Ill communication

[Molo]

Jeg er her - fremdeles med stor kul på magen og med et bunnskrapt energinivå. Tenker ofte på å sette meg ned å skrive her, har egentlig mye på hjertet og mye som, for min egen del, kan være morsomt å ha skrevet ned fra denne perioden, men slitenheten overtar og jeg blir sittende som en zombie å glo på tv eller noen halv-hjernedøde blogger. Men nå har jeg gått ut i permisjon! Oh hvilken lykke! Endelig tid til å bare konse om å få de siste tingene på plass, og tid til avslapning og hvile. Å kunne styre min egen dag. Kjenner at jeg trenger det nå.

Tradisjonen tro har vi invitert til pepperkakebaking. Gjestene, med tre barn, kommer hvert øyeblikk, og jeg sitter her med rumpa langt nedi sofaen og forbereder meg mentalt og fysisk Vi har hoppet over der gjerdet er aller lavest, så her er det ferdigkjøpt Ikea-deig og serveringen vil bestå av pølser med lompe. Det gjør hele denne seansen ganske så overkommelig, selv i høygravid tilstand

Forresten koselig med spor i boka, Miss og Joyce.

Miss, jeg savner boka di. Planer om comeback? Pliiis?

Joyce, beklager at jeg er elendig på å kommentere i boka di. Jeg leser, følger med og tenker på deg, det skal du iallfall vite.

Litt vann og isbiter nå, lukke øynene i ti minutter.....

[Gjest Miss O'Hara]

Godt å se deg, Molo!

Jeg vet ikke ift bok. Jeg er redd høsten har såpass med utfordringer at den ville blitt litt svart, og jeg har ikke lyst til å ha en kjip bok kanskje senere, vi får se.

Kos deg med permisjonen

[Molo]

Har alt gått etter planen i forhold til studiestart, Miss? Krevende?

Jeg studerte master på deltid i tillegg til jobb, og opplevde det riiimelig heftig. Det var før frøkna kom, og glad er jeg for det, for det var jammen meg ikke tid til mye annet.

I dag er første offisielle permisjonsdag! :)

Etter en litt tråkig start på dagen med frk. Hormonella på besøk i form av konsekvent sur mamma & kone etter natt med lite og urolig søvn ble alt mye bedre når mannen var dratt på jobb og lillemor i barnehagen... Jeg egner meg visst best i eget selskap for tiden Kaffe er drukket, brøddeig satt - og jeg vurderer å bare sitte på rumpa i sofaen resten av dagen og se igjennom alle programmer jeg ikke har fått sett på NRK nett-tv.

[Gjest Miss O'Hara]

Studiene går ca den veien høna sparker, mye fordi fagene og litteraturen viste seg å være ganske irrelevant i forhold til den retningen jeg egentlig vil i. Det er sånt som ikke synes så godt før man er inne i studieløpet; hva den enekelte foreleser er interessert i og fokuserer på. Skolen har en bestemt studieretning som den er kjent for, og mitt opprinnelige ønske ligger litt på siden av det - jeg hadde trodd det da var mulig å bruke det som var relevant og kutte ut resten, men det viser seg å ikke være mulig/det blir for tynt, jeg ender opp med enkeltfag som egentlig er verken fugl eller fisk Jeg er delvis irritert/skuffet, og nederlagsfølelsen lurer jo litt under, men på den annen side har det dukket opp såpass mye annet jeg må bruke tid og ressurser på at det kanskje er like greit at det ble slik. Kjipt å halte seg halvhjertet gjennom studier som attpåtil er i feil retning, det er vel bedre om jeg venter og tar noe jeg både kan og vil satse hundre prosent på, hvis det blir mulig senere.

Livet er kommet litt i veien

Hormonella, ja, hun er innom her også med jevne mellomrom, og det uten svangerskap da er det kjekt å sende gubben på fisketur eller noe så jeg kan sitte uforstyrret (og ufarliggjort) i sofaen med teite jentefilmer og sjokkis

[Molo]

Så kjedelig at studiene ikke var helt som forventet, Miss. Men sånn er det jo noen ganger, det er ikke alltid man kan forutsi ting før man er i gang, og noen ganger svarer det bare ikke til forventningene. I mitt tilfelle, som har en halvferdig master, ble jeg plutselig klokere underveis, dvs. jeg gjorde meg erfaringer (litt tilfeldig egentlig) som gjorde at jeg bare måtte revurdere hele masteren, da jeg innså at det ikke var helt den hylla jeg hadde lyst å havne på. Så nå har jeg tatt noen småstudier det siste året i en helt annen retning, på en helt annen skole, og som er mye mer meg, det føles riktigere.

Jeg håper for deg at det er gode ting i Livet ditt som er kommet i veien

Her er det faktisk koselig morgenstund før avlevering i barnehagen. Mannen har dratt på jobb forlengst, storesøster spiser som alltid knekkebrød med brunost og melk til frokost mens hun får å se på NRK Super. Jeg har fyrt i ovnen og har laget meg en kopp kaffe, surfer litt nyheter og bare slapper av før jeg kjører henne til barnehagen. Utrolig godt med stressfrie morgener

Planen i dag er lunsj og kaffe hos venninne, hvilket innebærer en times kjøretur i begge retninger. Kjenner det sitter litt inne, men kan jo ikke bli helt eremitt heller, så det er bare å komme seg avgårde. Blir garantert koselig.

[Molo]

Det føles veldig rart å stå her og koke små smokker...

"Lykke til" sa venninna mi da jeg dro i går. Jeg hadde lyst å snu meg å spørre: "med hva da?". Det har virkelig ikke gått opp for meg at hun kan komme når som helst. Jeg føler meg ikke helt klar, samtidig som jeg er kjempeklar. I hodet mitt har jeg så mye "skal bare" først.

[Gjest Miss O'Hara]

Lykke til

[Gjest Miss O'Hara]

Ja?

[Molo]

Holder på å gå på veggene her. Kjempemage, hormoner, 3-åring trasser, sliten, søvnløs... Oh joy! (Gruer meg til fødsel har jeg også begynt med, bare for å være på sikre siden, liksom) Jeg tror det holder med to.

[Gjest Miss O'Hara]

Snart over nå nå skal du snart ha babyen i armene og se på tusen grimaser og kjenne grepet rundt pekefingeren og brette bittesmått tøy og kose deg i adventstiden med familien din

[*Joyce*]

Håper du slipper å gå så mye lenger. Det ER tungt og slitsomt på slutten, og særlig når man har en fra før. Krysser fingrene for at du får en fin og passe rask fødsel!

(Og for ordens skyld: Jeg trodde også det skulle holde med to, men straks hun var ute ombestemte jeg meg. )

[Molo]

Takk for trøstende ord, damer

Nå er jeg mest fascinert over hvor lang tid det går før det skjer noe. Må nesten bare le. Jeg er nå 10 dager på overtid. På en absurd måte har jeg liksom funnet roen litt mer nå, men det kan jo kanskje ha noe med å gjøre at jeg har fått time for igangsetting lørdag morgen. Så snart er hun her, uansett

Dagene forsvinner fort. I går monterte den kommende storesøster og pappaen lekegrinda som skal brukes til soving/skjerming i stua den første tida. Stor stas for storesøster, selv om jeg tror hun er sluttet å tro på oss når vi sier at lillesøster snart kommer. Det har vi jo liksom sagt i ukesvis... Runde tre med pepperkaker ble også bakt i går, noe skal man jo finne på. I dag skal husene pyntes og monteres.

Isende kaldt for tiden, i dag er det minus 13 her. Er så glad for at vi valgte å kjøpe en varm og god pose til bilstolen til lillesøster. Jeg koser meg faktisk inne, merkelig rolig og tålmodig nå, samtidig som tankene ikke kretser rundt noe annet enn fødsel. Er så spent på hvordan det blir denne gangen. Gruer meg til smertene. Men håper likevel på en lignende fødsel som sist, normal og ukomplisert. Skrekken min er at det plutselig skulle oppstå noe akutt, da kommer jeg til å føle at jeg mister kontrollen. Det var fint sist gang, et smertehelvete, men likevel med en følelse av kontroll og ro på fødestua. Og det øyeblikket hvor jeg kjenner at hun glir ut av meg.... Klarer nesten ikke vente på det øyeblikket! Det skal bli SÅ godt! Nei, nå vil jeg bare i gang kjenner jeg, man kan jo spekulere til man blir blå i fjeset....

Sover ok om natten, det som plager meg aller mest er karpaltunnelsyndrom i høyre håndledd. Våkner av at tre av fingrene på høyrehånda er helt bortdovnet og at det gjør vondt. Det eneste som funker er å ligge på høyre side, godt bygget opp med tre puter: en under hodet, en under magen og en mellom knærne. Og da våkner jeg som oftest etter noen timer med skikkelig vondt i øret fordi jeg har ligget så lenge i ro på den måten. Hahahah, alt hva man skal slite med! Men storesøster og pappaen er så gode med meg! Hver morgen rundt halv åtte kommer de opp med kaffe, et glass melk og to brødskiver. Storesøster bærer tallerkenen og synes det er så stas at jeg spiser frokost på senga Hun har hatt en så fin periode i det siste, og det er så herlig når hun dropper den konstante grensetestinga. Gjør nok litt med mitt overskudd også.

Nei, nå vasker jeg klær for å komme til bunns i kurvene før minstemor kommer. Har ei skikkelig god, stor og slapp pysjbukse som jeg nå har vasket for å kunne ta med på sykehuset. Sengetøy neste på vaskelista. Håper kynnerne eller hva det nå er tar seg litt opp, har hatt uregelmessige "knip" i går og i dag, men jeg pleier jo å ha lang latensfase, så vi får se hva som skjer. I morgen er jo en fin dag å føde på, for eksempel?

[Gjest Miss O'Hara]

Næmmen stakkar, ruger du fortsatt?! Jeg trodde jeg skulle bli gal av mine 9 dager på overtid den gangen, men jeg ventet jo noe voldsomt, man gjør vel det med den første, alt er ukjent

Neste gang du er innom har du sikkert en rosa bylt i armene - håper du får en flott fødsel, og fortsatt kan kose deg med familieidyllen gjennom en fin førjulstid, i år med 4 medlemmer

[*Joyce*]

Å kjære deg, venter du fortsatt, ja! Jeg som var sikker på at nå hadde du født. Men nå er det jo virkelig ikke lenge igjen, og jeg kan bare gjenta ønsket mitt fra sist - at fødselen blir fin! Og adventstid med en helt fersk bylt må være noe helt spesielt.

Mange til deg, kjære Molo!

[Molo]

Verdens deiligste lillesøster ble født i går kl. 11.07 Endelig kom hun! Alt står bra til

[*Joyce*]

Åh! Gratulerer så mye, kjære deg! Godt du ikke måtte vente så mye lenger! Nyt barseltiden, håper den blir fin for dere alle!

[Gjest Miss O'Hara]

Så herlig at alt er bra Gratulerer så masse, kos dere!

[Molo]

Tusen takk for fine gratulasjoner!

Sitter her og ser ut vinduet på store snøflak som daler fra himmelen. Verden er helt hvit. Inne er det fyr i ovnen, jeg har tent et lys som står ved siden av meg her og brenner, og i koppen har jeg varm kaffe. Ved føttene mine ligger verdens vakreste lillesøster og sover i vognbagen sin, etter å ha foretatt den aller første trilleturen i dag. Pappaen og storesøster er med besteforeldrene på kafé i byen, min kjære har satt en liten skål med sjokoladebiter frem til meg før de dro. Jeg våger knapt å si det, men denne starten som tobarnsforeldre har gått over absolutt all forventing. Jeg hadde gruer meg litt, forestilt meg et evig "slit", men dette er så utrolig annerledes enn første gang. Jeg nøt det da også, men denne gangen nyter jeg erfaringen. Jeg/vi har en helt annen ro over oss, vi har masse triks i ermet hvis mageknip oppstår, og generelt ser lillesøster ut til å være av den litt mer rolige sorten. Hun sovner av seg selv i lekegrinda som står her i stua på dagtid, og hun blir lett kvitt luft i magen. Hun sover flere timer i strekk om dagen, hvilket gir meg masse overskudd og faktisk ganske mye alene-tid hvor jeg bare kan slappe av, lese et magasin etc. Måtte dette vare!! (Bank i bordet!)

Storesøster er så stolt! Hun har vært helt oppe under taket for hun har vært så gira, men nå har det roet seg litt. Koser seg glugg med farmor som gir henne full oppmerksomhet. For min egen del føler jeg faktisk jeg har mer overskudd til henne nå enn den siste måneden av graviditeten, og det er SÅ deilig! Vi perler og pusler, jeg leser for henne på senga (nå klarer jeg endelig å knø meg opp i senga sammen med henne om kveldene, nå som magen ikke er i veien, og det er så kos å ligge der under dyna sammen med henne og lese historier). Vi juleforbereder, lager litt mat når det passer oss og overskuddet er der, gjør alt vi har lyst til og ingenting for at vi må. Vi slapper av, koser oss og har det litt hektisk innimellom. Vaskemaskiner får kjørt seg, inntil nå er det det jeg merker størst forskjell på.

I år har jeg ingen nyttårsforsett eller ønsker om "noe bedre", jeg ønsker meg akkurat dette livet jeg har her og nå, med den herligste familien, fantastisk mann og to nydelige, friske og fine døtre. Jeg har absolutt alt jeg kan ønske meg, jeg er så heldig!!

[Gjest Miss O'Hara]

Heldige du så godt å kjenne på den følelsen!

[Molo]

Ja, følelsen er nydelig! Fullstendig klar over at det nok også vil komme tøffe perioder, men har bestemt meg for å nyte øyeblikket og glede meg over nuet Og nuet er digg!

Helsesøsterbesøk i dag, og lillesøster har lagt på seg 400 g siden vi dro fra sykehuset. Greit å vite siden hun begynte med smokk fra dag 3 - da er vi iallfall sikre på at hun ikke erstatter måltider med smokken. Etter at helsesøster hadde vært her, bar det til byen og den koseligste kafeen hvor svigers hadde invitert oss på lunsj. Jeg tok en runde på senteret etterpå for å kjøpe inn litt fler amme-bh'er. De er gull verdt, særlig når jeg skal amme offentlig, som jeg egentlig ikke er noen fan av.

Nå svinger mannen og svigermor seg i. Kjøkkenet, den nydeligste kalvegryterett blir tilberedt. Mums, gleder meg til middag! Jeg og storesøster ser Timmy Tid (vel, jeg surfer bittelitt...) mens Lillesøs fremdeles sover i bilstolen sin.

Ah, everyday life!