Kvinner og menn - kompiser?

[Gjest Prøvekandidat]

Og det er der jeg mener at du/dere gjør feil.

Kvinner bør absolutt konsentrere seg om å få venninner, og menn om å få venner.

Jeg vil ikke betegne det du foretrekker som feil, for det er hvordan du ønsker å leve og det er det rette for deg.

Og jeg foretrekker å ha et åpent sinn og bli kjent med de folkene som jeg føler kan berike mitt liv, som kan tilføre meg positive ting i livet. Og da spiller det ingen rolle om det er en kvinne eller en mann, jeg har uansett ingen planer om å gå til sengs med noen av dem. Og for meg er dette riktig og derved ikke noe jeg gjør feil.

[Gjest Bianca26]

Jeg vil ikke betegne det du foretrekker som feil, for det er hvordan du ønsker å leve og det er det rette for deg.

Og jeg foretrekker å ha et åpent sinn og bli kjent med de folkene som jeg føler kan berike mitt liv, som kan tilføre meg positive ting i livet. Og da spiller det ingen rolle om det er en kvinne eller en mann, jeg har uansett ingen planer om å gå til sengs med noen av dem. Og for meg er dette riktig og derved ikke noe jeg gjør feil.

Jeg gir iallefall en lang f i hva STEINAR mener er riktig og feil..

[Gjest Prøvekandidat]

Jeg gir iallefall en lang f i hva STEINAR mener er riktig og feil..

Jeg også i grunnen.. han får leve sitt liv og jeg mitt.. Jeg kommer ikke til å endre livet mitt ut fra hva han måtte mene om det, til det har jeg det for bra. Og gjett hva, i dag skal jeg på date med en fyr jeg har truffet via noen venner, så han er faktisk klar over at jeg har venner av begge kjønn - da gjenstår det bare å se om det blir en match på de andre områdene. Jeg har sommerfugler i magen, og hva skal jeg ha på meg?

[Gjest Bianca26]

Jeg også i grunnen.. han får leve sitt liv og jeg mitt.. Jeg kommer ikke til å endre livet mitt ut fra hva han måtte mene om det, til det har jeg det for bra. Og gjett hva, i dag skal jeg på date med en fyr jeg har truffet via noen venner, så han er faktisk klar over at jeg har venner av begge kjønn - da gjenstår det bare å se om det blir en match på de andre områdene. Jeg har sommerfugler i magen, og hva skal jeg ha på meg?

Å så koselig:) Lykke til

[Gjest Anjelika]

Jeg også i grunnen.. han får leve sitt liv og jeg mitt.. Jeg kommer ikke til å endre livet mitt ut fra hva han måtte mene om det, til det har jeg det for bra. Og gjett hva, i dag skal jeg på date med en fyr jeg har truffet via noen venner, så han er faktisk klar over at jeg har venner av begge kjønn - da gjenstår det bare å se om det blir en match på de andre områdene. Jeg har sommerfugler i magen, og hva skal jeg ha på meg?

Og likevel vil han på date med deg?

Dette kan da umulig være en normal mann.

[Gjest Bianca26]

Og likevel vil han på date med deg?

Dette kan da umulig være en normal mann.

[Gjest Prøvekandidat]

Og likevel vil han på date med deg?

Dette kan da umulig være en normal mann.

Nei, han er sikkert ikke normal og godt er det...

[Fønix]

Og grunnen til at jeg er sikker, er fordi dette er et nedarvet biologisk instinkt i de fleste mennesker. Ingen normale folk liker konkurranse på dette området.

Men selv om jeg er sikker på at folk flest i en befolkning, ikke vil like at en ny partner har venner av det annet kjønn, så har jeg aldri påstått at dere andre er unormale.

Interessant.

[AngeliqueW]

Ja, men dette er endringer som vanligvis skjer relativt tidlig i livet når personligheten utvikler seg mest og raskest. Og da mener jeg med relativt tidlig i livet, at man er yngre enn 40 år. Alle endringer i livet blir vanskeligere med stigende alder for folk flest. Men hvis du kan motbevise dette med resultater fra en vitenskapelig undersøkelse, så værsågod.

Nei, forhåpentligvis skal det ikke være nødvendig å måtte snakke kjæresten sin "til vett" på noe som helst område. Dessverre er ikke alltid virkeligheten sånn.

Min innstilling er da at det fornuftige er å minimere risikoen for alle slike uønskede problemer på et tidligst mulig stadium i et forhold.

F.eks vil da ei kvinne med mannlige venner være en risiko som måtte vært avklart først.

Forskjellen mellom deg og dine meddebattanter, Steinar, er at du står steilt på ditt til tross for at du nå har fått tilbakemelding fra flere om at dine påstander stemmer meget dårlig med det vi har erfart.

Vi er enige at vennskap mellom forskjellige kjønn som du påstår er "naturstridig" og "suspekt", sikkert er vanskelig i ditt tilfelle. Det er det ingen som motsier deg på. Når vi kommer med våre erfaringer, påstår du at dette er enkelttilfeller og ikke i samsvar med virkeligheten, til tross for at vi har erfart at våre observasjoner ligger nærmere normalen enn dine.

Er det ikke på tide å moderere seg litt, og innse at dette er et problem for deg, ikke for "de fleste menn"? Det er ingen annen her på KG som presenterer sine egne "filosoferinger" som sannsynlige teorier når de er så virkelighetsfjerne.

Jeg har forresten selv en nær mannlig venn, han er min eks-svoger (vi var gifte på hver vår kant med et søskenpar). Vi var ikke venner i utgangspunktet, men etter ti år i familie har vi blitt meget gode venner.

Mine foreldre (i sekstiårene) reiser svært mye, eier hytte i Norge og leier leilighet i Frankrike. De har opplevd å knytte meget sterke vennskapsbånd med sine nye bekjente (både par og single, av begge kjønn) i disse nye kretsene.

Endret 8. mai 2010 av AngeliqueW

[Steinar40]

Jeg gjør det samme med kompiser som venninner, er et kafémenneske så det blir mye ut å ta en kaffe/pils/matbit og prate. Evt gå turer eller se en film, eller stikke innom hverandre for en kopp te. Noen ganger alene, noen ganger med andre venner og kjærester som har tid og lyst. Har vært student lenge, det typiske da er å ta en kaffepause fra lesesalen med andre i samme situasjon. Vi fester også sammen, som oftest med andre men jeg kan også dele en flaske vin med bare en venn før vi går ut på livet.

Ganske vanlig sosial omgang, vil jeg mene.

Men det mener sikkert ikke du, hehe

Ja, det er en ganske vanlig sosial omgang når du er student og relativt ung.

[Steinar40]

Jeg vil ikke betegne det du foretrekker som feil, for det er hvordan du ønsker å leve og det er det rette for deg.

Og jeg foretrekker å ha et åpent sinn og bli kjent med de folkene som jeg føler kan berike mitt liv, som kan tilføre meg positive ting i livet. Og da spiller det ingen rolle om det er en kvinne eller en mann, jeg har uansett ingen planer om å gå til sengs med noen av dem. Og for meg er dette riktig og derved ikke noe jeg gjør feil.

Hvis du tenker deg om, hva kan egentlig en mannlig venn gi deg som ei venninne ikke kan gi deg?

Svaret er - mannlig oppmerksomhet. Noe de fleste av dere kvinner er litt for avhengig av.

[Steinar40]

Jeg også i grunnen.. han får leve sitt liv og jeg mitt.. Jeg kommer ikke til å endre livet mitt ut fra hva han måtte mene om det, til det har jeg det for bra. Og gjett hva, i dag skal jeg på date med en fyr jeg har truffet via noen venner, så han er faktisk klar over at jeg har venner av begge kjønn - da gjenstår det bare å se om det blir en match på de andre områdene. Jeg har sommerfugler i magen, og hva skal jeg ha på meg?

Kjenner ikke han da allerede noen av dine venner? Blir ikke det da en hel del annerledes?

[Cata]

Hvis du tenker deg om, hva kan egentlig en mannlig venn gi deg som ei venninne ikke kan gi deg?

Svaret er - mannlig oppmerksomhet. Noe de fleste av dere kvinner er litt for avhengig av.

Feil svar. En mann kan gi meg en manns synspunkter på ting som skjer. Men rent bortsett fra det så er det vel ikke snakk om at han skal gi så mye som ikke venninner også kan gi. Man treffes, liker hverandre, finner at man har felles interesser og blir venner som gjør ting sammen eller har mye å snakke om når man møtes - uavhengig av kjønn.

Så enkelt er det for de fleste av oss, faktisk.

[Steinar40]

Forskjellen mellom deg og dine meddebattanter, Steinar, er at du står steilt på ditt til tross for at du nå har fått tilbakemelding fra flere om at dine påstander stemmer meget dårlig med det vi har erfart.

Vi er enige at vennskap mellom forskjellige kjønn som du påstår er "naturstridig" og "suspekt", sikkert er vanskelig i ditt tilfelle. Det er det ingen som motsier deg på. Når vi kommer med våre erfaringer, påstår du at dette er enkelttilfeller og ikke i samsvar med virkeligheten, til tross for at vi har erfart at våre observasjoner ligger nærmere normalen enn dine.

De største forskjellene mellom meg og mine meddebattanter, er nok at de aller fleste er kvinner og/eller en god del yngre enn meg, mens jeg altså er en godt voksen mann.

Er det ikke på tide å moderere seg litt, og innse at dette er et problem for deg, ikke for "de fleste menn"? Det er ingen annen her på KG som presenterer sine egne "filosoferinger" som sannsynlige teorier når de er så virkelighetsfjerne.

Du har ingen bedre oversikt over virkeligheten enn det jeg har. Bare i Norge finnes ca 4,6 millioner mennesker, og du er bare ett eneste av dem.

Jeg har forresten selv en nær mannlig venn, han er min eks-svoger (vi var gifte på hver vår kant med et søskenpar). Vi var ikke venner i utgangspunktet, men etter ti år i familie har vi blitt meget gode venner.

Good luck.

Mine foreldre (i sekstiårene) reiser svært mye, eier hytte i Norge og leier leilighet i Frankrike. De har opplevd å knytte meget sterke vennskapsbånd med sine nye bekjente (både par og single, av begge kjønn) i disse nye kretsene.

Har jeg diskutert hvordan det er å danne vennskaper når man allerede er i et parforhold?

Som jeg da antar at dine foreldre er.

[Steinar40]

Feil svar. En mann kan gi meg en manns synspunkter på ting som skjer.

Tror du virkelig på det selv?

Men rent bortsett fra det så er det vel ikke snakk om at han skal gi så mye som ikke venninner også kan gi. Man treffes, liker hverandre, finner at man har felles interesser og blir venner som gjør ting sammen eller har mye å snakke om når man møtes - uavhengig av kjønn.

Så enkelt er det for de fleste av oss, faktisk.

De fleste av oss? Hvordan kan du vite det noe som helst bedre enn meg?

[Ella_Grey]

Hvis du tenker deg om, hva kan egentlig en mannlig venn gi deg som ei venninne ikke kan gi deg?

Svaret er - mannlig oppmerksomhet. Noe de fleste av dere kvinner er litt for avhengig av.

Støtter det Cata skriver, man treffes, har noe til feller, kommer overens - uansett kjønn. Hvis min interesse er noe som det primært er menn som er interesert i, er det klart at jeg lettere ville finne en mann (enn en kvinne) å diskutere emnet med - og dermed kunne få en mann som venn

Motivasjonen er da: felles interesser; ikke at han har motsatt kjønn som meg.

Dessuten menn kan være enklere å ha med å gjøre, mindre intriger, mindre innbyrdes konkuranse, de kan gi et innblikk i hvordan menn tenker, de kan forklare andre menn for oss, osv..

[AngeliqueW]

De største forskjellene mellom meg og mine meddebattanter, er nok at de aller fleste er kvinner og/eller en god del yngre enn meg, mens jeg altså er en godt voksen mann.

...og din langt fremskredne alder er ensbetydende med at du sitter med fasiten og er den eneste som er istand til å reflektere over sine observasjoner? Undertegnede er til opplysning 74-modell, men de par årene som skiller oss to, samt mitt kjønn, hemmer da altså min troverdighet som debattant? (Uavhengig av utdannelsesnivå og erfaringgrunnlag?)

Du har ingen bedre oversikt over virkeligheten enn det jeg har. Bare i Norge finnes ca 4,6 millioner mennesker, og du er bare ett eneste av dem.

- Goddag mann!

- Økseskaft!

Her leste du tydeligvis ikke hva jeg skrev. Les det en gang til.

Jeg påstår ikke at jeg vet mer om folk flest enn du gjør, forskjellen mellom oss to er at jeg har lært meg å ikke generalisere, og å ikke forhåndsdømme folk. Mens du sitter her og pumper ut dine teorier uten å ta hensyn til tilbakemeldingen du får, selv når det tyder på at din teori bør revideres.

Har jeg diskutert hvordan det er å danne vennskaper når man allerede er i et parforhold?

Som jeg da antar at dine foreldre er.

Og det er forskjellig fordi....?

Begge to omgås felles venner av motsatt kjønn uten partneren. Det er vel litt suspekt sett med Steinar-briller, er det ikke?

[Steinar40]

Støtter det Cata skriver, man treffes, har noe til feller, kommer overens - uansett kjønn. Hvis min interesse er noe som det primært er menn som er interesert i, er det klart at jeg lettere ville finne en mann (enn en kvinne) å diskutere emnet med - og dermed kunne få en mann som venn

Motivasjonen er da: felles interesser; ikke at han har motsatt kjønn som meg.

Dessuten menn kan være enklere å ha med å gjøre, mindre intriger, mindre innbyrdes konkuranse, de kan gi et innblikk i hvordan menn tenker, de kan forklare andre menn for oss, osv..

Veldig lite sannsynlig. På individnivå kan ingen forklare noen.

Det eneste man egentlig kan si, er at det finnes visse generelle kjønnsspesifikke karaktertrekk som de fleste (men ikke alle) innen hvert kjønn har.

[Steinar40]

...og din langt fremskredne alder er ensbetydende med at du sitter med fasiten og er den eneste som er istand til å reflektere over sine observasjoner? Undertegnede er til opplysning 74-modell, men de par årene som skiller oss to, samt mitt kjønn, hemmer da altså min troverdighet som debattant? (Uavhengig av utdannelsesnivå og erfaringgrunnlag?)

Har jeg sagt at jeg er 40? Jeg er 40+ har jeg skrevet her flere ganger tidligere.

- Goddag mann!

- Økseskaft!

Her leste du tydeligvis ikke hva jeg skrev. Les det en gang til.

Jeg påstår ikke at jeg vet mer om folk flest enn du gjør, forskjellen mellom oss to er at jeg har lært meg å ikke generalisere, og å ikke forhåndsdømme folk. Mens du sitter her og pumper ut dine teorier uten å ta hensyn til tilbakemeldingen du får, selv når det tyder på at din teori bør revideres.

Og hvilken konkret teori er det da som bør revideres ifølge deg?

Og det er forskjellig fordi....?

Begge to omgås felles venner av motsatt kjønn uten partneren. Det er vel litt suspekt sett med Steinar-briller, er det ikke?

Når man er i sekstiårene og har vært i sammen i mange år, så forestiller jeg meg at slike saker som regel ikke er like viktige lenger. Eller hva tror du?

[Gjest Eurodice]

Hvis du tenker deg om, hva kan egentlig en mannlig venn gi deg som ei venninne ikke kan gi deg?

Svaret er - mannlig oppmerksomhet. Noe de fleste av dere kvinner er litt for avhengig av.

Nok en generalisering. Hva vet du om de fleste kvinners avhengighet av hva det måtte være? Du har jo ikke omgang med kvinner på noen måte, annet enn med henne det aldri blir noen avklaring med, som du sier. Kanskje du skulle lære deg å sette punktum, si at nok er nok. (Dette siste var en avsporing.)