Lillefots hverdagsliv

[Gjest ~Milla~]

Innom og titter

[~lillefot~]

Hei Milla,

det er ikke mye nytt å melde herfra. Har ikke fått noen henvisning til UL i posten i dag, så hvis det ikke har kommet i morgen, ringer jeg legen på nytt. Det er helt pyton å ikke vite hva som skjer. Har hatt litt brun utflod i dag også

Hvordan går det med deg, da?

[Gjest ~Milla~]

Krysser fingrene for at det kun er sprukne og skjøre blodkar

Med meg går det fint, skal på babyutstyrsshopping imorgen

[Tusle]

Titter innom til enda en marsmamma (jeg har termin 1.mars, har bare ikke byttet tickeren, siden det kun skiller en dag )

Jeg har også hatt litt småblødninger, jeg vet hvor bekymret og engstelig man blir, men prøv å tenke positivt og at dette skal gå bra

[~lillefot~]

I dag fikk jeg telefon fra legen om at jeg kan dra på akuttmottaket i morgen formiddag for å ta en UL. Legen kunne ikke skjønne hvorfor ikke legen fra Legevakten bare kunne henvist meg med en' gang på lørdag. Jeg er bare glad for endelig å få klarhet i dette. Kryss fingrene for meg!

Milla: så gøy med utstyrs-shopping, du må fortelle hva du har kjøpt:)

Tusle: så koselig med nye fjes i boka mi:) Velkommen.

Det har ikke vært så mye positivt å skrive om de siste dagene, men jeg håper du har rett; at dette går bra:) Det hjelper i hvertfall å lese at det har gått bra for andre:)

[Tusle]

Jeg krysser fingrene

[~lillefot~]

Tusen takk Tusle

[~lillefot~]

Da har jeg kommet hjem fra sykehuset. Jeg skulle møte opp på akuttmottaket kl. 9.30, men ingenting skjedde før kl 10.00. Da kom det en sykepleier å tok blodprøver av meg, og sa at de var ferdige om en' time. Mannen og jeg satt der som to spørsmålstegn, og skjønte vel egentlig ingenting. Hvorfor skulle jeg møte opp på akuttmottaket egentlig?

Jeg møtte spørre i skranken hva som skulle skje videre, og om dette kom til å ta lang tid. (Både jeg og mannen skulle på jobb). Neida, det skulle ikke ta så lang tid, jeg hadde jo time 9.30, så de skulle hente meg så fort de fikk klarsignal fra gynekologen. Ok, da sitter vi og venter, da...

Og venter...

Klokken blir 10.30-10.45, og endelig kommer en sykepleier og henter oss. Vi blir vist inn på barne -og kvinneklinikken, til gynekolog. Hun er vietnamesisk, og utrolig morsom å høre på, samtidig som hun nesten ikke forstår ett ord av hva jeg sier :gjeiper:

Jeg forteller hva som er skjedd, og hun ber meg om å kle av meg, og legge meg opp i stolen. Mannen sitter og holder meg i hånden - han ser veldig spent ut.

Gynekologen finner ingen blødninger, og gjør seg klar for innvendig UL. Plutselig får vi se et lite knøtt med et bankende hjerte :rødme: Gjett om jeg er i den 7. himmel Mannen prøver å være morsom, og spør om hun kan se om det er gutt eller jente. Gynekologen svarer at nei det er aaaaalt for tidlig å se.

Hun mener i hvertfall at grunnen til blødningene kan være sprukne blodkar, for hun ser ingen tegn til blødninger noe sted.

Så nå sitter jeg hjemme og er sykemeldt, med beskjed om å ta det med ro. Jeg skal tilbake på sykehuset om en' uke, for å sjekke at alt fremdeles er i orden. På sykemeldingen min står det "truende abort" som grunn, noe jeg ikke likte å lese. Prøver å overse det, da.

Ha en fin dag alle sammen, jeg skal sette meg ned og se på barnevogner Hvis noen har tips, så kom med dem:)

til alle, og takk for all støtten jeg har fått. Dere er gode å ha:)

[~lillefot~]

Forresten, jeg glemte en ting:

Gynekologen spurte meg når jeg hadde hatt siste mens. Jeg varte 9. juni, men sa også at mensen hadde kommet for tidlig, og at jeg da blødde i halvannen uke i strekk. Videre fortalte jeg at jeg er ganske sikker på at befruktning skjedde 27.juni. Hun kom frem til at jeg da var ca 9 uker på vei. Ja, sa jeg, i følge første dag i siste mens er jeg 9+1 i dag, men jeg tror egentlig at jeg er 8+3, pga. at mensen kom fire dager tidligere enn vanlig.

Etter UL-undersøkelsen sa hun til meg at knøttet var 7+5. Dette skjønte jeg ingenting av. Mannen spurte om hun mente at det var jeg som var så langt på vei, eller om det var knøttet i magen. Det var knøttet, sa hun. Samtidig sa hun at det stemte at jeg var så langt på vei som jeg trodde.

Det jeg ikke skjønner er at hvis knøttet er 7+5, vil det si at jeg er 9+5, og det får ikke jeg til å stemme. Noen her inne som skjønner bedre enn meg?

Jeg er bare glad til for at alt er i orden, så får jeg være lengre/kortere på vei enn jeg tror, det spiller ikke så veldig stor rolle...

[Gjest ~Milla~]

Din graviditet regnes fra siste menstruasjons første dag, det vil si to uker før du egentlig har blitt gravid. I svangerskapsuke 1-2 er du derfor faktisk ikke gravid. Embryoet er egentlig to uker yngre enn antallet graviditetsuker vi teller. Denne tellingen av graviditetsuker vil også din jordmor og lege benytte.

Vet ikke om det var forståelig?

Det stemmer det... mor "ligger" alltid 2uker før fosteret. Så når du er i uke 20, er fosteret 18uker gammelt. Men når noen spør hvor langt man er på vei, sier man mors uker, det er den benevnelsen leger og jordmødrene bruker

[~lillefot~]

Hei igjen, Milla,

ja, jeg vet det med mors uker:) Jeg får det bare ikke til å stemme at jeg skal være 9+5, siden befruktning mest sannsynlig skjedde 27. juni. Jeg trodde jeg var heldig med 9+1, jeg, at jeg allerede hadde fått noen ekstra dager der *grubler*

Jaja, tar gjerne noen ekstra dager, jeg

[Gjest ~Milla~]

Ahh.. bare jeg som misforstod.

Skjønner du grubler på det der... når man bruker terminkalkulatoren på babyverden og man trykker inn tid for unnfangelse 27juni får jeg opp 8uker og 4dager. :klø:

[~lillefot~]

Ja, det var det jeg mente jeg også, Milla, at jeg var mindre på vei enn 9 uker...

Når jeg ser i boken min, ser jeg at vi hadde den 20. juni, med EL den 26.+ 27. juni. Jeg får ikke dette til å stemme uansett hvordan jeg vrir og vender på det...

Jeg får spørre igjen når jeg skal på kontroll neste torsdag tror jeg.

[~lillefot~]

I går var vi oppe hos svigermor for å fortelle lillebroren til mannen at han skulle bli onkel (gutten er 11 år). Vi satt og spiste middag, da mannen utfordret lillebroren: Han sa at han ikke trodde lillebroren klarte å spise to store kjøttbiter på en' gang, noe lillebroren selvfølgelig skulle motbevise. Ja, sa mannen, men du må tygge ordentlig også, ikke bare spytte ut med en' gang. Neida, han skulle ikke det, og stappet innpå. Da han hadde munnen full, og begynt å tygge, sier mannen: Sånn, ja, du fikk det jo til. Du skal bli onkel.

Ansiktet på lillebroren var bare priceless! Jeg tror han tygde i 5 minutter før han klarte å få frem et ord.

Han ble veldig glad, da, men var ikke helt sikker på om han var klar til å bli onkel enda. Og han skulle hvertfall ikke skifte bleier

Vi fortalte nyheten til resten av familiene våre også. En av brødrene mine utbrøt:

-Jøss! Har du endelig klart å lure ham, nå?!

Han har nemlig mast på mannen om at han må bli klar snart. De skal selv ha barn nr 2 i september. Videre spurte han om jeg hadde fortalt nyheten til pappa. Jada, sa jeg, men jeg forsikret meg om at han satt godt først. Ja, sa broren min, men har du snakket med ham etter at du fortalte nyheten også? Ja. Så han lever enda, altså?

Alle var i hvertfall glade på våre vegne, og gleder seg til mars

[Tusle]

Haha, genial måte å si det på

[~lillefot~]

Jeg lurer på hva dere andre gravide får i dere av mat?

Til frokost spiser jeg gjerne noen cherrytomater, et eple, druer, bananer e.l., og Ritz. Pluss masse vann. Jeg får ikke i meg brødskiver eller knekkebrød lengre - da trenger jeg en' time på å spise dem opp...

Lunch går vel egentlig unna på samme viset, men middag går for det meste greit. Jeg brekker meg bare jeg tenker på løk og vineddik, så det kan jeg ikke ha i middagen. Jeg kan spise det meste av kjøtt, men fisk får jeg ikke i meg.

Er det noen som har tips til hva jeg kan spise til frokost, lunch eller kvelds? Begynner å bli litt lei av Mariekjeks og Ritz.

[Jesse]

Jeg klarte heller ikke vanlig brødskive eller knekkebrød, men rista brød klarte jeg (syns liksom ikke det klumpa seg så fælt i munnen da). Med bringebær syltetøy eller tomatskiver på. Kanskje du kan prøve å riste brødskivene?

Lunsj på jobb sleit jeg veldig med selv, så har ikke noen tips der desverre.

Ellers lagde jeg masse smoothies til kvelds! (eller..mannen lagde, for jeg klarte ikke å være på kjøkkenet engang ) Vaniljeyoghurt, banan og frossen skogsbærblanding. Metta ganske godt, og lagde den ikke så altfor søt så da blei jeg ikke så kvalm. (Og hvis jeg blei kvalm og måtte kaste opp så var smoothie veldig behagelig å kaste opp igjen )

Jeg var også drittlei av mariekjeks og ritz! Tror det tar lang tid før jeg kommer til å spise det igjen.

Jeg trodde aldri at kvalmen/ den manglende matlysten kom til å gå over, og så for meg resten av livet som uggen, men bare prøv å tenk at det GÅR OVER! (selv om jeg var 20 uker på vei da det gikk helt over, og virkelig så mørkt på det, så er det en befrielse nå som jeg klarer å spise så og si alt igjen!)

Håper du får en fin helg Lillefot

[Isabellaa]

Gratulere så masse med baby i magen, Lillefot84

Åsså så fint at dere fikk sjekket opp blødningene å sett lille knøttet på skjermen :rødme: Det fikk vel beroliget deg en del.

Ha en fin helg

[~lillefot~]

Tusen takk Isabellaa:)

Ja, det beroliget virkelig å se knøttet på skjermen :rødme:

I følge gynekologen er jeg 10+1 uker på vei i dag, men jeg tør ikke fikse på tickeren før vi har vært på sykehuset og dobbeltsjekket på torsdag. Jeg merker at jeg begynner å bli mer kvalm om dagene, det liker jeg virkelig ikke

Så i dag har jeg laget meg smoothie til frokost. Den består av bringebær-Biola, en banan og frosne bringebær *Mmmmmm* Jeg har også kjøpt meg lovehearts mot kvalmen. Halsbrann har jeg ikke hatt enda, tror i hvertfall ikke det, for jeg vet ikke hvordan det føles.

Var forresten på kino på fredag og så Karate Kid: den anbefales

Får skikkelig lyst til å lære meg kung fu her jeg sitter

Jaja, jeg får prøve å gå meg en liten tur i dag, det er jo så fint vær ute. Blir bare helt satt ut av den varmen.

Ha en fin dag videre alle sammen

[Isabellaa]

Mmmm, smoothie hørtes godt ut