På tide å ta kjønnsforskjeller på alvor?

[Gjest AnonymBruker]

Vi ser at jentene oppnår best resultater med det pedagogiske opplegget gutter og jenter utsettes for i dag.

Men hvor er bevisene for at ikke også jenter kan profittere på mer bevegelse og mer praksis i skolehverdagen? At de tåler mer teori og stillesittende læring er da ikke bevis på at det er den ideelle læringssituasjonen for jenter.

Det finnes verktøy for å identifisere læringsstil og behov hos enkeltpersoner. Hvorfor ikke ta i bruk dem, og innse at elever er individer? Det er diskriminasjon å gi et opplæringstilbud basert på kjønn, for mange elever vil ha motsatte behov i forholde til snittet for sitt kjønn.

Det er også betimelig å stille seg spørsmål om målet er at gutter og jenter skal oppnå like resultater, eller om målet er at alle skal få de beste læringsmessige forutsetningene til å oppnå så gode resultater som de kan. Det kan jo faktisk tenkes at det er forskjeller på evnenivå som viser seg i ulike fag og i ulike aldre.

[Gjest Bianca26]

Enig i dette. Høyere lønn = mer attraktivt også for menn = større søkermasse = strengere krav for opptak = bedre lærere.

Og jenter lager ikke intriger og drit sånn som det er i dag med blandede klasser?

Jeg er så gammel at vi hadde adskilte formings- og gymtimer. Det var virkelig aldri noe problem. Faktisk likte ikke vi jentene de timene vi hadde sammen med gutta i gym. Hva gutta syntes om å ha gym sammen med oss, aner jeg ikke.

Før i tiden var det et problem at undervisningen gikk på guttas premisser, at de som var mest verbale og tok størst i plassen også var de som ble hørt - og dette var stort sett uten unntak gutter. Dermed ble det satt fokus på at jenter også måtte bli hørt, til tross for at de gjerne satt stille og var usynlige, og nå er resultatet at gutta har blitt akterutseilt.

Jo de gjør det, men det blir VERRE med bare jenter. Da blir det hønseflokkmentalitet med en gang.

[Gjest Gorgonzola]

Jeg synes også at kjønnene burde splittes. Jeg synes jenter og gutter burde gå på atskilte skoler, for jentene har ikke godt av den seksuelle trakasseringen og den infantile og meningsløse oppførselen til gutter. Vil ikke ha det på meg at jeg er kvinnesjåvinist nå, men vi må tross alt akseptere at kjønnene er forskjellige og at jenter er mer teoretisk og empatisk anlagt enn gutter. Å ha gutter i samme klasserom er svært ødeleggende for jenter. Ekstrem-maskulinistene som hele tiden har hevdet at gutter og menn er like dyktige på den sosiale arenaen som kvinner er, har fått hjernevaske samfunnet vårt alt for lenge. På tide å innse faktum: egne rølpe-skoler for guttene hvor de kan klå på hverandre istedenfor. Så kan jentene akselere kunnskapen sin ytterligere, og overgå guttene enda mer mht. akademiske prestasjoner.

Vel, usaklige, spissformulerte og åpenbart tåpelige svar som du serverer her blir for dumt. Mitt poeng var vel strengt tatt å applaudere de som erkjenner at kjønnsforskjeller både skal aksepteres og og anerkjennes slik at ALLE får et best mulig utgangspunkt og opplegg. Alle jenter er ikke "slik" og alle gutter er ikke "sånn". Greia er at det er vitenskapelig belegg for å initiere ulike læringsmiljø og det synes jeg norsk skole skal ta inn over seg. Det er ikke nok å politisk vedta at dette er noe man vil se på eller gjøre noe med. Konkrete virkemidler som tidligere nevnt må iverksettes. Jeg tror også at høyere lærerlønninger vil tiltrekke flere menn og det tror jeg utelukkende er positivt. Men det er ikke det viktigste i den sammenheng. Høyere kvalifikasjonskrav vil tiltrekke de som er best egnet til å ivareta det mest verdifulle vi har, nemlig ungene våre. Jeg tror det finnes minst like mange kvinner som menn som er i stand til å mestre det. Skole handler ikke bare om fag men like mye om sosialisering og et verdifullt bidrag til å utvikle kidsa våre til empatiske, ansvarsbevisste og sosialt gode samfunnsborgere.

PS! Skoleuniformer passer best hjemme etter at ungene har sovna

Endret 7. mai 2010 av Gorgonzola

[Gjest Gjest]

Vi ser at jentene oppnår best resultater med det pedagogiske opplegget gutter og jenter utsettes for i dag.

Nettopp dette er kjernen. Skolen er i dag lagt opp for jenter, den har vippet over til deres fordel, akkurat som den tidligere var for til fordel for guttene.

Jeg ser ingenting positivt i at en skal stemple gutter som dumme, mindre flinke, mer fysiske (duger vel til å kun gjøre fysisk arbeid...), også komme med påskudd om at en bare ønsker det beste for dem ved å gi dem egen utdanning.

Det ser ut til å gå i retning av hevn på menn for et samfunn som eksisterte før, to gale handlinger blir ikke en rett handling.

Skolen trenger mannlige lærere, den trenger en statusheving og den trenger en mer balansert pedagogikk. Bare se på pedagogiske fakulteter og det pedagogiske pensum rundt om i landet, det er hovedsaklig kvinner som jobber der, vi trenger en debatt rundt dette og en redelighet rundt det slik at en tenker mer på dette enn hva en gjør i dag.

En balansert pedagogikk er nødvendig, og det at en har i bakhodet at en må prøve å akseptere begge kjønnsroller og en må akseptere at de begge skal fungere sammen, og ikke hver for seg.

[Gjest Adam]

Spørsmålet er vel antakeligvis om elevene skal tilpasse seg skolen eller om skolene skal tilpasse seg elevene? Dette er det jo ikke så enkelt å svare på, fordi læring har som mål å endre atferd. Nok om det.

Det virker på meg som at skolen av idag er tilpasset flittige og lydige Lise. Hennes atferd er betraktet som den riktige, og den framelskes fordi skolen preges av at "flittige Lise" betraktes mønstereleven. og her får ikke "viltre Willy" plass. Han blir sykeliggjort og blir forsøkt skviset inn i rammen som passer flittige Lise. Og passer man ikke inn, får man diagnoser med stygge navn og blir satt på medisiner. Det er en rekke eksempler som med dette startet et liv med stoffmisbruk og kriminalitet.

På denne måten har "flittig Lise- skolen" ødelagt en rekke gutteliv. Det siste på den feministiske tilpasningesfronten er for øvrig at gutter nå må sitte når de tisser. Og så blir man latterliggjort når man protesterer.

Så er spørsmålet om kjønnssegregering er riktig vei og gå for at skolen kan få til læring også på gutters premisser? Kanskje,- ihvertfall de første årene da gutter modnes noe senere enn jenter. Men viktigere enn dette så må det en endring i grunnholdning i skolen til. Det må ikke være slik at det er "feil" å være gutt, selv om man ikke er "flittig Lise".

[Gjest Bianca26]

Spørsmålet er vel antakeligvis om elevene skal tilpasse seg skolen eller om skolene skal tilpasse seg elevene? Dette er det jo ikke så enkelt å svare på, fordi læring har som mål å endre atferd. Nok om det.

Det virker på meg som at skolen av idag er tilpasset flittige og lydige Lise. Hennes atferd er betraktet som den riktige, og den framelskes fordi skolen preges av at "flittige Lise" betraktes mønstereleven. og her får ikke "viltre Willy" plass. Han blir sykeliggjort og blir forsøkt skviset inn i rammen som passer flittige Lise. Og passer man ikke inn, får man diagnoser med stygge navn og blir satt på medisiner. Det er en rekke eksempler som med dette startet et liv med stoffmisbruk og kriminalitet.

På denne måten har "flittig Lise- skolen" ødelagt en rekke gutteliv. Det siste på den feministiske tilpasningesfronten er for øvrig at gutter nå må sitte når de tisser. Og så blir man latterliggjort når man protesterer.

Så er spørsmålet om kjønnssegregering er riktig vei og gå for at skolen kan få til læring også på gutters premisser? Kanskje,- ihvertfall de første årene da gutter modnes noe senere enn jenter. Men viktigere enn dette så må det en endring i grunnholdning i skolen til. Det må ikke være slik at det er "feil" å være gutt, selv om man ikke er "flittig Lise".

Jeg mener seriøst at elevene skal tilpasses skolen og at ungene skal ha mer disiplin. Norske skoler idag, ungene kunne like gjerne gått i barnehagen i 10 år. Nivået på skolen er ikke stort høyere...

[Gjest Gjest]

Jeg mener seriøst at elevene skal tilpasses skolen og at ungene skal ha mer disiplin. Norske skoler idag, ungene kunne like gjerne gått i barnehagen i 10 år. Nivået på skolen er ikke stort høyere...

Merkelig da at læringen i dag er på et mye høyere nivå enn tidligere.

Problemet er bare at vanlige folk, dvs ikke-pedagoger, anser kunnskap som slikt som en kan vinne i "vil du bli millionær" med.

Hører til stadighet den grusomme sytinga over at elevene kan ikke ditt, de kan ikke datt, de kan jo ikke engang dødsdatoen til Karl den Store på rams, hva slags grusom verden lever vi i?

Ofte kommer dette fra mennesker som ikke kan forklare bakenforliggende årsaker for hva de driver med, de skjønner ikke hva som ligger bak matten, språket, samfunnet og mer til, og de må kruses intensivt for å i det hele tatt sende en e-post på sin arbeidsplass.

Problemet er jo at folk tror at "kunnskap" er en objektiv og gitt størrelse med informasjon, men en ser ikke at dagens ungdom er mye mer tilpasningsdyktige, mye flinkere til å forstå, og å bruke sin ferdigheter.

Jeg er selv lærer i blant annet engelsk, og den kunnskapen det forventes av elevene på VGS i dag er milevis fra hva de forventet av meg når jeg gikk der (og jeg 5 og 6 i faget, den gang). De aller eldste lærerne vil ikke engang undervise i faget fordi de føler seg ikke kvalifiserte lenger, og jeg skjønner dem godt når jeg som er nyutdannet sliter med å holde følge til dagens krav.

Dette latterlige bildet som tegnes av norsk skole viser bare at det er ikke samsvar mellom hva skolen er, hva elevene lærer, og hva som skjer i skolen og det som de rundt tror at skolen skal være, lære bort og tilby av sosialisering.

Grunnen til at det er sånn er egentlig ganske enkelt, det finnes få land i vesten som har så mye politisk drakamp og diskusjon om skolen som vi har i Norge. Skolen blir angrepet fra alle kanter, alt er lærerne, som bare utfører det de blir beordret til å gjøre igjennom læreplan og lovverk, og som prøver å få det til innen de rammene som samfunnet gir dem, sin feil.

Dette med disiplinproblemer i skolen er forresten bare noe tull. Det er noen få ekstremtilfeller som blåses opp og som behandles som om det skulle være et landsomfattende problem, kun fordi at en ikke ønsker å peke på det faktiske problem: Enkelte skoler sliter med at elevene ikke engang snakker samme språk som læreren, enkelte foreldre får forme og ødelegge barnet sitt i sitt eget jag etter suksess eller bare ut av ren egoisme at barne faller igjennom alle steder.

Dette er ikke et skoleproblem, men et samfunnsproblem. Hadde folk tatt ansvar for egne unger, og hadde en turt å si at integrering bør være såpass viktig at utenlandske ikke må få flertall på en skole, da hadde mye løst seg.

[Cordelia]

Jo, det skal de. Det bør være rom for mangfold, i den forstand at jenter som liker sløyd og gutter som liker håndarbeid, får drive med nettopp det. Å presse all inn i samme mal fungerer sjeldent godt.

Men det er jo nettopp det man gjør, man deler det opp etter kjønn. Og da er man jo tilbake til det at gutter er sånn og jenter er sånn.

Det finnes jo store individuelle forskjeller innen hvert kjønn. Finnes jenter som er rastløse, og det finnes rolige gutter.

Vi vil vel ikke tilbake til den tida da det var forventet at jentene skulle sitte med strikketøyet og guttene snekrer.

Nei, tror det er sunt med blanding av kjønnene, så får en heller forsøke å se etter de indiviuelle behovene.

[Gjest lettet mamma]

Skeptiske

— Ukeplaner fungerer dårlig for gutter. Vi så at det var mye lettere for guttene å gjøre lekser når de fikk dem fra dag til dag, sier Olsen.

— Gutter er annerledes enn jenter. Det gikk bedre med dem i en gutteklasse, sier Olsen.

Det siste avsnittet i Dagbladets reportasje fikk meg virkelig til å synke skuldrene.

På skolen der sønnen vår går har de i flere år nå hatt ukeplaner, noe som aldri har fungert for han. Til sist ba jeg instendig om det var mulig at han kunne få vanlige lekser, dag for dag. Etter mye om og men gikk de med på dette, og det har fungert kjempefint.

For gutten vår har det vært litt nederlag å ikke følge samme oppsett som de andre. Når man så får servert av fagfolk at ukeplaner generellt fungerer dårlig for gutter er det jo utrolig deilig å vite at gutten vår er helt normal og at vi som vanlige foreldre bare lå litt forran i løypa.

[Vera Vinge]

Merkelig da at læringen i dag er på et mye høyere nivå enn tidligere.

Problemet er bare at vanlige folk, dvs ikke-pedagoger, anser kunnskap som slikt som en kan vinne i "vil du bli millionær" med.

Hører til stadighet den grusomme sytinga over at elevene kan ikke ditt, de kan ikke datt, de kan jo ikke engang dødsdatoen til Karl den Store på rams, hva slags grusom verden lever vi i?

Ofte kommer dette fra mennesker som ikke kan forklare bakenforliggende årsaker for hva de driver med, de skjønner ikke hva som ligger bak matten, språket, samfunnet og mer til, og de må kruses intensivt for å i det hele tatt sende en e-post på sin arbeidsplass.

Problemet er jo at folk tror at "kunnskap" er en objektiv og gitt størrelse med informasjon, men en ser ikke at dagens ungdom er mye mer tilpasningsdyktige, mye flinkere til å forstå, og å bruke sin ferdigheter.

Interessant det du skriver. Uten at jeg er lærer eller har barn selv, har jeg også inntrykk av det du skriver om. Jeg syns ikke man skal kimse av litt god gammeldags pugging innimellom, men en dypere forståelse og kritisk tenkning bør da være enda viktigere ferdigheter å utvikle enn nøyaktig hvilke årstall ulike storheter døde.

[Monica1968]

Merkelig da at læringen i dag er på et mye høyere nivå enn tidligere.

Du er morsom, du. Er du klar over hvor dårlig den norske skolen ligger ann i forhold til øvrige vestlige lands skoler, og/eller hvor stort sjokk en gruppe 17-åringer som fikk prøve seg på eksamenene fra 50-tallet fikk(de var altfor vanskelig; og ja, kilden er "Internatet", som gikk på TV for noen år siden)? Det eneste med skolen som er utvidet de siste 20 årene, er skoledagen, samt antall år de går der. Dette hjelper selvsagt ingenting, all den tid det gamle systemet sørget for vesentlig mye mer læring.

Edit: Pugge-skolen, i ordet rette forstand(mao. den tiden man faktisk måtte pugge Belgias byer)er avskaffet for ekstremt lenge siden, noe vi kan takke en viss Kielland for(ettersom han var den første til å ta et oppgjør med den). Dette er godt over hundre år siden! Videre er pugging, i de aller fleste fag, helt essensielt for å trene opp evnen til å huske best mulig, på samme måte som mattematikk er vesentlig for å trene opp evnen til å tenke logisk.

Selv er jeg gammel nok til å huske tiden hvor vi skulle pugge salmevers så vel som gangetabellen(det ble riktignok store endringer på det i løpet av tiden min i grunnskolen: Da jeg begynte på ungdomsskolen, kom 80-tallet, og veldig mye endret seg, læringsmessig), hvilket jeg selvsagt, den gangen, anså som totalt meningsløst, og dessuten fryktelig irriterende. I dag ser jeg imidlertid at det aldeles ikke handlet om å kunne "Salmenes bok" på rams, men derimot om å trene seg opp til å huske bedre. Det er dermed aldeles ikke uten grunn at det bekymrer meg når dagens ungdom ikke en gang kan gangetabellen.

Endret 8. mai 2010 av Rachel1968

[Gjest Gjest]

Du er morsom, du. Er du klar over hvor dårlig den norske skolen ligger ann i forhold til øvrige vestlige lands skoler, og/eller hvor stort sjokk en gruppe 17-åringer som fikk prøve seg på eksamenene fra 50-tallet fikk(de var altfor vanskelig; og ja, kilden er "Internatet", som gikk på TV for noen år siden)? Det eneste med skolen som er utvidet de siste 20 årene, er skoledagen, samt antall år de går der. Dette hjelper selvsagt ingenting, all den tid det gamle systemet sørget for vesentlig mye mer læring.

Edit: Pugge-skolen, i ordet rette forstand(mao. den tiden man faktisk måtte pugge Belgias byer)er avskaffet for ekstremt lenge siden, noe vi kan takke en viss Kielland for(ettersom han var den første til å ta et oppgjør med den). Dette er godt over hundre år siden! Videre er pugging, i de aller fleste fag, helt essensielt for å trene opp evnen til å huske best mulig, på samme måte som mattematikk er vesentlig for å trene opp evnen til å tenke logisk.

Selv er jeg gammel nok til å huske tiden hvor vi skulle pugge salmevers så vel som gangetabellen(det ble riktignok store endringer på det i løpet av tiden min i grunnskolen: Da jeg begynte på ungdomsskolen, kom 80-tallet, og veldig mye endret seg, læringsmessig), hvilket jeg selvsagt, den gangen, anså som totalt meningsløst, og dessuten fryktelig irriterende. I dag ser jeg imidlertid at det aldeles ikke handlet om å kunne "Salmenes bok" på rams, men derimot om å trene seg opp til å huske bedre. Det er dermed aldeles ikke uten grunn at det bekymrer meg når dagens ungdom ikke en gang kan gangetabellen.

En elev fra 50-tallet hadde fått sjokk om de skulle løst oppgaver elevene får i dag også, mest sannsynlig hadde det gått veldig dårlig. Saken er den at det er umulig å bringe en elev fra 50 tallet og hit uten at de vokser opp og er med i endringene rundt seg. Dog er det mulig å gi en elev i dag en prøve fra 50 tallet. Kan du med hånden på hjerte si at du hadde klart å løse en ungdomskoleeksamen i dag? Jeg arrangere det for deg jeg, teste deg og noen andre. Jeg kan faktisk med hånden på hjerte si at jeg selv med universitetsstudier bak meg, ikke ville klart å løse en engelskeksamen fra 3.klasse vgs i dag om jeg ble sluppet rett inn i lokalet fra universitet, det til tross for at jeg har gode karakterer både fra VGS og universitet. Jeg har lært meg opp til å kunne løse dem nå, men jeg fikk helt sjokk når jeg så hvor mye som kreves av elevene nå, i forhold til tidligere.

Pugging er en del av læring ja, men pugging er ikke målet med læringen. Å kunne noe på rams er helt håpløst, annet enn som moro på fest eller i tv-programmer. Enkelte ting bør en selvfølgelig huske, og en bør lære seg teknikker for å huske, men i dag kan elevene for.eks bli bedt om å forklare historikeres syn på andre verdenskrig, samtidig som de må se på de underliggende drivkreftene, når jeg gikk på skolen holdt det å huske datoene og navn og sånn ca hva som skjedde. Jeg ser at elever i dag har et mye mer vitenskaplig anlagt historiefag hvor de på mange måter er selv i stand til å forstå, lage og delta i historiefaget i stedet for å bare være tilskuere til hendelser.

Før var det faktisk slik en lærte språk, ved å pugge utrykk og ved å pugge grammatiske regler. Jeg har sett lærebøkene fra 50 tallet i engelsk, det er ikke rart at mange godt voksne nordmenn i dag ikke er i stand til å gjøre seg forstått på ferie.

Kravene til ungdom i dag er helt annerledes. Tidligere var det veldig smalt det som en skulle lære, og læreboken og lærer var den hele og fulle sannhet. En skal ikke lengre enn 10-15 år tilbake før dette var tilfellet. I dag må elevene forholde seg til alt, samtidig, hele tiden.

Norsk ungdom sliter veldig i realfag, det er ikke til å stikke under en stol. Det er et misforhold, tror jeg, i mellom det som skal læres i dag, de kunnskapene læreren bør ha og det som faktisk blir gjort i skolen. Mye gammelt tankegods ligger igjen i veggene. Det finnes fortsatt mennesker jeg jobber med som sverger til å lese teksten og svare på spørsmål uten at en har tenkt noe igjennom hvorfor en i det hele tatt gjør dette, og om det en kan gjøre noe annet. Jeg har til og med kolleger som nekter(!) å bruke IT og data i undervisningen, eller til å føre sitt eget arbeid på, dette til tross for at dette er eksplisitt nedfelt i læreplanen.

Jeg vet at mange av de eldre lærerne er ekstremt dyktige, og de har satt seg godt inn i det som skjer. Samtidig er det mange lærere, både nyutdannede og eldre, som sverger til det gamle, som legger bort læreplan, forskrifter og alt som lukter av moderne fordi de mener at det bare gamlemåten som gjelder. Av erfaring vet jeg at mange av deres elever sliter veldig, senere, fordi de har ikke lært de ferdighetene som kreves i dagens samfunn.

[Gjest Bianca26]

Merkelig da at læringen i dag er på et mye høyere nivå enn tidligere.

Problemet er bare at vanlige folk, dvs ikke-pedagoger, anser kunnskap som slikt som en kan vinne i "vil du bli millionær" med.

Hører til stadighet den grusomme sytinga over at elevene kan ikke ditt, de kan ikke datt, de kan jo ikke engang dødsdatoen til Karl den Store på rams, hva slags grusom verden lever vi i?

Ofte kommer dette fra mennesker som ikke kan forklare bakenforliggende årsaker for hva de driver med, de skjønner ikke hva som ligger bak matten, språket, samfunnet og mer til, og de må kruses intensivt for å i det hele tatt sende en e-post på sin arbeidsplass.

Problemet er jo at folk tror at "kunnskap" er en objektiv og gitt størrelse med informasjon, men en ser ikke at dagens ungdom er mye mer tilpasningsdyktige, mye flinkere til å forstå, og å bruke sin ferdigheter.

Jeg er selv lærer i blant annet engelsk, og den kunnskapen det forventes av elevene på VGS i dag er milevis fra hva de forventet av meg når jeg gikk der (og jeg 5 og 6 i faget, den gang). De aller eldste lærerne vil ikke engang undervise i faget fordi de føler seg ikke kvalifiserte lenger, og jeg skjønner dem godt når jeg som er nyutdannet sliter med å holde følge til dagens krav.

Dette latterlige bildet som tegnes av norsk skole viser bare at det er ikke samsvar mellom hva skolen er, hva elevene lærer, og hva som skjer i skolen og det som de rundt tror at skolen skal være, lære bort og tilby av sosialisering.

Grunnen til at det er sånn er egentlig ganske enkelt, det finnes få land i vesten som har så mye politisk drakamp og diskusjon om skolen som vi har i Norge. Skolen blir angrepet fra alle kanter, alt er lærerne, som bare utfører det de blir beordret til å gjøre igjennom læreplan og lovverk, og som prøver å få det til innen de rammene som samfunnet gir dem, sin feil.

Dette med disiplinproblemer i skolen er forresten bare noe tull. Det er noen få ekstremtilfeller som blåses opp og som behandles som om det skulle være et landsomfattende problem, kun fordi at en ikke ønsker å peke på det faktiske problem: Enkelte skoler sliter med at elevene ikke engang snakker samme språk som læreren, enkelte foreldre får forme og ødelegge barnet sitt i sitt eget jag etter suksess eller bare ut av ren egoisme at barne faller igjennom alle steder.

Dette er ikke et skoleproblem, men et samfunnsproblem. Hadde folk tatt ansvar for egne unger, og hadde en turt å si at integrering bør være såpass viktig at utenlandske ikke må få flertall på en skole, da hadde mye løst seg.

Selvfølgelig sier du dette når du er lærer selv. Du er jo programforpliktet til å forsvare skolen. Dikker på at du forsvarer svs forslag om å kutte ut lekser også

[Gjest Bianca26]

Jeg kan peke på ting jeg syns er helt meningsløst med læringen og som tar lite hensyn til de som ikke er så gode i norsk, og det er å analysere dikt. Hva trenger de å kunne dette for?

Og i noen skole har de fag som heter humor. Da skal de kose seg å se på film. Hva faen!! Unnskyld at jeg banner, men hallo. Dere kan ikke seriøst si at dette er noe unger lærer så mye av.

[Gjest Pet]

Og i noen skole har de fag som heter humor.

Det kan da ikke være riktig at skoler finner på egne fag? Er dette offentlig grunnskole?

[Gjest Gjest]

Jeg kan peke på ting jeg syns er helt meningsløst med læringen og som tar lite hensyn til de som ikke er så gode i norsk, og det er å analysere dikt. Hva trenger de å kunne dette for?

Og i noen skole har de fag som heter humor. Da skal de kose seg å se på film. Hva faen!! Unnskyld at jeg banner, men hallo. Dere kan ikke seriøst si at dette er noe unger lærer så mye av.

Det å analysere dikt er kastet ut av læreplanen, det er læreren i så fall som velger å gjøre det. Ikke har det vært en eksamen jeg har sett de siste årene som krever at en analyserer dikt heller.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men om jeg ikke viser skuespillene på en tv-skjerm, hvordan skal jeg da få elevene med på det? Ikke har de lov til å betale for å se det, ikke kan jeg ta med etter skolen, og jaggu er det lite sannsynlig at det skal være et skuespill å se på den tiden.

Ellers er film og tv et veldig godt alternativ til kjedelige forelesninger, dokumentarer og annet er mye bedre egnet til å fange elevene.

Og jeg er forresten ikke i mot lekser. Jeg er i mot tvungen oppgaveløsning hjemme, men jeg er for at ungdommen skal lese hjemme (jeg jobber på VGS så jeg vet ikke hva som skjer i barneskolen og hva en trenger der, ei har jeg utdanning som gir meg kompetanse til å undervise i barneskolen). Tiden på skolen skal ikke kastes vekk i at ungdommen leser. Jeg tror og at ungdommen kan få en rekke oppgaver og lignende som de kan trene på om de ønsker det, men om de ikke gidder så går det bare ut over dem selv. En bør ikke legge opp undervisning annet i forhold til leselekser, er i alle fall min erfaring.

Og bare fordi jeg jobber i skolen må jeg ikke forsvare den, det er mye galt i norsk skole. Faglig, sosialt osv. Problemet er at de faglige problemene er knyttet opp til alle de andre problemene, og de er ikke et skoleproblem, men et samfunnsproblem.

[Gjest Bianca26]

Det å analysere dikt er kastet ut av læreplanen, det er læreren i så fall som velger å gjøre det. Ikke har det vært en eksamen jeg har sett de siste årene som krever at en analyserer dikt heller.

Jeg kan bare snakke for meg selv, men om jeg ikke viser skuespillene på en tv-skjerm, hvordan skal jeg da få elevene med på det? Ikke har de lov til å betale for å se det, ikke kan jeg ta med etter skolen, og jaggu er det lite sannsynlig at det skal være et skuespill å se på den tiden.

Ellers er film og tv et veldig godt alternativ til kjedelige forelesninger, dokumentarer og annet er mye bedre egnet til å fange elevene.

Og jeg er forresten ikke i mot lekser. Jeg er i mot tvungen oppgaveløsning hjemme, men jeg er for at ungdommen skal lese hjemme (jeg jobber på VGS så jeg vet ikke hva som skjer i barneskolen og hva en trenger der, ei har jeg utdanning som gir meg kompetanse til å undervise i barneskolen). Tiden på skolen skal ikke kastes vekk i at ungdommen leser. Jeg tror og at ungdommen kan få en rekke oppgaver og lignende som de kan trene på om de ønsker det, men om de ikke gidder så går det bare ut over dem selv. En bør ikke legge opp undervisning annet i forhold til leselekser, er i alle fall min erfaring.

Og bare fordi jeg jobber i skolen må jeg ikke forsvare den, det er mye galt i norsk skole. Faglig, sosialt osv. Problemet er at de faglige problemene er knyttet opp til alle de andre problemene, og de er ikke et skoleproblem, men et samfunnsproblem.

Det er IKKE et godt alternativ når læreren setter på en film og går og de ikke engang snakker om filmen etterpå. Da er det bare læreren som slipper billig unna og kan ta fri resten av timen mens ungene sitter og ser på film. Og når det er snakk om en komedie man ikke lærer noe av og IKKe en dokumentar, så kan jeg ikke se hva det har med undervisning å gjøre.

[Gjest Gjest]

Det er IKKE et godt alternativ når læreren setter på en film og går og de ikke engang snakker om filmen etterpå. Da er det bare læreren som slipper billig unna og kan ta fri resten av timen mens ungene sitter og ser på film. Og når det er snakk om en komedie man ikke lærer noe av og IKKe en dokumentar, så kan jeg ikke se hva det har med undervisning å gjøre.

Jeg forstår det sånn at du kjenner til et tilfelle hvor dette har skjedd, det er vel ikke gitt at det er normen for alle tilfeller hvor en bruker film i skolen er det vel?

For alt du vet kan det ha vært en gulerot for god oppførsel, evt gode resultater?

Den kan også ha blitt brukt i undervisningen, analyse av film, forstå formidling av mening igjennom film osv.

Det at du ikke er i stand til å se nytten av det, og se hvordan det kan brukes, kan vel ikke lastes de som faktisk kom ut av skoleverket med nok kompetanse og vett til å faktisk kunne bruke film som et virkemiddel. Det er ikke de som ikke ser mulighetene og som ikke bruker dem, det er det du som klart og tydelig kommuniser at du ikke gjør.

Å generalisere så kraftig, og gå så høyt ut som du gjør med dette komedie opplegget ditt er faktisk ganske idiotisk om du ikke har solide data å vise på at lærere ofte bare setter på en komedie i klasserommet bare for å få seg en fritime.

[Monica1968]

En elev fra 50-tallet hadde fått sjokk om de skulle løst oppgaver elevene får i dag også, mest sannsynlig hadde det gått veldig dårlig.(....)

Jeg synes du peker på mye fornuftig, men: Norske elever sliter ikke bare i realfag, men i samtlige fag. Skolene våre har en kvalitet som stiller på nivå med overgangsland, hvilket bekymrer samtlige politikere(dog har de svært forskjellige forslag til løsninger på problemet)her i landet. Hvorfor er det slik, dersom den norske skolen er sååå fantastisk? Kan det faktisk tenkes at den heller er direkte feilslått, og at 50-tallets skole faktisk førte til at elevene lærte betraktelig mye mer(og at pugging, mao. trening av hukommelsen, faktisk har noe for seg)?

Hvilken måte forestlår du forreste at man skal lære språk på, hvis man ikke skal gjøre det gjennom å pugge gloser, forresten? Det er vel strengt tatt ikke så mange snarveier til å lære seg et nytt språk, i det minste ikke før man har kommet såpass godt inn i det at man kan kommunisere en god del.

[Gjest AnonymBruker]

Takket være Harald Eias programserie tør nå flere ta til orde for debatter og ordninger der man både erkjenner og ikke minst anerkjenner at vi er ulike. En ting er eksteriøret men det som foregår inni oss er definitivt det korrekte fokus. Det er befriende at man kan ta opp endel debatter rundt dette uten å bli beskyldt for å være reaksjonær, kvinnefiendtlig eller inkompetent. Regner med at tilhengere av den norske misforståtte likestillingsretorikken og statsfeminismen nå lar seg provosere og vil legge debatten død med belærende svada-svar men jeg applauderer saker som denne, så lenge agendaen er å dyrke ulikhetene mellom kjønnene konstruktivt, til det beste for alle.

Menn vs. kvinner funker dårlig, silotenkningen og den underlige oppfatningen om at vi er så forbannet like i alt trenger litt motstand slik at debatten blir mer nyansert, redelig og faktabasert enn hva den har vært de siste to-tre tiårene her til lands.

http://www.dagbladet.no/2010/05/06/tema/helse/barn_og_unge/oppvekst/11603775/

Ønsker bare å skrive helt kort her: Min sønn går i en såkalt gutteklasse. Det fungerer IKKE i praksis!!! Av førstehåndserfarning som mor vil jeg fraråde dette på det sterkeste! En ting er at gutter og jenter lærer ulikt, men de trenger faktisk en form for sosiallæring. Med dette mener jeg at de er nødt til å lære seg hvordan det motsatte kjønn reagerer på ulike ting. Da mener jeg heller problemet ligger i at det er for få mannlige lærere og kanskje alt for mye teori?! For eksempel err arbeidspraksis på vei ut av ungdomsskolen, elevene blir tvunget til å velge et språkfag (norsk, engelsk, tysk, fransk, spansk). I småskolen er skolene pliktet til å tilby leksehjelp. Mitt spørsmål her blir da: Skal skolen overta ENDA en oppgave fra foreldrene?? Burde det ikke være forledrenes oppgave å hjelpe 6 åringen sin med leseleksa?? (Litt på spissen kanskje, men mener det er absolutt verdt å tenke på!!)