Iril skal bli mamma

[O'hara]

Ha en fin dag Iril!

[Tusle]

Jeg sender noen tanker din vei, Iril

[Becky1]

I natt lå jeg og tenkte at når mennesket ble laget, gjorde evolusjonen én stor feil. Urinblæra burde ikke ligget forran livmora. Hadde den ligget bak hadde vi sikkert sluppet billigere unna i forhold til at ungen sparker på den og sånn. Veldig frustrerende å ha vært på do for to minutter siden, også slår hun til så det føles som jeg må tisse igjen.

Det er så sant som jeg skulle ha sagt det selv! (Bortsett fra at jeg ikke visste at urinblæra ligger foran livmora da.. )

Huff, har hørt at bristing av ribbein er skikkelig vondt. Og fryktelig frustrerende, siden man ikke kan gjøre annet enn å vente på at det går over.

[Dine]

Ja, blæren burde vært plassert annerledes.. Føler meg må tisse når jeg står eller går, for da blir han på en eller annen måte dyttet sånn at han presser litt på blæra.. Hjelper når jeg sitter, men hvis jeg er ute og går liksom, da kan jeg jo ikke bare plutselig sitte..

Håper du er på bedringens vei Iril

[Tinio]

Her er det lov å sutre og klage så mye man vil!

Hmm.. Forundrer meg ikke om jeg også kanskje hadde bristet ribbeinet, de måtte hvertfall gi meg morfin på sykehuset etter at de var født, for da hadde jeg så vondt i ribbeinet at jeg ikke greide å puste. Spurte legen om kanskje Gogutten hadde sparket så hardt da han var i magen at det var bristet, men hun lo bare av meg hun.

Håper du har en god dag i dag!

[Gjest Iril]

Snart skal jeg døpe om denne dagboken til: Et svangerskap til skrekk og advarsel.. Dere er herved advart om høy sutrefaktor!

Først var jeg hos diabetessykepleier, og jeg slipper heldigvis insulin. Hadde jo noen høye målinger, men ikke så mange at jeg må ha insulin, ennå i hvert fall. Fikk ny time om en uke, siden målingene mine er blitt litt høyere de siste dagene, sikkert pga. mitt stressnivå.

Time hos jordmor rett etterpå, og der begynte jeg å grine omtrent før jeg kom inn døra engang. Er så sliten og stressa at jeg ikke vet hvor jeg skal gjøre av meg. Har virkelig verdens beste jordmor, hun er forståelsesfull og trøster så godt hun kan.

Hun kommenterte at jeg er blitt mye tynnere siden jeg begynte å gå der, og spurte om å få veie meg. Veide ca 2 kg mer på hennes vekt enn jeg gjorde hjemme sist jeg veide meg, men hjemme veier jeg meg jo uten klær og om morgenen før frokost. I tillegg er det tre dager siden sist jeg "var på do", så det spiller jo også inn.

Hun sjekket blodprosenten, og den var som forventet lav. Skal bestille time hos fastlegen og få målt B12 og et eller annet annet også. Hun prøvde å ringe fastlegen min, men hun er visst borte til den 5. eller noe.

Så kjente hun på magen min og oppdaget at; jippii, frøkna ligger i seteleie og skikkelig langt ned i bekkent med rumpa. Hun ligger altså å stanger hodet i ribbeina på høyre side, med ryggen ut mot venstre siden. Og jeg vet at hun har ligget i samme leie siden dagen etter glukosebelastningen, for jeg har kjent bevegelser nøyaktig likt hver eneste dag siden da. Jm sa det var ca 15% sjanse for at hun ville snu seg etter uke 34 på en førstegangsfødende, og jeg er jo 34 på fredag, så det ser ikke så veldig lyst ut.

Jeg fikk totalt panikk, men mannen min var heldigvis med, og fikk jm til å love at jeg skulle slippe å føde i seteleie, så om hun ikke snur seg blir det planlagt keisersnitt. Jeg vil jo heller det enn setefødsel, men jeg har jo gledet meg sånn til å føde.

For å gjøre tragediene komplett har sf-målet mitt flatet helt ut. På 3 uker og 5 dager har det ikke endret seg en cm engang. Det trenger ikke bety noe, men det kan bety at ungen min ikke vokser. Fikk ultralyd i morgen klokken 9, passet litt dårlig siden mannen får besøk av to kompiser fra hjembyen i morgen tidlig, men må jo få sjekket dette. Jeg har selvsagt dårlig samvittighet og føler det er min feil.

[O'hara]

Næmmen Iril da!!

Du har virkelig fått det som kan fås du, skjønner godt du er sliten, lei og får irrasjonelle tanker om at dette er din feil. DET ER DET IKKE!!!!!

Og om det blir ks, så er ikke det noen nederlag det heller

Nå får du bare avvente og se om frøkna snur litt på seg eller ei, og prøve å ikke ta sorgene på forskudd.

Godt de får sjekket B12 og ferritin (regner med det er det) hos deg også, og jeg forstår det slik at du faktisk, tross alt, er i gode hender. Tør ikke tenke på hvordan det hadde vært om du ikke har den jordmoren du har.

Og mine SF-mål har også flatet ut, om det kan være til noen trøst.

:klemmer:

[Jesse]

Huff..Jeg har ikke ord Iril..

Du har bare hatt max uflaks gjennom dette svangerskapet..

Men du må ikke føle at det er din feil, for det er absolutt ingenting du kunne gjort annerledes, du har gjort alt det riktige hele veien, og du har hørt på kroppen din, noe som er det viktigste av alt!

Godt du fikk jm til å love deg keisersnitt hvis ikke frøkna snur seg ihvertfall!!

Håper alt ser fint ut på UL imårra (noe det helt garantert gjør), sender masse gode tanker over til deg Og nå er det ikke lenge igjen til du får verdens beste julegave!! :) (eller, forhåpentligvis førjulsgave )

Endret 3. november 2010 av Jesse

[Gjest Iril]

Takk for trøst og alle klemmer og alt!

Og mine SF-mål har også flatet ut, om det kan være til noen trøst.

Du er jo en hel mnd lenger på vei enn meg, er det ikke mer normalt at det flater litt ut da? Jeg aner ikke jeg altså, prøver så godt jeg kan å ikke ta noen sorger på forskudd, men det er ikke så lett. Er glad jeg fikk UL så fort, egentlig ville de på føden vente til den 17. men jordmoren min sa at det gikk ikke an.

Om det blir keisersnitt, kanskje de kan sterilisere meg i samme slengen? Sånn i tilfelle jeg skulle få noen ville idéer om å få en til etterhvert...

[O'hara]

Flatet ut når jeg var 35+5

(Eller, mer korrekt, så hadde jeg et stort fall, fra over streken til under, i SF-målene, men det var to ulike som hadde tatt målene.)

Skjønner at det ikke er lett å ikke ta sorgene på forskudd altså, men godt du har fått UL i morgen allerede. De finner helt sikkert ut da hva de gjør videre

Krysser fingrene jeg Iril, og føler med deg!

[Gjest Iril]

Så da var du to uker lenger på vei enn jeg er enå da. Har det ikke skjedd noen endring siden da hos deg? Her er det bare samme jm som har tatt alle målene, så de stemmer i hvert fall.

Gruer meg til UL i morgen, men trøster meg med at det i hvert fall blir fint å se henne igjen.

[O'hara]

Jeg har ikke tatt noen flere SF-mål siden da, har ny time til jm den 15., men der har jeg vært "stor i kjeften" og sagt at jeg ikke kommer til den timen...

Jeg ble litt skuffet over UL'ene jeg har tatt sent i svangerskapet, de er jo så store at man bare ser biter av de på skjermen... Men ja, det er litt koselig også

Regner med de tar en vekstestimering hos deg, sjekker fostervann ++, og da får du vite litt om hvor stor de tror hun blir (ikke for det at jeg stoler 100% på disse, noen jeg kjenner fikk estimert nesten ett kilo feil, og det var da dagen før fødsel...)

Du kjenner spark, ikke sant?

Vil tro at alt står helt fint med frøkna, men kanskje du år møte henne tidligere enn du hadde trodd

[Pupsilure]

Vet hvordan det er å få beskjed om seteleie Men er sikker på at det kommer til å gå helt greit med deg og lille snuppa

Jeg føler meg også litt snytt for en fødselsopplevelse, men keisersnittet er en stor opplevelse det også!

Du skal hvertfall ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst :klemmer:

[Småkjekset]

Du skal hvertfall ikke ha dårlig samvittighet for noe som helst :klemmer:

Støtter Pupsilure i det hun sier her

[Becky1]

Det må uansett være veldig godt med et planlagt keisetsnitt

[Gjest ~Milla~]

Vil bare få gi deg en stoooor , for det trenger du nå

[Gjest Iril]

Takk for alle klemmer og alt!

Du kjenner spark, ikke sant?

Ja, hun er like livlig som alltid, så jeg er ikke bekymret for at det skal være noe akutt galt. Men om hun ikke vokser, må hun vel ut? Jeg er egentlig mest redd for at jeg skal måtte få henne ut før uke 36 eller at noe er galt så hun må på nyfødtintensiv eller noe, for da må jeg føde et annet sted, og det orker jeg bare ikke tanken på.

Men, jeg får uansett ikke endret eller gjort noe som helst i morgen. Er vel til og med en viss fare for at jordmor tar feil ang. leiet også, men når jeg tenker på hvor og hvordan jeg kjenner bevegelse, tror jeg egentlig ikke det. Kjenner mye som minner om spark nede i bekkenet, og andre steder er det mest dytting.

[Gjest Ruccola]

Regner med de tar en vekstestimering hos deg, sjekker fostervann ++, og da får du vite litt om hvor stor de tror hun blir (ikke for det at jeg stoler 100% på disse, noen jeg kjenner fikk estimert nesten ett kilo feil, og det var da dagen før fødsel...)

De sier det kan ta feil med 500 g. så regner jeg bare med det er 500g hver vei, det betyr jo at de kan ta feil med en hel kilo. Det er mye det på en liten kropp!

Ei jeg kjenner fikk ekstra jordmor og leger inn på fødselen fordi hun ventet en stor gutt på over 4 kg.

Ut kom en liten knott på 2,9 kg, så de fikk seg en overraskelse der ja!

Men over til noe annet, så syns jeg du er tøff Iril!

Du har møtt mye motgang i svangerskapet, men se på det positive, at for hver dag som går er du nærmere til å bli mamma

og det er vel det viktigste oppi alt dette her, er det ikke det da?

Du får bare bruke tiden godt i tilfelle du blir mamma litt tidligere enn du hadde tenkt!

Så får du dele bkymringene dine med de rundt deg då du ikke er alene om alt dette her! Det hjelper å prate med gode venner!

Ønsker deg masse lykke til på UL i morgen!

[Neytiri]

Synes du er kjempetøff Iril

mye du har gått igjennom allerede, noe jeg forstår utrolig godt!

nyfødtintensiven var jeg ikke forberedt på...men her sitter jeg med en sterk liten datter 3,5mnd senere

Synes sf målene er absolut ikke alltid riktig...jeg målte alltid på høyere enden av kurven, ut kom en jente 20% under gjennomsnitt. og du som har diabetesen får vel god oppfølging da!

[Tusle]

Jeg har ikke så mye konstruktivt å komme med, har jo ikke gjort dette før jeg heller, men en skal du få