In Love With Life

[InLoveWithLife]

Vi har vært i Dubai helt fantastisk!

[InLoveWithLife]

..og så blir det vel en tur til Roma på sensommeren ser det ut som hihi

[Gjest Katee]

Å, det høres helt fantastisk ut! Hadde dere fint vær?

[InLoveWithLife]

I Dubai var det strålende vær ja 42 grader på det meste

[InLoveWithLife]

Av og til tenker jeg tilbake på hvordan jeg hadde det før..

Jeg husker at jeg på ungdomsskolen begynte å skrape meg opp på venstre hånd arm med en neglefil. Det var vondt, men likevel godt. Det fikk bort alt annet de sekundene smerten fra såret var der. Og det hjalp meg, helt til arrene ble flere og flere og styggere og styggere. Det hjalp veldig på den indre smerten, men smertene fra sårene varte ikke lenge nok. Videre husker jeg at jeg snakket med en venninne om dette, og hun gjorde det samme. Da sa jeg at den fysiske smerten hjalp mot den psykiske. Og det var hun enig i. Forskjellen mellom oss var at hun risset inn BMW, som var yndlingsbilen hennes.... Jeg risset, skrapte og skar lengre og lengre sår i armen for å få smerten til å vare lengst mulig.. Som regel holdt det med nedre del av armen, men var det fullt der så måtte jeg ned på selve håndflaten eller ovenfor albuen..

I starten av 3.året på VGS (etter et år på folkehøyskole) slet jeg skikkelig pga blant annet foreldrene mine sine stadige krangler som gikk utover meg, samt et svært kranglefullt forhold med min daværende kjæreste. Jeg hadde mye fravær, men forståelsesfulle lærere som lot meg gjøre lekser hjemme for å slippe fravær. Det ble slutt mellom meg og kjæresten på høsten, og det var for det beste. Men når våren kom og ei venninne ble voldtatt, ble det nok for meg. Alt kom tilbake og jeg var nær å finne neglefila igjen. Jeg valgte å fortelle alt til en kamerat, for å ha noen å snakke med, fremfor å skade meg selv. Flink jente!!

I februar-08 måtte kameraten min hente meg hjemme og få meg på legevakten. Da var neglesaksa i armen min, og jeg trengte hjelp..

Over 3 år klarte jeg meg uten!! Og så sprakk jeg.. Jeg var så skuffa over meg selv!

Jeg besøkte en venninne i en annen by noen dager senere hvor jeg gikk med bandasje på armen for å skjule, og jeg måtte ljuge og finne på en historie om hva som hadde skjedd for å slippe å fortelle. Jeg var så flau!!! Jeg skammet meg skikkelig, og angret og angret..

Å lese om ungdom som driver med selvskading i dag er ekkelt og vondt. Jeg gjenkjenner meg, men som en slags tredjeperson. Dette er en del av meg som svært få vet om, ikke en gang mine foreldre eller min samboer. Kun den venninnen, og den kompisen. Jeg har fortrengt dette sammen med mye annet, og føler derfor at jeg ser alt igjen som en slags tredjeperson. Jeg hadde ikke lest noe om selvskading og visste ingenting om det når jeg begynte med det på ungdomsskolen. I senere tid har det kommet mye informasjon og masse å lese på nettet om dette temaet. Det er informasjon jeg skulle ønske jeg hadde den gang..

At jeg klarte å skjule det alle de dagene, månedene, årene..

I gymtimene, svømmetimene, om sommeren.. Det er utrolig..

[Gjest Katee]

Det er ganske skremmede og trist at man faktisk kan gå gjennom hele ungdomstiden og aldri bli oppdaget. Jeg håper virkelig at samfunnet er flinkere til å takle og hjelpe de som trenger det i dag. Det er viktig å få ut nok informasjon slik at ungdommer kan forstå at de ikke er alene om å føle det de føler, og at det finnes hjelp!

Håper du har det bedre i dag, og at den smerten du følte er borte nå

[juliane]

Prøvde meg på selvskading en periode jeg også, men det "funket" aldri for meg. Så jeg kastet opp istedenfor. Ikke det samme, men følelsene bak var nok ganske like.

[*appifany*]

[InLoveWithLife]

Takk for gode ord og klemmer.

Vil understreke at jeg har det bra! Har ikke skåret meg selv eller noe siden 2009 (var i 2009 at kompisen min hentet meg og fikk meg på legevakten, skrev feil sorry). Så jeg har det bra altså kan ikke klage på livet mitt i det hele tatt!!

Men jeg tenkte jeg skulle gi en update på noe annet.. Mange av dere var nysgjerrige på fettsugingen jeg skulle ta i mai i fjor. Jeg har skrevet litt om det etterhvert, men nå er det over ett år siden, og da er det på sin plass med en oppsummering.

Jeg er ikke fornøyd, og det var mest bortkastet penger. Men, jeg har fått en mye penere mage, dog ikke så mye mindre som jeg trodde..

Det er utrolig deprimerende å se at vekta går oppover og oppover, og magen blir større og større. Og jeg gjør faktisk ikke så mye for at det skal bli sånn.. Jeg sitter ikke i sofaen og ser på tv, spiser godteri og drikker brus. Jeg er aktivt minst en time om dagen, og jeg har et varierende kosthold, jeg bruker ikke treningssenteret så mye som jeg kanskje burde, men jeg liker meg bedre ute i frisk luft.

Når jeg tok fettsugingen i fjor, veide jeg 86 kg. I mars i år, veide jeg 83,3. På tirsdag som var veide jeg 91kg...... Jeg har aldri veid så mye i hele mitt liv!! Jeg har en bmi på 34.7!!!

Torsdag om en uke skal jeg på "utredning" hos Aleris overvektsklinikk. Jeg skal se om jeg er kvalifisert til slankeoperasjon, da legen min og min samboer er enig i at kroppen min jobber mot meg. Legen sier at det er vanlig for noen at kroppen jobber alt den kan for å beholde trivselsvekten, som hos meg tydeligvis ligger på øvre del av 80-tallet. Noe jeg selvfølgelig ikke vil!!

Denne torsdagen blir det tatt blodprøver, det blir samtaler med lege, kirurg, sykepleier, psykolog, anestesilege, samt felles info da vi er flere som kommer samtidig. En slik operasjon koster mye og man ikke er ikke garantert et bra resultat, men jeg er veldig takknemlig for at jeg kan få muligheten til å komme for å kunne kartlegge mine problemer og mine alternativ. Vekten min sliter mye på psyken, jeg klarer ikke ta en øl til maten når min samboer inviterer meg på middag ute en gang, fordi det er så mange kalorier i en øl som jeg ser på som bortkastet. Jeg er så redd for at de kaloriene skal bli liggende på kroppen.

Jeg er så lei av å bli definert som feit!! Og jeg føler meg ikke feit en gang.. Jo, jeg føler meg feit og stygg men jeg ser ikke på meg som FEIT. Overvektig, lubben og kraftig, ja! Men feit? Nei jeg syns ikke jeg er der.. Men så er jeg jo det da..

[InLoveWithLife]

Jeg vil gjerne få tilbakemelding på hva dere tenker om dette?

[Gjest loveli]

Jeg vil gjerne få tilbakemelding på hva dere tenker om dette?

Jeg har ikke noen tanker om det du spør om egentlig, men vil bare si at jeg har brukt de siste...3-4 timene på å lese dagboken din, fra side 1 (er syk). Ble så grepet av det du opplevde i starten av forholdet ditt. Jeg tenkte gjennom flere sider at du var dum, så innmari dum som tok han tilbake og svarte på meldinger og lot han leke med deg. Jeg måtte bare lese videre og videre og videre og videre. Og skjønte etter hvert at dere fortsatte å være sammen og at problemene ble lagt bak dere og at dere faktisk har det bra. Vil bare si at det er godt å lese. Håper dere fortsetter å ha det fint fremover, det virker i alle fall som at dere har det veldig bra nå!

[InLoveWithLife]

Hei loveli så koselig at du stakk innom!!

Ja jeg var veldig redd for at jeg var dum, atte dum, og atter dum. Men alt ble lagt bak oss og vi har det utrolig bra!!! Kan ikke se for meg livet mitt uten han han er helt utrolig, og støtter meg i valgene mine og snakker med meg om alt uten å dømme meg. Alle har sine problemer i forholdet, også vi selvfølgelig, men vi har et utrolig trygt og godt forhold. Så jeg var heldigvis en av de heldige, når man tar et slikt valg

God bedring til deg, håper du vil følge meg videre selv om jeg ikke er superaktiv

[InLoveWithLife]

Må tilføye at han er min beste venn og min absolutt perfekte reisepartner, vi har opplevd så utrolig mye sammen disse årene syyyykt at det har gått tre år allerede!!

[Gjest loveli]

Må tilføye at han er min beste venn og min absolutt perfekte reisepartner, vi har opplevd så utrolig mye sammen disse årene syyyykt at det har gått tre år allerede!!

Ja, tre år går virkelig fort! (spesielt når det leses på 4 timer. )

Har selv vært sammen med min i 10 år. Veldig rart. Og selv om vi ikke har opplevd det samme, så har vi opplevd at starten på forholdet var... vaklende . Og jeg følte meg dum og dumsnill hver gang vi ble sammen igjen. Sikkert derfor jeg ble så engasjert her, du ga jo mange detaljer og gjorde det hele så... nært.

Godt å høre at dere har det så bra nå og at du fulgte den dypeste magefølelsen om at det var rett, selv om du var litt usikker og andre murrende magefølelser dukket opp innimellom. Må være gøy å kunne reise så mye som dere gjør!

Ja, skal nok følge med!

[InLoveWithLife]

Ikke gøy å høre at dere hadde en vaklete start også. Er liksom ikke slik det skal være når man er nyforelska! Kan jeg spørre hva som skjedde hos dere?

10 år ja!! Fy søren, det er kjempe bra

Ja jeg hadde mange ekle magefølelser og måtte tenke meg om flere ganger. Men heldigvis har det endt godt hos oss, og det er jeg glad for! Er kjempe spennende å reise så mye vi har vært i las vegas (tre ganger), New York, Los angeles, Praha, Wien, krakow, Dubai, og skal til Roma i august og Budapest i november, samt juleshopping på Ullared i desember

[Gjest loveli]

Ikke gøy å høre at dere hadde en vaklete start også. Er liksom ikke slik det skal være når man er nyforelska! Kan jeg spørre hva som skjedde hos dere?

10 år ja!! Fy søren, det er kjempe bra

Ja jeg hadde mange ekle magefølelser og måtte tenke meg om flere ganger. Men heldigvis har det endt godt hos oss, og det er jeg glad for! Er kjempe spennende å reise så mye vi har vært i las vegas (tre ganger), New York, Los angeles, Praha, Wien, krakow, Dubai, og skal til Roma i august og Budapest i november, samt juleshopping på Ullared i desember

Bare spørre

Det var vel ikke akkurat kjærlighet ved første blikk fra min side. Synes ikke han var så interessant eller så så bra ut, men fordi jeg har hatt en rimelig kjip barndom var jeg så desperat etter kjærlighet ble jeg sammen med han likevel. Uavhengig av dette (jeg var en veldig god kjæreste og viste så mye av dette negative som jeg følte) så fikk jeg vite etter et år at han hadde møtt eksen sin bak min rygg - gjennom hele året. Jeg tror på han når han sier at han ikke var utro, men det satte en støkk og det ble slutt.

Jeg var fortsatt desperat og ble fort "sammen med" en kamerat av en venninne. Han hadde sex med meg selv om jeg prøvde å dytte han vekk. Møtte denne personen noen ganger etter det, men eksen ville ha meg tilbake så vi ble sammen igjen da. Så gikk det enda et år, hvor vi slo opp sikkert en gang hver andre uke eller oftere. Bare tull alt sammen.

Kjæresten begynte på universitetet og møtte et par jenter som han ble litt vel fortrolig med etter min mening. Mye tull der også hvor han avlyste avtaler med meg for å henge med dem. Tok hun ene med alene på grilling på hytta si osv. Jeg leste bl.a. en melding hun hadde sendt han som svar på hvordan hun hadde hatt det i Barcelona. Joda hun hadde hatt det fint, men hadde blitt 'solbrent på puppene'. Ikke akkurat noe man sier til en kamerat med mindre man flørter eller har en flørten tone. Fikk lese MSN loggen mellom dem. Han sa hun hadde fine pupper og at han likte henne og bla bla bla. Så kosleig. Småting hele tiden med hun her, f.eks. på en fest vi gikk på presterte han å være sur da vi møttes og skulle ta følge bort, men sier til henne at hun ser bra ut når vi kommer frem til festen. Småting, ja, men jeg var så forferdelig usikker og jeg hadde vel syntes det hadde vært på kanten i dag også.

Etter dette var det også mye tull mellom oss lenge, ca. de 4 årene han gikk på universitetet. Det ble bare slitsomt for å være helt ærlig. Vi slo opp og ble sammen igjen ganske hyppig, men ikke mer enn annenhver måned nå da.

Så ble det vel roligere sakte men sikkert over et par år. Og nå er det helt OK, men helt ærlig lurer jeg på om dette er det store... (Skal sies at vi er i en kjip periode nå igjen og da er det lett å tenke sånn. ) Veldig rart det der med forhold! Kommer forhåpentligvis inn i en god periode igjen snart og vhor jeg tenker at det er det store likevel. Jeg tror helt ærlig alt hadde vært lettere om jeg hadde hatt den følelsen av at dette er det rette? Men man vet jo ikke om det er det rette selv om man føler det..!? Har aldri skjønte det der.

Ullared!? :D Det må jo bare bli skikkelig artig!! Åh, jeg vil reise masse de kommende årene. Har alltid vært ganske hjemmekjær (les: Norge og soffa) pga depresjon og angst, men har reist litt mer i de siste årene og ELSKER det! Hvor ville du reist igjen, hvis du måtte velge et par steder? I Los Angeles er det ikke noen jeg kjenner som har vært, hvordan er det? Kjenner en som nettopp var i Las Vegas. Han sa at dit MÅTTE man bare, hehe! Men han var gutt da og man har jo hørt at det er mye.... damer der, så...

[InLoveWithLife]

Uff, det hørtes ikke ut som en koselig start på et forhold det der heller nei..

Man vet jo aldri om den rette forblir den rette, men jeg tror man føler at det er den rette iallefall. Jeg føler det med min, var vel derfor jeg ga det så mange sjanser også. Og det funket hos oss iallefall

Håper du finner ut av det da. Men disse dårlige periodene er skikkelig dritt.. Og hver lille ting tenker man det verste om! Men jeg skjønner godt usikkerheten din altså.. Jeg har lært meg å følge magefølelsen rett og slett! Hver gang det var noe med min kjære, fikk jeg skikkelig vondt i magen.. Det slo ikke feil!

Jeg SKAL tilbake til Las Vegas og LOs Angeles, eller hele USA egentlig. New York likte jeg ikke, så har ikke behov for å dra tilbake dit.. Dubai var også kjempe bra, men det tar litt tid før det er noe nytt å oppleve der så blir noen år til vi drar tilbake. Los Angeles og Las Vegas er fantastisk! Sol, varmt, billig, blide og hyggelige folk over alt, luksushotell for billig penge, god service, god mat, og kjempe masse å gjøre. Vi har som sagt vært i Las Vegas tre ganger, tre år på rad faktisk. Dette er første året vi ikke drar, fordi vi skal så mye annet. Men vi har ennå ikke vært i Grand Canyon! Hehe.. Det er så mye å gjøre der, over alt!! Tiden flyr

[InLoveWithLife]

Glemte å skrive om Ullared. Jeg var på jentetur der nå i sommer og det var dritgøy! Akkurat som å se på tv like stort, masse folk (men vi slapp kø heldigvis), og kjempe billig!!

[*appifany*]

Jeg er fascinert over Ullared, men har ikke vært der selv

Jeg vet ikke om jeg har noe fornuftig å føye til det du har skrevet over, men har du råd og du føler det sliter så gjør det. Du kommer nok neppe til å angre og man lever bare en gang!

[InLoveWithLife]

Jeg anbefaler deg å dra til Ullared Appifany!! Det var kjempe gøy :)

Jeg også tenker at man lever bare en gang.. Men det er snakk om mye penger.. :/