Ville dere datet en sliten mann?

[Utladet]

Jeg er ikke interessert i å vite hva du tenker om meg. Er ikke interessert i å fremstå som sympatisk eller sjarmerende ovenfor gutter som deg heller.

Gutter som deg trenger å finne en ledestjerne utenfor dere selv, gro baller, vokse opp og bli menn.

Finnes det en ignorerfunksjon her? I så fall vil jeg bruke den mot deg, for du viser en lang rekke personlighetstrekk som er direkte ufordragelige.

PS! Slenger du dritt får du tåle å få tilbake.

Endret 26. mai 2010 av Utladet

[stjernekyss]

Finnes det en ignorerfunksjon her? I så fall vil jeg bruke den mot deg, for du viser en lang rekke personlighetstrekk som er direkte ufordragelige.

PS! Slenger du dritt får du tåle å få tilbake.

Ok, mottatt. Beklager den harde tonen. Hva med å være gjensidig enige om at vi ikke liker hverandre?

[Utladet]

Så, du har vært ute for et ubalansert kvinnemenneske. Ja, det er ikke akkurat noen fordel for å si det pent. Avhengig av hvor ubalansert hun er, så skal man være sterk for å håndtere noe sånt, og samtidig ikke bli helt utbrent selv.

Ja, det tok på, men det hun hadde gått gjennom rett før vi ble sammen var ille, så jeg ønsker henne alt godt. Hun er forøvrig gift forlengst nå. :-)

Dessverre så var den saken kun en innledning for min del. Jeg har hatt noen andre opplevelser som kan minne litt, der mennesker jeg bryr meg om trengte støtte og ikke minst skapte bekymring. Det var flere ting som hendte og det tok mange år. Det var f. eks. ungdommer preget av skilsmisse, gamle og nære som gikk bort og en del tilfeldige, men likefullt ubehagelige personlige opplevelser utenom.

I tillegg vantrivdes jeg med jobb, bolig og hadde ikke lenger samme nettverket rundt meg som før. Når det så var koblet med en tendens til å grave seg ned i problemer og, i den perioden, bli sint på verden, så ble det feil.

Nå er alt dette stort sett kommet i orden og det gjenstår egentlig bare å finne en jobb der jeg føler at jeg lykkes (og her legger jeg listen høyt) og får ordnet litt opp i ting. Har bygget opp buffer i mellomtiden, så om alt skulle skjære seg skal jeg klare meg.

Så jeg er på vei tilbake, men jeg ønsker å både å lære meg å håndtere den type ting bedre, f.eks. ved å lære meg å koble av og få bedre vaner på ulike områder. Ennå vil jeg også være litt forsiktig med å ta på meg for mye privat eller på jobb. Spørsmålet jeg stiller meg nå er om jeg kanskje er for forsiktig. Det var riktig før, men jeg er ikke så sikker nå lenger.

PS! Takk for varme ordene. :-)

Endret 26. mai 2010 av Utladet

[Utladet]

Ok, mottatt. Beklager den harde tonen. Hva med å være gjensidig enige om at vi ikke liker hverandre?

Helt greit. Flame wars er trøttende...

[Gunner]

Helt greit. Flame wars er trøttende...

Stjernekyss sitter å venter på prinsen sin, så kommer det en som sier han er en prins, men han er skadet. Stjernekyss blir sint på han, kjefter og ber han bli frisk. prinsen blir lei seg for han ville ikke såre noen, men stjernekyss har sittet og ventet såå lenge og blir rasende... Lurer på hvordan dette eventyret ender? kanskje blir det kjærlighet og romantikk som ender med :kgbaby: og mere

[stjernekyss]

Stjernekyss sitter å venter på prinsen sin, så kommer det en som sier han er en prins, men han er skadet. Stjernekyss blir sint på han, kjefter og ber han bli frisk. prinsen blir lei seg for han ville ikke såre noen, men stjernekyss har sittet og ventet såå lenge og blir rasende... Lurer på hvordan dette eventyret ender? kanskje blir det kjærlighet og romantikk som ender med :kgbaby: og mere

Nå sitter ikke jeg og venter på en prins da. Prinser er som regel litt forstyrra i hue. En helt vanlig, selvdreven og oppegående mann holder i massevis. Men så er ikke jeg typen som sitter og venter heller

Men det var en morsom historie

[Gunner]

Nå sitter ikke jeg og venter på en prins da. Prinser er som regel litt forstyrra i hue. En helt vanlig, selvdreven og oppegående mann holder i massevis. Men så er ikke jeg typen som sitter og venter heller

Men det var en morsom historie

Godt å høre at du kan se det fra et metaperspektiv

[Gjest Ciara*]

Helt ærlig; nei, det kunne jeg ikke tenkt meg. Men det er ikke utbrentheten som gjør meg mest skeptisk, det er vel innstillinga om at "du henger foran PCen og er en stuegris" - det hadde jeg bare ikke taklet. Slår man det sammen med at du tidvis er utbrent og ikke orker så mye, hadde du nok blitt for rolig og forutsigbar for min smak.

Dessuten, er jeg jo politisk (u)korrekt nok for lite "villig" til å innlede et forhold med en som muligens ikke kan bidra på lik linje med meg økonomisk.

Endret 26. mai 2010 av Ciara*

[Steinar40]

Ja, det tok på, men det hun hadde gått gjennom rett før vi ble sammen var ille, så jeg ønsker henne alt godt. Hun er forøvrig gift forlengst nå. :-)

Dessverre så var den saken kun en innledning for min del. Jeg har hatt noen andre opplevelser som kan minne litt, der mennesker jeg bryr meg om trengte støtte og ikke minst skapte bekymring. Det var flere ting som hendte og det tok mange år. Det var f. eks. ungdommer preget av skilsmisse, gamle og nære som gikk bort og en del tilfeldige, men likefullt ubehagelige personlige opplevelser utenom.

I tillegg vantrivdes jeg med jobb, bolig og hadde ikke lenger samme nettverket rundt meg som før. Når det så var koblet med en tendens til å grave seg ned i problemer og, i den perioden, bli sint på verden, så ble det feil.

Nå er alt dette stort sett kommet i orden og det gjenstår egentlig bare å finne en jobb der jeg føler at jeg lykkes (og her legger jeg listen høyt) og får ordnet litt opp i ting. Har bygget opp buffer i mellomtiden, så om alt skulle skjære seg skal jeg klare meg.

Så jeg er på vei tilbake, men jeg ønsker å både å lære meg å håndtere den type ting bedre, f.eks. ved å lære meg å koble av og få bedre vaner på ulike områder. Ennå vil jeg også være litt forsiktig med å ta på meg for mye privat eller på jobb. Spørsmålet jeg stiller meg nå er om jeg kanskje er for forsiktig. Det var riktig før, men jeg er ikke så sikker nå lenger.

PS! Takk for varme ordene. :-)

Det er sikkert fornuftig å ta saker og ting i det tempoet man føler for selv. Bare man da ikke gir andre et helt annet inntrykk. Det er ikke akseptabelt.

[Gjest gjestdeluxe]

Avhengig av hvor ubalansert hun er, så skal man være sterk for å håndtere noe sånt, og samtidig ikke bli helt utbrent selv.

Eh, ok, det er kanskje slik at de fleste menn synes kvinner flest er "ubalansert", eller?

[Gjest gjestdeluxe]

Det er vel innstillinga om at "du henger foran PCen og er en stuegris" - det hadde jeg bare ikke taklet. Slår man det sammen med at du tidvis er utbrent og ikke orker så mye, hadde du nok blitt for rolig og forutsigbar for min smak.

Dessuten, er jeg jo politisk (u)korrekt nok for lite "villig" til å innlede et forhold med en som muligens ikke kan bidra på lik linje med meg økonomisk.

Jeg er helt enig med deg over her. Passiv livsstil og dårligere økonomi fungerer ikke.

Kvinner har jo ulik smak, så TS, selv om du får noen vel direkte tilbakemeldinger her, sier du jo at du får en del tilbud.

Endret 27. mai 2010 av gjestdeluxe

[stjernekyss]

Eh, ok, det er kanskje slik at de fleste menn synes kvinner flest er "ubalansert", eller?

Selvfølgelig. Så lenge alt er vår feil, kan jo de gå gjennom livet som stakkars mishandlede og misforståtte prinser som aldri trenger å ta ansvar for sitt eget bidrag i samspillet.

[Gjest KateW]

Beklaer måtte si det, Mr. Utladet, men dersom du ser noe tandert og stakkarslig når du ser inn i en kvinnes øyne, og ikke helt vet hvordan du skal takle å avvise henne, så bør du kanskje jobbe litt mer med selvet?

Kun basert på det du skriver her, så høres du usikker og tiltaksløs ut, tenker jeg. Men kanskje jeg leser deg veldig feil.

De fleste av oss, kvinner som menn liker å være sammen med mennesker som er tydelige, ikke skremmende ærlige og vel så det, men tydelige.

[Stefan]

Det å bli utbrent er jo en folkesykdom, ofte som følge av at man har jobbet hardt og brent alle broer en god stund. Det blir en ekstra nedtur, ettersom man forstår at dette ekstra arbeidet man har lagt inn, betyr så lite når smellen er kommet. Arbeidsplassen venter og stresser med at man skal komme seg tilbake, og kvinner ser på seg som usikre, tiltaksløse og late. Som er en sterk motsats til det man kanskje var før man fikk denne smellen.

Det er selvsagt viktig å komme seg i balanse igjen, og egen helse bør selvsagt settes først. Men vil dette automatisk utelukke muligheten til å date? Er man nødt til å holde seg for seg selv om man er utbrent? Hvem bestemmer når man er såpass frisk til å kunne date igjen? Slik jeg ser det føler TS seg nå klar til å date igjen. Ellers ville han ikke skrevet dette i det hele tatt. Han ønsker å se på kvinners synspunkter på det å date en utbrent mann, og har vel fått ganske så klare svar her så langt.

[Gjest AnonymBruker]

Stefan, jeg har også vært utbrent, før jeg var tredve. Hadde en krevende lederstilling, og gikk rett i betongveggen.

Jeg måtte gå i terapi, jeg måtte ta meg sammen, legge om kost, treningsvaner osv og bytte jobb. Det tok jernvilje å komme seg ovenpå, og i den prosessen var ikke jeg datevennlig for noen. Det ble sågar slutt med kjæresten min i den perioden. Fokuset ble kun på og bli frisk.

Hvor i løypa Mr utbrent er, det vet jeg ikke. Jeg syns enkelte av svarene han har fått er litt krasse. For meg er det ikke utbrentheten jeg setter spørsmålstegn ved, det er at han virker bakpå og har et snodig syn på kvinner.

[Steinar40]

Eh, ok, det er kanskje slik at de fleste menn synes kvinner flest er "ubalansert", eller?

Vel, jeg tror nok mange menn ser på kvinner som litt ustabilt hormonelle, for å si det sånn

Men det jeg mener med å være ubalansert, er i grunnen betydelig mer alvorlig enn som så.

[Gunner]

Vel, jeg tror nok mange menn ser på kvinner som litt ustabilt hormonelle, for å si det sånn

Men det jeg mener med å være ubalansert, er i grunnen betydelig mer alvorlig enn som så.

Jeg synes det er spennede og morsomt å lese mange av dine innlegg, men hva er det som gjør at du er så streng og kritisk mot kvinner (halve norske befolkning) "Steinar40"? og hvorfor her inne? Har du så bred erfaring at du føler deg berettiget til å kritisere en så stor gruppe mennesker?Jeg har en følelse av at det dreier seg om provokasjon og en indre motivasjon som stimuleres slik at du kan føle deg bedre, men jeg synes det er dumt om det skal gå på bekostning av en uskyldig gruppe mennesker(tredje part). Håper jeg tar feil?

[Steinar40]

Jeg synes det er spennede og morsomt å lese mange av dine innlegg, men hva er det som gjør at du er så streng og kritisk mot kvinner (halve norske befolkning) "Steinar40"? og hvorfor her inne? Har du så bred erfaring at du føler deg berettiget til å kritisere en så stor gruppe mennesker?Jeg har en følelse av at det dreier seg om provokasjon og en indre motivasjon som stimuleres slik at du kan føle deg bedre, men jeg synes det er dumt om det skal gå på bekostning av en uskyldig gruppe mennesker(tredje part). Håper jeg tar feil?

Jeg mener selvfølgelig ikke at alle kvinner er ubalanserte. Det vil være en meget liten andel.

Og på generelt grunnlag, så tror jeg faktisk at kvinner typisk er bedre enn menn på mange måter.

[Gunner]

Jeg mener selvfølgelig ikke at alle kvinner er ubalanserte. Det vil være en meget liten andel.

Og på generelt grunnlag, så tror jeg faktisk at kvinner typisk er bedre enn menn på mange måter.

Så bra, har ikke lest mye fra deg om den biten men forhåpentligvis så kommer det mere etterhvert.

Ble litt overrasket når jeg leste en tråd som startet med en mann som hadde, hva skal vi si, tilpasningsvannsker ovenfor det motsatte kjønn ende med at kvinnene var de ustabile..

[Gjest KateW]

Så Steinar, du mener at kvinnelige hormoner er skumlere enn si, eksempelvis testosteron, og gjør kvinner mer ustabile enn menn?