Gå til innhold

Jeg kjenner meg trist i dag, fordi at...


Hoppetaujenta

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Du gnukker tannbørsten hans i dass, når han er ute. Bytter ut viagraen hans med avføringsmiddel. Eller du kan finne en stor rund og fin stein i fjæra, og lime fast forhuden hans til den med superlim mens han sover. Hvis du har tilgang til nettbanken hans, kan du gi sparepengene hans til røde kors, norsk folkehjelp etc. og gjerne legge inn betalingsoppdrag til andre organisasjoner, som forfaller til betaling etter at du har dratt. Bruk fantasien, jente!

Skjønner det er uholdbart å bo under samme tak nå. Har kjent den skoen trykke selv. Med litt flaks, kan du kanskje få en avtale med forsikringsselskapet ditt, og få noen hotelldager på hjemforsikringen din? Krisesenteret kan kanskje også være et bedre alternativ?

Hehe tusen takk for kreative forslag for hevn. Men det gjør ingenting bedre. Jeg skal bare spre hvor stor drittsekk han er til alle vennene hans. Jeg skal informere han i det han drar - for å dra til henne - at jeg vet. Jeg har en liten hevn i tankene, men får se om jeg gjør meg så barnslig. Det blir vanskelig for han å treffe vennene sine når sannheten kommer ut. Jeg har sagt det til nærmeste vennina hans, og hu er flyforbanna på han nå. Så om han vil ta med seg hora hjem hit noen gang, blir hu ikke tatt inn i varmen av dem ihvertfall. Jeg får bare holde ut noen dager til, før jeg slipper helvette løs!

Har han en bil du ikke er avhengig av selv, men disponerer?

Feil drivstoff på tanken kan anbefales.

Jeg trenger bilen hans til å flytte mens han er vekk. Men jeg har ikke ønske om å ødelegge noen av tingene hans. Det gjør ikke ting bedre for meg. Deilig der og da, men sorgen blir ikke borte.

Men takk for tips :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fordi jeg føler meg så overflødig og ubrukelig.

:klem1: Jeg synes du trengs her inne jeg, da :lillesky:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest crazycatlady

:klem1: Jeg synes du trengs her inne jeg, da :lillesky:

Ååååh, så pent og koselig sagt! Ble helt rørt jeg. Tusen takk snille, gode du! :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ååååh, så pent og koselig sagt! Ble helt rørt jeg. Tusen takk snille, gode du! :)

DIGGER profilbildet ditt også. :lol: (Jeg er kattegalkvinne uten katt.)

- - -

Nok utenomsnakk. Jeg overlater herved tråden til de triste :frown:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest crazycatlady

DIGGER profilbildet ditt også. :lol: (Jeg er kattegalkvinne uten katt.)

- - -

Nok utenomsnakk. Jeg overlater herved tråden til de triste :frown:

Takk, takk, digger det bildet selv og den som blir holdt for munnen minner om den ene min. :)

Må skaffe deg pus vet du! :) Hadde aldri klart meg uten de herlige pelsdottene! <3

Hehe, nok utenomsnakk ja, men måtte jo nesten svare. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

AnonymBruker

De siste dagene har min empati fått jobbe mye. Det er så mye trist som skjer og jeg tar alt inn.

Jeg lar tårene trille på vegne av menneskeheten. :(



Anonymous poster hash: d36b3...cef
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Flystyrten. Håper de finner ferdsskriveren også, og finner ut hvordan det kunne falle så fort.

- - -

På det lokale plan: Bensin eller diesel? Automat eller manuell? Sedan eller SUV? Hjertet sier manuell bensinsedan; hodet sier automat-dieselSUV. Og forsikringspremien for fri kjørelengde på en god kandidat (BMW 330 XD) var > 57 000 :grine: Så helt uaktuelt. Ca. 30 000,- for 20 000 km.

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Jeg sørger over å ha mistet mannen min. Dagene etter jobb er tunge, merker også at dagene på jobb er tunge å komme gjennom. Kunne egentlig mest av alt tenkt meg å ha noen uker hjemme helt alene - bare sove.

Å miste sin sjelevenn ble tøffere enn jeg hadde trodd på forhånd :grine: Jeg føler meg rett og slett som et halvt menneske uten ham i livet mitt. Livet har mistet sin mening.



Anonymous poster hash: 95a49...e64
  • Liker 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg sørger over å ha mistet mannen min. Dagene etter jobb er tunge, merker også at dagene på jobb er tunge å komme gjennom. Kunne egentlig mest av alt tenkt meg å ha noen uker hjemme helt alene - bare sove.

Å miste sin sjelevenn ble tøffere enn jeg hadde trodd på forhånd :grine: Jeg føler meg rett og slett som et halvt menneske uten ham i livet mitt. Livet har mistet sin mening.

Anonymous poster hash: 95a49...e64

Kondolerer så mye, det er veldig tøft å miste noen man er glad i.. :klem:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De siste ukene har det vært VÅR! Jeg skiftet til sommerdekk i overiforgårs.

I dag har det lavet ned ekkelt hvitt, det er like over null grader og til natta fryser det på.

I dag er jeg ikke ei glad Hoppetusse... cheerleader-sad.gif

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

AnonymBruker

Kondolerer så mye, det er veldig tøft å miste noen man er glad i.. :klem:

Takk - ja, det er kjempetøft. Det er fremdeles ganske ferskt. Men det som bekymrer meg er at istedet for at livet skal bli bedre etterhvert som dagene går - så opplever jeg at det bare blir verre for hver dag som går.

Anonymous poster hash: 95a49...e64

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

De siste ukene har det vært VÅR! Jeg skiftet til sommerdekk i overiforgårs.

I dag har det lavet ned ekkelt hvitt, det er like over null grader og til natta fryser det på.

I dag er jeg ikke ei glad Hoppetusse... cheerleader-sad.gif

:sno::klem:

  • Liker 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Siste klaging fra meg, forhåpentligvis, om dette temaet! Er bare en fin plass å få ting ut på -

Idag dro drittsekken til hu nye. Hu som skal ta min plass. Dette har vært en drittdag fra ende til annen. På et punkt hadde jeg bare lyst til å legge meg ned i snøen å håpe brøytebilen kom. Brøytebilen har enda ikke vært her, så det hadde blitt lenge å vente, og veldig kaldt.

Han klarte ikke å fortelle meg om hu nye, at han skulle dit. Han har servert løgnen om at han dro ut på jobb hele uka. Jeg kjørte han ned, ønsket han en god tur til *navn på hu * og sa jeg var veldig takknemlig for at han har håndtert dette på en voksen måte... han sa takk....!!! Etter å ha sluppet ut han, satt jeg meg fast FEM!!! ganger i snøen. Da hadde jeg bare lyst å gi opp alt. Eneste jeg ville var å komme meg hjem, alene, og gråte under dyna. To og en halv time tok det før jeg kom meg hjem, en strekning som tar fem min å kjøre.

Da var jeg knekt, ødelagt og så ufattelig sliten. Jeg har ikke forlatt dyna siden.

Jeg klarer ikke slutte å tenke på hva dem gjør der borte. Hva snakker dem om.. Vet hu hvordan han har behandlet meg? Hvordan har dette begynt ? Hvem vet om dette ? Har hu "lurt" til seg han ? Eller var det han som var pådriveren ? Jeg har så mange spørsmål, som jeg aldri vil få svar på. Jeg kan ikke se hvordan jeg skal klare å komme over dette. Det gjør så vondt.

Jeg får ikke sove og har konstant vondt i hodet.

Jeg har så lyst til å ødelegge alle tingene hans. Alle båter han har laget, alle togene hans. Ta kniven å kutte opp senga hans, hive maling på alle veggene.

Jeg kommer aldri til å gjøre noe sånt, men det hadde vært så jævlig befriende ! Ihvertfall der og da.

Forhåpentligvis er eneste gangen jeg skal se han nå, når vi ordner opp med huset. For jeg tror ønsket om å gjøre han fysisk vondt, kommer til å bli sterkere og sterkere!

- Sorry for sutringa mi -

Lenke til kommentar
Del på andre sider

- Siste klaging fra meg, forhåpentligvis, om dette temaet! Er bare en fin plass å få ting ut på -

Idag dro drittsekken til hu nye. Hu som skal ta min plass. Dette har vært en drittdag fra ende til annen. På et punkt hadde jeg bare lyst til å legge meg ned i snøen å håpe brøytebilen kom. Brøytebilen har enda ikke vært her, så det hadde blitt lenge å vente, og veldig kaldt.

Han klarte ikke å fortelle meg om hu nye, at han skulle dit. Han har servert løgnen om at han dro ut på jobb hele uka. Jeg kjørte han ned, ønsket han en god tur til *navn på hu * og sa jeg var veldig takknemlig for at han har håndtert dette på en voksen måte... han sa takk....!!! Etter å ha sluppet ut han, satt jeg meg fast FEM!!! ganger i snøen. Da hadde jeg bare lyst å gi opp alt. Eneste jeg ville var å komme meg hjem, alene, og gråte under dyna. To og en halv time tok det før jeg kom meg hjem, en strekning som tar fem min å kjøre.

Da var jeg knekt, ødelagt og så ufattelig sliten. Jeg har ikke forlatt dyna siden.

Jeg klarer ikke slutte å tenke på hva dem gjør der borte. Hva snakker dem om.. Vet hu hvordan han har behandlet meg? Hvordan har dette begynt ? Hvem vet om dette ? Har hu "lurt" til seg han ? Eller var det han som var pådriveren ? Jeg har så mange spørsmål, som jeg aldri vil få svar på. Jeg kan ikke se hvordan jeg skal klare å komme over dette. Det gjør så vondt.

Jeg får ikke sove og har konstant vondt i hodet.

Jeg har så lyst til å ødelegge alle tingene hans. Alle båter han har laget, alle togene hans. Ta kniven å kutte opp senga hans, hive maling på alle veggene.

Jeg kommer aldri til å gjøre noe sånt, men det hadde vært så jævlig befriende ! Ihvertfall der og da.

Forhåpentligvis er eneste gangen jeg skal se han nå, når vi ordner opp med huset. For jeg tror ønsket om å gjøre han fysisk vondt, kommer til å bli sterkere og sterkere!

- Sorry for sutringa mi -

:hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest Nosoul

- Siste klaging fra meg, forhåpentligvis, om dette temaet! Er bare en fin plass å få ting ut på -

Idag dro drittsekken til hu nye. Hu som skal ta min plass. Dette har vært en drittdag fra ende til annen. På et punkt hadde jeg bare lyst til å legge meg ned i snøen å håpe brøytebilen kom. Brøytebilen har enda ikke vært her, så det hadde blitt lenge å vente, og veldig kaldt.

Han klarte ikke å fortelle meg om hu nye, at han skulle dit. Han har servert løgnen om at han dro ut på jobb hele uka. Jeg kjørte han ned, ønsket han en god tur til *navn på hu * og sa jeg var veldig takknemlig for at han har håndtert dette på en voksen måte... han sa takk....!!! Etter å ha sluppet ut han, satt jeg meg fast FEM!!! ganger i snøen. Da hadde jeg bare lyst å gi opp alt. Eneste jeg ville var å komme meg hjem, alene, og gråte under dyna. To og en halv time tok det før jeg kom meg hjem, en strekning som tar fem min å kjøre.

Da var jeg knekt, ødelagt og så ufattelig sliten. Jeg har ikke forlatt dyna siden.

Jeg klarer ikke slutte å tenke på hva dem gjør der borte. Hva snakker dem om.. Vet hu hvordan han har behandlet meg? Hvordan har dette begynt ? Hvem vet om dette ? Har hu "lurt" til seg han ? Eller var det han som var pådriveren ? Jeg har så mange spørsmål, som jeg aldri vil få svar på. Jeg kan ikke se hvordan jeg skal klare å komme over dette. Det gjør så vondt.

Jeg får ikke sove og har konstant vondt i hodet.

Jeg har så lyst til å ødelegge alle tingene hans. Alle båter han har laget, alle togene hans. Ta kniven å kutte opp senga hans, hive maling på alle veggene.

Jeg kommer aldri til å gjøre noe sånt, men det hadde vært så jævlig befriende ! Ihvertfall der og da.

Forhåpentligvis er eneste gangen jeg skal se han nå, når vi ordner opp med huset. For jeg tror ønsket om å gjøre han fysisk vondt, kommer til å bli sterkere og sterkere!

- Sorry for sutringa mi -

Å herre!! Sender mange gode og varme klemmer til deg! Vet det kanskje ikke hjelper så mye, men føler meg litt rådvill :klem::hjerte:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...