og enda verre etter fødselen. Men det er jo snart et år siden, så man skulle tro det begynte å bli bra nå, om opptaket var som det skulle?

[Vera Vinge]

Vi har forresten signert hyttepapirer! Vi kjøpte tomt i høst, og skulle egentlig vente en stund med å bygge hytta. Men som vanlig, klarer Herr V å komme med gode argumenter for hvorfor vi bør starte prosessen med en gang likevel... Så, hvis det ikke blir noen forsinkelser, blir det hytte innen 1. februar neste år! Det vil si at man kan håpe på vår første påske der neste år. Ingen av oss har hytte i familien (jeg er vokst opp med hytte på fjellet, men min mor solgte seg ut for flere år siden), så dette blir helt fantastisk. En nøktern hytte, etter dagens standard, på noe over 60 kvadrat, med hems. Og to skikkelige soverom, med plass til besteforeldre og deres behov, og barneseng på vårt rom (samt på gjesterommet, om vi har med venner med små barn). Juhu!

Det er denne type hytte, forresten.

[Vera Vinge]

Mandag igjen, og overraskende rolig på jobb i forhold til hva som var planlagt. Om jeg får si, så er det noe positivt med at det er mye sykdom ute og går - da er også andre syke og avlyser møter, slik at jeg selv kan ligge med hodet på pulten...

Jeg er fortsatt ikke helt bra av forkjølelsen, og det merkes godt i dag. Eller er det pollensesongen som er i gang allerede, tro? For den kommer jammen alltid tidligere enn jeg tror. Uansett, månedens Tante rød kom hvertfall i går, og jeg var på besøk i mange timer, hvor vi ikke fikk servert mat, så jeg trodde faktisk jeg skulle segne om til slutt. Det er noe nytt for meg, det, at jeg blir så påvirket av menstruasjonen. Jeg skjønner jo at jeg tidligere har hatt det veldig greit med det, men det er ganske demotiverende at jeg kjenner jernnivået stiger gradvis i løpet av måneden, for så å synke ned igjen ved menstruasjonen.

Urk, dette har blitt en klagebok. Men jeg trenger mer energi. Nå.

[Vera Vinge]

Og så pønsker jeg på hva jeg skal fikse til karnevalet i barnehagen om noen dager. I fjor var gutten harepus, med hjemmelagde kaninører, hvite klær og dusk på rumpa. Hva med i år? Han er ikke spesielt opptatt av det jeg har inntrykk av at mange av de større guttene er opptatt av, som superhelter, cars o.l. Det eneste sånt han liker veldig godt, er alt som har med brann å gjøre. Men så er han brannmann hjemme nesten hver dag, med brannmannhjelm og lillebrorens brann-gåbil. Og jeg er jo svak for barn utkledd som dyr. Så jeg vurderer å stikke innom en klesbutikk og se etter en brun bukse og en brun hettegenser, og så kan jeg sy et par ører på hetta, sånn at han blir en bjørn (egentlig har jeg lyst til å sy kostyme, men symaskinen er midlertidig nede). Eller, han kunne fått på seg en av fars hvite skjorter, stetoskop rundt halsen og legekoffert i hånda (han fikk leke-legekoffert til jul)?

[Sushi]

Så flink du er som syr og ordner selv. Jeg har innsett at jeg nok aldri kommer til å bli flink på sånt, så jeg har kjøpt kostyme i år. Synes det er nydelig med dyrekostymer jeg også, her blir det humle. Det er utforma som en slags kjole, men jeg har store planer om at det skal gå i arv til lillebror likevel... Både bjørn og lege høres jo bra ut! Tiger er også veldig kult.

[Vera Vinge]

Så flink du er som syr og ordner selv. Jeg har innsett at jeg nok aldri kommer til å bli flink på sånt, så jeg har kjøpt kostyme i år. Synes det er nydelig med dyrekostymer jeg også, her blir det humle. Det er utforma som en slags kjole, men jeg har store planer om at det skal gå i arv til lillebror likevel... Både bjørn og lege høres jo bra ut! Tiger er også veldig kult.

Humle er jo kjempesøtt, da. Her ble det verken bjørn eller lege, men sommerfugl. Jeg fant sommerfuglvinger og en tryllestav, og han var strålende fornøyd. I grunnen blir han utrolig glad hver gang han får noe, selv om det bare er klær, og når det er noe med rødt eller rosa (eller begge deler, som her), blir han kjempefornøyd. Grunnen til dette er nok antakelig at hans kusine elsker rosa, i tillegg til at han liker godt sterke farger. Så planen er svart strømpebukse og genser og disse vingene. Haha, jeg klippet i det minste håret hans i går, så han ikke blir helt jente, slik mannen bekymrer seg litt for.

[Mafalda]

Åh, det blir sikkert en bedårende liten sommerfugl!

Tror ikke mannen din trenger å bekymre seg for at han "blir jente", i alle fall ikke på lang sikt. Min eldste sønn sa til stadighet at han skulle bli jente når han ble stor, men det har enda ikke skjedd Smågutter som liker rødt og rosa må jo bare få slå seg løs, supermannbrannbilpoliti-styret kommer som regel før eller siden uansett...

Og Ciara har selvsagt helt rett- jo flere man er, jo mer moro er det! Men, jeg vil jo si det er galskap å i det hele tatt tenke tanken på å vurdere flere barn rett etter syke-omgang nummer 30 med to barn under tre år, hehe. Utfallet er nesten gitt på forhånd. Du skal se det blir mye enklere å ta beslutningen når dere er friske og barna har blitt bittelitt eldre

Og gratulerer så mye med hytte!

[Sushi]

Sommerfugl høres jo veldig stilig ut. Og så tryllestav da, det elsker jo alle barn, har jeg inntrykk av!

[Ciara]

Hvordan går det her?

Glemte å skrive det tidligere, men den hytta deres blir garantert kjempefint. Der vil dere få mange fine stunder!

Min hyttedrøm her i livet tror jeg kommer til å bli med drømmen, for jeg drømmer om en hytte ved sjøen, og aller helst i området Drøbak/Son. Altså i områder hvor man må bla opp to millioner for ei bu på 30 kvm - noe som selvsagt ikke er det jeg vil ha. Men dagen jeg får en 5-6 millioner til overs vet jeg hva jeg skal bruke dem på

[Vera Vinge]

Hvordan går det her?

Glemte å skrive det tidligere, men den hytta deres blir garantert kjempefint. Der vil dere få mange fine stunder!

Min hyttedrøm her i livet tror jeg kommer til å bli med drømmen, for jeg drømmer om en hytte ved sjøen, og aller helst i området Drøbak/Son. Altså i områder hvor man må bla opp to millioner for ei bu på 30 kvm - noe som selvsagt ikke er det jeg vil ha. Men dagen jeg får en 5-6 millioner til overs vet jeg hva jeg skal bruke dem på

Sjøhytte på østlandet/sørlandet blir vel med drømmen for de fleste, ja. Med mindre man hadde besteforeldre som tilfeldigvis kjøpte en utedo langt fra allfarvei på 60-tallet, men som i dag er påbygd et dusin ganger og har fått motorvei nærmest til døra, da.

Vi er veldig heldige med at svigers har båt, og nå som yngstemann kan sitte i sykkelvogn til sommeren, kan vi faktisk sykle til båtplassen. Eldstemann elsker å være i båten, og har snakket om den nesten daglig siden i fjor sommer. I tillegg, siden vi voksne også er så glade i fjellet, var det helt naturlig for oss med fjellhytte. Så vi gleder oss masse til den står ferdig.

[Vera Vinge]

Ellers går det helt greit. Jeg er på ny runde med forkjølelse og har ikke stemme, og storebror holder på å avslutte sin runde. Nå er jeg ikke oppgitt over sykdom lenger. Tror jeg bare har resignert...

Ah, nå går batteriet her, og laderen ligger i bilen. Skriver mer senere.

[Mafalda]

Unnskyld, men nå måtte jeg fnise litt. Klassisk det der med at batteriet går og laderen ligger... ett eller annet annet sted

Angående hytte, så tror jeg mine besteforeldre (og særlig min mor, som nå eier hytta) sparket seg selv bak både tre og fire og fem ganger for at de ikke investerte bare litt mer penger og fikk en sjøhytte. Men de kjørte "safe" og tok fjellet i steden. Litt synd, men bare litt- for fjellet er fint det også

Så kjedelig med enda en runde sykdom. Har ikke dere vært mer eller mindre sammenhengende syke siden i høst?

[Gjest Ludodama]

Åh, dere har jammen hatt mye sykdom altså- og dere høres jo ikke ut til å få de aller snilleste variantene heller :S

Får håpe dere blir immune i årevis fremover om ikke annet!

[Vera Vinge]

Unnskyld, men nå måtte jeg fnise litt. Klassisk det der med at batteriet går og laderen ligger... ett eller annet annet sted

Angående hytte, så tror jeg mine besteforeldre (og særlig min mor, som nå eier hytta) sparket seg selv bak både tre og fire og fem ganger for at de ikke investerte bare litt mer penger og fikk en sjøhytte. Men de kjørte "safe" og tok fjellet i steden. Litt synd, men bare litt- for fjellet er fint det også

Så kjedelig med enda en runde sykdom. Har ikke dere vært mer eller mindre sammenhengende syke siden i høst?

Åh, dere har jammen hatt mye sykdom altså- og dere høres jo ikke ut til å få de aller snilleste variantene heller :S

Får håpe dere blir immune i årevis fremover om ikke annet!

Men det skal sies at det med lader i bil, handlet om noe positivt. Etter at jeg så dramatisk proklamerte at vi ikke skulle ha noe hjelp fra svigers i 2014 (etter en sak jeg utgreiet til det kjedsommelige i denne boka, men som altså ikke handlet om noe problem med mine verdens beste svigerforeldre), ble jo dette temaet tatt opp i jula. Og siden da har eldstemann sovet der tre ganger. Og på fredag sov faktisk også lillebror der også. Det var rett og slett svigermor som ga mannen konsertbilletter i bursdagsgave, med barnevakt på kjøpet. Typisk nok begynte jeg å føle meg ganske dårlig på fredag, men ville ikke ødelegge for mannen, når vi hadde barnefri for første gang på et år (sist var kvelden før jeg hadde planlagt igangsettelse med lillebror). Så jeg pyntet meg og tok på høye hæler (kan godt si jeg angret på det halvveis i konserten, siden det ikke var sittekonsert, slik vi trodde og helt ærlig håpte på). Men følte meg ikke pigg. Samtidig var det en morgen det virkelig smakte godt å slippe start før seks. Hehe, til alt overmål slumpet begge barna til med å sove til kvart på sju hos besteforeldrene. Det gjør aldri lillebror hjemme. Men selvsagt, utrolig glad for at farmor slapp ekstremt tidlig start (som gjerne før fem, slik lillebror kan finne på når ha vil tøyse skikkelig med oss).

Ja, og så var jeg alene hos svigers deler av dagen i går, så mannen fikk fikset noen kjøkkengreier i fred i dagslys. Derav laderen, som fant veien bort fra sin faste plass i skuffen, var inngangsporten til dette avsnittet.

Men sykdom. Jeg var hos fastlegen min for et par uker siden, dvs det var hos en vikar. Jeg var der egentlig for å få øyedråper til øyekatarren jeg har hatt kontinuerlig siden november (bank i bordet, det ser ut til at sterkere lut hjalp), men spurte også om det er vanlig med så mye sykdom, både hos store og små. Og hun trakk egentlig bare på skuldrene og sa at det har gått mye nå. Mens jeg jo lurer på om jeg burde ha sjekket hva som egentlig sirkulerer i kroppen - dvs om det er noe jeg kan få antibiotika mot, slik som minstemann måtte. Litt slitsomt å holde på både hel- og halvsyk i ny jobb også. Men, det går helt greit.

Det påvirker meg kanskje enda mer alt dette med bestemoren min. Jeg er fortsatt helt rar pga alle de greiene der. Og det er en salig blanding av at jeg nesten føler meg litt traumatisert av hvordan jeg "fant" henne, at jeg var så uforberedt, at jeg ikke fikk tatt noe som lignet et farvel, at det bare er så bunnløst trist at hun er borte, og at jeg har en merkelig reaksjon på mye av det som var galt i min barndom og hvordan hun veiet opp for en del av det. I morgen skal vi begynne å gå gjennom tingene hennes, og jeg gruer meg som bare det.

[Vera Vinge]

Dvs. vi har egentlig hatt en veldig fin helg. Generelt er alt veldig fredelig og fint i heimen om dagen, så bortsett fra sykdom, har vi mange fine stunder og mye kos med de små. Mannen og jeg har også satt av mer tid til romantikk på nyåret, etter et fjorår med lite søvn og tidvis litt for kort lunte hos oss begge.

Men jeg har altså kjent meg mer mørk til sinns siden barna la seg i kveld, og det handler jo om morgendagen. Mitt fremste mål er at det skal forløpe uten drama, men det andre er jo at det blir veldig spesielt å være i leiligheten uten henne. For det er jo alltid et tilleggsmoment i min familie. Det ser ut til at arveoppgjøret, hva gjelder penger bestemoren min hadde på konto, skal gå fint. Men selvsagt er det noen som allerede har varslet "krig" om noe av inventaret. Så min rolle er å være megler. Jeg har bl.a. innkalt en av partene til et "formøte", for å preppe vedkommende, så det ikke tar helt av.

[Sushi]

Herregud så usmakelig! Trist at du må megle i tillegg når det allerede er en tøff dag for deg. Håper det går greit tross alt!

[Mafalda]

Uff, arv og penger kan virkelig få frem det verste i folk. Da min farmor døde, som var minstepensjonist og knapt eide nåla i veggen, var det noen av barnebarna som ankom begravelsen i flyttebil- sånn bare for å være klare til å forsyne seg av møblene

Det høres rimelig spesielt ut at du må innkalle til formøte, megle osv. Herregud, hvem varsler "krig" om inventaret i en sådan stund (skjønt, jeg har vel nettopp beskrevet noe av det samme selv. Men det betyr ikke at jeg skjønner tankegangen. Synes det er utrolig nedrig, egentlig. Her har et menneske dødd, og så krangler man om sofaer og lamper?!).

Men nå handler jo arv både om penger, og ofte om følelser i tillegg, så da kan det jo lett går en kule varmt... Du har i alle fall min fulle sympati. Håper dagen forløper på best mulige måte, i hvert fall!

[Vera Vinge]

Herregud så usmakelig! Trist at du må megle i tillegg når det allerede er en tøff dag for deg. Håper det går greit tross alt!

Uff, arv og penger kan virkelig få frem det verste i folk. Da min farmor døde, som var minstepensjonist og knapt eide nåla i veggen, var det noen av barnebarna som ankom begravelsen i flyttebil- sånn bare for å være klare til å forsyne seg av møblene

Det høres rimelig spesielt ut at du må innkalle til formøte, megle osv. Herregud, hvem varsler "krig" om inventaret i en sådan stund (skjønt, jeg har vel nettopp beskrevet noe av det samme selv. Men det betyr ikke at jeg skjønner tankegangen. Synes det er utrolig nedrig, egentlig. Her har et menneske dødd, og så krangler man om sofaer og lamper?!).

Men nå handler jo arv både om penger, og ofte om følelser i tillegg, så da kan det jo lett går en kule varmt... Du har i alle fall min fulle sympati. Håper dagen forløper på best mulige måte, i hvert fall!

Jeg er nok så vant til min særs merkelige familie (dvs. på den ene siden - på den andre siden er folk utelukkende gode og helt vanlige), at jeg ikke en gang tenker over hvor rart det må høres ut det jeg skriver om "krigshissing". Dog, som du skriver, Mafalda, er det jo ikke et ukjent fenomen at død og arv bringer frem det verste i folk i blant. Flyttebil i begravelse - herlighet, noe så usmakelig.

Det som tross alt er veldig bra i vårt tilfelle, er at min bestemor ordnet mye flere år før hun døde. Hun og min bestefar var på ingen måte velstående fra gammelt av, men kom fra familier med gode, gammeldagse arbeidsfolk (min bestemor var til og med født utenfor ekteskap, så det var ingenting som kom gratis der i gården). Og så overtok de min bestefars barndomshjem, som tilfeldigvis ligger i et område som har vært i voldsom vekst. Og akkurat det var en sak for seg, da alt vedr. hus, hytte og tomter ble gjort opp for flere år siden, og det er helt klart at en kom særdeles mye bedre ut av det enn de andre søsknene, noe jeg mener skyldes ren og skjær manipulasjon. Men nok om det - fordelen er at det nå ikke er noe å selge som så skal fordeles. Og ingen ante at hun i tillegg hadde mye på konto i tillegg. Noe som nok handlet om at min bestemor var ram på å kjøpe og selge aksjer, i tillegg til nøysomhet over mange år.

Ang. det siste, så viser det seg at bestemoren min hadde vært hos advokat for å sette opp testamente, ganske sikkert for å testamentere noe til barnebarna, men det hadde hun ikke kommet i havn med. Noe som forsåvidt er litt overraskende, hun som alltid var tidlig ute med ting. Men jeg tipper hun var usikker på hva som ville være mest korrekt å gjøre - å la barna bestemme over oppgjøret og om de ville beholde alt selv, eller om hun skulle være mer utradisjonell og selv sende penger videre en generasjon.

Hvor var jeg. Ja, så de store tingene er sånn sett klart. Og hun hadde ingenting av spesiell verdi i leiligheten, så vidt jeg kan forstå. Men kniving er likevel varslet. Litt sånn "nå har jeg blitt tråkka på i alle år - dette skal ikke få skje denne gangen også". Men jeg får vel også legge til at ikke alle parter i denne saken er helt ved sine fulle fem i utgangspunktet, noe som jo er relevant.