Gå til innhold

Kroppen min.


Pinocchio

Anbefalte innlegg

Fortsetter under...

Har lest en del av dagboken din Torarin.

Hvis du tar med deg en del av det jeg skrev, så vil det bety mye for meg...

Huffda! Jeg mente ikke å lage et sånt skred av meldinger. Helt seriøst så var jeg ikke ute etter medlidenhet. Jeg kjenner flere som har fått kreft før meg som de fleste av oss gjør. Noen er tidlig ute og andre ikke.

Men takk for alle svarene.

Kvinneguiden er fortsatt noe helt unikt.

Jeg tar med meg alle råd jeg har fått og jeg gir vaktene i dødens forgård fingeren med et gnistrende smil!

Så lenge ikke smerter eller angst endrer min personlighet, så skal jeg kose meg hvert sekund.

Jeg har nemlig råd og tid nå til å være dyp og sakke ned tempoet.

Resten av dere må stort sett bare løpe videre.

Jeg setter meg etterhvert ned i solsteiken ett sted og ønsker dere alle lykket til på ferden.

Jeg er ved godt mot. Utrolig å lese så mange beskjeder bare for meg. Helt utrolig.

Tusen takk.

Måtte dere alle sammen få den samme livslykke som jeg har opplevd!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ditto.

Får du sett noe særlig til vufsen din, da? Kan tenke meg dyret røyter bra for tiden.

(Jeg finner ennå hundehår i klærne mine etter Frøya som døde for 2 år siden. Elgiser røyter nesten like mye som en Alaskan (er det en AM forresten?))

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for alvorlig, fine og gode ord, P. Fikk meg til å tenke på sangen Høstvise av Tove Janson med refrenget: "Skynda deg elskede, skynda att elske! Dagane mørknar minut førr minut. Tend våra ljus det er næra til natten. Snart er den blommande sommarn slut!"

Vi har bare nuet, ikke noen løfter om morgendagen. Vi må bruke hver dag og hver time godt.

Takk for påminnelsen, og lykke til videre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Anonymous

Ja, hva skal man skrive etter å ha lest noe sånt..

Du gav meg ihvertfall en tankevekker, og du har så rett så rett i det du skriver. Desverre må det skje noe vondt og trist før mange innser det, deriblant meg.

Jeg håper så inderlig at du klarer deg bra gjennom dette, og som mange andre her også skrev. Du har satt spor etter deg, så absolutt. Dette er nok et av de innleggene jeg aldri kommer til å glemme.

Gir deg en stor klem og jeg vil si at jeg kommer til å tenke på deg.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 2 uker senere...

Nå sitter jeg og smågråter etter å ha lest ditt innlegg.

Skammer meg litt for ikke å nyte dagene godt nok, og nyte hver lille stund med min datter.

Takk for dine kloke ord, de festet seg godt hos meg.

Trist av å lese hvor brutalt livet kan være for noen, men vit at jeg tenker på deg!

Du satte igjen et stort pote-spor i mitt hjerte og mine tanker.

Tusen takk for det, Pinocchio!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for at du minnet oss på det aller, aller viktigste - å virkelig leve.

Jeg har flere ganger stusset over at jeg i 27 år har vært så ufattelig heldig! Har god utdannelse, min beste venn som kjæreste og ektemann, en kjærlig familie, trygg god jobb etc.

Jeg har oppnådd mye jobbmessig også, men har aldri vært lysten på eller villig til å arbeide mye for å skape en karriære. De siste månedene har jeg tenkt at det jeg har aller mest lyst til er å være hjemme sammen med de jeg er glad i. Kanskje en klisje? Men når jeg leser om det du går gjennom, virker mitt ønske ikke så klisjefyllt lenger.

Takk igjen for din viktige åpenhet - jeg ønsker deg alt godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjære Pinnocchio

Du er svært modig. Modige personer setter alltid spor etter seg.

Sitter her og gråter som bare det - på jobben...for et menneske jeg ikke kjenner. Jeg kommer aldri noensinne til å glemme dette innlegget ditt, og jeg skal huske på alle dine gode råd og betraktninger om livet som er så riktige, så riktige. Vi glemmer desverre alt for ofte hva det er som faktisk betyr noe her i verden, og vi tar alt for mye for gitt.

Jeg tenker på deg, og ønsker deg alt godt. Håper du klarer å være sterk i den tiden som kommer nå.

Jeg sender deg en kjempestor cyberklem med ønske om god bedring, husk det at så lenge det er liv så er det håp!

Sheba

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke ord...

Du har satt spor hos meg ihvertfall...og jeg lover å ta ordene dine til ettertanke, skal fryde meg mer over de små tingene!

Du er tøff du Pinoccio, lykke til!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kjenner deg ikke,P,men at du må være ett spesielt menneske er uten tvil! Skal ta med meg ordene dine, og husk: Alle mennesker setter spor etter seg. Lykke til videre.Sender deg en god,varm klem :kgsmil:

Og takk for at du delte dine tanker med oss. Vi kan alle trenge en påminnelse hver dag om hva som bør være viktig i livet vårt. Huske å sette pris på at vi er friske, at vi har noen å være glad i. Og å vise våre omgivelser at vi bryr oss :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

Gjest Hulderjenta

Dette var sterke ord, Pinnocchio..

Sitter med tårer nedover kinnene, etter å ha lest innlegget ditt og kjent på de tankene du formidlet. Jeg vil først si takk, jeg, for at du minnet meg på hvor viktig det er å leve mens man lever, og hvor viktig det er å ikke la små, ubetydelige bagateller få stor betydning, noe de lett kan få...

Jeg er lei meg på dine vegne, lei for alle de tapene du nå vil få. Lei for alt du sørger over å aldri få oppleve. Men du virker sterk, Pinnocchio, og for meg virker det som du har tenkt og reflektert mye. Du virker rolig, selv om du kanskje ikke er det hele tiden.

Ta i mot all hjelp og støtte du kan få, av familie, venner, leger/sykepleiere/prest mm. Og husk å være deg selv! Ta vare på deg selv, hver eneste dag! Hver dag du lever, så LEVER du og DU ER PINNOCHIO. Se aldri på deg selv som en "skjorte i en sykehusseng" - du er DEG og det vil du alltid være og DU VIL ALDRI BLI GLEMT!

Tenker på deg! Og ønsker deg alt godt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Annonse

[1] Category widget

Sitter her med en klump i halsen etter å ha lest innlegget ditt. Jeg forstår hva du mener, selv om det ikke alltid er så lett å huske på.

Moren min hadde kreft, og fikk den samme beskjeden for noen år siden. Hun døde. Jeg mista det kjæreste jeg hadde. Og da gikk det opp for meg at dette er ikke noe som bare skjer alle andre. Det kan skje hvem som helst, når som helst. Vi skal alle dø, men ingen vet når.

Jeg fikk aldri fortalt mamma hvor glad jeg var i henne. Det må jeg leve med resten av livet. Mamma fikk aldri oppleve å bli mormor... Alle bør sette pris på det de har og vise menneskene rundt seg at man er glad i dem.

Jeg ser venninner som irriterer seg over mødrene sine. Jeg ville gitt hva som helst for en mamma.

Vet ikke helt hva jeg skal si til deg. Du setter spor etter deg, ingen lever forgjeves. Håper du har venner og mennesker som bryr seg om deg, rundt deg. Skal tenke på deg..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 måned senere...

Hei, Runa.

Kunne nok ha gått noe bedre.

Sitter å skriver på romanen min fordi jeg ikke får sove.

Jeg skal innskives igjen på tirsdag, så får vi se.

Noen dager er gode. Andre er fryktelig vonde.

Ønsker bare jeg kan bli ferdig med romanen. Den er i ferd med å bli fryktelig god.. :ler:

Jeg ønsker jeg også kan få gi min mor og søsteren min en nyttårsklem.

Og jeg håper det plutselig dukker fram et lege-geni som kan endre alle de maktesløse blikkene jeg alltid er nødt til å møte på min vei i de hvite korridorene. (jeg hater dem)

Men foran meg på skrivepulten ligger en liten katt og strekker seg. Jeg fant den og slapp den løs og fant den tilbake etter en helgelang leting.

(Jeg angret meg og var mer heldig enn jeg fortjente)

Hvordan den på en nesten uforskammet måte viser sin livsnytelse, rett foran meg på skrivebordet, ved å strekke seg sakte og male høylydt, kan bare beskrives som fryd for øyet.

Jeg setter katten hos moren min(som snart har en dyrehage :lol: ) og pakker bagen på mandag kveld.

Jeg håper uansett at alt går bra.

Jeg har ingen livserfaring som tilsier noe annet.

Vi får se.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenkte å skrive noen ord til deg, Pinocchio, men jeg sender en stor klem og lykke til i stedet. For jeg vet ikke helt hva jeg skal skrive....

Kanskje litt klisjèaktig, men sier likevel

~ Måtte hell og lykke følge deg ~

:: storklem ::

Diva :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Start en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...