Ville dere datet en sliten mann?

[Gjest gjestdeluxe]

Hei

Jeg kan ta å presentere min problemstilling. Jeg er en mann som har vært utbrent og som i flere år stort sett har valgt å holde meg for meg selv på fritiden. Nå er jeg også usikker og stresset over jobbfremtiden min, noe som egentlig har vart en stund.

I forhold til jenter så er det likevel så at jeg fort får oppmerksomhet og blir likt. Er forholdsvis heldig med utseende og har bra utdannelse. I tillegg så tror jeg at jeg er empatisk og så liker jeg å småflørte ved bruk av små signaler. I butikker får jeg noen ganger intens øyekontakt og snakker jeg med en jente en stund i ulike situasjoner (jobb, reise, middag, fest), så blir hun ofte interessert.

Det siste er både bra og leit, for jeg liker selvfølgelig at andre liker meg og så gir det også et kick, men på den annen side er jeg ikke klar for forhold. Spesielt med jobbsituasjonen som den er og fordi jeg ikke lever en livsstil som en jente vil være tilfreds med i lengden. Så er det den saken at jeg stadig passe meg for å ikke såre jenter som tydelig synes å like meg.

Det jeg lurer på hvordan jeg kommer meg videre. Ikke minst så lurer jeg på hvordan dere jenter tenker, både i forhold til min oppførsel og hvis dere hadde vært en av jentene som var positivt innstilt.

Det er vanskelig å svare på det - du forteller svært lite konkret.

Uansett, spør du meg er svaret definitivt nei, jeg ville ikke ha datet en sliten mann.

Jeg vil date en mann som har orden på livet, økonomien, boligen, jobben og sjelen/tankene.

Det kan hende alle at de blir slitne flere ganger i løpet av et liv, og det er lov. Men ville ikke ha datet en med det som utgangspunkt.

[Utladet]

Det er vanskelig å svare på det - du forteller svært lite konkret.

Uansett, spør du meg er svaret definitivt nei, jeg ville ikke ha datet en sliten mann.

Jeg vil date en mann som har orden på livet, økonomien, boligen, jobben og sjelen/tankene.

Det kan hende alle at de blir slitne flere ganger i løpet av et liv, og det er lov. Men ville ikke ha datet en med det som utgangspunkt.

Hei

Det er mulig at jeg overdriver litt i forhold til dagens situasjon. Jeg var utbrent og at jeg tar det litt piano nå. I den mer krevende perioden unngikk jeg forhold. Nå har mye av det som tok krefter løst seg, med unntak av arbeidet.

Ja, situasjonen er bedre, men som nevnt, jeg vil ha orden på karrieren igjen. Det dreier seg både om å ha mer visshet, men også om å få igjen den følelsen av optimisme og tilfredsstillelse jeg hadde som yngre.

Selv om det er noe som heter "at som man spør får man svar", er svarene her likevel ganske sammenfallende. Det ser jeg på som en bekreftelse på at dere synes at jeg har vurdert riktig. Så selv om noen synes å like meg veldig godt, så har det vært riktig på mange måter å parere interessen.

Mvh

Utladet

[Gjest gjestdeluxe]

Hei

Det er mulig at jeg overdriver litt i forhold til dagens situasjon. Jeg var utbrent og at jeg tar det litt piano nå. I den mer krevende perioden unngikk jeg forhold. Nå har mye av det som tok krefter løst seg, med unntak av arbeidet.

Ja, situasjonen er bedre, men som nevnt, jeg vil ha orden på karrieren igjen. Det dreier seg både om å ha mer visshet, men også om å få igjen den følelsen av optimisme og tilfredsstillelse jeg hadde som yngre.

Selv om det er noe som heter "at som man spør får man svar", er svarene her likevel ganske sammenfallende. Det ser jeg på som en bekreftelse på at dere synes at jeg har vurdert riktig. Så selv om noen synes å like meg veldig godt, så har det vært riktig på mange måter å parere interessen.

Mvh

Utladet

En relasjon lever ikke altfor lenge på at kun du blir likt av den andre?

Spørsmålet er like mye hva du kan bidra med i en relasjon.

Om du er sliten bør kanskje energien gå til deg selv. Er du i minus krever det arbeid og tid å komme i pluss.

[Utladet]

En relasjon lever ikke altfor lenge på at kun du blir likt av den andre?

Spørsmålet er like mye hva du kan bidra med i en relasjon.

Om du er sliten bør kanskje energien gå til deg selv. Er du i minus krever det arbeid og tid å komme i pluss.

Jeg ville aldri finne på å bli sammen med noen med mindre jeg likte personen og jeg er realistisk og snill nok til å vite at man må gi. Jeg vet også veldig godt fra tidligere forhold og andre nære relasjoner, at det noen ganger kan være krevende.

Jeg tenker på der jeg er sliten, men ikke vil trekke noen ned, eller der den andre er sliten og jeg må trekke henne opp. Så valget var å ikke gå inn i noe der og da.

Eller så var min tanke med kommentaren mer det at når noen liker meg og signaliserer at de har lyst til å forsøke å bli sammen med meg, og jeg selv liker dem, så er det en kostnad ved at jeg sier nei, både for meg og henne.

Dette er kjernen i tråden, fra min side!

Endret 24. mai 2010 av Utladet

[Ethereal]

Jeg kunne ikke vært sammen med en mann som er utbrent.

[stjernekyss]

Når jeg likevel f.eks. går på en fest i en ferie, der det er 3 jenter som legger an på meg og basert på måten de reagerte da og de gangene jeg traff på dem senere, virkelig likte meg godt... Eller tilsvarende meg kolleger, med et unntak av en som viste seg å være i forhold, så jeg avbrøt den flørten mens den fremdeles var uskyldig...

I slike situasjoner, så skuffer jeg jo jenter ganske kraftig, samtidig som jeg kanskje sier nei til positive opplevelser, men altså, jeg har til nå valgt å heller skuffe noen i starten enn å gå inn på noe som jeg ikke tror jeg har overskudd til å fullføre.

Jøje meg

Synes det er veldig rart hvordan du skisserer at du ikke orker noe selv, men at jenter praktisk talt kaster seg etter deg. Kanskje du ikke er så flink til å tolke signaler. At noen liker å snakke med deg betyr ikke nødvendigvis at de vil inn i et forhold med deg, og bare det at du tolker det på den måten - og blir sliten av din egen tolkning av det, synes jeg er nok turnoff til å vare til det neste millenniet.

Bli frisk du.

[Gjest AnonymBruker]

Eller så var min tanke med kommentaren mer det at når noen liker meg og signaliserer at de har lyst til å forsøke å bli sammen med meg, og jeg selv liker dem, så er det en kostnad ved at jeg sier nei, både for meg og henne.

Dette er kjernen i tråden, fra min side!

Fint at du endelig kommer til poenget!

Den kostnaden er høy, men hva vil skje om du velger å bli sammen med kvinnen du liker?

[Utladet]

Jøje meg

Synes det er veldig rart hvordan du skisserer at du ikke orker noe selv, men at jenter praktisk talt kaster seg etter deg. Kanskje du ikke er så flink til å tolke signaler. At noen liker å snakke med deg betyr ikke nødvendigvis at de vil inn i et forhold med deg, og bare det at du tolker det på den måten - og blir sliten av din egen tolkning av det, synes jeg er nok turnoff til å vare til det neste millenniet.

Bli frisk du.

Du fyrer deg opp. Er det så provoserende, det jeg skriver? Ser du på meg som en halvdepressiv idiot som tror at fordi en jente bruker 10 minutter på å snakke med ham, så anser han seg selv som å være damenes prins?

Ja, jeg er en halvdepressiv idiot og jeg liker å fantasere om meg selv som damenens prins. Så du har rett i det... Når en jente liker å snakke med meg, så foretrekker jeg å leke med tanken om at det kanskje kan ligge noe mer bak. Du har rett i det... Men er du forskjellig selv?

Dessuten trekker du bildet for langt. Det er former for oppmerksomhet som ikke kan bare betegnes som vanlig vennlighet. Noe er direkte flørting, mens annet faktisk er eksplisitte invitasjoner. Jeg registrer at jeg har fått en del av disse og flere enn de fleste menn jeg kjenner.

Gjør det meg til noe bedre menneske eller gjør det meg innbilsk? Det gir meg selvtillit på et område og det er en trøst når livet gir motgang. Det betyr at jeg vet at jeg ikke diskvalifiseres på forhånd, så ofte som så mange andre menn.

Samtidig anser jeg oppmerksomheten som å være basert på ufullstendig informasjon, derav litt av hensikten med tråden. For selvtilliten i forhold til det å få oppmerksomhet, er ikke den samme som selvtilliten i forhold til det å skulle være i et forhold.

PS! For min del kan du fortsette med å være "turned off." Jeg startet forøvrig ikke denne tråden for å sjarmere noen, men for å få ærlig feed back.

Endret 25. mai 2010 av Utladet

[Strenge Frk.Gerd]

Det er farlig i landet her å tenke godt om seg selv eller tro at man har draget, utladet. Du bryter janteloven, norges viktigste lov.

[stjernekyss]

Du fyrer deg opp. Er det så provoserende, det jeg skriver? Ser du på meg som en halvdepressiv idiot som tror at fordi en jente bruker 10 minutter på å snakke med ham, så anser han seg selv som å være damenes prins?

Ja, jeg er en halvdepressiv idiot og jeg liker å fantasere om meg selv som damenens prins. Så du har rett i det... Når en jente liker å snakke med meg, så foretrekker jeg å leke med tanken om at det kanskje kan ligge noe mer bak. Du har rett i det... Men er du forskjellig selv?

Dessuten trekker du bildet for langt. Det er former for oppmerksomhet som ikke kan bare betegnes som vanlig vennlighet. Noe er direkte flørting, mens annet faktisk er eksplisitte invitasjoner. Jeg registrer at jeg har fått en del av disse og flere enn de fleste menn jeg kjenner.

Gjør det meg til noe bedre menneske eller gjør det meg innbilsk? Det gir meg selvtillit på et område og det er en trøst når livet gir motgang. Det betyr at jeg vet at jeg ikke diskvalifiseres på forhånd, så ofte som så mange andre menn.

Samtidig anser jeg oppmerksomheten som å være basert på ufullstendig informasjon, derav litt av hensikten med tråden. For selvtilliten i forhold til det å få oppmerksomhet, er ikke den samme som selvtilliten i forhold til det å skulle være i et forhold.

PS! For min del kan du fortsette med å være "turned off." Jeg startet forøvrig ikke denne tråden for å sjarmere noen, men for å få ærlig feed back.

Hvorfor tror du at jeg fyrer meg opp? :klø: Jeg skjønte at du startet tråden for å få ærlig feedback, og det var det jeg gav.

Var ikke klar over at jeg skulle få en avhandling tilbake, og den gidder jeg ikke å forholde meg til. Jeg har sagt det jeg mener.

[Optimist40]

Har svart tidligere, men tror nok jeg ikke helt forstod hva du spurte etter, men etter hvert kan det se ut som svaret kommer mer fra deg selv. Du har hatt en anelse og ettersom svarene kommer fra andre klarer du å sette ord på tankene.

Altså, slik jeg tror jeg forstår deg :

Du har vært utbrent, og er nå på vei opp igjen, men kjenner fortsatt på noe av det som sendte deg utfor. Du mangler orden på 2 i dine øyne vesentlige elementer, nemlig jobb og økonomi. Og ja for de fleste er det viktig at slik er i orden. Men igjen som i mange andre situasjoner er midlertidig tilbakeslag forståelige og mulig sikkert også å leve med i starten på et forhold dersom du har evnen og ønske om å fikse det. Forstår deg ikke slik at du er arbeidssky eller uøkonomisk og slik er det mulig å formidle.

Du har fått bekreftet at det er riktig å avvise de som viser interesse på en høflig og ordentlig måte når du føler at det er feil. Det er som du sier en kostnad du også må bære når du faktisk liker vedkommende. Tror kanskje dette avvikler seg selv den dagen du føler deg klar og du treffer en du liker. Nå er det litt instinktivt, fordi du ikke er helt i mål.

Å få oppmerksomhet fra det motsatte kjønn, er en bekreftelse for oss selv på at vi er attraktive, det gir trøst på tunge dager, gir selvtillit, men gir også sorg i den forstand at vi må avvise noen.

Kan ikke se at du er ulik andre på det område, bortsett fra at du kanskje har bedre selvinnsikt enn mange og opptrer med større omsorg.

Tror egentlig du ser dette selv jeg nå.

Endret 26. mai 2010 av Optimist40

[Gjest KateW]

Jeg har vært den du har datet, opp til flere ganger, det ender opp med en selvsentrert, stakkars meg, jeg er ikke klar for forhold allikevel, men jeg vil gjerne se deg, kanskje ikke, eller jo forresten.

Det blir så utrolig mye jeg-fokus, og kvinner som ønsker seg et forhold, og i tillegg er varme og ser mennekser, vil fort kunne falle for deg og føle seg fryktelig sviktet. Det at du er ærlig hjelper ikke, for det er det du gjør (dater) ikke det du sier (usikkerhet) som taler høyest i siste instans.

Bli frisk først, du.

[Gjest AnonymBruker]

Det er farlig i landet her å tenke godt om seg selv eller tro at man har draget, utladet. Du bryter janteloven, norges viktigste lov.

Please. Å nevne janteloven er mer typisk norsk enn den faktiske loven.

[Utladet]

Hvorfor tror du at jeg fyrer meg opp? :klø: Jeg skjønte at du startet tråden for å få ærlig feedback, og det var det jeg gav.

Var ikke klar over at jeg skulle få en avhandling tilbake, og den gidder jeg ikke å forholde meg til. Jeg har sagt det jeg mener.

Det var bare fordi jeg var høflig til å skrive det jeg tenkte om deg da jeg så innlegget, men det gjelder kun i første runde. For du framstår ikke som så fryktelig sympatisk eller sjarmerende, du heller...

[annamaria8]

Hva med litt ONS? Du hadde sikkert hatt godt av noen ligg, for å si det slik. Med tanke på selvtilliten din og livsgnisten. Begynn å date med en gang. Det vil være altfor synd å vente. Det kan jo ta litt tid å bli helt frisk. Tenk på dating som et steg i riktig retning.

[Utladet]

Jeg har vært den du har datet, opp til flere ganger, det ender opp med en selvsentrert, stakkars meg, jeg er ikke klar for forhold allikevel, men jeg vil gjerne se deg, kanskje ikke, eller jo forresten.

Det blir så utrolig mye jeg-fokus, og kvinner som ønsker seg et forhold, og i tillegg er varme og ser mennekser, vil fort kunne falle for deg og føle seg fryktelig sviktet. Det at du er ærlig hjelper ikke, for det er det du gjør (dater) ikke det du sier (usikkerhet) som taler høyest i siste instans.

Bli frisk først, du.

Ja, det er i grunn nettopp det som jeg er redd for... Hadde litt av det samme i et forhold en gang, der hun dessuten var langt nede, mens jeg hadde overskudd. Det var i tillegg den første gangen jeg både fikk virkelig mye oppmerksomhet fra jenter og skjønte at jeg fikk det.

(Det er kjekt med oppmerksomhet på veldig mange måter, men jeg synes det var trist å se skuffelsen i øynene hos noen jenter som jeg tenkte på som venninner).

Uansett, i det forholdet holdt jeg på akkurat slik i starten, selv om det var andre årsaker til at det røk. Det var det rent praktiske, hennes oppførsel og til syvende og sist så sa hun noen ting som gjorde det umulig for meg å fortsette.

Selve erfaringen skremte meg på flere plan. En ting var hennes ubalanse, men det var i høyeste grad også sider ved min egen adferd som jeg ikke likte å se. Nå blir man vel eldre og mer moden, men min refleksjon har vært at jeg må ha overskudd og ikke minst vite hva jeg vil.

Dessverre har det siste også fått meg til å filtrere bort jenter tidlig og kanskje være for kresen. At jeg heller ikke burde gått inn i forhold da har spilt inn også, men det har på en måte vært andre ledd av "forsvaret."

[Utladet]

Hva med litt ONS? Du hadde sikkert hatt godt av noen ligg, for å si det slik. Med tanke på selvtilliten din og livsgnisten. Begynn å date med en gang. Det vil være altfor synd å vente. Det kan jo ta litt tid å bli helt frisk. Tenk på dating som et steg i riktig retning.

Jeg er ikke lang nede, heldigvis! Det med ONS som gjør at jeg ikke har drevet med det, er først og fremst at jeg, basert på noen erfaringer jeg har hatt, ikke liker å såre eller skuffe.

Vet ikke hvordan dere jenter er når dere kun vil ha moro, men når jenter liker meg så ser de som regel på meg med tillitsfulle og litt sårbare øyne. Jeg får følelsen av at det er noe litt tandert, som jeg har foran meg. Riktignok passerer jeg noen kriterier, tror jeg (høyde, utdannelse), men det viktigste tror jeg er at jeg rett og slett appelerer til et følelsesmessig savn. Det oppleves i hvert fall ofte sånn...

[Steinar40]

Uansett, i det forholdet holdt jeg på akkurat slik i starten, selv om det var andre årsaker til at det røk. Det var det rent praktiske, hennes oppførsel og til syvende og sist så sa hun noen ting som gjorde det umulig for meg å fortsette.

Selve erfaringen skremte meg på flere plan. En ting var hennes ubalanse, men det var i høyeste grad også sider ved min egen adferd som jeg ikke likte å se. Nå blir man vel eldre og mer moden, men min refleksjon har vært at jeg må ha overskudd og ikke minst vite hva jeg vil.

Dessverre har det siste også fått meg til å filtrere bort jenter tidlig og kanskje være for kresen. At jeg heller ikke burde gått inn i forhold da har spilt inn også, men det har på en måte vært andre ledd av "forsvaret."

Så, du har vært ute for et ubalansert kvinnemenneske. Ja, det er ikke akkurat noen fordel for å si det pent. Avhengig av hvor ubalansert hun er, så skal man være sterk for å håndtere noe sånt, og samtidig ikke bli helt utbrent selv.

[Gjest AnonymBruker]

Når jenter liker meg så ser de som regel på meg med tillitsfulle og litt sårbare øyne. Jeg får følelsen av at det er noe litt tandert, som jeg har foran meg.

Det er nettopp hva det er...

[stjernekyss]

Det var bare fordi jeg var høflig til å skrive det jeg tenkte om deg da jeg så innlegget, men det gjelder kun i første runde. For du framstår ikke som så fryktelig sympatisk eller sjarmerende, du heller...

Jeg er ikke interessert i å vite hva du tenker om meg. Er ikke interessert i å fremstå som sympatisk eller sjarmerende ovenfor gutter som deg heller.

Gutter som deg trenger å finne en ledestjerne utenfor dere selv, gro baller, vokse opp og bli menn.