Kvinner og menn - kompiser?

[Steinar40]

Hvordan kan du påstå dette? Hvordan kan DU på bakgrunn av hva DU synes/tror/"filosoferer" deg frem til, påstå at dette er normalen???

Hva med mennesker som flytter, gjerne langt avgårde, noen ganger over landegrensene? De får nye jobber, nye bekjentskaper, nye VENNER (!!!) som kan være akkurat like varige og nære som kameratene man fikk som yngre.

I tillegg utvikler man seg hele tiden, og jeg har opplevd flere ganger at mine venninner og jeg utvikler oss i forskjellig retning. Vennskapet består, men ikke på samme nivå.

Ja, men dette er endringer som vanligvis skjer relativt tidlig i livet når personligheten utvikler seg mest og raskest. Og da mener jeg med relativt tidlig i livet, at man er yngre enn 40 år. Alle endringer i livet blir vanskeligere med stigende alder for folk flest. Men hvis du kan motbevise dette med resultater fra en vitenskapelig undersøkelse, så værsågod.

Er du fullstendig vanvittig??? Intet oppegående menneske med et minimum av respekt for andre vil prøve å snakke kjæresten sin "til vett" ifht til dennes vennskap. Dette er det kun mennesker med mangelfullt utviklede sjelsevner og et ekstremt kontrollbehov som prøver på.

Om det er snakk om "venner" som utnytter kjæresten din, så er jeg enig at man gjerne kan prøve å få henne/ham til å forstå at dette ikke er et sunt og gjensidig vennskap, men det er ikke det som er temaet her. Vi snakker om normale venner av motsatt kjønn, som du da mener det ikke er normalt og "sunt" for forholdet å ha...

Steinar - du skremmer meg. Jeg håper for guds skyld at du troller. For din egen del.

Nei, forhåpentligvis skal det ikke være nødvendig å måtte snakke kjæresten sin "til vett" på noe som helst område. Dessverre er ikke alltid virkeligheten sånn.

Min innstilling er da at det fornuftige er å minimere risikoen for alle slike uønskede problemer på et tidligst mulig stadium i et forhold.

F.eks vil da ei kvinne med mannlige venner være en risiko som måtte vært avklart først.

Endret 8. mai 2010 av Steinar40

[Gjest Anjelika]

En mann som ville følt behov for å snakke meg til vett pga mannlige venner skulle ikke bare fått lov til å gå videre, jeg ville gladelig vinket ham avsted.

Haha, ja. Jeg hadde fulgt han til bussen og gitt han litt ekstra penger sånn at han kom seg lengst mulig bort og sagt at han ikke trengte å sende postkort.

Er det relevant når man får vennene da Steinar? Virker jo som du er mot det enten hun har dem fra barndommen av eller fikk dem på den nye jobben.

[Steinar40]

Haha, ja. Jeg hadde fulgt han til bussen og gitt han litt ekstra penger sånn at han kom seg lengst mulig bort og sagt at han ikke trengte å sende postkort.

Er det relevant når man får vennene da Steinar? Virker jo som du er mot det enten hun har dem fra barndommen av eller fikk dem på den nye jobben.

Barndomsvenner som man har hatt igjennom mange år, er betydelig mindre suspekt enn venner av det annet kjønn som man har fått som voksen - f.eks i forbindelse med den nye jobben. Dette sier seg selv.

Det forutsetter da selvfølgelig at disse barndomsvennene aldri har vært noe mer enn helt platoniske vennskap.

[Gjest Anjelika]

Barndomsvenner som man har hatt igjennom mange år, er betydelig mindre suspekt enn venner av det annet kjønn som man har fått som voksen - f.eks i forbindelse med den nye jobben. Dette sier seg selv.

Det forutsetter da selvfølgelig at disse barndomsvennene aldri har vært noe mer enn helt platoniske vennskap.

Så du godtar barndomsvenner da?

Jeg tror nok dessverre det er ganske naturlig å ha flere venner som ikke er fra barndommen av. Mine har i hvert fall ramlet litt ut av radaren etter at man har flyttet fra hverandre og vokst i forskjellige retninger. Det er mer naturlig å møte like personligheter i voksen alder, uten at det er noe suspekt ved det.

[Gjest Prøvekandidat]

Så lenge det ikke finnes noen vitenskaplig utført statistikk på området, så kan det bare bli spekulasjoner. Som altså betyr at mine påstander er akkurat like riktige og gode som dine.

Det skal du ikke være redd for. En mann som ikke liker ditt forhold til en venn av det annet kjønn, og det ikke er mulig snakke deg til vett, kommer sikkert til å gå videre.

Nei, dine spekualasjoner er ikke like riktig som mine erfaringer på området. Jeg har ERFART at det ikke trenger å bli problemer, mens du synser og mener at det bør bli problemer. Det er forskjellen, erfaring og synsing.

Ja, det er helt greit for meg at en mann som ikke vil like meg som jeg går videre til en bedre kandidat. Det vil ikke plage meg nevneverdig for hvorfor skal han bli sammen med noen som ikke passer for han? Og det er ikke nødvendig å snakke meg til vett, for vett har jeg nok av bare ikke det "vettet" den personen ønsker seg.

Jeg har flyttet en del og truffet mange folk på den måten, og har hatt forskjellige jobber og truffet folk gjennom jobbene. Noen av disse folkene er jeg fortsatt venner med i dag, og jeg har også fått nye venner i voksen alder. Venner kommer og går gjennom livet alt ettersom livssituasjonen vi er i, noen vokser vi fra og noen vokser vi sammen med. Så det er fullt mulig å få nye venner etter fylte 30 år.

[Gjest Prøvekandidat]

Så du godtar barndomsvenner da?

Jeg tror nok dessverre det er ganske naturlig å ha flere venner som ikke er fra barndommen av. Mine har i hvert fall ramlet litt ut av radaren etter at man har flyttet fra hverandre og vokst i forskjellige retninger. Det er mer naturlig å møte like personligheter i voksen alder, uten at det er noe suspekt ved det.

Jeg har flyttet en del og jeg har ikke så mange barndomsvenner, mest venner jeg har møtt i etterkant. Jeg stusser på at han mener vi skal komme med vitenskaplige dokumentasjoner på at det er mulig å få nye venner i voksen alder, han tror ikke på oss som sier at vi har fått nye venner etter barndommen og i voksen alder. Til og med mine foreldre fikk nye venner etter fylte 50 år... Det er jo bare å se seg rundt så vil man få bekreftet at det er mulig å få nye venner, alle blir sikkert ikke nære venner men noen kan faktisk bli det.

Det forbauser meg at vår erfaring på området ikke teller noe som helst i forhold til hans synsinger...

[Steinar40]

Så du godtar barndomsvenner da?

Jeg tror nok dessverre det er ganske naturlig å ha flere venner som ikke er fra barndommen av. Mine har i hvert fall ramlet litt ut av radaren etter at man har flyttet fra hverandre og vokst i forskjellige retninger. Det er mer naturlig å møte like personligheter i voksen alder, uten at det er noe suspekt ved det.

Det kommer helt an på.

Første bud er at det aldri har vært noe mer enn et rent platonisk vennskap. Er dette ikke tilfellet, så kan man rett og slett ikke være venner.

Det biologisk naturlige for kvinner er å ha nære venninner, og for menn å ha venner. Dessverre har dette forholdet blitt forvirret av de senere tiårenes barnehage-kultur og likestilling. Meget beklagelig effekt i mine øyne.

Men jeg kan jo spørre deg som altså har mannlige venner du har fått i voksen alder; hvordan ser deres omgang med hverandre typisk ut?

[Gjest Bianca26]

Ja, du er selvfølgelig ikke så naiv at du tror at alle mennesker passer i sammen med alle.

Det er det heller ingen som sier. Vi sier at man skal prøve. Og om du da ikke passer sammen med noen av hennes venner, så kan du likevel oppføre deg sisvilisert sammen med de og prøve å komme overens, ikke kreve at dama skal kutte de ut fordi de ikke er kompatible med deg.

[Gjest Prøvekandidat]

Barndomsvenner som man har hatt igjennom mange år, er betydelig mindre suspekt enn venner av det annet kjønn som man har fått som voksen - f.eks i forbindelse med den nye jobben. Dette sier seg selv.

Det forutsetter da selvfølgelig at disse barndomsvennene aldri har vært noe mer enn helt platoniske vennskap.

Hva er det som er så suspekt med kolleger? For det er kolleger hvis det dreier seg om en jobb, og kolleger kan bli venner. Mannen min ble i sin siste nye jobb kjent med en kvinnelig kollega, hun og hennes mann hører til min vennekrets den dag i dag. Vi er venner, ikke nære venner men vi treffes i sosiale lag en gang i blant. Har aldri vært noen romantiske følelser der, fra noen av sidene. Vennskapet startet med at mannen min inviterte henne og hennes mann til en av våre grillfester. Et helt vanlig vennskap.

[Gjest Bianca26]

Hva er det som er så suspekt med kolleger? For det er kolleger hvis det dreier seg om en jobb, og kolleger kan bli venner. Mannen min ble i sin siste nye jobb kjent med en kvinnelig kollega, hun og hennes mann hører til min vennekrets den dag i dag. Vi er venner, ikke nære venner men vi treffes i sosiale lag en gang i blant. Har aldri vært noen romantiske følelser der, fra noen av sidene. Vennskapet startet med at mannen min inviterte henne og hennes mann til en av våre grillfester. Et helt vanlig vennskap.

hahaha Steinar tror alle ligger med kolleger av det motsatte kjønn når de blir venner?

[Gjest Prøvekandidat]

Det er det heller ingen som sier. Vi sier at man skal prøve. Og om du da ikke passer sammen med noen av hennes venner, så kan du likevel oppføre deg sisvilisert sammen med de og prøve å komme overens, ikke kreve at dama skal kutte de ut fordi de ikke er kompatible med deg.

Enig, alle får ikke kjemi men man kan prøve. Og så får man omgås som voksne folk de gangene man må omgås.

[Steinar40]

Nei, dine spekualasjoner er ikke like riktig som mine erfaringer på området. Jeg har ERFART at det ikke trenger å bli problemer, mens du synser og mener at det bør bli problemer. Det er forskjellen, erfaring og synsing.

Hvordan kan du vite at jeg ikke har sett disse problemene på nært hold av egen erfaring?

Ja, det er helt greit for meg at en mann som ikke vil like meg som jeg går videre til en bedre kandidat. Det vil ikke plage meg nevneverdig for hvorfor skal han bli sammen med noen som ikke passer for han? Og det er ikke nødvendig å snakke meg til vett, for vett har jeg nok av bare ikke det "vettet" den personen ønsker seg.

Jeg har flyttet en del og truffet mange folk på den måten, og har hatt forskjellige jobber og truffet folk gjennom jobbene. Noen av disse folkene er jeg fortsatt venner med i dag, og jeg har også fått nye venner i voksen alder. Venner kommer og går gjennom livet alt ettersom livssituasjonen vi er i, noen vokser vi fra og noen vokser vi sammen med. Så det er fullt mulig å få nye venner etter fylte 30 år.

Ja, selvfølgelig er det mulig å få nye venner etter fylte 30 år, men det er faktisk mulig å få nye venninner også. Så hvorfor da ikke heller konsentrere seg på det?

[Gjest Prøvekandidat]

Hvordan kan du vite at jeg ikke har sett disse problemene på nært hold av egen erfaring?

Ja, selvfølgelig er det mulig å få nye venner etter fylte 30 år, men det er faktisk mulig å få nye venninner også. Så hvorfor da ikke heller konsentrere seg på det?

Og hvor har jeg sagt at jeg kun har fått nye mannlige venner? Jeg har faktisk flest venninner jeg, og et par mannevenner. Jeg konsentrer meg om å etablere nye vennskap når det er naturlig, ikke om det er kvinnevenner eller mannevenner - men vennskap uavhengig av kjønn.

[Gjest Bianca26]

Hvordan kan du vite at jeg ikke har sett disse problemene på nært hold av egen erfaring?

Ja, selvfølgelig er det mulig å få nye venner etter fylte 30 år, men det er faktisk mulig å få nye venninner også. Så hvorfor da ikke heller konsentrere seg på det?

Noen venner bare dukker opp. Er meningsløst å luke ut folk basert på kjønn.

[Steinar40]

Hva er det som er så suspekt med kolleger? For det er kolleger hvis det dreier seg om en jobb, og kolleger kan bli venner. Mannen min ble i sin siste nye jobb kjent med en kvinnelig kollega, hun og hennes mann hører til min vennekrets den dag i dag. Vi er venner, ikke nære venner men vi treffes i sosiale lag en gang i blant. Har aldri vært noen romantiske følelser der, fra noen av sidene. Vennskapet startet med at mannen min inviterte henne og hennes mann til en av våre grillfester. Et helt vanlig vennskap.

Folk man bare treffer i sosiale lag en gang i blant, kaller jeg for bekjentskaper, og ikke venner.

[Gjest Bianca26]

Folk man bare treffer i sosiale lag en gang i blant, kaller jeg for bekjentskaper, og ikke venner.

Det er opp til hver enkelt hvem de anser som venner og ikke. Er ikke opp til deg å avgjøre for andre hvem som er deres bekjentskaper eller venner. Du kan bare avgjøre hvem DU anser som DINE bekjentskaper eller venner.

[Steinar40]

Og hvor har jeg sagt at jeg kun har fått nye mannlige venner? Jeg har faktisk flest venninner jeg, og et par mannevenner. Jeg konsentrer meg om å etablere nye vennskap når det er naturlig, ikke om det er kvinnevenner eller mannevenner - men vennskap uavhengig av kjønn.

Og det er der jeg mener at du/dere gjør feil.

Kvinner bør absolutt konsentrere seg om å få venninner, og menn om å få venner.

[Gjest Bianca26]

Og det er der jeg mener at du/dere gjør feil.

Kvinner bør absolutt konsentrere seg om å få venninner, og menn om å få venner.

Javel så synd for deg da.

[Gjest Prøvekandidat]

Folk man bare treffer i sosiale lag en gang i blant, kaller jeg for bekjentskaper, og ikke venner.

Når de fleste av vennene dine har etablert familie så treffes vi stort sett i det vi kaller for sosiale lag eller sammenkomster og ikke så hyppig som da vi var uten barn, de er like fullt venner.

[Gjest Anjelika]

Det kommer helt an på.

Første bud er at det aldri har vært noe mer enn et rent platonisk vennskap. Er dette ikke tilfellet, så kan man rett og slett ikke være venner.

Det biologisk naturlige for kvinner er å ha nære venninner, og for menn å ha venner. Dessverre har dette forholdet blitt forvirret av de senere tiårenes barnehage-kultur og likestilling. Meget beklagelig effekt i mine øyne.

Men jeg kan jo spørre deg som altså har mannlige venner du har fått i voksen alder; hvordan ser deres omgang med hverandre typisk ut?

Jeg gjør det samme med kompiser som venninner, er et kafémenneske så det blir mye ut å ta en kaffe/pils/matbit og prate. Evt gå turer eller se en film, eller stikke innom hverandre for en kopp te. Noen ganger alene, noen ganger med andre venner og kjærester som har tid og lyst. Har vært student lenge, det typiske da er å ta en kaffepause fra lesesalen med andre i samme situasjon. Vi fester også sammen, som oftest med andre men jeg kan også dele en flaske vin med bare en venn før vi går ut på livet.

Ganske vanlig sosial omgang, vil jeg mene.

Men det mener sikkert ikke du, hehe