Har folk fordommer mot overvektige ?

[AnonymBruker]

Min kjæreste er rund. Jeg kan nesten ikke rekke rundt ham men han er den flotteste jeg vet om! For meg er han supersexy! :klemmer:

[Zuna]

Nei, og jeg synes mer synd på de som ikke greier å se forbi andres utseende eller kroppsfasong enn på de som er overvektige. Hvis man bare vil akspetere og menge seg med billedvakre mennesker, så kan man gå glipp av mye. :=)

[Sæzzy]

Ja, litt. Jeg har noen dårlige erfaringer med overvektige personer.

Hadde en venninne før i tiden dom var overvektig. Vi bodde i samme kollektiv. Hun åt oss ut av huset, var nebbete og rakket ned på oss andre utseendemessig. Dette er vel ikke annet enn uttrykk for hennes misnøye over hennes egen kropp.

Har og et likt eksempel angående en annen. Min tidligere sjef. Rakket ned på utseendet til jentene på jobben, åt som en hest.

Så hvorfor har folk (flest?) fordommer mot overvektige?

Det er usunt, men jeg tror og at de færreste tenker over at en overvektig person kan ha en sykdom. Og alle overvektige har ikke en sykdom som gjør de såpass overvektige, og dette igjen tror jeg folk kan føle seg provosert av, fordi de mener at de kunne gjort noe med det (helsen sin).

Mange av de påfører dette også til sine barn, som igjen er enda mer provoserende.

Men nå spørs det hva som er en overvektig person da?

Er det en Large? XL?

En 80kg? 90? Hvor høy er h*n?

Jaja.

Allikevel har jeg for det meste gode erfaringer med overvektige, og jeg er ikke den som automatisk tenker noe negativt om en overvektig person bare fordi den er overvektig. Personlighet har mest å si, men for å være litt usaklig da, så finner jeg ikke overvektige menn attraktive i det hele tatt.

[AnonymBruker]

Er 1,60, før veide jeg 55 kilo. Så ble jeg syk, og fikk lavt stoffskifte etterpå på grunn av påkjenninger i forbindelse med sykdomen. Før hadde jeg stålkontroll på vekten, men etter at stoffskiftet gikk til helvete ble det nesten umulig å gå ned i vekt. Har prøvd nesten alt, pulverdietter osv over lengre tid. På en måned med kun shakes og proteinbar utenom middag som eneste "ordentlige" måltid (mye kyllingfilet og ris) klarte jeg å gå ned 2 kilo. Når jeg spiser normalt står vekten stille. Jeg er rett over kanten til overvektig med tanke på bmi, og er det de fleste kaller feit.

Det høres helt villt ut men det er sant. Før stoffskiftet ble ødelagt klarte jeg en gang å ta av meg 7 kilo på 3 uker uten å måtte gå til ekstreme tiltak, jeg vet hvordan en normal person "bare kan slanke seg":

Jeg syns det er helt tragisk at slanke folk ofte bare antar at alle med noen ekstra kilo er feite late griser som bare stapper i seg godteri hele dagen.

Jeg går på medisin, og det hjelper på mange av de andre symptomene, men hjelper lite på vekten.

Har hørt ett par kommentarer omkring meg ved ett par anledninger. Jeg blir utrolig forbanna over at folk bare antar alt mulig om meg som ikke stemmer i det heletatt.

[Euphoria]

Nei, jeg kjenner alt for mange fantastiske, overvektige mennesker til å ha fordommer. Flere av de flinkeste, mest interessante og intelligente menneskene jeg kjenner har noen (eller mange) kilo for mye.

Jeg tror de aller fleste kjenner overvektige mennesker med fantastiske kvaliteter hvis de bare tenker seg om. Vekt er ikke alt.

[tøydokka]

Nei, det har jeg ikke. De fleste mennesker har en last eller flere, og det får man akseptere.. Man kan ikke generalisere egenskapene til en gruppe mennesker ut fra vekt. Det blir for dumt. Veldig få av de jeg kjenner som er overvektige er det man kan kalle "late". Tvert imot, for jeg må forestille meg at alt skulle være enormt slitsomt med all tyngden de må bære med seg overalt.

[bergans]

Det jeg ikke takler er når folk ikke tar ansvar for kropp, helse og sikkerhet for andre, under den motbydelige og barnslige banneren "jeg er voksen og kan gjøre hva jeg vil". Det har dermed lite med utseende å gjøre, men de valgene mennesket bevisst tar. De verste er selvsagt gravide røykende og småbarnsmødre, idioter bak rattet, folk som bevisst spiser søppelmat og ikke gidder å bruke annet enn heis og fjernkontroll og ikke minst miljøsyndere, for å nevne noen. Da blir jeg mer kritisk, fordi slike grupper så ofte har vanskelig for å sette seg inn i andres situasjon og respektere ofrene for deres totale stupor.

Har møtt min dose med mennesker som nok sikkert er overvektige, men steike ta i hvor god form de har vært. Størrelse, så lenge den er et stykke unna morbid overvekt, gir meg per definisjon liten indikasjon på om vedkommende er i form eller ikke, sammenlignet med silikon-fjortiser som synes svette er ekkelt. Låvedørmuskler sier meg heller ingenting om utholdenhet og kardiovaskulær kapasitet, bare om vedkommende er sterk innen en viss ROM. Og jeg har enorm respekt for de som tar tak i seg selv, peser godt på mølla og gir realt blanke i hva treningsfrøknene på sentra rundt omkring måtte tenke mens Paradise Hotel har reklamepause.

[AnonymBruker]

... Og jeg har enorm respekt for de som tar tak i seg selv, peser godt på mølla og gir realt blanke i hva treningsfrøknene på sentra rundt omkring måtte tenke mens Paradise Hotel har reklamepause.

Enig

[Niennas]

Jeg er veldig nysjerrig på hva dere som faktisk har fordommer mot overvektige mener at de ser ut?

Snakker vi om alle som har noen kilo for mye? Snakker vi om lubne, sprudlende damer, menn med litt ølmage, eller snakker vi om de få eksemplene vi ser av og til på gaten der de må ha spesialsydde bukser, gensere i XXXXL, tynt, fett hår, og som så vidt kommer inn på bussen? (Jeg er ikke slem nå, det finnes jo faktisk noen sånne folk.)

[Aurora M.]

Nei, det kan jeg med hånden på hjertet si at jeg ikke har. En av mine beste venninner er kraftig overvektig og har alltid vært det. Et flott menneske med utrolig mange fine egenskaper, og jeg setter henne høyt. Jeg har helt ærlig ikke tenkt over at hun er tykk! Hun er som hun er liksom.

Jeg tror jeg er litt rar der jeg.. Jeg legger jo selvsagt merke til at folk ser ulike ut, men jeg tenker ikke to ganger på det. For meg er kroppen et skall, og ikke mer. Men nå har jeg jobbet mye med mennesker med kropper som er utenom det vanlige, så det spørs om jeg ikke er herdet på et vis.

Men derimot har jeg noen litt dårlige erfaringer selv. Jeg har alltid vært slank, alltid kunnet spise så mye jeg vil uten å legge på meg (ikke dermed sagt at jeg gjør det), og selv har jeg fått ufine kommentarer fra overvektige folk, som at jeg burde se til å legge på meg fordi jeg er for tynn, og spørsmål om jeg spiser sunt bare for å holde meg slank (og da ikke i hyggelige og velmenende tonefall). Faktum er at jeg er helt normalvektig og aldri har behøvd å tenke på kostholdet i forhold til vekten min. Jeg spiser forholdsvis sunt fordi jeg liker den type mat, og fordi jeg ønsker å være snill med kroppen min.

Det er forholdsvis vanlig å legge seg ut litt når en er blitt 45, men det har jeg altså ikke gjort, og ergo blir man nærmest en outsider og mange tar det for gitt at en sliter helsa av seg for å holde vekten.

Mange har også den oppfatningen at slank=sunn, men slik behøver det slett ikke være. Det er mange overvektige som er mye sunnere og har bedre helse enn det jeg har. Det er ikke alt som kan rettes opp med riktig kosthold, selv om man med det er med på å gi kroppen et bedre utgangspunkt. Men jeg skulle heller ha vært 30 kilo tyngre og sluppet noen av de smertene og plagene jeg har etter skader.

Nå har jeg skrevet alt for langt, og har kommet helt på villspor her! Men nei, ingen fordommer mot overvektige her i gården! Noen spiser for mye, noen klarer ikke være fysisk aktive nok av div. grunner, noen røyker som skorsteiner, noen drikker i smug o.s.v...

Alt har sin årsak tenker jeg. Det er vel bare det at overvekt er så synlig.

[Heisannmannen]

Nei. Men liker'rem ikke.

[Niennas]

Nei. Men liker'rem ikke.

Hvis du ikke liker en viss gruppe mennesker, på grunn av hvordan de ser ut, så vil jeg si at det er fordommer.

[LineGourmet]

Jeg er veldig nysjerrig på hva dere som faktisk har fordommer mot overvektige mener at de ser ut?

Snakker vi om alle som har noen kilo for mye? Snakker vi om lubne, sprudlende damer, menn med litt ølmage, eller snakker vi om de få eksemplene vi ser av og til på gaten der de må ha spesialsydde bukser, gensere i XXXXL, tynt, fett hår, og som så vidt kommer inn på bussen? (Jeg er ikke slem nå, det finnes jo faktisk noen sånne folk.)

Jeg har vel sikkert noen fordommer selv om jeg skulle ønske at jeg ikke hadde det. Men i forhold til overvektige så må de opp i over 100 kg (ca 100 + kvinner/120 menn) før jeg gjør meg noen tanker. Jeg ser ikke ned på de eller noe, men jeg kan tenke at "det må være slitsomt å gå med så mye" eller, "har de andre interesser enn mat?" Ja, det tenker jeg ofte faktisk. Men som sagt, om kraftig overvektige. Og nei, jeg er ikke perfekt selv

[Wonders]

jeg er 1,72 høy og veier over 65 kilo, og regnes som overvektig medisinsk sett.

Jeg er ikke dødlig overvektig, men veier over normalen.

Om noen har fordommer så bør de "ha ryddet eget hus først".

Tror man er umoden om man ikke tårler rundere former.

http://www.google.no/imgres?imgurl=http://www.mariefrance.com.ph/img/bodyShape_03.gif&imgrefurl=http://www.mariefrance.com.ph/bodyshape.php&usg=__DUXyn4ghAi6Jk0zVKQmLvwaKsHA=&h=243&w=226&sz=24&hl=no&start=0&tbnid=YH_iIodbY6dnoM:&tbnh=135&tbnw=129&prev=/images%3Fq%3Doverweight%2Bbody%2Bshape%26um%3D1%26hl%3Dno%26sa%3DX%26rlz%3D1T4ADFA_noNO345NO350%26biw%3D1078%26bih%3D700%26tbs%3Disch:1&um=1&itbs=1&iact=hc&vpx=872&vpy=411&dur=344&hovh=194&hovw=180&tx=108&ty=185&ei=o5ZiTL6HE42OjAe528WYCQ&oei=o5ZiTL6HE42OjAe528WYCQ&esq=1&page=1&ndsp=20&ved=1t:429,r:19,s:0

Jeg likte det øverste vilde, de andre er bare tullete. http://www.freakingnews.com/Fat-People-Pictures--824.asp

Endret 11. august 2010 av Wonders

[Heisannmannen]

Hvis du ikke liker en viss gruppe mennesker, på grunn av hvordan de ser ut, så vil jeg si at det er fordommer.

Hvis det er formene jeg ikke liker så er jeg da ingen fordømmer. Jeg er kanskje en formdommer.

[Gjest Prøvekandidat]

Nei, jeg kjenner alt for mange fantastiske, overvektige mennesker til å ha fordommer. Flere av de flinkeste, mest interessante og intelligente menneskene jeg kjenner har noen (eller mange) kilo for mye.

Jeg tror de aller fleste kjenner overvektige mennesker med fantastiske kvaliteter hvis de bare tenker seg om. Vekt er ikke alt.

Det samme her, ved å sette vektbegrensninger på folk man gidder eller ikke gidder å bli kjent med gjør at man går glipp av mange flotte mennesker. Disse overvektige vil jo ikke forandre personlighet fordi om de går ned i vekt, og blir vel ikke mer interessant fordi om vekten passer bedre med egne preferanser?

Jeg har en kusine som sliter med den biten, når hun er overvektig så hender det at folk slenger dritt til henne. Og så går hun ned i vekt og opplever at folk behandler henne annerledes selv om hun er den samme som før. Hun har de samme meningene, de samme interessene, er like aktiv men hun har bare blitt tynnere. Så i stedet for å føle seg vel etter å ha mistet mange kilo så blir hun deppa, og går opp i vekt igjen. Hun sier at de vennene hun har når hun er feit er de ekte vennene, og at hun foretrekker å være feit framfor å få en del nye falske venner som kun ser størrelsen hennes.

[AnonymBruker]

Jeg var svært overvektig grunnet latskap og overspising av usunn mat og godteri, men har de siste årene endret livsstilen, gått ned i vekt og er i god fysisk form. Jeg er i manges øyne fortsatt lubben/overvektig, men selv vet jeg hvor mye jeg har jobbet for å komme dit jeg er i dag og er kjempestolt. Derfor vegrer jeg meg for å kose meg med for eksempel et kakestykke eller en is ute, fordi jeg vet at mange kun vil se meg i den situasjonen og tenke "fy, hun som er overvektig burde ikke spise usunt!" når det faktisk er den ene gangen i måneden jeg spiser litt ekstra.

På en måte har jeg ubevisste fordommer mot overvektige, slike tanker som nevnt over kan dette inn i hodet mitt også uten at jeg virkelig mener det. For når jeg tenker meg om - hva vet jeg om personen? H*n kan være i samme situasjon som meg selv og faktisk være i god form selv med ekstra på kroppen? Det kan være at de feirer noe spesielt? Det kan være at personen har en reell sykdom som gjør det umulig å gå ned i vekt? Jeg ønsker virkelig ikke å være fordomsfull, og jeg skammer meg når det kommer sånne tanker. Men de kommer, ubevisst.

Det jeg derimot reagerer på er når jeg ser foreldre som begge er helsefarlig fete, da mener jeg på det nivået at de har problemer med normal fysisk aktivitet, som har barn som de har overført usunne vaner til. Når jeg ser slike familier spise usunt så får jeg vondt av å tenke på hvordan barna ødelegges. Men der går det vel ikke direkte på vekta, men heller at jeg irriterer meg over hvor tankeløse foreldre kan være.

[mysan]

Jeg vet det er feil, men jeg skal ikke nekte for at jeg tenker mitt når jeg ser overvektige mennesker med overvektige barn og ser hva de putter i handlekurvene sine i butikken.

Ellers vet jeg selvføgelig at enkelte medisiner gir vektøkning, men når det gjelder hele familier, så er det vel heller kostholdet det skorter på, og dårlig kosthold har jeg litt fordommer mot.

[Mann 42]

Det er nok mange som har fordommer mot folk pga vekta.

Og det kan de gjerne ha. Jeg er ganske overvektig selv, og som mange overvektige, har jeg vært det hele livet, mer eller mindre. Som tenåring var det ikke så uttalt, men jeg var iallfall overvektig nok til at det ble kommentert. Som voksen er jeg nok en god del rundere, til tross for en relativt aktiv livsstil. Det er ikke til å komme fra at jeg er veldig glad i mat, og i perioder så spiser jeg nok for mye. Det kan jeg kompensere for med å være mer aktiv, noe som resulterer i at jeg blir veldig sterk, og i ganske god form, men ikke noe vesentlig mindre. For en ti års tid siden bestemte jeg meg for, etter x antall slankekurer og treningsopplegg at det kunne være nok. Jeg gidder ikke gå rundt og hverken forakte meg selv eller synes synd på meg selv for at jeg er overvektig. Det er et faktum, og jeg får heller leve med det. Så nå spiser jeg det jeg har lyst på i den grad jeg har lyst på det (heldigvis er ikke smaken min så verst sunn, ettersom jeg elsker fisk, liker de fleste grønnsaker, og alltid har frukt i huset) og trener for å holde fysikken i form og det mentale på alerten. Det fungerer fint. Resten av verden får synes hva de vil om BMI-en min. Så lenge den er tosifret, blodtrykk og kolesterol er normalt, og jeg kan hepse på meg en 25 kilos ryggsekk og dra på ukestur i fjellet, så er jeg OK.

[Niennas]

Jeg vet det er feil, men jeg skal ikke nekte for at jeg tenker mitt når jeg ser overvektige mennesker med overvektige barn og ser hva de putter i handlekurvene sine i butikken.

Ellers vet jeg selvføgelig at enkelte medisiner gir vektøkning, men når det gjelder hele familier, så er det vel heller kostholdet det skorter på, og dårlig kosthold har jeg litt fordommer mot.

Det er jeg ganske uenig. Selvsagt har kosthold noe med det å gjøre, men mye er gener også.