Single kvinner over 35

[Gjest Gjest_Mann_*]

Funderer på hva som feiler disse kvinnene. Er det ingen menn som vil ha de? Er det de som står igjen etter at de beste jentene er tatt? Hvorfor greier de ikke holde på en mann? Hvorfor går de inn og ut av forhold a type (eks.1-3 år) igjen og igjen. Er det fordi de ikke eier selvinsikt og går etter feil menn hver eneste gang? eller er det fordi de har umenneskelige krav til en partner som aldri vil bli bra nok uansett? Er det fordi de maser og krever så mye at enhver mann går lei og fordufter? Er det fordi de tror de er mer attraktive enn de egentlig er? (Mange av jentene på match.com som er medlem i månedsvis uten å finne noen er et godt eksempel på det).

I såfall hvis det er det som er tilfelle, forstår jeg godt at de er evig single

[HoneyBunny]

Er ikke sikkert meningen med livet er en mann for alle kvinner. Kanskje de er fornøyde slik de har det.

[Cata]

Kanskje fordi vi ikke finner noen som passer for oss , og ikke gidder flytte sammen med noen bare for å flytte sammen med noen.

[inga:)]

Er ikke sikkert meningen med livet er en mann for alle kvinner. Kanskje de er fornøyde slik de har det.

Enig! Eller kanskje de ikke VIL leve med en mann, fordi de trives best alene? Virker som det ikke er LOV å velge vekk mann g barn i dagens samfunn. Det burde være opp til hver enkelt hva en ønsker å bruke livet sitt til. Noen trives så godt med livet sitt og jobben sin at å skulle gi opp alt for å ta vare på mann og barn bare blir selvutslettende.

Jeg er i midten av 30 åene, lever selv alene, og jeg stortrives med det

Har ingen planer om å gifte meg og få barn

Endret 17. februar 2010 av inga:)

[HoneyBunny]

Tro hva som feiler single menn over 35? De bor ofte hjemme hos mamma også.

[Gjest farge]

Jeg er over trettifem og singel.

Før jeg ble singel, var jeg gift i mange år. Så fulgte det en periode der jeg hadde lyst til å teste ut forskjellige menn. Feks hvordan det var å være sammen med en styrtrik mann, å bli dratt med på gøye ting som en kjapp tur til Paris. Neste mann var seksuelt utprøvende og viste meg mye om alt det morsomme og interessante man kan gjøre på den fronten.

I løpet av de fire årene jeg har vært singel, har to menn fridd til meg. Jeg tror ikke jeg er særskilt inattraktiv og jeg er heller ikke spesielt pen. Pen nok, tenker jeg vi sier.

Jeg har rett og slett ikke vært klar for å gå inn i et nytt, varig forhold.

By the way; jeg har vært på match. Utvalget blant mennene der trenger man ikke å være spesielt inbilsk eller høy på pæra for å takke nei til. Det er ikke mange menn der som kan kalle seg middels på utseende-fronten. Kjedelige profiler, bedriten norskskriving, bilder av seg selv med vikinghjelm på hodet og ølvomma bar.

[Gjest Gjest_mann_*]

Tro hva som feiler single menn over 35? De bor ofte hjemme hos mamma også.

Hehe, strengt tatt er det vel ikke så mange av hverken kvinner eller menn som bor hjemme når de er 35, annet enn hvis det dreier seg om alvorlig sykdom. Jeg kjenner hvertfall ingen.

[Gjest lisamarie]

By the way; jeg har vært på match. Utvalget blant mennene der trenger man ikke å være spesielt inbilsk eller høy på pæra for å takke nei til. Det er ikke mange menn der som kan kalle seg middels på utseende-fronten. Kjedelige profiler, bedriten norskskriving, bilder av seg selv med vikinghjelm på hodet og ølvomma bar.

Det er min erfaring der også. Jeg har hverken prinsessenykker eller tror for godt om meg selv, som noen her elsker å påpeke ved single damer. Men et sted går grensa.

Foretrekker definitivt å være alene framfor å sitte i ei campingvogn, drikke vodka og høre dansebandmusikk sammen med en uskolert potetsekk. Selv om jeg da stolt kunne si at "jeg har kjæreste."

[Gjest baste]

Det er min erfaring der også. Jeg har hverken prinsessenykker eller tror for godt om meg selv, som noen her elsker å påpeke ved single damer. Men et sted går grensa.

Foretrekker definitivt å være alene framfor å sitte i ei campingvogn, drikke vodka og høre dansebandmusikk sammen med en uskolert potetsekk. Selv om jeg da stolt kunne si at "jeg har kjæreste."

Hehe den var bra: Selv om jeg da stolt kunne si at "jeg har kjæreste...."

Helt enig, profilene på match er ofte kjedelige og lite interessante. Og jeg lurer meg på: er det sånn at man i en alder av 35-40 ikke er klar over at man har tildels alvorlig dysleksi? Jeg vil anta de fleste har en anelse.... Mitt tips er da en liten rettskrivingstest på profilteksten, for å luke bort de værste feilene....

Jeg er 35, vært alene i tre år. Var den som valgte å gå fra sist ekteskap. Har hatt behov for noen år alene for å "finne meg sjæl". Hatt noen opplevelser med menn som gjør at jeg er skeptisk. Det kan kanskje oppfattes som prinsessenykker- men det er i realiteten bare et forsvar for egen del.

Men NÅ er jeg klar..... Og så og si alle profilene jeg ser på nettstedene er zzzzzzzzzz..... Så får lete andre steder!

[Anaconda]

Noen blir sikkert irritert for at jeg skriver dette, fordi jeg gjelder nok langtifra alle, men jeg tror kanskje mange er kresne på hva de vil ha, eliminerer raskt eventuelle potensielle partnere. Har man vært singel lenge tenker jeg også at man er vant til å kjøre sitt eget løp og noen kan kanskje av den grunn oppfattes som litt sære. Men selvfølgelig; det kan jo være mange andre grunner også; noen har akkurat blitt ledig, noen har i lengre tid fokusert mer på karriere og reising, og noen har valgt å være alene, ikke minst. Kanskje noen til og med har vært sammen med barndomskjæresten siden man var 14 og plutselig fikk et akutt behov for å leve livet

Endret 17. februar 2010 av Anaconda

[Anaconda]

Det er min erfaring der også. Jeg har hverken prinsessenykker eller tror for godt om meg selv, som noen her elsker å påpeke ved single damer. Men et sted går grensa.

Foretrekker definitivt å være alene framfor å sitte i ei campingvogn, drikke vodka og høre dansebandmusikk sammen med en uskolert potetsekk. Selv om jeg da stolt kunne si at "jeg har kjæreste."

[Gjest Gjest]

Funderer på hva som feiler disse kvinnene. Er det ingen menn som vil ha de? Er det de som står igjen etter at de beste jentene er tatt? Hvorfor greier de ikke holde på en mann? Hvorfor går de inn og ut av forhold a type (eks.1-3 år) igjen og igjen. Er det fordi de ikke eier selvinsikt og går etter feil menn hver eneste gang? eller er det fordi de har umenneskelige krav til en partner som aldri vil bli bra nok uansett? Er det fordi de maser og krever så mye at enhver mann går lei og fordufter? Er det fordi de tror de er mer attraktive enn de egentlig er? (Mange av jentene på match.com som er medlem i månedsvis uten å finne noen er et godt eksempel på det).

I såfall hvis det er det som er tilfelle, forstår jeg godt at de er evig single

Hva skjer ved fylte 35 som jeg ikke har fått med meg? er det en magisk grense for alle "stakkars" single jenter rundt om i verden? 34 er helt ok, men OI - pass opp!! blir du 35 og singel så er du kjørt. haha. Jeg skal fortelle deg hva jeg tror jenter på 35 som er single gjør: de er dritt lei av masete og klengete menn, og har mest sannsynlig brutt ut av et dritkjedelig og lite givende forhold. De bruker tiden sin på seg selv og sine venner mens de har en eller to unggutter (toyboys på 25) i ermet som de drar frem ved anledning. Ellers trives de nok stort sett i eget selskap. Single menn over 35 gjør nok mye av det samme. Selv har jeg ni år igjen til dommedag (når jeg blir 35), men heldigvis skal jeg gifte meg i 2011. Flaks! Men om jeg blir skilt og du er ca 20 nå (tipper det utfra spm ditt)skal du ikke se bort fra at du blir min lille toyboy

[Gjest Gjest]

Nå er jeg "bare" 33 da, men jeg har ikke lyst å ha en mann i livet mitt nå, hva så? Å dømme folk på grunnlag av at de ikke har kjæreste blir litt vel tamt.

[Gjest lykkelig gift]

Nå er jeg "bare" 33 da, men jeg har ikke lyst å ha en mann i livet mitt nå, hva så? Å dømme folk på grunnlag av at de ikke har kjæreste blir litt vel tamt.

Med mindre man ikke har nok innhold i livet sitt og derfor føler en sterk trang til å rakke ned på andre..? jeg er enig med deg! noen velger å være single, noen er ufrivillig single, hva så? livet går opp og ned man er ikke "rar" eller "feil skrudd sammen" fordi man er singel. Man er heller ikke "normal" fordi man er i et forhold, herregud - jeg har venninner jeg som har gjort ALT mulig rart for å holde på en mann, og jeg må jo si at jeg finner det mer patetisk enn å velge (eller ikke velge) å være alene. For meg er det ingen fasit på dette, og det henger iallefall ikke sammen med alder....alene eller i par, burde det spille noen rolle? eller er verden blitt et "par-sted"?

[Gjest Gjest]

Mange mennesker rakker ned på alt som ikke er a4, hva er det som feiler slike mennesker? Hvor er de reflekterte modne menneskene som forstår mer enn det øyer ser?

Ta ansvar for eget liv, ikke baser din egen lykke på andre mennesker - hvertfall så lenge du ikke har funnet en som er tilliten verdig.

[Gjest gjestdeluxe]

Funderer på hva som feiler disse kvinnene. Er det ingen menn som vil ha de? Er det de som står igjen etter at de beste jentene er tatt? Hvorfor greier de ikke holde på en mann? Hvorfor går de inn og ut av forhold a type (eks.1-3 år) igjen og igjen. Er det fordi de ikke eier selvinsikt og går etter feil menn hver eneste gang? eller er det fordi de har umenneskelige krav til en partner som aldri vil bli bra nok uansett? Er det fordi de maser og krever så mye at enhver mann går lei og fordufter? Er det fordi de tror de er mer attraktive enn de egentlig er? (Mange av jentene på match.com som er medlem i månedsvis uten å finne noen er et godt eksempel på det).

I såfall hvis det er det som er tilfelle, forstår jeg godt at de er evig single

Jeg er ikke medlem på nettsider, jeg treffer nok folk gjennom jobben og andre steder. Har gitt det en sjanse, da flere anbefalte meg det, men det var ikke noe for meg.

Jeg vet ikke hvorfor ingen menn vil ha meg. Om vi spør noen av de som kjenner meg, vil de nok si at det er jeg som ikke vil ha mennene. Det er noen få menn som utmerker seg, men da har det vært feil timing.

Det er enkelt å få seg en mann, synes jeg. Men jeg vil jo ikke ha en hvem-som-helst bare for å ha en. Alle rundt meg er gift og har barn. Så jeg har bestemt meg for at jeg vil bare leve på uansett om jeg finner en mann som passer eller ikke.

Man kan ikke kaste bort tiden på hva som kunne ha vært. Man bør bare gjøre de tingene man ønsker uansett om det er en mann ved siden eller ikke. Klart det hadde vært hyggelig med en mann, men han er jo ikke der.

Grunnen er verken utseende eller vanskelig personlighet: se rundt deg, TS, og du ser at de med de mest merkelige og utiltrekkende personligheter og utseende har mann og barn.

Om jeg absolutt ønsker barn og ikke har en mann, så får jeg barn uansett. Slik får det bare være.

[Gjest gjestdeluxe]

Men et sted går grensa. Foretrekker definitivt å være alene framfor å sitte i ei campingvogn, drikke vodka og høre dansebandmusikk sammen med en uskolert potetsekk. Selv om jeg da stolt kunne si at "jeg har kjæreste."

Og det er alternativene dine?

[Gjest nobilian]

Er ikke sikkert meningen med livet er en mann for alle kvinner. Kanskje de er fornøyde slik de har det.

***

Selvsagt burde kvinner kunne velge bort menn (eller andre kvinner for den del), men de burde jo da i det minste annonsere det, slik at ikke noen går inn i et forhold med dem i troen om at det kan vare.

Må være veldig kjipt for en mann i tretti-førtiåra (gifte- og barneklar) å gå inn i et forhold med noen som ikke på noen måte har signalisert at de ikke er ute etter å stifte familie..

Det samme gjelder selvsagt for menn i den alderen, de burde tidlig være ærlige om hva de ønsker på sikt, slik at partneren slipper å kaste bort tid.

Nemlig.

[Gjest Gjest]

Hehe den var bra: Selv om jeg da stolt kunne si at "jeg har kjæreste...."

Helt enig, profilene på match er ofte kjedelige og lite interessante. Og jeg lurer meg på: er det sånn at man i en alder av 35-40 ikke er klar over at man har tildels alvorlig dysleksi? Jeg vil anta de fleste har en anelse.... Mitt tips er da en liten rettskrivingstest på profilteksten, for å luke bort de verste feilene....

Jeg er 35, vært alene i tre år. Var den som valgte å gå fra sist ekteskap. Har hatt behov for noen år alene for å "finne meg sjæl". Hatt noen opplevelser med menn som gjør at jeg er skeptisk. Det kan kanskje oppfattes som prinsessenykker- men det er i realiteten bare et forsvar for egen del.

Men NÅ er jeg klar..... Og så og si alle profilene jeg ser på nettstedene er zzzzzzzzzz..... Så får lete andre steder!

[Gjest gjestdeluxe]

Må være veldig kjipt for en mann i tretti-førtiåra (gifte- og barneklar) å gå inn i et forhold med noen som ikke på noen måte har signalisert at de ikke er ute etter å stifte familie..

Det samme gjelder selvsagt for menn i den alderen, de burde tidlig være ærlige om hva de ønsker på sikt, slik at partneren slipper å kaste bort tid.

Nemlig.

Ja, det er jeg enig i. Når jeg dater menn (gjør ikke det for tiden akkurat nå), pleier vi begge å fortelle ganske tidlig om hvem vi er og hva vi ønsker. Sist klaffet det riktig så bra i forhold til mål (han var skilt og hadde voksne barn, men ønsket flere barn og ekteskap, mens jeg i grunnen ønsket det samme - men: han var så rar. Tror det var fordi han ble skilt for bare ett år siden, samt at han var så tam: det var ikke noe futt igjen i ham. Så da kan det jo være det samme. Da måtte jeg bare si i fra at vi ikke kunne fortsette mer.