høyrekvinene gir seg ikke

[Gjest Dhanu]

Jeg ser ikke helt problemet med at foreldrene selv kan fordele permisjonen sin. Far kan jo gjerne ta hele permisjonen ut over de første seks ukene. Hvorfor staten skal legge seg borti dette, forstår jeg ikke. Det må være grenser for hvor mye staten skal legge seg borti folks privatliv, mener jeg.

Forstår heller ikke hvorfor far ses på som et offer for mor. Hos oss delte vi permisjonen omtrent likt, med det resultat at far lot være å ta sin del, og barnet fikk bare halvparten av permisjonen han hadde rett på. Fedre nedprioriterer fortsatt sine barn, er min erfaring. Det hjelper ikke barna at store deler av permisjonstida er forbeholdt far, når det kun medfører at barnet mister permisjonstid.

[Shade]

Problemet er at valgfriheten ikke funker enda. Det finnes fedre som vil ha større del av permisjonen men ikke får det fordi mor eller arbeisdgiver setter seg på bakbene. Det er ikke så lenge siden menn ble uglesett på jobben hvis de valgte å ta ut mer permisjon en de måtte.

Og i det finnes arbeidsgivere som foretrekker å ansette menn fordi de regner med at de ikke blir borte særlig lenge i forbindelse med fødsel i motsetning til kvinner.

Valgfrihet er selvfølgelig det beste men før man kan fjerne fedrekvoten må man forandre en del holdninger sånn at det faktisk er valgfrihet.

Og det er ikke store deler av permisjonen som er forbeholdt far, hvis man velger 80% kan mor være hjemme 46 uker mens far har 10 reservert til han.

[Gjest Gjest]

Jeg håper Høyre kvinnene og FrP ikke får gjennom et slikt forslag som dette. Det vil medføre et stort tap for tusenvis av barn som ikke får samme mulighet til å bli kjent med pappan sin på den måten de gjør idag.

Jeg sitter med inntrykk av at politikere er de som har vanskligst for å innse at meningene deres virker mot det folk flest ønsker.

At i FrP, som er et veldig populistisk parti, ikke innser dette overasker meg faktisk. Men det er ant noen rike onkler i NHO eller bedrifter som har kjøpt deres mening i denne saken slik at partiet kan reise på tur sammen med god mat og drikke.

[Sissan]

Enig med Shade i at det er holdninger som står i veien her. Både i hjemmene og i arbeidslivet.

Det jeg syns er vanskeligere å akseptere, er at menn må ha denne førstehjelpen. Da kvinner gikk ut i arbeidslivet, var det jo ikke slik at menn unnlot å søke jobbene de fikk, de fikk ikke noe fripass. Og mannen måtte ikke ved lov ta over halvparten av husarbeidet og omsorgen for ungene. Vi har hatt kvotering ved skoler, og vi har hatt klageanledning om vi føler kjønn har hatt betydning ved ansettelse, men vi har ikke hatt noe i likhet med det som skjer på permisjonsfronten.

Shade skriver

Og det er ikke store deler av permisjonen som er forbeholdt far, hvis man velger 80% kan mor være hjemme 46 uker mens far har 10 reservert til han.

og understreker ved det min frustrasjon. For dette ER JO IKKE SANT! Hvis man velger 80% kan mor være hjemme i 46 uker, mens var kan være hjemme i 50 uker. For det er faktisk bare 6 uker som er forbeholdt mor, mot 10 uker forbeholdt far. Men så lenge mødre fortsetter å anse permisjonen som sin eiendom må fedrene kjempe. For det er fedrene som LAR KVINNENE styre dette.

Hvilke andre områder er det kvinner er så enerådende på? Menn vil ha sitt ord med i laget vedr. jobb, hus, bil, ferier, økonomi, prioriteringer. Og om kvinner prøver å overstyre disse valgene, blir det diskusjoner. Hvorfor dette unntaket for barneomsorg første år? Føler mennene at barna uansett først og fremst er mors ansvar i denne perioden - siden de ikke står på krava for seg selv? Og hvis de gjør det, hvordan kan dette endres?

Som kvinne vil jeg ikke ha en jobb fordi jeg er kvinne. Jeg vil ha den fordi jeg er dyktig. Hvorfor vil (så mange) menn være hjemme-småbarns-fedre bare hvis staten har bestemt det? Og hva gjør det med dem å vite at det utelukkende er pga bestemmelsene at de er hjemme med barnet?

[Sissan]

Jeg håper Høyre kvinnene og FrP ikke får gjennom et slikt forslag som dette. Det vil medføre et stort tap for tusenvis av barn som ikke får samme mulighet til å bli kjent med pappan sin på den måten de gjør idag.

Jeg sitter med inntrykk av at politikere er de som har vanskligst for å innse at meningene deres virker mot det folk flest ønsker.

Hvem er folk flest, om det ikke er FrP og Høyrevelgerne da?

En fjerning av fedrekvoten vil ikke gjøre at barn ikke får mulighet til å bli kjent med pappaen sin. Det er det fedrene og mødrene som gjør. Det blir ikke forbudt for pappa å ta permisjon dersom kvoten fjernes.

Dere som er så for denne kvoten - er dere generelt for kvoteringer?

[Shade]

Som du selv og jeg har sagt mange ganger Sissan, så er det holdningene (både blant folk flest og arbeidsgivere) som er problemet. Desverre forandrer ikke holdninger seg over natten, det tok lang tid før kvinner ble likestilt med menn i samfunnet generelt og mange steder er de ikke det enda heller. Og det kommer nok til å ta lang tid før menn er likestilt med kvinner i hjemmet.

Og den kampen er bare en fordel for kvinner, for samtidig som det blir mer og mer naturlig at menn tar like mye ansvar for barna og føler at de kan velge å være hjemme med de hvis de vil det, tror jeg skjønnsforskjellene vil bli mer og mer visket ut i arbeidslivet.

[Sissan]

Det er en klar fordel om menn tar sin del av ansvaret for ungene. Jeg tror imidlertid ikke det vil viske ut kjønnsforskjeller i arbeidslivet. Jeg tror kvinnedominerte yrker fremdeles vil være lavere betalt enn mannsdominerte yrker. JEg tror rett og slett forskjellene ikke skyldes de to årene mange kvinner er hjemme med småbarna sine, men at det er helt andre mekanismer inne i bildet. Men det er jo en helt annen diskusjon.

Jeg er for frihet til å velge, og jeg er for likestilling. Akkurat i denne saken er det litt utfordrenede. Men jeg har landet på at jeg mener familiene selv bør få velge hvordan de skal fordele et gode som først og fremst er ment for hele familien.

[Gjest Gjest]

Hvilke andre områder er det kvinner er så enerådende på? Menn vil ha sitt ord med i laget vedr. jobb, hus, bil, ferier, økonomi, prioriteringer. Og om kvinner prøver å overstyre disse valgene, blir det diskusjoner. Hvorfor dette unntaket for barneomsorg første år? Føler mennene at barna uansett først og fremst er mors ansvar i denne perioden - siden de ikke står på krava for seg selv? Og hvis de gjør det, hvordan kan dette endres?

Som kvinne vil jeg ikke ha en jobb fordi jeg er kvinne. Jeg vil ha den fordi jeg er dyktig. Hvorfor vil (så mange) menn være hjemme-småbarns-fedre bare hvis staten har bestemt det? Og hva gjør det med dem å vite at det utelukkende er pga bestemmelsene at de er hjemme med barnet?

Jeg kjenner til mange tilfeller der fedre ikke blir tilgodesett med mer av permisjonen. Vi har sittet i div sammenkomster med venner der jeg blandt annet har hørt mannen si at "vi har hatt våre diskusjoner mht om jeg skulle få mer av permisjonen, men jeg kan ikke sette ekteskapet på spill", mens barnas mor med at avvæpnende smil har sagt at "det er fordi JEG mener at barna skal være hjemme mest mulig med meg". - Etter det er debatten lagt død.

Om det er slik at husfreden blir satt på store prøver om far forlanger noe av permisjonen kan jeg forstå at det blir mor som blir hjemme.

Forøvrig er jeg enig at menn kansje er mer aktive mht å bestemme når det gjelder andre ting som bil og økonomi. Samtidig sitter jeg med inntrykk av at kvinner er ganske sentrale i avgjørelser som omhandler hus og ferier. Men dette varierer sikkert fra familie til familie. Tradisjon er imidertid sentralt og derfor blir det ofte vanskelig for fedre å ta del i fødselspermisjonen. Derfor er det nødvendig med en lovregulering av dette.

[Sissan]

Dette bør man opplagt bli enige om FØR man får barn.

Om fedrene mener husfred er viktigere enn barna det første leveåret, er det deres VALG.

Om de ikke mener det, kan de finne en annen kvinne å få barn med.

Alternativt kan mor kompromisse med far om det viser seg at det er viktig for ham å faktisk være tilstede denne første tiden.

Jeg kan IKKE forstå at fedre skyver sitt tydeligvis isolerte ansvar for husfred foran seg for å unnskylde at de ikke har guts til å stå på krava for egen tid med egne unger. Enkelt sagt: Dette syns jeg blir for enkelt.

Uavhengig av kvote eller ikke, virker det på meg som om altfor mange fedre lar seg dupere av mødrene i disse temaene. Eller er det rett og slett slik at de ikke har LYST til å være hjemme mer enn absolutt nødvendig, og de syns det er greit å skylde på moren til ungene? Jeg er jammen ikke sikker.

De parene jeg kjenner der far virkelig ønsker å være med ungene i det første leveåret, har delt slik at han er vesentlig mer hjemme enn pålagt. Jeg tror ikke det kommer av at de mødrene har mindre lyst til å være hjemme enn alle de andre parene jeg kjenner, og har "gitt etter". Jeg tror bare at når far VIRKELIG vil dette, så klarer man å bli enige om en god løsning selv.

Endret 9. mai 2010 av Sissan

[Gjest Mann29]

Dette er Høyres FRP- tilpasning.

Hvis dette forslaget får politisk flertall og blir gjennomført, kan kvinner glemme likelønnskampen. Konfliktsnivået i småbarnsfamilier vil nå nye høyder fordi mor fortsatt betrakter hjemmet som sitt. I tillegg vet vi jo at hun betrakter barna som sine. Det vil uomtvistelig føre til at menn i enda sterkere grad vil føle at de er svært svekket i forhold til farskapet.

Nå får kvinner snart bestemme seg. Men jeg er ihvertfall enig med meg selv om at jeg kommer til å kjempe mot kvinnekampen så lenge man ikke er villig til å slippe menn til på egne premisser i forhold til egne barn.

[Sissan]

Spørsmål til Mann_29:

Hva er knytningen mellom pappakvote og det å slippe menn til i forhold til barna? Ser du permisjonen som mor sin eiendom i utgangspunktet? Altså en eneste stor mammakvote?

Hvordan kan 2 års fravær fra arbeidslivet forsvare lavere lønn enn menn som arbeidslivsdom?

Hvorfor tror du mødre betrakter barna som sine?

Hvorfor lar fedre seg svekke av kvinner uten å ta til motmæle?

[Gjest ikke_mann29]

Ser at disse spørsmålene ble stilt til en annen her inne, men svarer likevel.

Spørsmål til Mann_29:

Hva er knytningen mellom pappakvote og det å slippe menn til i forhold til barna?

Det er helt åpenbart en stor sammenheng mellom en lovfestet pappakvote og det at faren får økt innflytelse i forhold til barn. Ja, i kardemommeby/en ideell verden ville man kanskje ikke ha behøvd noen form for kvote, mor og far ville ha klart å fordele riktig i alle tilfeller og alle ville ha vært glade og fornøyde.

Den virkelige verden fungerer desverre ikke slik, det finnes en del gjengrodde holdninger både hos arbeidsgivere og kvinner som vanskeliggjør likestilling for menn på dette området. Det er fullstendig logisk at en ordning som er lovpålagt (pappakvoten) vil trygge et minimum av den kontakten barna bør ha med far fremfor det å ikke ha det.

Ser du permisjonen som mor sin eiendom i utgangspunktet? Altså en eneste stor mammakvote?

Nope, men som sagt er det mange gjengrodde holdninger der ute. Mange kvinner og en del arbeidsgivere ser det på den måten.

Hvordan kan 2 års fravær fra arbeidslivet forsvare lavere lønn enn menn som arbeidslivsdom?

Jeg forsvarer det ikke, men konstaterer at det er slik det ofte er. Avhengig av timing kan et to års fravær være katastrofalt for videre forfremmelser, avhengig av utgangspunktet, og nettopp derfor bør det være i kvinners egen interesse å forsvare pappapermisjonen.

Hvorfor tror du mødre betrakter barna som sine?

Som sagt, gamle og gjengrodde holdninger.

Hvorfor lar fedre seg svekke av kvinner uten å ta til motmæle?

Hva tror du debatten her og andre steder representerer?

[Sissan]

Ja, hvis min mann ønsket mer permisjonstid, så håper jeg han ville tatt det med meg og ikke på et forum.

Jeg er enig i det med gjengrodde holdninger, og mener også at det er for tidlig å fjerne pappakvoten.

Samtidig tillater jeg meg å synes at mange pappaer tar for lett på dette. Jeg undres derfor over om det er behagelig å ha noe å skylde på eller om mødrene og arbeidsgiverne virkelig er så strikte som de vil ha det til.

Ja, en arbeidsgiver vil reagere negativt om en mann kommer og sier han skal ha et halvt år. Min hoppet ikke i taket av glede da jeg sa jeg kom til å bli borte heller. So what?

[Gjest AnonymBruker]

Jeg ser at en tvungen deling er en inngripen i familielivet. Det er imidlertid en inngripen jeg er villig til å leve med - i den grad den i snitt gir gevinst for den enkelte familie, og samfunnet for øvrig.

Man er videre to om å lage et barn. For meg er det da rimelig at begge foreldre skal sikres en viss andel av permisjonen. Barnet tilhører ikke mer den ene enn den andre. Mors kroppslige omkostninger er likevel større, og barnet er ofte i en viss tid avhengig av henne for mat. Dette bør bli tatt hensyn til i fordelingen. Jeg mener en tredeling derfor er et fornuftig utgangspunkt. Reell selvstendig opptjeningsrett for far er en like viktig forutsetning.

Det er mange som sier at de anså seg som et moderne og likestilt par - inntil de fikk barn. Noe kan helt sikkert skyldes biologi - men mye vil jeg mene ligger i fastsatte strukturer. En er at kvinner tjener mindre enn menn. Jeg går ikke inn på grunnene her, utover at dette er et faktum som er sterkt medvirkende til at det som oftest er kvinnen som tar stordelen av permisjonen. En ganske gjennomsnittlig kvinne vil i dag være i betalt permisjon i 42 uker. På disse ukene rekker hun å bli kjent med - og etablere rutiner for barnet, og for hjemmet. Hun befester sin kontroll over hjemmet, bevisst eller ubevisst.

Når betalt permisjon er over, og man merker at kabalen ikke går opp har man i tillegg til det økonomiske aspektet det praktiske og tilknytningsmessige aspektet som gjør det naturlig at det er mor - og ikke far som reduserer sin stillingsprosent. I 2004 jobbet 43% av alle yrkesaktive kvinner deltid. Noe som er med på å holde kvinnelønningene nede- som igjen gjør at det er mor som tar ut permisjon. Det blir en ond sirkel. For den gjennomsnittlige yrkesaktive mor er det altså ikke bare de årene hun er borte i spedbarnspermisjon som gjør at hun sakker akterut i arbeidsmarkedet - det er også i stor del årene som følger.

Siden mange småbarnsmødre jobber deltid, må far jobbe tilsvarende mye for å opprettholde familieinntekten. Småbarnsfedre jobber mye overtid. Det kan jo være en tanke at denne skjevdelingen er en medvirkende årsak til den høye skilsmissestatistikken? Når bruddet først er et faktum har det iallfall inntil nå vært gjengs at den med størst involvering i avkommet før bruddet også skal ha det etterpå. Altså mor...

To andre innvirkende faktorer er negative holdninger til menns permisjon i næringslivet, og fra barnemor. Jeg vet gjennom bekjente at det ikke er bare-bare å kreve mer enn sine lovpålagte ti uker. Da kan man selvfølgelig si at mannen må være mann og ha litt baller. Et greit standpunkt forsåvidt - men hvorfor gjøre konfliktnivået høyere enn det trenger å være? Er ikke skilsmissestatistikken høy nok som den er? (Påstår ikke at permisjonsnekt = skilsmisse, men som del av et større konfliktbilde kan det være en medvirkende årsak). En fastsatt tidsramme gir mannen ryggdekning både overfor arbeidsgiver og på hjemmebane.

Helt til sist vil jeg si at det kanskje kan virke som disse høyrekvinnene lever veldig i sin egen boble. En boble der alle par er likestilte og likelønnede i utgangspunktet - med fleksible høykompetansejobber og vennligstilte arbeidsgivere. De burde kanskje ta seg en studietur litt utenfor sin egen sosioøkonomiske sfære.

[Gjest ikke_mann29]

Ja, hvis min mann ønsket mer permisjonstid, så håper jeg han ville tatt det med meg og ikke på et forum.

Joda, ser den, selvsagt har hver enkelt av oss et visst ansvar for å formidle egne ønsker, men nå siktet jeg ikke til de enkelte debattene på hjemmebane, men mer på den samfunnsmessige debatten.

Jeg er enig i det med gjengrodde holdninger, og mener også at det er for tidlig å fjerne pappakvoten.

Samtidig tillater jeg meg å synes at mange pappaer tar for lett på dette. Jeg undres derfor over om det er behagelig å ha noe å skylde på eller om mødrene og arbeidsgiverne virkelig er så strikte som de vil ha det til.

Jeg mener det er mange fedre som faktisk ikke tar så lett på dette. Kanskje burde de vært mer aggressive på å få gjennomslag for sine ønsker på hjemmebane, men det er jo ikke til å stikke under en stol at mange av "samvær med barn" konfliktene kunne vært unngått dersom man kom holdningene til livs.

Og jo, mange arbeidsgivere kan være ekstremt strikte. Når de ansetter forventer mange at folk stiller på jobb, koste hva det koste vil. Næringslivet er opptatt av inntjening, ikke at fedre skal kunne være med barna sine. Nettopp derfor er pappakvoten ekstremt viktig å beholde.

Ja, en arbeidsgiver vil reagere negativt om en mann kommer og sier han skal ha et halvt år. Min hoppet ikke i taket av glede da jeg sa jeg kom til å bli borte heller. So what?

Og igjen, nettopp derfor er pappakvoten viktig. Har man ingen lovfestet minimumsperiode vil det kunne være åpent for forhandlinger, og arbeidsgiver vil gjøre sitt til at far får så kort permisjon som mulig. Med lovbestemt rett vil slik maktbruk ikke være mulig.

[Gjest ikke_mann29]

Jeg må også si at jeg er overrasket over hvor mange kvinner som syntes å være mot fedrekvoten, og jeg lurer vel egentlig på hvorfor?

En ordning som vil komme kvinner så til de grader til gode når det gjelder likestilling i arbeidslivet må da vel være aktuelt å støtte?

[Gjest Gjest]

Og igjen, nettopp derfor er pappakvoten viktig. Har man ingen lovfestet minimumsperiode vil det kunne være åpent for forhandlinger, og arbeidsgiver vil gjøre sitt til at far får så kort permisjon som mulig. Med lovbestemt rett vil slik maktbruk ikke være mulig.

Det er bra du erkjenner at menn er mer uunnværlige i arbeidslivet enn kvinner.

[Gjest Mann på 45]

hei

da er det klart høyrekvinene vil ha op på landsmøtet et forslag om og fjerne papakvoten i foreldrepermisjonen riktignok vil di infore selstendig optjeningsret men likevel, er det sa ile at stakars ti uker er forbeholt far? for mange fedre er dete viktig for og få permisjon pa arbeidstedet det er viktig for barn og ha kontakt med bege foreldre og dete hjelper på det

jeg syns det er nesten flaut, her har kvinene fåt mer permisjon en ale andre i verden nesten ogsa kan di ike avse ti uker til papa

jeg vet det har vert tat op før men va slags signal er det

hilsen

Skal selv bli pappa i august og min kone og jeg klarer da utmerket å fordele permisjonen selv. Vi trenger ingen stat som bestemmer for oss.

Min permisjon blir ett halvt år.

[Sissan]

Og jo, mange arbeidsgivere kan være ekstremt strikte. Når de ansetter forventer mange at folk stiller på jobb, koste hva det koste vil. Næringslivet er opptatt av inntjening, ikke at fedre skal kunne være med barna sine. Nettopp derfor er pappakvoten ekstremt viktig å beholde.

Jeg syns liksom dette er litt rart. Jeg jobber innen en bransje som er både mannsdominert OG særdeles inntjeningsfokusert. Likevel står "hele mennesker" sentralt i strategien. Nå er jeg ikke mann, så jeg skal ikke uttale meg om hvordan dette løses i praksis. Kanskje kjenner mennene likevel presset. Men mulig er det.

Dessuten bidrar mange kvinner i næringslivet til like mye inntjening som menn, og bare arbeidsplasser som er spesielt mannsdominerte kan vel være mot pappakvoten?

Som arbeidsgiver er det jo uansett noe dritt når ansatte blir borte fra jobb.

Ett år, som har vært vanlig for kvinner, er det greit å finne vikar for. 4 måneder er litt verre å finne vikar for, spesielt i høykompetanseyrker. Dette slår faktisk motsatt også, en kvinne som bare skal ha 7 måneders permisjon utgjør et problem, fordi få søkere vil ha 7-mnds vikariater - det er vanskeligere å få erstattet arbeidskraften.

Dette kan man ikke løse gjennom statlig tvang. Her trenger vi nye løsninger, kompetansevikarbyråer som har gode nok betingelser til at mange syns det er spennende å jobbe der og ta korttidsvikariater f.eks.

Og igjen, nettopp derfor er pappakvoten viktig. Har man ingen lovfestet minimumsperiode vil det kunne være åpent for forhandlinger, og arbeidsgiver vil gjøre sitt til at far får så kort permisjon som mulig. Med lovbestemt rett vil slik maktbruk ikke være mulig.

Klart det er mulig. Jeg er villig til å vedde mye på at arbeidsgivere allerede i dag klarer å betale seg ut av fedrekvoten. F.eks. ved å betale kvinnen kompensasjon for at hun skal kunne ta ulønnet permisjon mens far går på jobb i denne perioden.

Men igjen - jeg er enig i at det er for tidlig å fjerne dette. Jeg er bare prinsipielt i mot overstyring av familieforhold.

[Gjest Krizzy]

Dette syns jeg er et trist forslag av Høyre

Er glad Erna Solberg, i det minste, stemte for å beholde den!