Gå til innhold

LunsJ


Alvina

Anbefalte innlegg

Er så trett, endelig kan jeg slappe av og slenge beina på bordet her hjemme også blir jeg trett straks jeg gjør det.

Har notert par huskelapper, mer tror jeg ikke jeg orker i dag. Sovet elendig de fire siste nettene og løpt i dag.

Våkna grinete og i dårlig humør, sånn knrrrr, satt med hodet mellom hendene på sengekanten, men så det komiske i det. Og er glad når jeg har noen å våkne sammen med. Jeg kunne sovet videre i dag, men valgte stå opp. Lukten av kaffe bruker friste.

Men nå er jeg trett når jeg endelig er hjemme og skulle gjort og funnet ting frem...

Har avlyst til og med den siste avtalen, så nå kan jeg bare slappe av. Som om jeg har så mange viktige avtaler, det er ikke det - men kanskje avtaler om bla bla bla...

Jeg drømte om eksen i natt. Den siste eksen min. Husker delvis, vet ikke hva den peker på, men kan tenke meg, min frustrasjon fordi jeg er skeptisk til menn generelt etter han. Han var bare dråpen som fikk begeret til å flyte over, ikke mer ikke mindre.

Glad jeg ikke skal gjennom det en gang til. Reprisesending fra ditt fantastiske liv, frøken Alvina.

Det kunne aldri skjedd, for mitt liv er for brokete og langt til å gå inn i to permer.

Men blander jeg hummer med saus, kan det bli en riktig morsom bok.

Under psevdonym. Men det godtas ikke mer i forlagsbransjen. Det er i alle fall ikke vanlig. Da må du være dritt berømt fra før, men forlaget er så avhengig av reklame nå at da vet de ikke hva de skal gjøre, annet enn å skrive at denne nye debutanten osv.

Og det blir jo bra, den dagen forfatteren røper seg.

Rene realytishow.

Ærlig talt vet jeg ikke hvem jeg skal skrive om som ikke ligner på noen som helst, verken i tanker, handlinger eller ugjerninger.

Av og til kunnne det være en fordel å være ung og uten særlig erfaring. Se med unge øyne.

Jeg ser enda med unge øyne på det meste, eller på mest mulig. Men jeg har mine murer, jeg er litt syttitalls og mener dere skal la være å ta selvbruningskrem, null sminke (krystallpupper eller noe som dekker glans, lovlig, leppestift; Til jul og nyttårsaften.

Jeg er mye mindre kåt

Sjelden kåt

Og jeg sitter her i båten og lurer på om det er pga høyt kolestrol eller fordi jeg er sexofren eller har sexfobi...

Det har jeg hatt før, sex-fobi men da har jeg vært klar over at det var fordi jeg ble skremt over antall menn jeg hadde batt et forhold til i løpet av 1,5 - 3 år.

Jeg kom frem til fem.

faste forhold.

MYYYYYe tenkte jeg.

Pluss de jeg ikke regner med, som er i mindretall

Jeg er ikke direkte uvenner med noen av mine ekser, men noen føler jeg er av sorten bad boys, bad boys there it lucks...

De fleste som ikke er så mange,

Kanskje jeg merker at overgangsalderen kommer,

for i følge meg hadde det vært bedre å se ut som 39 år hele livet og hoppe rett inn i alder av sytti år.

Men det er det som skjer, antagelig.

.....

Kom, vi e invitert på middag-

du tuller, sa jeg - det er jo fredag

hva så

Høres godt ut, men jeg er litt trett og har mest lyst å være hjemme. Ok

ok.

----

Puppene mine ser store ut i en for liten bh.

Denne vil jeg følge med på...er ute etter gode oppskrifter på grove, gode, sunne brød med grove kornsorter - helst ikke hvetemel, men snarere havre, rug, grov spelt, etc.

Jeg vil bare prøve være litt mer glad og takle å være singel og våkne alene, komme til tomt hus, men det møter meg er varme, ro, en egen ro.

Sånn sett har jeg satt bo.

Jeg må gjøre noe drastisk, jeg er en vandrer...eller hva heter det? Hva kan jeg kalles, hvordan er kleskoden osv. Fanteri.

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Jeg vil leve godt

og har fanden i mose ikke tenkt tanken

engang

på å endre vaner før den fordømmande legen

skriver ut resept på gift, rene rottegifta. Sjeldne bivirkninger, men mer alvorlige og da mener jeg at jeg heller kan dø av noe naturlig enn av bivirkninger. For jeg lurer veldig på hva som skjer hvis jeg begynner med statiner (i hodet mitt heter det lupiner av og til), ...............

Jeg vil helst ikke ta statiner, de lærde strides hvorvidt det skal behandles eller overses uten medisiner. Norge sponser 1,1 milliarder på kolestroldempende medikamenter.

Til folk som aldri har opplevd hjerteproblemer...

Får jeg det, antar jeg at jeg nekter å ta i mot særlig mye medisiner, helst ingen.

En dag skal jeg også dø, hvorfor skal jeg spise masse medisiner for å ende opp på et aldershjem med liggesår og sykehusmat.

Så, det er jo virkeligheta hvis jeg liker den da. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Kanskje ringe en tante som er sykepleier i morgen og få noen synspunkter.

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå skulle jeg hatt en mann, som kom fra byen med en vegetarpizza til meg. Sulten...

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg slo følgelig feil nr og fikk han i tlf.

Den sexy stemmen, han visste mer om meg enn jeg om han, jeg husker ikke helt hvordan han ser ut engang, men han var morsom å prate med.

Kanskje en jeg kan like, en gang, ærlig talt husker jeg ikke hans utseende bortsett fra han ikke er billedpen, men stemmen glemmer jeg aldri, så jeg spurte om han fridde.

Nei, jo kanskje.

Javel, hehe.

Jeg er selvhelbredende, uten noen grunn.

Vet ikke hvorfor jeg har telefonnumre lagret som burde vært slettet for lenge siden...

Er litt surrete.

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Han, en feil på tlfen.

Jeg må lage nattmat, en skive med fisk eller aller helst eggerøre med røkt fisk, jeg dåner...

han skulle sende mail, han mener jeg har sett han før og husker meg for 28 år tilbake, hva gjør man med ....

Men han har pen stemme, men er det nok?

Jeg glemte å spørre hvor mange kyr han har, høner osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ble litt mye vin og røyk i går.

Husker han nå, men ikke helt hvordan han ser ut...ville ikke straks kjent han igjen om det ikke var f.eks. der han bor.

Tror ikke han er min type, har ikke sjekket mailen (huff...)

Men han var kjempemorsom å prate med.

Jeg er ikke på utkikk etter en mann engang. Så lite at det er litt bekymringsfullt.

Hender jeg fantaserer, men det er så sjelden at jeg tror jeg har gitt opp å møte en jeg kan holde ut tanken på å dele livet med...

Men har jo hatt mine forhold og trenger kanskje bare å finne litt ut av ting og bli så sær aleneboende at jeg ikke vil ha noen til slutt...

Bare tanken på å måtte tilpasse meg får meg nesten kvalm. Har hatt lett for å tilpasse meg, for lett, men nå frastøter det meg. Er skremt ved tanken på om jeg f.eks blir betatt... Vet ikke hva som har skjedd, men jeg blir ikke betatt (de fleste er ikke ledige på markedet og de er uaktuelle), men samtidig savner jeg forelskelsens rus...

så lenge den varer da...

Hender jeg drømmer om noen av mine ekser, spesielt en. Jeg angrer litt på at jeg gjorde det slutt etter ti år. Vi er venner i dag når vi møtes. Jeg tenker litt sånn at han var mannen i mitt liv...

Men jeg er vel for ung til å strande som singel, men hvorfor ikke.

Klart jeg legger merke til menn, spesielt glimtet i øynene. Men jeg har ikke møtt noen jeg har falt for. Kanskje fordi jeg var så optimistisk sist jeg var forelsket. Det endte i brudd, jeg gjorde det slutt og har egentlig vært forbeholden etter det, jeg satset mye og tapte omtrent alt.

Det er ikke noe jeg vil skrive om. Er bare glad jeg ikke står foran den samme tiden igjen, men at det er tilbakelagt.

Det hender vi prater i telefonen. Han fikk ny dame få uker etter at jeg avsluttet forholdet. Han behandler ikke henne særlig bra, hører jeg rykter om. Jeg nekter å prate med han når hun er tilstede. Har forlengst forstått at han ringer meg for å gjøre henne sjalu, så legger bare på stort sett. Sist gang sa jeg bare at når de er glade i hverandre må de ta vare på hverandre... å bli glad i noen er ikke så lett. Han var enig.

Etter det har han heldigvis ikke ringt mer.

Skal jeg sjekke mail?

Er ikke så viktig, men kanskje han kan se på meg som en venn og han er veldig grei og de få gangene jeg har møtt han (er lenge siden) virket han sympatisk, uten at jeg kan gå i detaljer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Er deprimert, synes alt er meningsløst og det meste intetsigende.

Jeg får ikke til noen ting.

Ikke har jeg prøvd så veldig heller.

Kan hende jeg skal ringe til en venn som bruker å si ting som de er, og som ser litt under overflaten på vår alles vellykkede fasade... men hva skal jeg si, bare ringe og høre hvordan det går og om han har vært i marka osv.

Og skryte av at jeg har vært der to ganger på tre dager...

Kanskje.

Ingen har ringt meg i dag, ikke i går heller.

Masse sopp å se, men har ikke plukket. Ikke skal jeg heller. Men det hadde vært ok å fly til et annet land for å komme litt bort.

Jeg ER så lei, så trett og kadaversliten, men har en følelse av at jeg mest av alt sitter her foran pcen og synes synd på meg selv...(og det liker jeg ikke, at jeg gjør det, hvis det er det jeg gjør)

Men er ganske ked av å tenke positive tanker, om andre går det greit men om mine egne muligheter og meg selv...

Jeg er egentlig trett, og oppgitt. Men jeg vet jo det går over. I alle fall når jeg sover, og ellers ofte, men det kommer stadig tilbake.

Igjen og igjen, som irriterende veps på høsten. Fluer over maten-syndrom.

Har lyst å bytte nick her på kg, vet jeg har skrevet ting som ikke er genuint positive om meg selv, og når jeg svarer i tråder skjuler jeg meg under anonym bruker for å unngå å bli lagt merke til. Til og med i mat og drikke, dele oppskrifter, om strikking osv.

Fikk sms nå, en venninne som mest sover bort dagene fordi hun sier hun er forkjølet og vrangsøvnt...

Jeg har passet en hund i par dager som er her, men har lyst be eieren hente den nå i kveld så jeg kan sove litt lenger i morn. Men det er kjempekos å gå turer og ha en som er blid når jeg våkner. Så jeg er vet ikke-modus...

Men tror hunden merket at jeg var litt nede, det hjalp litt å skrive her. Jeg tror legen ville gitt meg antideprissiva hvis jeg bare ville hatt det.

Pratet med en gammel venn som jeg har lite kontakt med, han fortalte at han gikk på en stor smell og at antidepressiva fikk han opp igjen, men det kan jo ikke kun være pillene, det må jo ha vært kollegaer, venner og familien også... og hans egeninnsats, men når man er deppa er egeninnsatsen temmelig lav og under målbart, spør noen meg.

Joda, greit å rydde litt og gjøre det man må, et minimum, men så skorter det litt til og fra.

Evig lykke eies kun av den fortapte? Eller hvordan var det igjen?

Jeg søker ikke etter EVIG lykke, men det er mye som kunne vært noe bedre i livet.

Jeg er kommet opp i åra, og kanskje i panikkalderen (ikke ang. menn), rynker, gråe hår, når kommer overgangsalderen, hvor ble det av mine storestilte planer og karriere...

Tror jeg flytter og beveger meg til vestkanten og finner en som samler på frimerker, dette er for kjedelig, jeg har ikke plass til staffeliet mitt og mørkerom kan jeg glemme.

Men så var det jo det igjen, da blir jeg avhengig av en mann...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Avtale om at en venninne skal komme på besøk, men hun var alltid kraftig forsinket før i tiden, har ikke møtt henne på noen år, men nå er hun i byen.

Begynner å bli trett av å vente. Kanskje ringe og høre hvor hun er nå...men liker ikke mase.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 3 uker senere...

Jeg håper denne natten går uten for store smerter. De gir seg når jeg endelig sovner, og da er jeg et ødeland helt til klokka ringer neste morgen. Har kjøpt ibux i dag, skal ringe legen mandag og be om hva det skal være...Nå ringte velse søstra mi, og eksen og psykisk har jeg det ikke så ille. En venn kom innom med p.forte men jeg har ikke lyst å ta dem, men hvoerfor får jeg vondt straks det er over midnatt? Er jeg forbannet eller er det en vanlig greie...Tidfestet smerte???

De muntret meg opp, selvsagt skal jeg ringe legen mandag. Men jeg sitter ganske med mange mye nerver og vil helst legen skal se meg frisk, jeg ser ok ut i speilet nå men hater gå til lege. Hva skal jeg si, at det føles som både armer og bein rives ut av kroppen min, det er jo sannheten, det er skremmende selv om jeg vet er klar over at det er smerter. Jeg vet snart ikke mer, og en vanlig fastlege kan ikke gjøre noe annet enn å gi meg en henvisning, men det er der jeg må begynne. Nå har smertene satt inn igjen, dette er ikke restlos legs, det har jeg hatt... Dette er pain. Men har tatt p.forte og håper musklene forstår seg på det, men vet jeg blir kvalm av det.

Men jeg trenger noen timer å sove nå, og hvis noen er uenige med meg fordi jeg har fått illegalt så driter jeg i det. Ønsk meg gode tanker og jeg håper ingen får dette, hva det enn er.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

OMG.

Jeg kan ikke bo her lenger. Jeg makter ikke den negative energiflyten.

En venn av meg ser helt forundret på meg når jeg har røyket to tette, sover jeg og sover på den lille sofaen og sover gjerne utover dagen også. Gjentatte ganger. En gang for ikke lenge siden ba han meg i sin seng, men ... jo aller nådigst gikk jeg og la meg ved siden av han men det gikk som det gikk, telefonen hans begynte heldigvis å dure og kime, så vi slapp det å nå til er vi kjærester eller nivået.

Han ba meg ringe etterpå, vil ha meg med hjem til noen venner, men jeg er så trett og vil helst sove litt uten forstyrrelser.

Jeg kan ikke skrive om den negative energiflyten, fordi det ikke er noe overnaturlig og jeg vil ikke bli gjenkjent her på kg, helst ikke. Det er vel par her som vet hvem jeg er irl, men de om det.

Jeg lovte ringe etterpå til han, samme om jeg kom eller ikke. Det er en eks av min søster, men hun tar det helt piano selv om hun i begynnelsen var nervøs for hun antok at vi pratet bare om henne... Men hun har oppdaget at vi har andre ting å drive med, og å prate om. Jeg kan og vil ikke, også pga at det er en eks. av henne. Selv om hun sier det er greit, men jeg vil ikke ha han.

En venn joda ok.

Vi har ikke ligget sammen, men jeg har vært mye hjemme hos han og motsatt. Vi prater jo ikke om henne men om felles interesser og han er veldig filosofisk...

Men jeg vil ikke ha en ny mann i livet mitt, og mener vi får holde det på det filosofiske planet. Men jeg lovte ringe han, og nå skal jeg gjøre det og si at jeg ikke kommer fordi jeg er trett, og at vi heller kan prates en annen dag. Han inviterte meg hjem til noen av sine venner, så jeg har jo lyst, men jeg er for trett.

Thats fakta.

Hva sier jeg om han sier han ringer en bil og den henter meg? Jeg har opplevd det før med menn, plutselig har de privatsjåfør og jeg må riste på hodet fordi det verken var bmw eller merc, men en ...nei, ikke jaguar, men noe elegant noe, noe engelsk... hehe.

Jaja, jeg får prøve å kvinne meg opp til å ringe og si at jeg er trett, jeg vil gjerne ha deg på gress, men ikke i dag liksom...

Det var jo ikke det jeg skulle si, men jeg er veldig glad fordi han alltid er så snill mot meg og mot min søster. Vi er som regel sammen og besøker han, og de kranglet som høns og katt og jeg satt og så på i begynnelsen, men det gjør de den dag i dag, men hvis jeg går over streken, tror ikke jeg hun liker det selv om hun har hatt tre ettårige forhold etter hans tid med henne.

Hun sier det hun sier, men vår mor mislikte deres forhold sterkt fordi hun ser på han som en gammel hippie idiot med for langt hår. Jada, men dømme før man har pratet med mannen...

Jeg ser på han som en venn. Over og ut. Må ringe, han er ok som en venn.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så enkelt, jeg ringte, han sa ok. Sa hvor han var og kommer du ikke? Nei, jeg er trett, men vi kan jo ses en annen dag. Ok, da sier vi det sånn og han sa hvor han var.

Jeg følte at og føler at min søster satt som en stilist der ved samme bord, det er ikke morsomt for jeg min søster sliter nå. Jeg må ringe henne, og be hele nachspielet hjem om de vil, men jeg bor litt utafor huti heita.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ringte lillesøster og hun var godt informert om alt og skulle snart hjem, fikk en suss på kinnet av en felles nussvenn gjennom tlf også. Hennes eks er på ville jorder igjen, dvs på rus når han planlegger ting, men jeg har sett hans opp og nedturer og han ser nedturene sine... da blir han oppgitt, og lei seg uten å vise følelser.

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg tror jeg skal skru av musikken og gå i senga snart. Jeg tror ingenting. Før var jeg sprituell, nå er jeg også det, men det er bare noe som kommer frem nå og da, hvis det skjer noe og hvis jeg er glad, sliten eller overtrett. Eller i rus, som nå.

Joda, jeg er i sorg og jeg føler jeg blir gal av sorg og at bikkjer er de eneste som klarer tolke mine følelser, på lik linje som jeg har jobba med dems, men jeg har ikke lett for å sette ord på følelser, men det finnes mennesker jeg kan føle sammen med uten ett ord.

Jeg føler meg ensom, og er ganske ensom selv om jeg sikkert har mange på samlingen på f.b. der jeg sjelden og nesten aldri er.

Men jeg føler meg litt elsket, selv om og i all ensomhet. Jeg klarer bare grine mot en skulder med en hest eller når jeg møter blikket til en hund jeg kjenner. Men de tror vel ikke jeg er ufølsom selv om...

Selv om jeg har vært en drittsekk i mange situasjoner. En ting vet jeg. Det er at jeg aldri prater dritt om andre. Jeg prater svært lite om andre i det hele tatt, ikke solskinnshisotier, hva tar man liksom meg for... norn har lært meg å kjenne nå.

Jeg frøs så mye i sted når jeg kom home, at jeg tok på meg longs og ullundertøy og satte på varmen. Det er snart vinter i Oslo. Jeg håper det blir en fin vinter for oss alle.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

En eks ringte, den siste jeg var i forhold med og vi pratet sikkert i vel en time. Han er ok i ettertid, og vi er glade i hverandre men noe forhold går ikke.

En venninne ringte og ville at jeg skulle komme og besøke henne. Jeg sa at det er din tur å besøke meg. Hun skulle tenke litt på det og kommer kanskje etterpå.

Angående forholdet til eksen til min søster så er hun pådriver på å føre oss sammen, så jeg er ikke helt idiot, men jeg har ikke lyst å involvere meg mer enn på ett vennskapsplan med noen nå.

Det var deilig å høre stemmen til min siste eks, vi krangler ikke og ingen var utro som jeg vet om i alle fall og det fantes ikke sjalusi. Men det blir ikke oss igjen.

Får håpe venninnen som ringte kommer etterpå da, men i mellomtiden skal jeg legge meg ned på en spikermatte og meditere, lese og kanskje se om det er noe på tv i kveld for hun er en typisk ...nå håper og mediterer jeg at hun er litt snill og kommer med en førjuls present, har sett at kg har åpnet juleforumet, jeg gruer meg til jula som vanlig og i alle fall i år. Men det skal nok gå bra det også.

Men jeg er møkkalei av alt som heter papirer, jeg er bobestyrer i en arvesak og nå er jeg lei og jeg tror og har sagt at vi kanskje heller må finne en advokat for dette går utover nattesøvnen min. Jeg er så sliten at jeg har lyst å skrike høyt, at jeg driter vel i arv og penger, min helse er viktigere og jeg må få lov å sove og at dette ikke er realt gjort av meg selv, dvs å påta meg det ansvaret som følger med.

Har gjort noen forundersøkelser i går, men nå er det helg så får man se på mandag men går det ikke bra da, vet jeg ikke. Jeg kan ikke legge saken i andres hender, da må det bli advokatmat. Men xer fingrene for at det skal gå bra, men er redd for at jeg bare får noen flere opplysninger også må jeg fungere som en type allviter, bare for å spare noen få kroner til en advokat og det gidder jeg bare ikke mer.

Da er det på tide å slenge inn tørklee eller håndklee eller noe, og overlate ansvaret til noen andre for jeg vil ha søvnen min tilbake. Jeg vil også gjerne ha litt tid til å sørge og ikke bare tenke på lovrytteriet som jeg faktisk ikke forstår så mye på når det gjelder dette.

Familien tror jeg er et orakel siden jeg har frontet mange saker, men jeg er mett nå.

Håper, og tror faktisk hun kommer. Hun fikk litt hakeslepp i telefonen da jeg sa at nå er det vel din tur å komme på besøk til meg. Regner med at det tar par tre timer, så har jeg henne og hennes venn på døra her. Men får se, det siste jeg gidder er å mase.

Men håper jeg får et svar, ja eller nei svar. Da kan jeg bare hente vinen jeg har hos henne og dra hjem igjen, men det kan vente til i morgen også for min del. Jeg er så lei noen ganger at jeg gir langt mer pokkern enn hva man skulle trodd.

Skal ringe henne om en halv time, og tar standpunkt deretter. Noe kanskje-svar orker jeg ikke. Det betyr nei i mine øyne.

Jeg er lei av å trøste henne. Åh, han er så forferdelig osv. Det er ikk enoe nytt.

Jeg tror hun kommer, men hun tar med seg en eller annen. Det gjør ingenting, men skal hvile en time nå.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eh, kremt. Jeg leste litt av det jeg selv har skrevet her. Og ramlet i det franske toalettet.

Jeg har vel ikke forandret meg nevneverdig, men hva så. Jeg vil finne tilbake til den jeg en gang var, men sliter med å planlegge fasadesen.-

Livet er ikke blitt det jeg ønsket, men jeg skal jobbe for å finne min egen frihet. Det finnes i alle fall frihet i små øyeblikk.

Nå har jeg ikke noen kandidater til clamydia- og flatlus konkurransen. Hehe.

Jeg savner ikke mer han jeg var sammen med i åretall... Fikk en melding der han prøvde å drite meg ut, det tok noen dager men jeg pratet om det og ble minnet på ting som jeg ikke kan skrive om.

Ikke på ne4ttet, jeg vet ikke om noen kan kjenne seg igjen.

Tilfeldigheter er et matematisk dilemma og strider mot grunnprinsippene, men jeg elsker histoie, men matte er lettere, straks vi beveger oss over på kjemi og fysikk,blir jeg nesten misunnelig fordi de kan så mye og det hadde jeg også hatt info om, men samtidig er det enklere å ikke være.

Tror jeg har funnet meg et yrke. Men det krever noen albuer av meg, og det ønsker jeg å får til. Har mine tvil, jeg er en rygger... setter ikke igang med fullt firsprang, men nesten.

Jeg gruer meg til jula, og ingen har nevnt den i år... Ingen vil si noe, ingen ord..

Skal ta senga nå. Er mer trett enn jeg vil innrømme, det er meg i ett nøtteskall. Litt irriterende for jeg er en skuespiller noen ganger og slett ikke sjelden. Det virker som jeg er åpen og ærlig, men det er bare som å skumme fløten.

Mulig jeg er en kyniker eller at det burde bodd en her, men jeg er subjektiv og vil ikke forklare noe.

Det eneste som hjelper, er å tro på en universiell kraft som heter kjærlighet. Men i denne verden er kjærlighet forbundet med mangt og får mange ganger frem de beste og de verste sidene. Det er forelskelse.

Kjærlighet er noe annet og har ingen seksuelle motiv, men det betyr ikke det motsatte.

Nok om det. Jeg kjeder meg, er trerr men er vel ikke så vant til å sove alene...

Jeg trudd jeg var vant til å være singel, men det er jeg ikke.

Løsning på det: Bli vanedyr...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Hei Alvina, jeg ramlet tilfeldig ned her. Jeg kjenner deg ikke, men tror jeg kjenner deg igjen. Kanskje du skrev dagbok for ca. tre-fire år siden, med nick som begynte på Vi? Jeg kan ta feil, men tror ikke det. Du har særpreg.

:goodbye:

Endret av Tornerosa
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tror du tar feil. Mulig du kjenner noen som jeg kjenner og at du har hørt historier? Du må huske på at jeg ikke skriver alt og omskriver så det ville ikke betydd det samme å møte meg irl?

Men omg, mener du det så får du mene det. Hva med å sende meg en pm så blir vi litt mer sikre på det, eller ikke?

Fikk en telefon nå fra en venninne som var på byen, det er jo sent fredags kveld. Hun hadde lite strøm på tlf og jeg ble bekymret men hun ringte tilbake straks hun kom hjem. Det hadde ikke skjedd noe, men ekle fulle rusa menn som klådde på henne. Det reagerte hun på og jeg sa at fysj, og tenk at de fleste menn på byen ikke vasker hendene sine engang når de har tisset.

Æsj og nok om det.

Nå ringer telefonen...

Endret av Alvina
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er ikke dagen i dag, hjalp på humøret å få en melding fra en jeg er glad i nå. Er invitert på middag, er sulten men har mest lyst å være hjemme og slappe av.

Har mat jeg kan lage, men merker at spiseforstyrrelsen begynner å bevege seg igjen. Er sulten men har ikke matlyst. Eller matvett hvis det er en mer riktig beskrivelse.

Misliker meldinger, tror jeg ringer i stedet for å sende en melding. En venninne har spurt om jeg kommer hjem til henne i kveld og overnatter. Mannen skal reise bort i jobbsammenheng. Hun har fristet meg med filmkveld... Mulig jeg takker ja. Vi koser oss alltid når vi ser en bra film sammen.

Ofte diskuterer vi handlingsforløpet og vinkling osv. Kan jo se filmer alene, men liker å prate litt ettepå selv om det ikke er nødvendig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Fukk.

Jeg er sliten av å renge prosenter og risko.

Det verste er at jeg snart ser meg i stand til å gjøre en risiko investering. Håper andre har andre å prate med og ikke bare med meg, for jeg kan ikke øknonomi og fremtidens rente osv på rams

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...