Ikke akseptert av svigers?

[Dolly-Betty]

Jeg har vært sammen med min kjære i snart 3 år nå. Vi er begge i tjueårene. Vi har ikke vært samboere, men planlegger nå å kjøpe hus og flytte sammen nå i vår/sommer. Det har plaget meg er at han sjelden tar meg med til foreldrene. Foreldrene er skilt, så han har mange vi kan gå til. Jeg ønsker jo å bli kjent med de!!! Den eneste jeg kjenner ordentlig godt av familien hans er bestemora. Henne har vi besøkt ofte, og jeg føler meg alltid veldig velkommen! Jeg har lurt på hvorfor det er slik.

Jeg hadde ikke vært med til faren og hans nye familie siden romjula, når vi nå skulle komme til de til nå rett etter påske (etter at kjæresten min hadde spurt om vi kunne komme en tur). De hadde avtalt at vi skulle komme til middag. Noen timer før avtalen ringte de og sa at de allerede hadde spist, og om ikke vi kunne ordne noe selv før vi kom. Kjæresten min virket brydd da han sa det til meg. Han hadde ikke fått noe tid på seg, så det ble en kjøpepizza den lørdags ettermiddagen. Da vi kom ut dit litt senere var de så trøtt pga de hadde vært ute å rydda i hagen hele dagen... Fikk en glass med noe å drikke. Det ble ikke spandert en drue eller litt snacks i det minste...! Og jeg som tar med min kjære til mine veldig mye!!! Både til middag og kaker etc. Det gjør det ikke bedre at broren og hans gravide kone var med de på hytta i 4 dager i påska og ble vartet opp. Det har aldri jeg blitt spurt med på!

Mens vi var der satt faren hans og snakket om at de hadde fire hummer som lå igjen i sanketeina, og spurte fruen når de skulle be "klubben" på hummerkveld... Seriøst, jeg har ikke vært spurt med dit på 4 mnd, og vi får et glass med noe å drikke!!!! Jeg som har vært sammen med den eldste sønnen hans i snart 3 år!!!

Jeg er skuffet over familien hans. Synes det er synd at familien til han jeg elsker oppfører seg sånn. I og med at vi ikke bor i sammen, så besøker han de midt i uka når jeg ikke er sammen med han. Jeg lurer på hvordan det skal bli når jeg skal bo sammen med han...

Endret 12. april 2010 av Dolly-Betty

[Gjest AnonymBruker]

Hva sier kjæresten din til denne oppførselen? Det er jo han som burde ta en alvorsprat med foreldrene sine..

[Rosalie]

Hva er problemet? At de foretrekker å invitere venner i stedet for familie til middagsselskap eller at de ikke hadde bakt og styrt for at du skulle få noe å bite ti? Holder virkelig ikke en bar kopp kaffe eller et glass vann når man er hos foreldre/svigers?

[Gjest Mahareth]

Jeg tror du lager problemer utav ingenting her. Hvorfor skulle det egentlig bety noe om faren til kjæresten din ikke er noe flink til å invitere dere på besøk? Dere bor ikke sammen, og for mange betyr det at forholdet ikke er seriøst enda. Å sammenlikne med din kjæres bror og hans kone er dumt, for de har en helt annen situasjon.

Mange velger å prioritere venner over voksne barn, og det er ikke noe du kan gjøre med det.

Hvorfor har du et så stort behov for å treffe familien hans så ofte? Det er jo ikke dem du er i et forhold med, det er kjæresten din. Familien hans er "bare med på lasset", og du trenger ikke å ha noe forhold til dem i det hele tatt

Endret 15. april 2010 av MissStiles

[Dolly-Betty]

Hva er problemet? At de foretrekker å invitere venner i stedet for familie til middagsselskap eller at de ikke hadde bakt og styrt for at du skulle få noe å bite ti? Holder virkelig ikke en bar kopp kaffe eller et glass vann når man er hos foreldre/svigers?

Jeg synes det er litt spesielt å sitte og snakke om at de skal servere hummer neste gang klubben kommer, mens til oss kan de ikke komme med annet enn et glass vann! Jeg synes det er rart at de ikke vil bli bedre kjent med den eldste sønnens kjæreste gjennom tre år. Jeg er kjekk å han når de kan utfordre meg til å bake kake til konfirmasjon f.eks...

Jeg synes alldeles ikke det er unormalt å spørre sønnen (29) og kjæresten hans (23) en gang i blant. Det er jo ikke akkurat sånn at vi ble kjærester i går...

[Dolly-Betty]

Jeg tror du lager problemer utav ingenting her. Hvorfor skulle det egentlig bety noe om faren til kjæresten din ikke er noe flink til å invitere dere på besøk? Dere bor ikke sammen, og for mange betyr det at forholdet ikke er seriøst enda. Å sammenlikne med din kjæres bror og hans kone er dumt, for de har en helt annen situasjon.

Mange velger å prioritere venner over voksne barn, og det er ikke noe du kan gjøre med det.

Hvorfor har du et så stort behov for å treffe familien hans så ofte? Det er jo ikke dem du er i et forhold med, det er kjæresten din. Familien hans er "bare med på lasset", og du trenger ikke å ha noe forhold til dem i det hele tatt

Jeg synes de bør oppfatte forholdet vårt som seriøst etter at vi har vært sammen snart 3 år. Lillebroren hans og kona ble kjærester etter vi ble. Det er bare det at de har så fryktelig hast med alt... Skulle vi være mindre verdt og skulle spørres mindre på hyttetur av den grunn pga vi ikke er gift?!? Hva slags syn på tingene er det?

Jeg vil gjerne bli kjent med de, og føle at de aksepterer meg!

Jeg synes det er normalt at man vil ha kontakt med voksne barn, og ikke bare "fine" venner som man kan vise fram kokkekunster til. Slike har jeg ikke vokst opp iallefall!

Endret 15. april 2010 av MissStiles

[Gjest haer]

jeg ser ikke helt problemstillingen.....

ingen foreldre er like, og du kan ikke forvente at de oppfører seg likt som dine foreldre.

det er ikke alle som disker opp og gjør alle barnas kjærester til familiemedlemmer, og det har ingenting med deres forhold å gjøre.

du kan ikke gjøre foreldrenes atferd om til deres problem når det jo bare er bagateller.

[onyx]

Og kanskje det faktisk ikke handler om DEG i det hele tatt?

Kanskje det handler om din kjærestes forhold til SINE foreldre, noe som ikke kan sammenlignes med ditt forhold til DINE foreldre. Hvor ofte bruker din kjæreste å besøke sine foreldre ellers? Det er ikke slik at man automatisk blir bestevenner med sine foreldre når man er voksen. Folk er forskjellige og noen utvikler nære voksenforhold med sine foreldre, mens andre ikke gjør det. Det er også forskjell på hvor mye kontakt søsken har med foreldrene, det er heller ikke uvanlig eller unaturlig.

[Gjest AnonymBruker]

I motsettning til mange andre her tror jeg at jeg forstår problemet ditt..

Jeg skjønner at du synes dette er synd! Jeg har selv et godt forhold til foreldrene til kjæresten min og det setter jeg veldig pris på! (Vi har vært sammen snart 1 år).

Jeg har vel ikke noe tips å komme med, men jeg ser problemet og skjønner at du ønsker å ha et bedre forhold med de.. det er lett å sammenligne med broren til kjæresten din og hans følge..

Jeg synes du bør ta det opp med kjæresten din! Det er ikke noe negativt å ønske å ha et bedre forhold til svigeforeldrene sine.

Det er vel ikke akkurat slik at du ønsker å være sammen de hele tiden- men få en følelse av at du også er "akseptert"..

Når dere flytter sammen kan dere jo invitere dem til dere og diske opp meg litt mer enn et glass vann, så kanskje vi skjønner hvor hyggelig det er..

Lykke til hvertfall :-)

[Gjest AnonymBruker]

Og kanskje det faktisk ikke handler om DEG i det hele tatt?

Kanskje det handler om din kjærestes forhold til SINE foreldre, noe som ikke kan sammenlignes med ditt forhold til DINE foreldre. Hvor ofte bruker din kjæreste å besøke sine foreldre ellers? Det er ikke slik at man automatisk blir bestevenner med sine foreldre når man er voksen. Folk er forskjellige og noen utvikler nære voksenforhold med sine foreldre, mens andre ikke gjør det. Det er også forskjell på hvor mye kontakt søsken har med foreldrene, det er heller ikke uvanlig eller unaturlig.

Godt sagt!

[Gjest AnonymBruker]

Noen foreldre er jo litt konservative, i hvert fall er mine svigerforeldre det. Samboeren til mannen min sitt søsken, blir presentert som "X, kjæresten til Y", mens jeg som er gift, blir presentert som "Svigerdatter, A, kona til B", uten at svigerforeldrene mine gjør noen forskjell på barna sine ellers.

[Gjesten]

Du kan da ikke sammenligne deg selv som "bare er kjæreste" med KONEN til deres andre sønn som etter alt jeg forstår bærer deres første barnebarn?

Jeg skjønner godt at du synes det er en kjedelig situasjon, man kan du ikke prate med kjæresten din om det? Hva sier han om saken? Kanskje det finnes en logisk forklaring.

Personlig ville jeg ikke forvente herremiddag hver gang jeg skulle på besøk til svigers. Jeg skal innrømme at jeg synes det var sært at de spiste uten dere når dere hadde en middagsavtale, men når de ringte og sa fra, synes jeg ikke det var så ille at dere bare fikk drikke. Det var jo etter middag, så da er det vel naturlig å anta at dere ikke er sultne?

[Gjest annemette]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, jeg hadde blitt veldig skuffa om det var mine svigerforeldre. Rart de ikke ønsker å skape ett godt forhold svigerdatra si, synes jeg.

Men, om de ikke ønsker det er det ikke noe du får gjort med det, men du kan jo selvfølgelig invitere til middag ect selv, og håpe de tar hintet..? Lykke til!

[Dolly-Betty]

Og kanskje det faktisk ikke handler om DEG i det hele tatt?

Kanskje det handler om din kjærestes forhold til SINE foreldre, noe som ikke kan sammenlignes med ditt forhold til DINE foreldre. Hvor ofte bruker din kjæreste å besøke sine foreldre ellers? Det er ikke slik at man automatisk blir bestevenner med sine foreldre når man er voksen. Folk er forskjellige og noen utvikler nære voksenforhold med sine foreldre, mens andre ikke gjør det. Det er også forskjell på hvor mye kontakt søsken har med foreldrene, det er heller ikke uvanlig eller unaturlig.

Han er hos de 1-2 ganger i uken uten meg... Slik har det vært hele tiden mens vi har kjent hverandre. Da faren hans ble 60 år hadde vi vært sammen 2 mnd, og broren hans hadde truffet si dame samtidig med oss. Hun ble med, og jeg ble ikke... Tror rett og slett ikke de liker meg.

[Dolly-Betty]

Du kan da ikke sammenligne deg selv som "bare er kjæreste" med KONEN til deres andre sønn som etter alt jeg forstår bærer deres første barnebarn?

Jeg skjønner godt at du synes det er en kjedelig situasjon, man kan du ikke prate med kjæresten din om det? Hva sier han om saken? Kanskje det finnes en logisk forklaring.

Personlig ville jeg ikke forvente herremiddag hver gang jeg skulle på besøk til svigers. Jeg skal innrømme at jeg synes det var sært at de spiste uten dere når dere hadde en middagsavtale, men når de ringte og sa fra, synes jeg ikke det var så ille at dere bare fikk drikke. Det var jo etter middag, så da er det vel naturlig å anta at dere ikke er sultne?

Det er jo litt rart at vi ikke skulle være sultne den ettermiddagen siden de egentlig hadde spurt oss på middag...

Familien hans spiser alltid etter kl 18 sier han, men akkurat i helga skulle de selvfølgelig ikke gjøre det! Synes det virket rart rett og slett!

[Gjest ikke innlogget]

Er det rart å ikke treffe foreldre/"svigerforeldre" mellom romjula og etter påske?

Anser at vi har et godt forhold til våre foreldre, men vi treffer dem ikke hver måned likevel (bor et stykke unna).

Og de forteller gjerne om fine middager de har vært på med venner til oss. Hva er rart med det?

Jeg synes også det er helt naturlig at man ikke tenker på en som "bare er kjæreste" på samme måten som de som er gift og venter barn. Mange er jo sammen i flere år uten å noen gang bli så seriøse at de vurderer verken barn eller ekteskap.

[onyx]

Han er hos de 1-2 ganger i uken uten meg... Slik har det vært hele tiden mens vi har kjent hverandre. Da faren hans ble 60 år hadde vi vært sammen 2 mnd, og broren hans hadde truffet si dame samtidig med oss. Hun ble med, og jeg ble ikke... Tror rett og slett ikke de liker meg.

Javel. Hvis han er der så ofte så regner jeg med at han ikke får en formell invitasjon for hver gang, så hvorfor blir du ikke bare med? Hvis det er slik at du bare blir med om du blir spesielt invitert, så kan det godt hende de sitter der med inntrykk av at DU ikke liker de noe særlig.

[Gjest ikke innlogget]

Familien hans spiser alltid etter kl 18 sier han, men akkurat i helga skulle de selvfølgelig ikke gjøre det! Synes det virket rart rett og slett!

Kom dere etter kl 18 når dere var invitert på middag?

Svigerforeldrene mine spiser som oftest ca kl 19, men vi kommer til dem tidlig på dagen likevel. Synes ikke det er naturlig å komme rett til maten, vi er jo ikke på besøk for å få oss mat.

[Dolly-Betty]

Jeg skjønner veldig godt hva du mener, jeg hadde blitt veldig skuffa om det var mine svigerforeldre. Rart de ikke ønsker å skape ett godt forhold svigerdatra si, synes jeg.

Men, om de ikke ønsker det er det ikke noe du får gjort med det, men du kan jo selvfølgelig invitere til middag ect selv, og håpe de tar hintet..? Lykke til!

Det blir veldig anstrengt når jeg føler at jeg er i veien når vi er på besøk hos de. Alt har vært så stas med dama til broren hele tida. Vi var jo faktisk "bare kjærester" begge to med sønnene deres helt fram til i fjor høst da de giftet seg...

Nå har jeg spurt hele familien (mine og hans) til feiring av hans 30 års dag om 1 mnd til, selv om jeg ikke blir spurt med til feiringer hos de. Håper at folk kan komme da! Første ganga jeg laget i stand bursdag for han (2 år siden) svarte faren hans med at han skulle på tur på fjellet alene, noe han kom på etter at vi hadde spurt alle. Da ble min kjære veldig skuffet.

Det virker som at han er veldig grei å ha når de kan bruke han til å bære tunge ting feks når de skal pusse opp loftsstua slik at halvsøstra på 15 kan ha noe å boltre seg på etc! Da synes jeg at de kan sette pris på han sammen med meg også!

[Dolly-Betty]

Kom dere etter kl 18 når dere var invitert på middag?

Svigerforeldrene mine spiser som oftest ca kl 19, men vi kommer til dem tidlig på dagen likevel. Synes ikke det er naturlig å komme rett til maten, vi er jo ikke på besøk for å få oss mat.

Vi hadde ikke fått noe "tid" for når det passet, og han ble oppringt kl 16 og fikk vite at vi ikke skulle spise der likevel. Derfor ankom vi kl 19 etter å selv måtte lage i stand noe å spise.