Kjærligheten

[Gjest Katee]

Som sagt, man er avhengig av å finne et annet individ som man passer (godt nok) i sammen med. Og det er egentlig ikke lett.

Sannsynligvis var dette veldig mye enklere i tidligere tider da samfunnet i seg var enkelt. Det er dagens komplekse samfunn som nå gjør også dette så ekstremt komplisert.

Ja, det var sikkert enklere når foreldrene valgte ut den rette for deg, kvinner ikke hadde noe de skulle sagt og kjærlighet var annenrangs (at best) i et forhold/ekteskap...

[Gjest Niema]

Ja, jeg tviler ikke på at det fungerer som du beskriver det når to individer passer godt nok i sammen. Problemet er bare at langt ifra alle passer godt nok i sammen. Og da blir det en maktkamp.

Hvis man ikke passer sammen så forblir man heller ikke i forholdet og ingen maktkamp nødvendig. Ser du ikke det?

[Steinar40]

Ja, det var sikkert enklere når foreldrene valgte ut den rette for deg, kvinner ikke hadde noe de skulle sagt og kjærlighet var annenrangs (at best) i et forhold/ekteskap...

Ja, det var selvfølgelig enklere da. Har man ingen valg så blir det veldig enkelt. Ikke visste man om noe annet heller.

Men når man har for mange valg så klarer man rett og slett ikke å velge.

[Steinar40]

Hvis man ikke passer sammen så forblir man heller ikke i forholdet og ingen maktkamp nødvendig. Ser du ikke det?

Fullt så enkelt er det nok aldri. Det er i dag vanlig å finne ut etterhvert at man ikke passer i sammen (lenger), og da går det gjerne enda noen år til før forholdet avsluttes.

[Gjest Niema]

Fullt så enkelt er det nok aldri. Det er i dag vanlig å finne ut etterhvert at man ikke passer i sammen (lenger), og da går det gjerne enda noen år til før forholdet avsluttes.

Så på hvilket tidspunkt mener du denne maktkampen kommer inn i bildet egentlig? Jeg fikk inntrykk av at det gjaldt fra første stund, men nå er det når (hvis) man finner ut av man oikke passer sammen (lenger)? :klø:

[Gjest Katee]

Ja, det var selvfølgelig enklere da. Har man ingen valg så blir det veldig enkelt. Ikke visste man om noe annet heller.

Men når man har for mange valg så klarer man rett og slett ikke å velge.

Enklere? Kanskje. Men hadde man egentlig noe valg i det hele tatt? Ville ikke forholdet dere i mellom mangle det viktigste, nemlig kjærligheten, hvis andre valgte for deg?

Hvis man har for mange å velge mellom og ikke klarer velge, så har man et luksusproblem og sleng gjerne på et oppmerksomhetsproblem i tillegg. Det er da min mening...

[Gjest Eurodice]

Men når man har for mange valg så klarer man rett og slett ikke å velge.

Du må jo være en populær mann, som har så mange å velge mellom at du ikke kan bestemme deg for hvem du skal satse på .

[Steinar40]

Så på hvilket tidspunkt mener du denne maktkampen kommer inn i bildet egentlig? Jeg fikk inntrykk av at det gjaldt fra første stund, men nå er det når (hvis) man finner ut av man oikke passer sammen (lenger)? :klø:

Det kan skje når som helst. Men ca 7 år inn i parforholdet er visstnok et klassisk tidspunkt. Deretter når felles barn har blitt større (altså ca 14-16 år inn i parforholdet). Den berømte forklaringen er at man har vokst ifra hverandre. Noe som i praksis betyr at partene da vil helt ulike ting i altfor stor grad.

[Steinar40]

Enklere? Kanskje. Men hadde man egentlig noe valg i det hele tatt? Ville ikke forholdet dere i mellom mangle det viktigste, nemlig kjærligheten, hvis andre valgte for deg?

Hvis man har for mange å velge mellom og ikke klarer velge, så har man et luksusproblem og sleng gjerne på et oppmerksomhetsproblem i tillegg. Det er da min mening...

Kan det bli noe enklere enn å ikke ha noe valg?

Kjærligheten har hovedsaklig med egen innstilling å gjøre. Er du bare fornøyd, så kan du bygge opp kjærlighet til hvem som helst.

Luksusproblem eller ikke - uansett blir det valgets kvaler.

[Steinar40]

Du må jo være en populær mann, som har så mange å velge mellom at du ikke kan bestemme deg for hvem du skal satse på .

Det er ikke så enkelt engang.

Først må man velge om man skal være singel eller satse på et parforhold.

[Gjest Katee]

Kan det bli noe enklere enn å ikke ha noe valg?

Kjærligheten har hovedsaklig med egen innstilling å gjøre. Er du bare fornøyd, så kan du bygge opp kjærlighet til hvem som helst.

Luksusproblem eller ikke - uansett blir det valgets kvaler.

Jeg vil ikke si at livet blir enklere av å ikke ha noe valg. Et liv og et kjærlighetsforhold uten valgmuligheter hadde for min del vært døden. Far vel egne tanker og hjerneaktivitet!

[Gjest Eurodice]

Det er ikke så enkelt engang.

Først må man velge om man skal være singel eller satse på et parforhold.

Jeg vil sitere noe for deg. "Det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket en gang" (Andreas Munch). Det vil for meg si at man satser, men har ingen garanti. Livet er ikke forutsigbart.

Endret 23. juni 2010 av Belladonna

[Steinar40]

Jeg vil ikke si at livet blir enklere av å ikke ha noe valg. Et liv og et kjærlighetsforhold uten valgmuligheter hadde for min del vært døden. Far vel egne tanker og hjerneaktivitet!

Men du må tenke på at du hadde ikke visst noe annet heller. Det du ikke vet har du ikke vondt av

[Steinar40]

Jeg vil sitere noe for deg. "Det er bedre å ha elsket og tapt enn aldri å ha elsket en gang" (Andreas Munch).

Jeg er ikke så sikker på at dette er sant.

[Gjest Niema]

Det kan skje når som helst. Men ca 7 år inn i parforholdet er visstnok et klassisk tidspunkt. Deretter når felles barn har blitt større (altså ca 14-16 år inn i parforholdet). Den berømte forklaringen er at man har vokst ifra hverandre. Noe som i praksis betyr at partene da vil helt ulike ting i altfor stor grad.

Men Steinar da, det er ingen som har noen grantier for at kjærligheten varer livet ut. For det er nettopp kjærlighet vi prater om her, og det tar ikke 7 år før den utvikles. Du babler om praktiske sider og maktkamp - som inntreffer 7 år inn i forholdet!!

[Gjest Katee]

Men du må tenke på at du hadde ikke visst noe annet heller. Det du ikke vet har du ikke vondt av

Jeg hadde kanskje ikke visst det nei, men ubevisst? Hvem vet? Jeg har dessverre erfart at det ordtaket ditt er feil, men jeg skal ikke si at det er feil i ditt tilfelle...

[Gjest Prøvekandidat]

Ja, jeg tviler ikke på at det fungerer som du beskriver det når to individer passer godt nok i sammen. Problemet er bare at langt ifra alle passer godt nok i sammen. Og da blir det en maktkamp.

Å lese hva du skriver om kjærlighet og forhold er jo nok til å få enhver desillusjonert...

[Gjest Prøvekandidat]

Ja, det var selvfølgelig enklere da. Har man ingen valg så blir det veldig enkelt. Ikke visste man om noe annet heller.

Men når man har for mange valg så klarer man rett og slett ikke å velge.

Å ha for mange å velge i og ikke klare å bestemme seg - det tror jeg hører til sjeldenhetene, det er ikke sånn at vi alle har en haug med aktuelle kandidater vi ikke klarer å velge mellom.

[Gjest Prøvekandidat]

Men du må tenke på at du hadde ikke visst noe annet heller. Det du ikke vet har du ikke vondt av

Det var ikke sånn i gamle tider at man ikke visste hva kjærligheten var, mange måtte gifte seg med noen foreldrene valgte, gjerne på tvers av egne ønsker og flere hadde opplevd varme følelser for en annen før den tid. Uten at de følelsene ble levd ut sannsynligvis men kjærlighet og forelskelse fantes også den gang. De var ikke følelsesløse roboter før i tiden heller.

[Gjest Prøvekandidat]

Men Steinar da, det er ingen som har noen grantier for at kjærligheten varer livet ut. For det er nettopp kjærlighet vi prater om her, og det tar ikke 7 år før den utvikles. Du babler om praktiske sider og maktkamp - som inntreffer 7 år inn i forholdet!!

Du vet, bedre føre var.. forestill deg alle mulige problemer på forhånd, se langt inn i forholdet og visualiser hva slags problemer som kan dukke opp og hva ser du; jo, kvinner som vil velge sine egne klær, som ønsker å beholde sine venner, som behandler deg som dørmatte, som nekter å la seg kontrollere osv., På den måten er du sikret et laaaangt singelliv.

Jeg syns egentlig synd i de som ikke tør ta sjansen..