Gå til innhold

Iril skal bli mamma


Gjest Marmot

Anbefalte innlegg

Herlighet så ubeskrivelig deilig det er å kunne gå ut av badekaret eller spise et måltid uten å føle at jeg har gått fem mil! :biggrin: Burde fått blodoverføring mye tidligere, kjenner jeg, da hadde sikkert alt være mye lettere. Er fremdeles ufattelig sliten, men ikke "legge meg ned og dø fordi jeg ikke orker å stå på beina"-sliten.

Hun sykepleieren høres jo helt koko ut. :roll:

Ja, for å si det mildt. I går var hun igjen veldig opptatt av at jeg måtte sove der, for de måtte jo passe på babyen min. Mannen spurte hva som var "problemet" med den og jordmoren svarte: "Nei, babyen har det bra den, men deprimerte folk gjør jo mye rart da.."

:hakeslepp:

Forresten; hurra for 35 uker i dag! :hoppe:

Tenk at jeg fikk komme så langt, at jeg får oppleve dette, det er helt ufattelig. Jeg er så heldig at jeg ikke kan få sagt det nok engang. :hjerte:

Burde få handlet inn det siste vi trenger til babyen snart, tror jeg.. :sjenert:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Fortsetter under...

Åh, så godt at du føler det hjelper. Får håpe du får litt mer overskudd nå, slik at det ikke oppleves som like tungt for deg :klemmer:

Skal du få mer blod, eller var det bare en gang?

Og godt du sa fra at du har dårlig kjemi med henne, er ikke noe greit å ha det under fødsel.

Får håpe du får en fin helg, og tenk, 35 uker!! :strix:

:klemmer:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Skal du få mer blod, eller var det bare en gang?

Skal måle blodprosenten hver uke resten av svangerskapet, og se hvordan det går, men jeg satser på å slippe unna med denne ene gangen.

Sliten i dag. :sukk:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Annonse

:klemmer:

Du burde få noen samtaler med noen som kan hjelpe deg!

:klemmer:

Spør jm om hun kan hjelpe deg å finne noen? Det er neppe noe særlig, og det kan være greit å få hjelp nå, slik at du ikke sliter unødvendig mye etter fødselen også! :troest:

Tenker på deg!!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Jeg skal jo gå til jordmor hver uke fremover, og jeg føler egentlig at jeg ikke orker noe mer samtaler enn det. Hun er fantastisk, og det blir alltid litt bedre av å snakke med henne. Nå er det bare noen uker igjen, maks fem, siden jeg tviler sterkt på at de lar meg gå lenger enn til termin.

Jeg klarer meg, jeg har vært gjennom tøffe tak før. Men jeg er så uendelig redd for at dette skal gå utover følelsene for babyen når hun kommer. Har ikke lenger lyst å føde, ha henne på brystet etter fødsel, amme eller noen ting. For det meste tenker jeg at når jeg bare har fått henne ut, kan pappaen få henne, og så kan jeg reise fra alt. Stakkars ungen min som har fått verdens verste mamma allerede før hun er født! :tristbla:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å.. så kjipt at du har sånne mørke tanker.. :( Jeg synes det høres ut som du har blitt så alt for utslitt og at det er derfor du ikke makter å tenke på forandringene som kommer. Bruk jordmoren for alt hun er verd.. ikke hold igjen og bare få det ut om du orker. Hun vet at du er redd for tankene etter fødselen? Håper du får litt mer energi snart så du får ork til å se de lyse sidene snart! For (som du sikket vet..) er de jo der. Du bare klarer ikke se dem akkurat nå..

Jeg var også litt redd for følelsene etter fødselen. Og de første dagene var det forferdelig tungt om jeg skal være helt ærlig. Jeg fikk ikke sove noen ting som helst fordi babyen hadde vondt og var ekstremt urolig og fordi jeg var så full av adrenalin og gjennomgikk fødselen hver gang jeg skulle hvile. Jeg hadde så dårlig samvittighet for at jeg ikke trodde jeg var NOK glad i babyen vår.. Jeg ble irritert og frustrert på babyen og tenkte at "kan ikke noen komme å ta han så vi får litt fred!?". Til slutt brast det og jeg måtte "innrømme" for pappaen hva slags tanker jeg hadde. Han kunne da si at han hadde jo tenkt litt samme tankene selv. Og det var litt godt.. Det er HELT NORMALT å ikke få den store forelskafølelsen med en gang. Her kom den for fullt når energinivået steg, og vi fikk ro rundt oss og litt mer kontroll. Når man blir helt utslitt har man ikke overskudd til store følelser. Derfor tror jeg at når man kommer litt mer overnpå rent fysisk, vil det også bli enklere mentalt. Kanskje du burde fått flere blodoverføringer..?

Håper du får ordentlig hjelp snart! Det er bra du ventilerer litt her i alle fall :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tror du har helt normale følelser jeg Iril. Du har vært, og er, i et skikkelig tøft svangerskap, og jeg tror jammen jeg hadde vært møkklei av alt sammen lenge før du!

Og sånn verdens verste mamma greier, har jeg ingen tro på! Jeg tror nemlig at når du får krefter tilbake og kommer deg litt ovenpå, så vil du være den aller, aller beste mammaen denne lille frøkna får! :klemmer:

Jeg bare håper du får slippe om ikke alt for mange uker! :klem:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

God dag, kjære Iril! :)

Hvordan har du det i dag ?

Du, disse tankene du har gjort deg opp om at du blir en dårlig mamma tror jeg er HELT NORMALT når man går igjennom såpass vanskelige svangerskap som det du har gått igjennom så langt. Blodoverføringer, depresjoner og HÅPLØST helsepersonell er nok til at hvem som helst kan gå opp i liminga! :klem:

Om noen uker er det over, og du har fått jenta di ut i verden. Ansvaret for den lille blir da halvparten så stort, for da er hun på utsiden, og pappaen kan ta over mens du kommer deg til hektene igjen. Du kommer helt sikkert til å få dype følelser for jenta di; men ikke fortvil om de ikke kommer med en gang. Husk at du har vært igjennom veldig mye, og at alle trenger tid på seg etter noe sånt!

Ha en god dag! :hug:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...