Gjest Iril Skrevet 12. november 2010 #1401 Skrevet 12. november 2010 Herlighet så ubeskrivelig deilig det er å kunne gå ut av badekaret eller spise et måltid uten å føle at jeg har gått fem mil! Burde fått blodoverføring mye tidligere, kjenner jeg, da hadde sikkert alt være mye lettere. Er fremdeles ufattelig sliten, men ikke "legge meg ned og dø fordi jeg ikke orker å stå på beina"-sliten. Hun sykepleieren høres jo helt koko ut. Ja, for å si det mildt. I går var hun igjen veldig opptatt av at jeg måtte sove der, for de måtte jo passe på babyen min. Mannen spurte hva som var "problemet" med den og jordmoren svarte: "Nei, babyen har det bra den, men deprimerte folk gjør jo mye rart da.." Forresten; hurra for 35 uker i dag! Tenk at jeg fikk komme så langt, at jeg får oppleve dette, det er helt ufattelig. Jeg er så heldig at jeg ikke kan få sagt det nok engang. Burde få handlet inn det siste vi trenger til babyen snart, tror jeg..
O'hara Skrevet 12. november 2010 #1402 Skrevet 12. november 2010 Åh, så godt at du føler det hjelper. Får håpe du får litt mer overskudd nå, slik at det ikke oppleves som like tungt for deg Skal du få mer blod, eller var det bare en gang? Og godt du sa fra at du har dårlig kjemi med henne, er ikke noe greit å ha det under fødsel. Får håpe du får en fin helg, og tenk, 35 uker!!
cypress Skrevet 12. november 2010 #1404 Skrevet 12. november 2010 Deprimerte folk gjør mye rart!??! Hva er det for en ting å si??!!!?
Gjest Iril Skrevet 12. november 2010 #1405 Skrevet 12. november 2010 Skal du få mer blod, eller var det bare en gang? Skal måle blodprosenten hver uke resten av svangerskapet, og se hvordan det går, men jeg satser på å slippe unna med denne ene gangen. Sliten i dag.
Gjest Ruccola Skrevet 13. november 2010 #1406 Skrevet 13. november 2010 Håper dagen i dag har vert en bedre da Iril! Nå får du slappe av med helg og bruke sofaen godt!
Gjest Iril Skrevet 14. november 2010 #1408 Skrevet 14. november 2010 Takk det samme! Og til Ruccola også!
Tinio Skrevet 15. november 2010 #1409 Skrevet 15. november 2010 Er det mulig? For ei dame, verste jeg har hørt! Håper du har hatt en god dag i dag Iril!
Jesse Skrevet 16. november 2010 #1410 Skrevet 16. november 2010 Håper alt er bra med deg Iril, og at du hadde en fin helg:)
Gjest Iril Skrevet 16. november 2010 #1411 Skrevet 16. november 2010 Jeg har falt ned i et stort, svart hull. Rett og slett.
Jesse Skrevet 16. november 2010 #1412 Skrevet 16. november 2010 Hold ut Iril!! Nå er vi snart ferdige
cypress Skrevet 17. november 2010 #1414 Skrevet 17. november 2010 Håper du klarer å krabbe ut igjen så snart som mulig!! Tenker på deg!!
Gjest Ruccola Skrevet 17. november 2010 #1415 Skrevet 17. november 2010 *slenger over en taustige, så Iril kan klatre oppigjen*
O'hara Skrevet 17. november 2010 #1416 Skrevet 17. november 2010 Du burde få noen samtaler med noen som kan hjelpe deg! Spør jm om hun kan hjelpe deg å finne noen? Det er neppe noe særlig, og det kan være greit å få hjelp nå, slik at du ikke sliter unødvendig mye etter fødselen også! Tenker på deg!!
Gjest Iril Skrevet 17. november 2010 #1417 Skrevet 17. november 2010 Jeg skal jo gå til jordmor hver uke fremover, og jeg føler egentlig at jeg ikke orker noe mer samtaler enn det. Hun er fantastisk, og det blir alltid litt bedre av å snakke med henne. Nå er det bare noen uker igjen, maks fem, siden jeg tviler sterkt på at de lar meg gå lenger enn til termin. Jeg klarer meg, jeg har vært gjennom tøffe tak før. Men jeg er så uendelig redd for at dette skal gå utover følelsene for babyen når hun kommer. Har ikke lenger lyst å føde, ha henne på brystet etter fødsel, amme eller noen ting. For det meste tenker jeg at når jeg bare har fått henne ut, kan pappaen få henne, og så kan jeg reise fra alt. Stakkars ungen min som har fått verdens verste mamma allerede før hun er født!
siebaeo Skrevet 17. november 2010 #1418 Skrevet 17. november 2010 Å.. så kjipt at du har sånne mørke tanker.. Jeg synes det høres ut som du har blitt så alt for utslitt og at det er derfor du ikke makter å tenke på forandringene som kommer. Bruk jordmoren for alt hun er verd.. ikke hold igjen og bare få det ut om du orker. Hun vet at du er redd for tankene etter fødselen? Håper du får litt mer energi snart så du får ork til å se de lyse sidene snart! For (som du sikket vet..) er de jo der. Du bare klarer ikke se dem akkurat nå.. Jeg var også litt redd for følelsene etter fødselen. Og de første dagene var det forferdelig tungt om jeg skal være helt ærlig. Jeg fikk ikke sove noen ting som helst fordi babyen hadde vondt og var ekstremt urolig og fordi jeg var så full av adrenalin og gjennomgikk fødselen hver gang jeg skulle hvile. Jeg hadde så dårlig samvittighet for at jeg ikke trodde jeg var NOK glad i babyen vår.. Jeg ble irritert og frustrert på babyen og tenkte at "kan ikke noen komme å ta han så vi får litt fred!?". Til slutt brast det og jeg måtte "innrømme" for pappaen hva slags tanker jeg hadde. Han kunne da si at han hadde jo tenkt litt samme tankene selv. Og det var litt godt.. Det er HELT NORMALT å ikke få den store forelskafølelsen med en gang. Her kom den for fullt når energinivået steg, og vi fikk ro rundt oss og litt mer kontroll. Når man blir helt utslitt har man ikke overskudd til store følelser. Derfor tror jeg at når man kommer litt mer overnpå rent fysisk, vil det også bli enklere mentalt. Kanskje du burde fått flere blodoverføringer..? Håper du får ordentlig hjelp snart! Det er bra du ventilerer litt her i alle fall
O'hara Skrevet 17. november 2010 #1419 Skrevet 17. november 2010 Jeg tror du har helt normale følelser jeg Iril. Du har vært, og er, i et skikkelig tøft svangerskap, og jeg tror jammen jeg hadde vært møkklei av alt sammen lenge før du! Og sånn verdens verste mamma greier, har jeg ingen tro på! Jeg tror nemlig at når du får krefter tilbake og kommer deg litt ovenpå, så vil du være den aller, aller beste mammaen denne lille frøkna får! Jeg bare håper du får slippe om ikke alt for mange uker!
Sequax Skrevet 17. november 2010 #1420 Skrevet 17. november 2010 God dag, kjære Iril! Hvordan har du det i dag ? Du, disse tankene du har gjort deg opp om at du blir en dårlig mamma tror jeg er HELT NORMALT når man går igjennom såpass vanskelige svangerskap som det du har gått igjennom så langt. Blodoverføringer, depresjoner og HÅPLØST helsepersonell er nok til at hvem som helst kan gå opp i liminga! Om noen uker er det over, og du har fått jenta di ut i verden. Ansvaret for den lille blir da halvparten så stort, for da er hun på utsiden, og pappaen kan ta over mens du kommer deg til hektene igjen. Du kommer helt sikkert til å få dype følelser for jenta di; men ikke fortvil om de ikke kommer med en gang. Husk at du har vært igjennom veldig mye, og at alle trenger tid på seg etter noe sånt! Ha en god dag!
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå