Gå til innhold

Iril skal bli mamma


Fremhevede innlegg

Skrevet

Du kan jo ta et lite glass med usukret appesinjuice :jepp:

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Snart er det nok ikke lenge til du kan glemme dette insulin og blodsukkernivå -styret ;)

Skrevet

Jaa, det gleder jeg meg til. Nå er det bare noen dager igjen før jeg skal til diabetessykepleieren, og da får jeg sikkert vite om jeg må ha insulin og om jeg får vekstestimering og sånne ting, det hjelper nok litt det også, for nå føler jeg at jeg er litt i villrede. Føler meg skikkelig mislykket når blodsukkeret er høyt, føler at jeg gjør noe feil og at det er min feil. :tristbla:

Men, i natt har jeg sovet helt vannvittig godt igjen! Det vil si; bare tre turer opp for å tisse og jeg fikk sove igjen med én gang. Fikk ikke sove før klokka var nærmere 2, men mannen lå og holdt meg med selskap, så det gikk egentlig greit. LillePlutt var litt roligere enn normalt i natt også, og det hjalp en del. Dyttet og sparket litt, men hun traff ikke ribbeina mine! :nigo: (Det gjør hun derimot nå! AU!)

I morgen skal vi på fødselskurs hos jordmoren min. Det kostet bare 100 kr, hadde det vært mye dyrere hadde vi ikke giddet, tror jeg. Mannen min gleder seg, jeg tror ikke jeg får vite noe jeg ikke vet fra før, men tenker at det sikkert er greit for mannen å få det med seg.

Dette skal bli en bra uke! :strix:

Skrevet

Vi var på omvisning på sykehuset, det synes mannen var veldig, veldig kjekt. Da gikk vi litt gjennom hva som skjer og hva de ulike instrumentene er godt for og slikt. Det er hvertfall å anbefale om dere ikke har vært.

Her tok vi direkte kontakt med sykehuset, de har omvisning hver onsdag, såfremt de ikke er veldig opptatte da.

Tenk, bare 50 dager igjen!! :strix:

Skrevet

Jeg er supertreig, men når jeg har levert et papir med noen opplysninger, skal vi også få omvisning på føden ca en mnd før termin. Det er jo egentlig veldig snart, så spørs om de rekker det, for jeg gidder ikke levere det før jeg skal dit den 11. Så da har de 10 dager på seg til å sette opp omvisning. :sjenert:

Men det går egentlig greit om vi ikke rekker det også, siden gyn.pol er i samme etasje som føden, og jeg satt på føden og ventet under glukosetesten, har jeg vært der noen ganger nå. Mangler bare å stikke hodet inn i en fødestue, så har jeg sett det jeg trenger å se.

Skrevet

Vet du om man kan få omvisning på sykehuset uten fødselsforberedende kurs Iril?

Vi kan godt tenke oss å se rundt på sykehuset, men vi føler ikke at det er nødvendig å betale underkant av tusenlappen for en omvisning liksom..

Skrevet

Vi får det i hvert fall, men det varierer kanskje fra sykehus til sykehus? Du burde ringe og spørre.

Fødselskurset vi skal på er hos jordmoren jeg går til, hun driver privat sammen med ei til, så de har ikke noe med sykehuset å gjøre (annet enn at de begge jobber halvt som jm på føden og halvt i praksisen sin). Sykehuset her tilbyr ikke noe fødselskurs, tror jeg..

Skrevet

Prøv magnesium for den kriblingen, det hjelper i hvert fall for meg. Og sjekk blodprosenten din, jeg fant nettopp ut at lav blodprosent kan gi kribling også. Mange trenger jo ekstra jern i graviditeten.

Snart jul ja! :hoppe: Da skal jeg føde! :fnise:

Takk for tips :klemmer: . Leste jeg feil i en annen dagbok da jeg synes du skrev noe om at du kanskje fikk novemberbaby etter å ha snakket med jordmor på telefonen? Har du skrevet om det i dagboka? Har i såfall ikke sett det :sjenert:

Skrevet

Takk for tips :klemmer: . Leste jeg feil i en annen dagbok da jeg synes du skrev noe om at du kanskje fikk novemberbaby etter å ha snakket med jordmor på telefonen? Har du skrevet om det i dagboka? Har i såfall ikke sett det :sjenert:

Det leste jeg også.. Hva skjer? :klø:

Skrevet

Hun mener de bør sette meg igang 37+0, og det er jo 26. november. Måtte ringe henne i dag, jeg fikk litt panikk da jeg oppdaget at jeg har gått ned 1,6 kg siden onsdag, selv om jeg ikke har spydd. Har vel bare hatt ekstremt lite matlyst, og orker ikke spise noe særlig. :sjenert:

Også måtte jeg spørre om jeg kan bruke sånn smertestillende krem, har ikke lyst å ta noe særlig paracet, men ribbeinet verker så sinnsykt. Ligger rett ut med laptopen på bordet og tastaturet på magen, så det er heldigvis bare babyen som presser på der nå, men det gjør vondt nok det.

Snakket også litt om at jeg er så sliten at jeg bare gråter. Hele tiden omtrent. Det er en kombinasjon av mye egentlig, vet ikke hvor jeg skal begynne engang, om jeg skal forklare det. Jeg har bare ikke mer å gå på tror jeg, begynner å føle at jeg angrer på hele graviditeten og at jeg ikke vil ha denne ungen i det hele tatt. Det er en ubeskrivelig vond følelse, for det er jo ikke hennes feil, og det er jo babyen min. Så da føler jeg meg som verdens verste mamma, selvsagt.

Men så spørs det om de som faktisk bestemmer dette er enige med jordmoren min da. Jeg er så ekstremt redd for å bli møtt med at svangerskap er tøft for alle og noen uker fra eller til gjør ingen forskjell og sånne ting. Skal på en samtale på føden den 11. men da jeg spurte søsteren min om hun har noen erfaring med hun jeg skal snakke med, ville hun egentlig ikke svare, for hun hadde vist dårlige erfaringer. Så da har jeg ikke så mye håp egentlig.. :sukk:

Skrevet (endret)

åh.. :hug: Fytti katta.. Så kjipt at du føler deg sånn.. :( Jeg er sikker på at når du er ovenpå igjen (og dit kommer du!!) så er disse følelsene blåst bort.. Du er IKKE verdens verste mor eller noen ting annet for den sakts skyld. Du er SLITEN! Det finnes en grense for hvor lenge man kan gå og plages uten at man treffer veggen. Og da må det være lov til å gi opp bittelitt.. Bare for å kunne hente seg inn igjen. Jeg skjønner at du har det tungt og vanskelig, men du kommer ut i andre enden MYE sterkere og rikere! Selv om det kanksje ikke føles sånn akkurat nå.. Det er helt utrolig hva man faktisk klarer når man bare må.. Håper du får føde litt tidligere! Om ikke 3 uker før så kanskje 2..?

:klem:

Endret av siebaeo
Skrevet

Så herlig om du hadde fått vite datoen du skulle bli satt i gang på. Hvem vet, det kan jo hende :jepp:

Supert at du er bevisst på hva du føler. Du vet jo innerst inne at du virkelig ønsker barnet, men bare er fryktelig sliten og lei. Og føles det ikke sånn den første tiden er det helt normalt og. Da må man bare få jobbet med det og så oppegående som du er, så skal du klare det veldig fint :jepp:

Skrevet

Vel, jeg håper virkelig de tar deg på alvor jeg. Jeg skjønner veldig godt at du må være utrolig sliten om dagen, du mister vekt, og har fått ganske så store plager under svangerskapet :troest:

Jeg misunner deg hvertfall ikke, om jeg kan få si det... :sjenert:

Det hadde, i mine øyne, vært veldig riktig å sette deg igang i uke 37 :jepp:

Og verdens verste mamma? Du? Hah! Narr meg ikke til å le!!

De fleste ville nok ha bukket under for leeeenge siden, og at du er lei og ikke liker å ha de plagene du har, hvem i all verden ville ikke ha "angret" på det liksom? :vetikke:

Nei, jeg krysser fingrene jeg, og håper så inderlig at de tar til vettet og setter deg igang i uke 37!

:klemmer: :klemmer: :klemmer:

Skrevet (endret)

Så spennende om du kan få vite datoen du evnt. blir satt igang!! :) (Men urettferdig om du plutselig skal bli mamma tre uker før meg :fnise:;) )

Syns du har vært den tappreste av oss alle her inne, jeg er i toppform i forhold til deg, men jeg syter og klager i ett sett. Du fortjener en gullmedalje!

Ha en fin kveld :klemmer:

Endret av Jesse
Skrevet

Du er så alldeles ikke verdens verste mamma! :klem: Det er ikke noe uvanlig å tenke sånn når man er totalt utslitt. Husker den første tiden med babyene mine, jeg var så sliten av de "hersens skrikerungene" som aldri kunne tie stille og så vekket de hverandre heeele tiden. Nesten så jeg fikk lyst å bare kaste dem ut vinduet. Følte meg jo som verdens mest ondskapsfulle og slemme mamma, men jeg skjønner jo nå at jeg bare var ekstremt sliten.

Å være gravid kan vær utrolig tøft, det kan jeg skrive under på. Kjenner meg sånn igjen i hva du skriver, hadde ikke fødselen startet av seg selv i uke 36 så aner jeg ikke hva jeg skulle ha gjort. Håper virkelig du blir tatt på alvor, og at du får bli satt igang når du er 37 uker dersom du ønsker det. :klemmer:

Hvordan fant du ut at ribbeinet var brukket forresten? Jeg mistenkte det jeg også, men fikk aldri sjekket det. Men det gjorde utrolig vondt, så jeg måtte bare ta paracet jeg altså, selv om jeg ikke hadde så lyst..

Skrevet

(Men urettferdig om du plutselig skal bli mamma tre uker før meg :fnise:;) )

Vi kan bytte, du kan overta alt jeg plages med, og så kan jeg gå til termin. :ler:

Tinio: På sykehuset tok de ultralyd av ribbeinet. Det er heldigvis ikke brudd, bare brist, men det er vel en fare for at det blir brudd om hun fortsetter å sparke på akkurat samme sted. Så jeg har et håp om at hun skal komme seg litt lenger ned i bekkenet snart.

I natt lå jeg og tenkte at når mennesket ble laget, gjorde evolusjonen én stor feil. Urinblæra burde ikke ligget forran livmora. Hadde den ligget bak hadde vi sikkert sluppet billigere unna i forhold til at ungen sparker på den og sånn. Veldig frustrerende å ha vært på do for to minutter siden, også slår hun til så det føles som jeg må tisse igjen. :fnise:

Og når jeg endelig sovnet, drømte jeg at hun var en gutt, som alle insisterte på å kalle Bjørnar. Jeg prøvde å si mange ganger at det er ei jente, og om det var en gutt, hadde ikke navnet vært Bjørnar, men folk ga seg ikke. Tenk om jeg er sanndrømt og det kommer en gutt.....? :unsure:

Takk for alle fine ord, jenter. Det er godt å ha et sted jeg kan sutre uhemmet, orker ikke si noe om dette til folk irl. Dere er gode! :kose:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...