Åpent sinn

[Gjest Trajan]

Åpent sinn er noe man liker og tro man har. Men de fleste har ikke et så åpent sinn som de liker og tro de har

[Gjest Anjelika]

Så ja, jeg har et åpent sinn, vært hos leger og spesialister som har konstantert at jeg er frisk!

Du trenger da ikke være syk, hadde du faktisk lest noe om det så ser du at det kan komme av normal eldring, dårlig blodsirkulasjon, røyking, stive ledd, stress, at man sitter feil osv. Det er ikke unormalt for en frisk person å kjenne det prikke og ise i huden som om det er en kald bris, det skjer meg stadig vekk. Nå er jeg ikke ekspert på feltet i det hele tatt, jeg tok bare et kjapt og enkelt google-søk. Kan sikkert gi deg 714 mulige forklaringer til - om du faktisk er interessert i en naturlig forklaring.

Hvorfor spør du om andre svar når du allerede har konstatert det riktige?

Veldig selvmotsigende å si at man har et åpent sinn, for så å totalt avvise at det kan være en enkel fysisk (eller psykisk) forklaring på fenomenet. Eller at kroppen er et magisk lite mysterium og ikke en robot som alltid oppfører seg forutsigbart og likt. For ikke å snakke om sinnet..

Menmen, dere begavede åpne mennesker får bare fortsette å bli berørt av gjenferd, så får skeptiske og sneversynte meg bare fortsette å få vanlig gåsehud og frysninger.

Endret 16. juli 2010 av Anjelika

[Gjest Child of nature]

Du trenger da ikke være syk, hadde du faktisk lest noe om det så ser du at det kan komme av normal eldring, dårlig blodsirkulasjon, røyking, stive ledd, stress, at man sitter feil osv. Det er ikke unormalt for en frisk person å kjenne det prikke og ise i huden som om det er en kald bris, det skjer meg stadig vekk. Nå er jeg ikke ekspert på feltet i det hele tatt, jeg tok bare et kjapt og enkelt google-søk. Kan sikkert gi deg 714 mulige forklaringer til - om du faktisk er interessert i en naturlig forklaring.

Hvorfor spør du om andre svar når du allerede har konstatert det riktige?

Veldig selvmotsigende å si at man har et åpent sinn, for så å totalt avvise at det kan være en enkel fysisk (eller psykisk) forklaring på fenomenet. Eller at kroppen er et magisk lite mysterium og ikke en robot som alltid oppfører seg forutsigbart og likt. For ikke å snakke om sinnet..

Menmen, dere begavede åpne mennesker får bare fortsette å bli berørt av gjenferd, så får skeptiske og sneversynte meg bare fortsette å få vanlig gåsehud og frysninger.

Det er ikke unormalt for en frisk person å kjenne det prikke og ise i huden som om det er en kald bris, det skjer meg stadig vekk.

Du skriver som om det skulle være en kald bris. I disse tilfellene ER det kald bris. Fysisk kald blåst i nakken.

Jeg spør for å se om noen har andre teorier som kan slå ihjel de svar jeg hittils har funnet. Så jdet blir ikke helt rett å si at jeg har konstantert noe, siden jeg fortsetter å søke svar. Poenget er at de svarene jeg sitter på nå, er de som gir best svar på opplevelsene.

Jeg avviser det som ikke er reelt i denne situasjonen. Som sykdommer, som fysiske påkjenninger. Jeg kan ikke akseptere noe som ikke er rett? Det betyr ikke at jeg benekter andre muligheter.

Eller at kroppen er et magisk lite mysterium og ikke en robot som alltid oppfører seg forutsigbart og likt. For ikke å snakke om sinnet..

Selvmotsigelse. Du nevnte i ett innlegg at mennesket vet intet. At man kan overhode ikke stole på sinnet og følelser. Det høres mer ut som en robottilstand for meg, enn nettopp det du sier, at kroppen er et magisk instrument. Kan ikke sinnet også være det da? Eller følelsene? Kan ikke de også være uforutsigbare og ulike?

Menmen, dere begavede åpne mennesker får bare fortsette å bli berørt av gjenferd, så får skeptiske og sneversynte meg bare fortsette å få vanlig gåsehud og frysninger.

Ser du tar igjen, å den tar jeg til meg! Det var ufint å si det på den måten! Så det beklager jeg igjen!

Endret 16. juli 2010 av Child of nature

[Gjest Child of nature]

Åpent sinn er noe man liker og tro man har. Men de fleste har ikke et så åpent sinn som de liker og tro de har

Hvem avgjør det? Finnes det en kontrollmaskin som måler hvem som er mest åpen og ikke?

Å være åpen til sinns betyr å være åpen for alle muligheter og synsvinkler/teorier. Noen er litt mer åpne enn andre, kanskje. Men ingen sitter på fasitsvaret her heller.

[Gjest Anjelika]

Selvmotsigelse. Du nevnte i ett innlegg at mennesket vet intet. At man kan overhode ikke stole på sinnet og følelser. det høres mer ut som en robottilstand for meg, enn nettopp det du sier, at kroppen er et magisk instrument. Kan ikke sinnet også være det da? Eller følesene? Kan ikke de også være uforutsigbare og ulike?

Selvsagt kan de det, det er jo nettopp det som er poenget mitt og har vært det hele tiden. Jeg ser ikke selvmotsigelsen.

[Gjest Anjelika]

Åpent sinn er noe man liker og tro man har. Men de fleste har ikke et så åpent sinn som de liker og tro de har

Hehe, ja.

Og som med så mange andre ting i livet så er det gjerne de som gjentar oftest og skriker høyest om at de har det som mangler det..

[Gjest Child of nature]

Selvsagt kan de det, det er jo nettopp det som er poenget mitt og har vært det hele tiden. Jeg ser ikke selvmotsigelsen.

Så hvorfor kan det da ikke være rom for å akseptere da, at noen føler energier andre ikke kan? Ser ting andre ikke kan? Oppleve ting som ikke kan forklares naturlig?

Hvis kroppen, sinnet og følelsene er magiske instrument vi ikke har full kontroll på ennå, vitenskapelig!

Jeg forsto bare ikke dette med først å antyde at mennesket vet intet, for så å skrive at kroppen er et magisk instrument, å ikke en robot.

[Twink]

Jeg forbinder "åpent sinn" i denne sammenhengen med noe som alle alternativerne beskylder alle skeptikere for å ikke ha, fordi vi ikke tror på alskens ulogiske forklaringer. Selv om vi i dag vet mye, er det mye vi ikke vet, og mye av det vi vet nå visste vi ikke for kort tid tilbake. Se bare på all overtroen som har blitt motbevist ved at vi har forklart fenomenene vitenskapelig. For 1000 år siden var alle sikre på at det var guden Tor som kjørte over himmelen hver gang det var tordenvær, dette ble det for lenge siden funnet en plausibel forklaring på. Det er ekstremt mange ekempler som dette.

Det at jeg er skeptiker betyr ikke at jeg har forkastet ideen om energier, ånder og guder totalt, men finner det bare høyst usannsynlig. Skulle mot all formodning slike ting plutselig sannsynliggjøres på en vitenskapelig metode, da endrer jeg mening. Frem til da tror jeg at dine opplevelser f.eks. kan skyldes én av de 714 årsakene til fenomenet som Anjelika linket til. Det behøver ikke bety at du er dødssyk, men det er ikke alt hverken kroppen eller sinnet finner på som i dag kan forklares. Kroppen (og vitenskapen generelt) er så fantastisk at jeg fatter ikke hvordan man må ty til ulogiske teorier for å forklare noe som helst.

Et annet problem jeg har med slike ting er at de ofte nevnes i samme åndedrag, og markedsføres av de samme folkene som vi vet driver med humbug. F.eks. homeopati og andre typer alternativ medisin.

[Gjest Child of nature]

Jeg forbinder "åpent sinn" i denne sammenhengen med noe som alle alternativerne beskylder alle skeptikere for å ikke ha, fordi vi ikke tror på alskens ulogiske forklaringer. Selv om vi i dag vet mye, er det mye vi ikke vet, og mye av det vi vet nå visste vi ikke for kort tid tilbake. Se bare på all overtroen som har blitt motbevist ved at vi har forklart fenomenene vitenskapelig. For 1000 år siden var alle sikre på at det var guden Tor som kjørte over himmelen hver gang det var tordenvær, dette ble det for lenge siden funnet en plausibel forklaring på. Det er ekstremt mange ekempler som dette.

Det at jeg er skeptiker betyr ikke at jeg har forkastet ideen om energier, ånder og guder totalt, men finner det bare høyst usannsynlig. Skulle mot all formodning slike ting plutselig sannsynliggjøres på en vitenskapelig metode, da endrer jeg mening. Frem til da tror jeg at dine opplevelser f.eks. kan skyldes én av de 714 årsakene til fenomenet som Anjelika linket til. Det behøver ikke bety at du er dødssyk, men det er ikke alt hverken kroppen eller sinnet finner på som i dag kan forklares. Kroppen (og vitenskapen generelt) er så fantastisk at jeg fatter ikke hvordan man må ty til ulogiske teorier for å forklare noe som helst.

Et annet problem jeg har med slike ting er at de ofte nevnes i samme åndedrag, og markedsføres av de samme folkene som vi vet driver med humbug. F.eks. homeopati og andre typer alternativ medisin.

Du kan utelukke meg fra den gruppen din hvor du påstår at alle alternative hevder at skeptikere ikke har åpent sinn.

Dette med å ha åpent sinn er egentlig et ord som brukes av de fleste i de fleste sammenheng, å for min del finner jeg ikke så mye fornuftig i selve ordene "Åpent sinn". Det kan stå for så mangt.

Jeg tror heller på at vi alle har iboende evner som må utvikles som alt annet. Sanser kan trenes opp, å noen har utviklet sine evner mer enn andre. Det betyr ikke at de har et mer åpent sinn, eller at de er bedre enn noen andre.

Alle kan male, men det er få som blir berømt for sine kunstverk. Alikevel er det tusenvis av fantastiske flinke og kreative mennesker der ute, som har utviklet fantastiske maleriske evner uten å få annerkjennelse av den grunn.

Poenget mitt er at selv om vitenskapen ikke kan bevise disse energiene jeg og millionvis andre snakker om og opplever, så betyr ikke det at det ikke eksisterer?

Kan man ikke være kritisk den veien også? Vitenskapen har også tatt feil mange ganger.

Jeg aksepterer fullt ut at det finnes mange der ute som mener at det jeg og så mange andre opplever, er humbug. Det forstår jeg.

Forskjellen er at enkelte finner sine egne svar og løsninger på ting, stoler på sin egen evne til å reflektere over hva som kjennes riktig eller galt ut, kontra å forkaste ting som ikke lar seg forklare naturlig, fordi det ennå ikke er vitenskapelig bevist!

For en ting er vi vel enig om, å det er at kroppen og sinnet vårt er fortsatt et mysterium, med alle sine hemligheter vi ennå ikke har funnet ut av.

Endret 16. juli 2010 av Child of nature

[Gjest Anjelika]

Jeg forsto bare ikke dette med først å antyde at mennesket vet intet, for så å skrive at kroppen er et magisk instrument, å ikke en robot.

At mennesket vet intet er et lite nikk til Sokrates, og poenget er at man ikke må tro man vet alt og være tilfreds med det - man må fortsette å stille spørsmål, og da spesielt til sine egne oppfatninger.

At kroppen er en magisk verden og ikke en robot var en måte å si at om du kjenner noe merkelig, at det prikker i stortåa eller kiler i øret, så er det ikke nødvendigvis verken et spøkelse eller en sykdom. Bare spennende og fantastiske kroppen vår, som ikke går stødig som et klokkeverk men kan finne på rare ting. Og du har ikke oversikt over alt det, så du kan ikke utelukke at det er kroppen din som spiller deg et puss (i godt samarbeid med sinnet..).

At følelsen av kald luft i nakken er et rimelig veldokumentert medisinks fenomen gjør det ikke akkurat mindre sannsynlig heller.

Poenget med begge utsagn er altså at du ikke skal være så skråsikker på at alt du sanser, tror og vet er så riktig. Jeg forstår fremdeles ikke hvor du ser selvmotsigelsen.

Lurer på om du hang deg litt opp i ordet magisk og trodde jeg mente at kroppen er overnaturlig. Det var ikke sånn ment! Tror "den magiske kroppen" var noe som gikk på BarneTV en gang, hehe. Og den handlet ikke om at mennesker kunne sanse ånder som har lidd en brå og voldsom død, den handlet om hvordan de røde blodcellene fraktet oksygen og de hvite bekjempet onde sykdommer.

For noen av oss er den virkelige verden og naturen magisk nok, egentlig =)

Endret 16. juli 2010 av Anjelika

[Gjest Anjelika]

Forskjellen er at enkelte finner sine egne svar og løsninger på ting, stoler på sin egen evne til å reflektere over hva som kjennes riktig eller galt ut

Jeg skjønner ikke at du ikke forstår at dette er en UTROLIG lite pålitelig måte å komme frem til objektiv kunnskap på.

[Venetar]

Richard Dawkins har et herlig sitat her: "By all means let's be open-minded, but not so open-minded that our brains drop out."

[Gjest Child of nature]

At mennesket vet intet er et lite nikk til Sokrates, og poenget er at man ikke må tro man vet alt og være tilfreds med det - man må fortsette å stille spørsmål, og da spesielt til sine egne oppfatninger.

Sokrates var en bra mann som hadde etikk jeg setter pris på:

Sokrates etikk:

Sokrates mente at for å bli lykkelig måtte man duge som mennesket, følge sin natur. Sokrates syn på mennesket blir derfor viktig når man skal prøve å forstå Sokrates dygdsetikk. "Erkjenn deg selv" var et av Sokrates slagord, og det var gjennom selverkjennelse han mente at man kunne oppnå rett innsikt. Selverkjennelsen gav mennesket innsikten i dets egen natur, det var i menneskets natur man fant de evige og allmenngyldige verdiene for hva som er rett. Fordi disse verdiene for hva som er rett er felles for alle mennesker, blir det mennesket som er mest seg selv også mest allment, mest i overensstemmelse med menneskets natur.

At kroppen er en magisk verden og ikke en robot var en måte å si at om du kjenner noe merkelig, at det prikker i stortåa eller kiler i øret, så er det ikke nødvendigvis verken et spøkelse eller en sykdom. Bare spennende og fantastiske kroppen vår, som ikke går stødig som et klokkeverk men kan finne på rare ting. Og du har ikke oversikt over alt det, så du kan ikke utelukke at det er kroppen din som spiller deg et puss (i godt samarbeid med sinnet..).

At følelsen av kald luft i nakken er et rimelig veldokumentert medisinks fenomen gjør det ikke akkurat mindre sannsynlig heller.

Du har ikke fått med deg at jeg ikke har utelukket noe som helst. Jeg tok med i betraktning at mine opplevelser kunne komme av sykdom. Derfor tok jeg helsjekk og vel så det som skrevet over, men ingenting er galt. Altså helt frisk. Det jeg sier er at hittils har jeg ikke funnet noe som beskriver det jeg har opplevd mer treffende enn akkurat dette med energier.

Mener du da at jeg skal slå helt fra meg, at det er energier, som passer best til opplevelsene, å nøye meg med å anta at kroppen spiller meg et puss i ny og ne? Mulig det holder for deg, eller at du finner det mest logisk. Men det gjør ikke jeg.

Poenget med begge utsagn er altså at du ikke skal være så skråsikker på at alt du sanser, tror og vet er så riktig. Jeg forstår fremdeles ikke hvor du ser selvmotsigelsen.

Når du henviser til skråsikkerhet, så er det sikkert hentydet til det jeg sa at jeg vet jeg har funnet min sannhet. Denne sannheten jeg hentyder til er kun et livssyn, en måte å se verdier på.

Jeg er ikke skråsikker på alt, vet heller ikke alt, er langt unna å vite hva som egentlig skjer. Men jeg leter etter svar å ender opp med det svaret som klarer på best mulig måte å forklare hva som har skjedd. Jeg kan ikke gjøre omvendt. Tilpasse opplevelsen til svar. Da har jeg ikke vært ærlig med selve opplevelsen.

Lurer på om du hang deg litt opp i ordet magisk og trodde jeg mente at kroppen er overnaturlig. Det var ikke sånn ment! Tror "den magiske kroppen" var noe som gikk på BarneTV en gang, hehe. Og den handlet ikke om at mennesker kunne sanse ånder som har lidd en brå og voldsom død, den handlet om hvordan de røde blodcellene fraktet oksygen og de hvite bekjempet onde sykdommer.

Jeg har ikke hengt meg opp i magisk. Det som er litt morsomt, er at det er stort sett skeptikere som bruker ordene magisk, overnaturlig, eventyr osv. Jeg som alternativ ser på dette som naturlig. Energiene jeg snakker om er for meg og veldig mange andre naturlig. Vi bruker sjelden ord som magisk eller trolldom. Jeg er nok gammel nok til å vite hva du hentydet til. Til dette programmet.

For noen av oss er den virkelige verden og naturen magisk nok, egentlig =)

Det er også min virkelige verden. Den har bare noen ekstra elementer med, som jeg anser som veldig vakkert, ydmykende og lærerikt!

Endret 16. juli 2010 av Child of nature

[Gjest Child of nature]

Jeg skjønner ikke at du ikke forstår at dette er en UTROLIG lite pålitelig måte å komme frem til objektiv kunnskap på.

Å jeg forstår ikke hvordan folk generelt stoler så lite på seg selv og sine følelser og intuisjon.

Det er mange former for kunnskap.

[Gjest Anjelika]

Å jeg forstår ikke hvordan folk generelt stoler så lite på seg selv og sine følelser og intuisjon.

Folk flest stoler vel på sine egne, men man burde faktisk være litt mer skeptisk.

Det er en grunn til at anekdotiske beviser som du kommer med er det som har lavest pålitelighet. Og jeg stoler i hvert fall ikke på andres.

Mennesket har selektiv persepsjon og selektiv hukommelse, det er bevist om og om igjen at folk oppfatter ting feil og husker dem feil. Dette er elementær psykologi, og jeg startet egentlig på et to meter langt innlegg om det men nå fant jeg denne artikkelen som ser ut til å berøre det meste jeg ville inn på: http://svevendeord.blogspot.com/2008/10/vitnepsykologi-plitelighet-og.html. Anbefaler deg å lese den, så får du kanskje litt ny (selv)innsikt.

Det er nok tilnærmet umulig for en person selv å nøste opp i eller (ville) innse hvilke feil man selv har tatt, men du burde i det minste være åpen for at det faktisk er en veldig reell mulighet.

Edit: Ser at det ikke helt gikk an å linke, men hvis du googler "skeptikeren: vitnepsykologi" så finner du artikkelen. Igjen så anbefaler jeg virkelig å lese den, for dette er tydeligvis ting som har gått deg hus forbi. Og så er du jo så åpen, så da må du være åpen for dette også

Endret 16. juli 2010 av Anjelika

[Gjest Anjelika]

Richard Dawkins har et herlig sitat her: "By all means let's be open-minded, but not so open-minded that our brains drop out."

Ja, det er som kjent forskjell på å ha et åpent sinn og hull i hodet

[Pingting]

Jerg pleier å referere til en fin YouTube-video når det er snakk om dette med åpent sinn. her:

http://www.youtube.com/watch?v=T69TOuqaqXI

Et åpent sinn kan bety så mangt, men generelt betyr det vel å ikke være for fastlåst i sine oppfatninger. Selv er jeg skeptiker på min hals. For meg innebærer det å måtte forholde seg til virkeligheten på en rasjonell måte, selv når det innebærer å måtte gi slipp på ideer jeg i utgangspunktet liker eller synes er logiske. Men da skal det være basert på empiri og logisk argumentasjon, ikke på hva jeg vil at skal være sant. Hvis noen legger frem håndfaste beviser på at spøkelser eksisterer eller at homoeopatisk medisin fungerer bedre enn placebo, så vil jeg innrømme at jeg har tatt feil. Jeg vil ikke like det, jeg vil være dritflau, men jeg er nødt til å innlemme det i virkelighetsoppfatningen min.

Å trekke frem personlige opplevelser som visstnok ikke lar seg forklare, er ikke noe vits i i en nettdebatt synes jeg. Subjektive erfaringer er - tro det eller ei - subjektive, og dermed umulige å bevise eller avkrefte for oss andre som ikke en gang har truffet deg. Mange slike anekdoter ser for meg ut til å ha bakgrunn i tolkningen av en opplevelse heller enn hva som faktisk skjedde. Man bestemmer seg for hva som skjedde, og alt rundt opplevelsen og lignende opplevelser ses i lys av det i etterkant, og dermed blir det selvforsterkende.

Endret 16. juli 2010 av Pingting

[Gjest Child of nature]

Folk flest stoler vel på sine egne, men man burde faktisk være litt mer skeptisk.

Det er en grunn til at anekdotiske beviser som du kommer med er det som har lavest pålitelighet. Og jeg stoler i hvert fall ikke på andres.

Mennesket har selektiv persepsjon og selektiv hukommelse, det er bevist om og om igjen at folk oppfatter ting feil og husker dem feil. Dette er elementær psykologi, og jeg startet egentlig på et to meter langt innlegg om det men nå fant jeg denne artikkelen som ser ut til å berøre det meste jeg ville inn på: http://svevendeord.blogspot.com/2008/10/vitnepsykologi-plitelighet-og.html. Anbefaler deg å lese den, så får du kanskje litt ny (selv)innsikt.

Det er nok tilnærmet umulig for en person selv å nøste opp i eller (ville) innse hvilke feil man selv har tatt, men du burde i det minste være åpen for at det faktisk er en veldig reell mulighet.

Edit: Ser at det ikke helt gikk an å linke, men hvis du googler "skeptikeren: vitnepsykologi" så finner du artikkelen. Igjen så anbefaler jeg virkelig å lese den, for dette er tydeligvis ting som har gått deg hus forbi. Og så er du jo så åpen, så da må du være åpen for dette også

Skal gi deg en liten opplysning, ettersom du er så kjapp til å bedømme hva jeg har gjort og ikke, hva jeg har lest og ikke, å hvem jeg bør oppsøke (f.eks leger) og ikke. Å hvor mye jeg bør åpne mitt sinn!

Denne linker du la ut er ikke et ukjent fenomen for meg det. Lenge siden jeg har lest slike ting som dette. Å ja, det er selvsagt mye sant i dette.

Har sagt det mang en gang, jeg HAR vurdert, lest, kritisert, analysert osv mang en gang. Igjen, om jeg finner svar på en opplevelse innen vitenskap, slår jeg meg til ro med det, inntil bedre svar dukker opp. Finner jeg ikke tilfredstillende svar innen vitenskap, forsøker jeg andre alternativer, å slår meg til ro med det, inntil noe bedre dukker opp.

Jeg har forkastet mange opplevelser som viste seg å ha naturlige forklaringer. Som kunne virke merklige der og da, men som senere viste seg var helt naturlig.

Det jeg vet er at vi ikke kommer til å bli enige uansett. Fordi vi messer på det samme om igjen og om igjen. Den ene skal forsøke å få den andre til å bli mer åpen, tenke annerledes, osv. Mens det vi i realitetet gjør er å beskylde hverandre for å være lite kritiske og søkende.

Jeg gir meg!

Endret 16. juli 2010 av Child of nature

[Gjest Anjelika]

Bra video og innlegg Pingting, veldig enig i alt!

Er akkurat det jeg har prøvd å formidle, med varierende hell.

Child of nature: Sjekk ut filmen

Føler ikke jeg er så kjapp til å bedømme, du har faktisk gitt et veldig sterkt inntrykk av at anekdotiske bevis og subjektive inntrykk/erfaringer er overbevisende nok for deg. Faktisk mer enn dokumenterte fysiske og psykiske årsaker. I tillegg så ser det ut til at du har et behov for å hoppe til en forklaring, å "slå deg til ro med" et eller annet svar, i stedet for å holde det åpent inntil videre. Skeptikere går i hvert fall ikke rundt og har svaret på alt, som filmen sier så er det selvmotsigende å si at man har opplevd noe uforklarig for deretter å komme med en forklaring!

Og sist men ikke minst så hopper du til den forklaringen lengst ute på viddene. Når det er 100 mulige forklaringer, hvor du ikke har oversikt over alle og en av dem er at det rett og slett bare er uforklarlig (vi har ikke sanser/evne/kapasitet til å forstå det), hvorfor skal man hoppe over alle disse og trekke konklusjonen at det må være et spøkelse? Det er jo ikke bare pga naturlover det er sprøtt, det er en helt ulogisk måte å tenke på.

[Gjest Child of nature]

Som sagt så gir jeg meg!

Jeg ser at dette ikke fører til noe annet enn å beskylde hverandre for ting som ikke har rot i virkligheten. Man sitter på hver sin side av en skjerm, å tror man vet hva den andre tenker, har gjort, ikke gjort og burde gjort.

Vi kan kun forholde oss til et liten brøkdel av et helhetlig bilde, nettopp pga begrensningene av kommunikasjon gjennom et slikt forum, uten å kunne se den andres uttrykk, fakter, ansikt til ansikt, osv.

Når jeg sier at jeg gir meg, så er forklaringen over den reele årsaken. Dette betyr ikke at jeg gir opp, eller gir dere skeptikere rett! Jeg går bare lei av sirkelen, reptetisjoner om og om igjen.

Jeg tenker som så at tiden får vise. Dersom det skulle vise seg at millionvis med alternative folk går rundt med de samme synsbedragene og selvbedragene og følelser av energier som er oppdiktede, at vi tar feil, da vil nok iallefall jeg føle meg tom, for det er en vakker verden, denne åndelige verden! En meget vakker verden. Hvordan andre alternative ville tatt dette, de kan kun snakke for seg selv.

Dersom det viser seg at millionvis med skeptikere tar feil, å det vil bli bevist at både energiene vi snakker om eksisterer, at reinkarnasjon eksisterer, det samme med jordbundne sjeler (spøkelser), ånder osv eksisterer, så vet jeg ikke hvordan reaksjonene ville blitt!

Men en ting tror jeg sterkt på, svarene vil vi få, en dag! I mellomtiden får vi bare være enige om å være uenige, å respektere hverandres syn.

mvh Child of nature! :rødme: