The Daria diaries

[Sauen Shaun]

Jeg er redd eselet kommer til å se kampene uansett. Bare å forberede seg på noen uker med overdose fotball… 🤪

[Daria]

-I'm using mandarin. It's maybe not the sexiest citrus on display...

Av og til (ok, ganske ofte) lurer jeg på hvordan MasterChef-deltakerene egentlig tenker. Hvem rangerer sitrusfukt etter hvor sexy de er - og ikke minst, hva er kriteriene...?

[Daria]

Endelig tilbake på hovedscene på Det Norske Teatret - det er vel faktisk bare andre gang i år, et ganske solid bunnivå. Hvilket ikke hindret publikumsvakten i døra å hilse hjertelig gjenkjennende og si noe om faste besøkende...  Tid for glede (på tredje forsøk...) med barokkostymer, trampeorgel, vannsklietendenser på svene og en på alle måter minneverdig versjon av East 17s Stay another day - med lyden av klokkene i siste refreng inkorporert i orgelarrangementet. Det er mulig jeg lo så jeg gråt...  

 

 

[Daria]

Daria skrev (På 10.11.2022 den 21.11):

10.11: Fem lest, ingen kjøpt.

For en med min hoppinteresse vil aldri Silje Regine Bråthens bok om Maren Lundby, Et møte med Maren, bli uinteressant - utgangspunktet er altfor godt til det. Derimot har jeg noen innvendinger mot hvordan dette utgangspunktet har blitt forvaltet. For det første er noe av det mest irriterende jeg vet i sakprosabøker at forfatteren blir for synlig og gjør seg selv til en del av historien. Det er begrenset hvor høy frekvens av jeg, private detaljer og egne tanker man bør ha i en bok son faktisk handler om en annen (og selv om det ikke er irrelevant at hun er datteren til hoppsjef Clas Brede Bråthen, føles det litt feil når hun konsekvent omtaler ham som pappa).  For det andre er den veldig ukeblad-reportasje i formen - jeg er interessert i historien til Maren Lundby, ikke hvor hun (eller andre intervjuobjekter) og forfatteren befinner seg eller hva de spiser og drikker mens historien fortelles. Mer hopp og Maren Lundby, mindre kaffe og halvkvedede viser Dessuten synes jeg den blir veldig rotete i formen, det er vanskelig å henge helt med på kronologien. Kort sagt - jeg ville egentlig ha en helt annen bok, men det er jo mulig tittelen burde gitt meg et hint... Og er det lovfestet at bøker utgitt på miniforlag må se litt halvproffe ut...?

13.11: Seks lest, ingen kjøpt.

I Jenny Erpenbecks Kairos befinner vi oss i Øst-Berlin på 80-tallet. 19 år gamle Katharina treffer og innleder et forhold til den mye eldre og ikke minst gifte Hans. Til å begynne med er alt rosa lykke, men det kan jo ikke vare... Jeg blir etter hvert ganske rasende på Hans, som i bunn og grunn er en manipulerende drittsekk, og skjønner stadig mindre av hvorfor de velger å fortsette dette destruktive forholdet. Etter som tiden går jobber, studerer og modnes Katharina, mens  både kjærligheten og landet går mot avgrunnen. Det hele er lastet med kulturelle referanser og sitater, og sannsynligvis også en haug referanser som gir mer mening for de som kan mer enn meg om DDR på den tiden (jeg er gammel nok til å huske muren fall, men var ikke gammel nok til å skjønne hva det innebar). Erpenbeck skriver jo aldri dårlig, men dette er ikke min favoritt av hennes bøker.

[Daria]

Langtidsvarselet for yr de neste 8 dagene inneholder 29 grå skyer, to skyer med måne og én enslig sky hvor det titter fram en liten sol. Her gjelder det å finne alternative lyskilder...

 

[Daria]

I dag har jeg stiftet bekjentskap med nye og ukjente muskler. Jeg er litt spent på om jeg vil kjenne dem i morgen også... Krevende time hos psykofysio og en tur innom butikken på vei hjem, og ambisjonene for resten av dagen er nedjustert en smule. Men jeg har Ian McEwans nyeste (og tykkeste) liggende klar, så noe skal jeg alltids få gjort...

[Daria]

Jeg trenger visst ikke vente til i morgen, her har stølhet og sårhet begynt å bre seg i utvalgte deler av kjernemuskulaturen allerede. Fysio venter 8.30 i morgen, det store spørsmålet blir jo om hun setter like stor pris på stølhet hun ikke selv er ansvarlig for  Fordelen hos henne er at der vet jeg når jeg blir sliten, det er nokså åpenbart for alle tilstedeværende at det er tungt allerede mens det pågår. Hos psykofysio sniker det seg mer innpå - øvelsene er tilsynelatende ikke så slitsomme og jeg holder ikke på med hver enkelt lenge nok til å bli skikkelig sliten, men til gjengjeld trigger de ofte svimmelheten mer, og plutselig er jeg noen hakk mer sliten enn jeg trodde likevel. Innsiden og baksiden av lårene har også fått kjørt seg i dag, merker jeg...

Nå slapper jeg av med å se andre gjøre fysisk anstrengende ting på et litt annet nivå - men jeg tror både anstrengelse, trening og sliten er ord som betyr noe helt annet for håndballjentene enn for meg...

[Daria]

Ingenmannsland, sa håndballkommentatoren, og i hodet begynte umiddelbart et refreng å surre: Vi står i ingenmannsland vi to, et land uten grenser... Men hvem og hva?  Youtube kom meg som vanlig til unnsetning...'

 

 

[Daria]

Hvor mange ganger må samne menneske gå fram og tilbake rett foran trikkestopp-benkem jeg sitter på før det er innafor å spenne bein, bare for å få vedkommende til å stå i ro? Tatt i betraktning av at visuell input av denne typen trigger svimmelheten min, og at det var telefonsamtale involvert. 

Samme person trengte seg foran meg  i det jeg skulle gå på og sitter nå og ser film på mobilen med høyttaler, så jeg følet at kriteriene for fysisk avstraffelse er passert med god margin...

[Daria]

Man lurer jo på hvordan Atle Antonsen har tenkt å vitse seg ut av dette... Det finnes jo ingen unnskyldning, forklaring eller formildende omstendigheter for å oppføre seg sånn; den eneste måten han kunne ha reddet et snev av anstendighet var ved å legge seg fullstendig og forholdsløst paddeflatt så snart alkotåka hadde lettet, og han gikk i stedet for den feige ikke-unnskyldningen "jeg beklager hvis du ble såret", flere dager på overtid. Motbydelig oppførsel på så mange nivåer.

[Daria]

Den fryktede stølheten uteble, selv om jeg fortsatt kjenner hvor mine nyoppdagede muskler sitter... Fysiotime (med nye utfordringer for andre time på rad - jeg synes det er på grensen til ufint...) fulgt av kafélesing og butikker (smykkestrikk, et par tynne bomullsgensere jeg (nesten) trengte (den ene i en lekker blågrønn) og en 2-pakning strømpebukser jeg strengt tatt ikke trengte (men igjen - fargen! Et sted i grenselandet mellom vinrød, druelilla og mørk rosa) og et par julegaveidéer). Fysio er litt misunnelig på kafévanene mine - Det er jo så luksus å kunne ha en sånn rolig stund på dagtid. jeg skjønner jo at du helst ikke ville hatt det sånn egentlig, men når det er som det er, må det jo være litt deilig å ha den muligheten? Jeg skal jo ikke nekte for det - aldri så galt osv... At hun i tillegg til full jobb også har hus, hage, hund og to barn i skolealder gjør vel muligens også at det ser ekstra luksuriøst ut fra hennes ståsted  Dagens hederlige omtale for å tross alt ha litt sosiale antenner går til mannen foran meg i køen på kaféen, som var midt i en høylydt høyttalersamtale på mobilen. Han gikk mot den enden av det nesten tomme lokalet hvor jeg hadde satt fra meg tingene mine (man har jo fast bord...), så det og mannen som satt i stillhet like ved og snudde og gikk og satte seg helt i den andre enden. 

[Daria]

Elefantastisk!

 

 

[Daria]

Mann (50+) har for første gang i sitt liv opplevd at kjønnet hans har vært en ulempe og er så krenket at han må skrive leserinnlegg om det. At det handlet om regler laget for å beskytte sårbare barn var ikke en formidlende omstendighet, for han er jo tross alt ikke en overgriper...

[Daria]

Daria skrev (På 13.11.2022 den 22.22):

13.11: Seks lest, ingen kjøpt.

I Jenny Erpenbecks Kairos befinner vi oss i Øst-Berlin på 80-tallet. 19 år gamle Katharina treffer og innleder et forhold til den mye eldre og ikke minst gifte Hans. Til å begynne med er alt rosa lykke, men det kan jo ikke vare... Jeg blir etter hvert ganske rasende på Hans, som i bunn og grunn er en manipulerende drittsekk, og skjønner stadig mindre av hvorfor de velger å fortsette dette destruktive forholdet. Etter som tiden går jobber, studerer og modnes Katharina, mens  både kjærligheten og landet går mot avgrunnen. Det hele er lastet med kulturelle referanser og sitater, og sannsynligvis også en haug referanser som gir mer mening for de som kan mer enn meg om DDR på den tiden (jeg er gammel nok til å huske muren fall, men var ikke gammel nok til å skjønne hva det innebar). Erpenbeck skriver jo aldri dårlig, men dette er ikke min favoritt av hennes bøker.

15.11: Syv lest, ingen kjøpt.

Adrian Tinniswoods The Long Weekend handler om livet i de engelske country houses i mellomkrigstiden - om husene og interiørene, arkitektene og designerne, beboerne og tjenesteskapet og alt som foregikk i og utenfor dem(det var tross alt store hager og enda større utmarker og jaktområder). De første kapitlene går litt tregt - først og fremst fordi jeg forventet sosialhistorie og mennesker og fikk arkitekturhistorie og tekniske detaljer, men det tar seg opp etter hvert og blir veldig interessant - her er både samfunnsendringer, politikk og kjente navn. Min aller største innvending er at boka er trykket på blankt papir - det gir gjenskinn fra lampen når jeg leser...

[Daria]

Jeg satt i sofaen, alene i min stille leilighet og plutselig kommer det et høyt dunk fra badet - det gjør jo noe med pulsen, selv om jeg nokså umiddelbart hadde en teori om hva det skyldtes (og hadde rett - det var en sjampoflaske som stupte ned fra hylla i dusjen)...

[Skravla]

Du har jo erfaring med at deler av taket faller også.... 

[Daria]

Det skjedde ikke ut av det blå en stille kveld - jeg var heldigvis ikke hjemme da det skjedde...

Det diskuteres på MasterChef om man kan lage en fine dining-rett av sardiner, og jeg minnes umiddelbart en fantastisk rett på Savoy. Den så ut som en blomstereng, men hovedingrediensen var filet av småfisk og jeg innbiller meg at det var sardiner.

[Daria]

Høstens første snøstjerne på yr  ❄️ (Ja da, jeg vet at enkelte andre ikke deler min entusiasme her  )

[Daria]

I dag var det kaldt ute Snart på tide å oppgradere fra høst- til vinterjakker og vurdere om sesongen for døgnåpent soveromsvindu er over...

[Roadrunner]

Daria skrev (9 timer siden):

...og vurdere om sesongen for døgnåpent soveromsvindu er over...

Er det et alternativ?