Ville dere datet en sliten mann?

[Gjest KateW]

Kan jeg spørre deg hvorfor du er så opptatt av dette med smerte... Om du skjønner spørmåleg mitt, jeg blir fascinert og lurer på hva du egentlig mener når du beskriver "smerten" i øynene deres osv.

Ellers (nå husker jeg ikke hva du skrev tidligere) så vil jeg anbefale deg å gå og prate med noen, og da gjerne en mannlig psykolog / coach som gir deg et spark bak, snarere enn en som sitter og stryker deg med hårene og sier at dette er så fint så...

(Og nei, jeg snakker ikke ut av lufta her, har litt bakgrunn og erfaring på området)

[Steinar40]

Kan jeg spørre deg hvorfor du er så opptatt av dette med smerte... Om du skjønner spørmåleg mitt, jeg blir fascinert og lurer på hva du egentlig mener når du beskriver "smerten" i øynene deres osv.

Hos veldig sårbare mennesker kan man se smerten i øynene.

Øynene er sjelens speil.

[Utladet]

Kan jeg spørre deg hvorfor du er så opptatt av dette med smerte... Om du skjønner spørmåleg mitt, jeg blir fascinert og lurer på hva du egentlig mener når du beskriver "smerten" i øynene deres osv.

Ellers (nå husker jeg ikke hva du skrev tidligere) så vil jeg anbefale deg å gå og prate med noen, og da gjerne en mannlig psykolog / coach som gir deg et spark bak, snarere enn en som sitter og stryker deg med hårene og sier at dette er så fint så...

(Og nei, jeg snakker ikke ut av lufta her, har litt bakgrunn og erfaring på området)

Dels fordi jeg har hatt noen erfaringer med jenter som har vært veldig langt nede.

Generelt så er det også fordi at ofte, de gangene jenter har prøvd seg, så er det på en måte som om de ... Jeg vet ikke hvordan jeg skal ordlegge det... Det er ikke som om de tenker "Yes, dette blir gøy!" Det er mer "vil du være den som elsker meg og fyller savnet i mitt liv? Du kommer ikke til å såre meg vel?"

Det er ikke den eneste varianten. Noen ganger blir jeg på en måte plassert i en rolle kjennes det som. Da er det typisk når jeg er mer utadvent og sosialt sjarmerende. Når jeg kler meg pent og sirkulerer, med positive vibber fra de andre som er med og kjenner meg. Da tenker jeg at "Nå ser du kun et aspekt av meg, men det er ikke det vanligste. Det er snarere en motsetning til hvordan jeg vanligvis er."

I det første tilfellet derimot, som er mer personlig, har jeg ofte pleid å tenke noe a la "Jeg liker deg, i hvert fall en del, men dette er litt voldsomt og jeg vet at jeg har litt ambivaltente tanker generelt, så jeg vet at så mye kan jeg i hvertfall ikke love."

En kamerat av meg sier at når jenter legger an på han, så er det som om de kun vil ha sex der og da. Kanskje ulike menn rett og slett appelerer til ulike sider ved jenter? Jeg har ofte fått oppmerksomhet av de som ønsker en hjertevenn og selv om det er veldig bra på mange måter, så er det ikke noe som jeg har lyst til å gå inn i uten å ha tenkt meg om en haug med ganger først.

Endret 7. juni 2010 av Utladet

[Gjest gjestdeluxe]

Ellers, siden det stadig vekk dukker opp dette meg hvordan jeg tolker oppmerksomhet fra kvinner, så må jeg svare. Å lese dette svaret kan definitivt skippes av de fleste, da det mest er selvrettferdiggjøring og selvskryt ;-) :

Grunnoppfatningen min er basert på en del opplevelser for lenge siden under studiene, da vi var mange som bodde tett og tilbrakte mye tid sammen. Da kunne jeg se sjalusien, smerten og fikk en del direkte henvendelser, i stor grad også fra de som absolutt var penest også. Det var spesielt da jeg var i utlandet, men også litt i Norge. Det kom som en overraskelse og åpenbaring. Jeg spurte meg selv om hva som hadde skjedd? Hadde det vært slik hele tiden? Har jeg forandret meg? Ser jeg mer nå enn før? (Tilbakemeldinger fra min kjære far rett etter at jeg kom hjem tydet på at jeg hadde vokst). En del av oppmerksomheten hadde vært der i 1-2 år før, om ikke så voldsomt. Før det var det lite, men da var jeg usikker og hadde dårlige antenner.

Senere, da motgangen kom, så kuttet jeg ut mye av det sosiale, men fikk flere litt pussige opplevelser i hverdagen (også fra menn) og har tidvis også vært på fester der flere jenter har veldig på hugget. På mitt beste er jeg en blanding mellom en omtenksom storebror, småfreidig observatør og en lovende kavaler.

Så har det vært et par som har vist interesse på jobb, der noen har vært direkte eller der det har vært kommentert av andre at de merket noe. Skal sies at noen av disse ikke har kjent meg veldig godt og har mest sett meg i bestemte roller.

Du mottar oppmerksomhet, er ytrestyrt og gir ikke så mye selv til andre?

[Utladet]

...

Ellers (nå husker jeg ikke hva du skrev tidligere) så vil jeg anbefale deg å gå og prate med noen, og da gjerne en mannlig psykolog / coach som gir deg et spark bak, snarere enn en som sitter og stryker deg med hårene og sier at dette er så fint så...

(Og nei, jeg snakker ikke ut av lufta her, har litt bakgrunn og erfaring på området)

Det sparket har jeg fått, men da på et annet område, et som jeg strengt tatt prioriterer høyere enn det å bli sammen med en jente.

Det positive er at jeg nå er jeg tilbake dithen at jeg tåler det og dermed har hatt gått av det. Hadde jeg fått det for 2-3 år siden derimot, er jeg ikke så sikker på hvordan jeg hadde reagert.

[Gjest gjestdeluxe]

Hos veldig sårbare mennesker kan man se smerten i øynene.

Øynene er sjelens speil.

Øynene er sjelens speil - også hos de som ikke er så sårbare. Det er langt på nær alle som evner å lese/tolke riktig øynene til andre.

[Utladet]

Du mottar oppmerksomhet, er ytrestyrt og gir ikke så mye selv til andre?

Jeg vet ikke hva du mener med ytrestyrt. Generelt så gir jeg mye til andre tror jeg. Tenker nå på famile. Jeg begrenser derimot involveringen med jenter fordi jeg på det nåværende tidspunkt ikke ønsker å måtte gi så mye av meg selv.

Endret 7. juni 2010 av Utladet

[Gjest gjestdeluxe]

Jeg vet ikke hva du mener med ytrestyrt. Generelt så gir jeg mye til andre tror jeg. Tenker nå på famile. Jeg begrenser derimot involveringen med jenter fordi jeg på det nåværende tidspunkt ikke ønsker å måtte gi så mye av meg selv.

Med ytrestyrt mente jeg om du i stor grad lar ytre faktorer (venner, kolleger, folk du møter) bestemme mye av hva du skal synes om deg selv. De fleste er noe indrestyrt og ytrestyrt, jeg lurte bare på om vektskålen på "ytrestyrt" er ekstra stor hos deg. Bare et spørsmål.

[Utladet]

Øynene er sjelens speil - også hos de som ikke er så sårbare. Det er langt på nær alle som evner å lese/tolke riktig øynene til andre.

La meg bare si at jeg ønsker å være forsiktig med andre da og at det ikke er vondt ment. Så kan jeg bomme i enkeltsituasjoner eller generalisere basert på et kortvarig inntrykk.

[Utladet]

Med ytrestyrt mente jeg om du i stor grad lar ytre faktorer (venner, kolleger, folk du møter) bestemme mye av hva du skal synes om deg selv. De fleste er noe indrestyrt og ytrestyrt, jeg lurte bare på om vektskålen på "ytrestyrt" er ekstra stor hos deg. Bare et spørsmål.

For de aller fleste er det en blanding. Andre mennesker er våre speil. På noen områder bryr jeg meg sikkert mer hva andre tenker enn jeg burde, mens det også er motsatt. Tror i grunn ikke at jeg kan trekke noen voldsomme konklusjoner.

Viktigst for meg er å ha mennesker rundt meg som er glad i meg og som jeg er glad i, og at vi alle har det godt. Så ønsker jeg stabilitet og frihet, samt å lykkes med de tingene jeg måtte foreta meg. Det siste har nok litt å gjøre meg at jeg mener at jeg har bedre forutsetninger enn de aller fleste på en del områder og setter standarden deretter. Så skuffer jeg meg selv.

Men, det koster meg lite å være uenig med alle rundt meg og jeg tar mine egne valg. (Lytter selvfølgelig og søker råd, men vurderer selv).

Endret 7. juni 2010 av Utladet

[Utladet]

Du mottar oppmerksomhet, er ytrestyrt og gir ikke så mye selv til andre?

Nå jeg leste jeg posten og husket hva jeg beskrev. Det jeg refererte til mest var et kortvarig studieopphold i utlandet, der jeg fikk mye oppmerksomhet. Mesteparten var fra jenter som jeg brydde meg om og så på som venner. Det var litt derfor det var litt sårt også.

Jeg husker også at jeg gjorde meg den refleksjonen at det var først i den perioden jeg skjønte hvor sårbare de fleste av oss på mange måter er. Hvor viktig det er for oss alle å bli likt, satt pris på og være en del av et felleskap.

De gangene jeg får oppmerksomhet fra vilt fremmede blir jeg forøvrig som oftest litt satt ut.

[Gjest gjestdeluxe]

Det siste har nok litt å gjøre meg at jeg mener at jeg har bedre forutsetninger enn de aller fleste på en del områder og setter standarden deretter. Så skuffer jeg meg selv.

Mulig at dine forutsetninger er svært gode. Det som betyr noe er ikke forutsetningene i seg selv, men hva vi klarer å få ut av de.

[Gjest gjestdeluxe]

Nå jeg leste jeg posten og husket hva jeg beskrev. Det jeg refererte til mest var et kortvarig studieopphold i utlandet, der jeg fikk mye oppmerksomhet. Mesteparten var fra jenter som jeg brydde meg om og så på som venner. Det var litt derfor det var litt sårt også.

Jeg husker også at jeg gjorde meg den refleksjonen at det var først i den perioden jeg skjønte hvor sårbare de fleste av oss på mange måter er. Hvor viktig det er for oss alle å bli likt, satt pris på og være en del av et felleskap.

De gangene jeg får oppmerksomhet fra vilt fremmede blir jeg forøvrig som oftest litt satt ut.

Si meg, har du sosial angst eller fobi - eller tar du inn alle inntrykk ufiltrert?

Endret 7. juni 2010 av gjestdeluxe

[Utladet]

Si meg, har du sosial angst eller fobi - eller tar du inn alle inntrykk ufiltrert?

Nei, vanligvis er jeg ruset og det er vel et form for filter... Seriøst, hvis man åpner øynene er det utrolig hva man får med seg. I tillegg ser jeg etter mønstre og bruker ideer fra ulike områder.

[Utladet]

Mulig at dine forutsetninger er svært gode. Det som betyr noe er ikke forutsetningene i seg selv, men hva vi klarer å få ut av de.

Ble du provosert av setningen? Jeg regnet med at noen ville reagere, men det er sant. En del forutsetninger har jeg vært heldig med, rett og slett.

Når det er sagt, så har du helt rett. Det er hva man selv gjør ut av mulighetene man får, som betyr noe.

[Gjest gjestdeluxe]

Ble du provosert av setningen? Jeg regnet med at noen ville reagere, men det er sant. En del forutsetninger har jeg vært heldig med, rett og slett.

Når det er sagt, så har du helt rett. Det er hva man selv gjør ut av mulighetene man får, som betyr noe.

Jeg ser ingen grunn til å bli provosert av noe positivt.

Mitt poeng var: forutsetningene kan ikke hjelpe deg så mye, om du ikke kan verdiutnytte det gode grunnlaget, noe du selv sier deg enig i ;-)

Da vet du kanskje hvor skoen trykker og hva som må gjøres.

Endret 7. juni 2010 av gjestdeluxe

[Gjest KateW]

Det sparket har jeg fått, men da på et annet område, et som jeg strengt tatt prioriterer høyere enn det å bli sammen med en jente.

Det positive er at jeg nå er jeg tilbake dithen at jeg tåler det og dermed har hatt gått av det. Hadde jeg fått det for 2-3 år siden derimot, er jeg ikke så sikker på hvordan jeg hadde reagert.

Du må huske at alle livets deler henger sammen, og går man til samtale for å få skikk på livet sitt, så vil det ha effekt på alle delene av livet. Når det er sagt så var det ikke på "kvinnefronten" jeg i første omgang tenkte du trengte å få lufte litt, men på det med at du er utladet og (i mine øyne) tolker andres reaksjoner i overkant.

Når jeg møter en mann som jeg liker tenker jeg, deg vil jeg gjerne bli kjent med. Det er ikke alltid det er så mye dypere og mere smerte enn som så.

[Gjest AnonymBruker]

du er utladet og (i mine øyne) tolker andres reaksjoner i overkant.

Når jeg møter en mann som jeg liker tenker jeg, deg vil jeg gjerne bli kjent med. Det er ikke alltid det er så mye dypere og mere smerte enn som så.

Veldig slitsomt når noen overreagerer og overtolker alt som sies...TS sitter og venter på at noen skal bli provosert over at han puster.