Hvordan holde i live et avstandsforhold

[meinhof]

Startet sist høst, er jo tungt til tider men går veldig bra for oss! Skyper ofte til tross for heftig tidsforskjell (9 timer), passer på å ha avtalte "dates", bruker whatsapp og er veldig flinke begge to til å få den andre til å føle seg spesiell og elsket

Dro du/kjæresten din nettopp? Er de første ukene som er verst, spesielt for den som ble "dratt ifra". Min kjæreste har det verre enn meg, nettopp fordi for meg er det som å dra på en slags arbeidsferie i et annet land mens han har det samme gamle i Norge.

Kjæresten min dro nettopp ja, rett på nyåret. Jeg tror det stemmer veldig bra med det du skriver om at det er verst for den som ble "dratt i fra" - det virker som jeg har det mye verre enn han. Og det forstår jeg egentlig veldig godt. Hos meg er alt det samme gamle, mens han opplever alt mulig nytt og har det helt topp. Vi har samme tidsforskjell hos som med deg og kjæresten.

Kjenner at helgene er helt utrolig mye verre enn ukedagene! Det er som natt og dag. I ukene klarer jeg meg veldig bra, men med en gang helgen kommer får jeg helt sammenbrudd nesten. Heldigvis for meg er det flere ukedager enn helger

[Gjest sophia21]

Melder meg inn her jeg..

Kommer snart til å være i et avstandsforhold selv

Det er jeg som drar, men akkurat nå er jeg ikke overbevist om at det blir "lettest" for meg, selv om jeg generelt tror det oftest er lettest for den som drar og opplever mye nytt.

Uff, det er utvilsomt dette jeg gruer meg mest til ved det å være borte! Det er ikke et langvarig forhold (underkant av et år), men seriøst, og er veldig redd forholdet ikke skal tåle det. Men begge er heldigvis veldig innstilte på at vi skal klare det Vi vil prøve å få til litt kontakt daglig, men er spent på hvordan det går i praksis med tidsforskjell og ustabil nettilgang for min del.

Endret 15. januar 2014 av sophia21

[Nucleus]

Jeg er "Ny" inne i denne tråden.. jeg møtte en fra England i sommer når han var på ferie i Norge, og vi forelsket oss ganske fort. Så nå pendler vi mellom hverandre. Til nå går dette veldig greit. Vi skriver mld til hverandre hele tiden, bruker facetime, facebook etc. VI har en avtale om at vi alltid skal vite når vi skal se hverandre neste gang, vi skal på ferie sammen i sommer. Vi har samtidig begynt å snakke om når han skal flytte til Norge. Jeg håper virkelig at dette går bra. Jeg elsker han og savnet er uutholdelig av og til, men da hjelper facetime heldigvis!!

[AnonymBruker]

Melder meg inn her jeg..

Kommer snart til å være i et avstandsforhold selv

Det er jeg som drar, men akkurat nå er jeg ikke overbevist om at det blir "lettest" for meg, selv om jeg generelt tror det oftest er lettest for den som drar og opplever mye nytt.

Uff, det er utvilsomt dette jeg gruer meg mest til ved det å være borte! Det er ikke et langvarig forhold (underkant av et år), men seriøst, og er veldig redd forholdet ikke skal tåle det. Men begge er heldigvis veldig innstilte på at vi skal klare det Vi vil prøve å få til litt kontakt daglig, men er spent på hvordan det går i praksis med tidsforskjell og ustabil nettilgang for min del.

Hvor langt unna skal du? Skal du være lenge borte?

Anonymous poster hash: aa9f3...2c8

[Gjest Emmanuelle]

Kjæresten min dro nettopp ja, rett på nyåret. Jeg tror det stemmer veldig bra med det du skriver om at det er verst for den som ble "dratt i fra" - det virker som jeg har det mye verre enn han. Og det forstår jeg egentlig veldig godt. Hos meg er alt det samme gamle, mens han opplever alt mulig nytt og har det helt topp. Vi har samme tidsforskjell hos som med deg og kjæresten.

Kjenner at helgene er helt utrolig mye verre enn ukedagene! Det er som natt og dag. I ukene klarer jeg meg veldig bra, men med en gang helgen kommer får jeg helt sammenbrudd nesten. Heldigvis for meg er det flere ukedager enn helger

Trøst deg med at det er like langt fra ham til deg som fra deg til ham Jeg måtte få min kjæreste til å forstå at selv om jeg er mye opptatt med nye og spennende ting så savner jeg ham like mye. Jeg tenker også mye på fremtiden, at nå som vi vet hvordan det er å være fra hverandre så blir det lettere å ikke ta hverandre for gitt senere.

Avstandsforhold er en test, men for meg finnes det ikke et alternativ enn å være med kjæresten min. Vi mener begge det er så verdt det, så selv om det er kjipt så er det noe som kommer til å telle veldig positivt for oss begge i fremtiden

[Gjest sophia21]

Hvor langt unna skal du? Skal du være lenge borte?

Anonymous poster hash: aa9f3...2c8

En helt annen del av verden, seks timers tidsforskjell. Blir borte et halvt år. Kanskje ikke så lenge, sammenlignet med en del andre, men for oss som knapt får sove uten den andre blir det stor overgang!

Skjønner ikke hvordan vi skal gjøre det med kontakt; når jeg er ferdig på jobb er han snart på vei til sengs, så i såfall må jeg skynde meg hjem. Om jeg skal spise middag med kollegaene etc etter jobb, blir det for sent. Når han står opp om morgenen sover jeg. Når jeg står opp er han på jobb. Når han er ferdig på jobb er jeg på jobb.. Vi har jo heldigvis helgene da! Men er enige i at vi vil ha kontakt hver dag..

[meinhof]

Trøst deg med at det er like langt fra ham til deg som fra deg til ham Jeg måtte få min kjæreste til å forstå at selv om jeg er mye opptatt med nye og spennende ting så savner jeg ham like mye. Jeg tenker også mye på fremtiden, at nå som vi vet hvordan det er å være fra hverandre så blir det lettere å ikke ta hverandre for gitt senere.

Avstandsforhold er en test, men for meg finnes det ikke et alternativ enn å være med kjæresten min. Vi mener begge det er så verdt det, så selv om det er kjipt så er det noe som kommer til å telle veldig positivt for oss begge i fremtiden

Veldig kloke ord. Og det med at det ikke er noe alternativ er både jeg og kjæresten min veldig enige i. Det er ikke sånn at vi "håper det går greit", men mer at selvfølgelig går dette helt fint. Det blir tungt, men dette klarer vi! Tror nesten det er den eneste innstillingen som vil funke.

Jeg merker nå at jeg har det veldig mye bedre enn i starten, og det føles godt. Jeg savner han selvfølgelig like mye, men jeg har klart å tilpasse meg tilværelsen litt bedre nå. For hver dag som går er jeg en dag nærmere å besøke han, og jeg gleder meg som et lite barn! Det kommer til å bli helt fantastisk!

Hvordan går det med deg?

[Gjest Emmanuelle]

Veldig kloke ord. Og det med at det ikke er noe alternativ er både jeg og kjæresten min veldig enige i. Det er ikke sånn at vi "håper det går greit", men mer at selvfølgelig går dette helt fint. Det blir tungt, men dette klarer vi! Tror nesten det er den eneste innstillingen som vil funke.

Jeg merker nå at jeg har det veldig mye bedre enn i starten, og det føles godt. Jeg savner han selvfølgelig like mye, men jeg har klart å tilpasse meg tilværelsen litt bedre nå. For hver dag som går er jeg en dag nærmere å besøke han, og jeg gleder meg som et lite barn! Det kommer til å bli helt fantastisk!

Hvordan går det med deg?

Så bra! Du har rett i at den eneste innstillingen er at dette må funke, at det er så enkelt atte Men man må virkelig stole på hverandre, det er alfa og omega i et avstandsforhold. Kjæresten min er nå på blåtur med masse folk i klassen sin, vet de drikker fra 3 om dagen til 3 på natta men jeg ser ikke på det som et problem fordi han er flink til å tekste meg/snappe meg bilder og jeg gjør det samme som ham om jeg er ute.

Tror det er litt kjipt for min nå siden han vet at de av de jeg kjenner her som har vært i avstandsforhold har slått opp...skjønner at det er noe han tenker på, men vi har klart oss strålende så langt og han vet det bare er 2 mnd igjen

Synes du er kjempetøff som hiver deg ut i dette, avstandsforhold er virkelig en omveltning! Men tenk hvor herlig det blir når dere er sammen igjen...det er så verdt det!

[meinhof]

Så bra! Du har rett i at den eneste innstillingen er at dette må funke, at det er så enkelt atte Men man må virkelig stole på hverandre, det er alfa og omega i et avstandsforhold. Kjæresten min er nå på blåtur med masse folk i klassen sin, vet de drikker fra 3 om dagen til 3 på natta men jeg ser ikke på det som et problem fordi han er flink til å tekste meg/snappe meg bilder og jeg gjør det samme som ham om jeg er ute.

Tror det er litt kjipt for min nå siden han vet at de av de jeg kjenner her som har vært i avstandsforhold har slått opp...skjønner at det er noe han tenker på, men vi har klart oss strålende så langt og han vet det bare er 2 mnd igjen

Synes du er kjempetøff som hiver deg ut i dette, avstandsforhold er virkelig en omveltning! Men tenk hvor herlig det blir når dere er sammen igjen...det er så verdt det!

At kjæresten din er på blåtur kan vel ikke være det enkleste vil jeg tro. Jeg merker at jeg er mye mer urolig når kjæresten min er ute og drikker. Jeg stoler fullt og helt på han og jeg føler meg veldig trygg på at han aldri kommer til å være utro, men likevel er det noe inni meg som uroer meg - til tross for at jeg stoler 100% på han. Har du det sånn av og til? Selv om jeg vet han ikke kommer til å være utro så klarer jeg ikke helt å slå meg til ro med at han får nye jentevenner, og hva om det plutselig dukker opp noen meget interessante? Når tankesettet mitt virkelig begynner å spinne, det er da jeg havner lengst nede i kjelleren. Så jeg prøver egentlig å tenke minst mulig.

[Gjest Emmanuelle]

At kjæresten din er på blåtur kan vel ikke være det enkleste vil jeg tro. Jeg merker at jeg er mye mer urolig når kjæresten min er ute og drikker. Jeg stoler fullt og helt på han og jeg føler meg veldig trygg på at han aldri kommer til å være utro, men likevel er det noe inni meg som uroer meg - til tross for at jeg stoler 100% på han. Har du det sånn av og til? Selv om jeg vet han ikke kommer til å være utro så klarer jeg ikke helt å slå meg til ro med at han får nye jentevenner, og hva om det plutselig dukker opp noen meget interessante? Når tankesettet mitt virkelig begynner å spinne, det er da jeg havner lengst nede i kjelleren. Så jeg prøver egentlig å tenke minst mulig.

Vet du, jeg kan ikke synes det er ekkelt at han er på blåtur. Da går det ikke rett og slett! Han ringer meg, sender meg snaps og er så klissete mot meg i fylla at det nesten blir litt for mye Kompisene ringer meg, snapper meg og sender meg meldinger om at jeg er så kul, så bra for ham og at de gleder seg sånn til jeg kommer hjem så vi kan henge alle sammen.

Nå er de ute og spiser burger med noen jenter i klassen, men jeg legger bort dustetankene. Han har 1000 sjanser til å være utro, og hadde også hatt det om vi hadde bodd i samme by - avstandsforhold har ingenting med utroskap å gjøre, er man dedikert så betyr ikke kilometer noe som helst.

Vi har vel egentlig blitt enige om at det ikke er greit å få nye venner (type sånne man henger med utenfor skolejobb) av motsatt kjønn, med mindre det er kjæresten til en kompis/venninne. Han er ikke komfortabel med det og det er ikke jeg heller Men at de er gutter og jenter sammen ute på byen har jeg null problemer med.

Så legg ifra deg de tankene. Noen som vil være utro gjør det uansett avstand, og de som er trofaste trenger ikke å bo på samme postnummer som deg Så svelg noen kameler og ønsk ham en fin kveld/dag/natt/morgen. Det å bekymre seg for utroskap er første steg på slutten på et avstandsforhold i min bok.

[meinhof]

Vet du, jeg kan ikke synes det er ekkelt at han er på blåtur. Da går det ikke rett og slett! Han ringer meg, sender meg snaps og er så klissete mot meg i fylla at det nesten blir litt for mye Kompisene ringer meg, snapper meg og sender meg meldinger om at jeg er så kul, så bra for ham og at de gleder seg sånn til jeg kommer hjem så vi kan henge alle sammen.

Nå er de ute og spiser burger med noen jenter i klassen, men jeg legger bort dustetankene. Han har 1000 sjanser til å være utro, og hadde også hatt det om vi hadde bodd i samme by - avstandsforhold har ingenting med utroskap å gjøre, er man dedikert så betyr ikke kilometer noe som helst.

Vi har vel egentlig blitt enige om at det ikke er greit å få nye venner (type sånne man henger med utenfor skolejobb) av motsatt kjønn, med mindre det er kjæresten til en kompis/venninne. Han er ikke komfortabel med det og det er ikke jeg heller Men at de er gutter og jenter sammen ute på byen har jeg null problemer med.

Så legg ifra deg de tankene. Noen som vil være utro gjør det uansett avstand, og de som er trofaste trenger ikke å bo på samme postnummer som deg Så svelg noen kameler og ønsk ham en fin kveld/dag/natt/morgen. Det å bekymre seg for utroskap er første steg på slutten på et avstandsforhold i min bok.

Jeg forstår det hjelper veldig at han har mye kontakt med deg når han er på fylla, sånn er ikke min! Når han er ute med gutta så er han ute med gutta, og det har jeg full respekt for. Etter flere år har jeg lært meg å akseptere det. Mitt eneste krav er at han sender meg en melding når han har kommet hjem, sånn jeg vet han er trygt hjemme. Det gjør han alltid, og det betrygger meg

Jeg uttrykte meg kanskje litt feil, jeg går ikke rundt med utroskapstanker om han altså. Ikke nå i hvert fall. De første 1-2 ukene var jeg litt i villrede og tenkt absolutt alt om alt og alle, og holdt virkelig på å bryte sammen. Men nå er jeg komfortabel med situasjonen, mye pga. at han har gitt meg ekstremt mye mer oppmerksomhet nå enn i starten. Jeg tror han skjønte veldig godt selv at jeg ikke hadde det bra, og da var det akkurat som om han skrudde på en bryter. Nå gjør/sier han alt for at jeg skal ha det bra, og det lykkes han med. Håper bare det ikke er en fase jeg er inne i nå der alt er positivt, og så plutselig blir det kjipt igjen. Jeg velger å tro at det vil fortsette å gå bra fremover

[Blomst89]

Tenkte jeg kunne skrive et innlegg her jeg også. Jeg har vært i avstandsforhold med kjæresten min siden august (han er på utveksling i USA), og blir værende i avstandsforhold fram til sommeren. Kom nettopp hjem fra en helt fantastisk fireukers ferie sammen med kjæresten, etter før det å ha vært borte fra hverandre i fire måneder.

Når det kommer til hvordan holde på/"overleve" et avstandsforhold kan jeg jo nevne noe av det jeg synes er viktig:

1. Tillit (som nevnt av flere andre her. Har ikke lest alle 53 sidene, men ser flere har nevnt det bare nå på de siste sidene). Det er utrolig viktig å kunne stole på kjæresten sin, særlig når han/hun er langt borte og du ikke vet hva personen gjør til alle døgnets tider. Jeg hadde aldri orket et år med avstandsforhold om jeg ikke hadde stolt på kjæresten min. Jeg vet at det er meg han elsker (noe jeg fikk enda en bekreftelse på nå i ferien), og stoler fullt og helt på han, så da har jeg null bekymringer for at han kommer til å være utro mens han er langt borte.

2. God kommunikasjon. Vi har kontakt på Skype og Facebook så og si daglig. Prøver å få til videosamtaler så ofte som mulig (helst flere ganger i uka, og de første ukene han var i USA før skolen begynte skypet vi daglig), men om en av oss har det for travelt til å ringes på Skype sender vi i hvertfall litt meldinger med hverandre på Facebook og forteller f.eks. hvordan vi har det/hva vi gjør den dagen og hvorfor vi i såfall ikke har tid til å skype. Jeg er uendelig glad for at Skype eksisterer, da det er så utrolig herlig å kunne se video av kjæresten min og ikke bare kun høre stemmen hans (selv om det er fint det også, hvis han ikke er foran pc-en og har tid til videosamtale blir det gjerne en telefonsamtale i stedet). Er imponert over de som taklet avstandsforhold på den tiden da man måtte sende brev hjem fordi det var for dyrt å ringe fra utlandet.

3. Et slutt-tidspunkt for avstandsforholdet. For min del hjelper det å vite at dette bare er midlertidig, og at i juni kommer kjæresten min tilbake til Norge igjen. Tror det er veldig vanskelig å holde liv i et avstandsforhold om man ikke vet når avstanden tar slutt. Og selvfølgelig; jo kortere varighet på avstandsforholdet, jo bedre.

Endret 30. januar 2014 av Blomst89

[AnonymBruker]

- Stole på hverandre helt ut. Mistillit kan få en fjær til å bli til et dusin høns i et avstandsforhold siden man ikke vet så mye om livet til den andre der h*n bor

- Snakk så ofte som mulig, med skype, chat/telefon etc. Invester gjerne i et godt webcam.

- Endelig sluttdato som noen over her påpeker. Dette er essentielt og jo raskere man klarer å bestemme seg for om/når man ønsker å flytte jo bedre er det.

- Planlegg neste gang dere skal treffe hverandre allerede når h*n er på besøk hos deg. Å vite når man ser hverandre neste gang gjør det ufattelig mye lettere enn å ikke vite om det er 1 eller 3 måneder til dere treffer hverandre neste gang.

- Inkluder hverandre i hverdagen, dette gjøres bla. med chat/telefon/skype eller på andre måter.

- Prøv å ha noen rutiner som "vanlige" par har, at dere sender en "nattaklem" før dere legger dere til å sove, står opp e.l. Digital tilstedeværelse blir ikke helt det samme men er likevel mye bedre enn stillhet.

- Ikke la sjalusi og usikkerhet komme i veien. La h*n leve livet der h*n bor fullt ut uten at dere begrenser hverandre. Dette henger sammen med det første punktet.

- Gjensidighet: Det er enormt viktig at begge er like motiverte og jobber like mye for at det skal fungere. I et avstandsforhold er det ennå viktigere, for det blir veldig synlig når det kun er det ene som jobber for forholdet.

Anonymous poster hash: 114a8...ec8

[Blomst89]

- Planlegg neste gang dere skal treffe hverandre allerede når h*n er på besøk hos deg. Å vite når man ser hverandre neste gang gjør det ufattelig mye lettere enn å ikke vite om det er 1 eller 3 måneder til dere treffer hverandre neste gang.

Anonymous poster hash: 114a8...ec8

Dette glemte jeg helt å nevne, men det er absolutt like viktig som å snakkes ofte. Er så utrolig fint å ha noe å glede seg til, i stedet for å leve i usikkerheten angående når man sees igjen neste gang. Allerede før kjæresten min dro til USA planla vi at jeg skulle komme på besøk i juleferien, og jeg kjøpte flybilletter så fort vi fant ut av eksamensdatoene våre (jeg er også student). Den neste USA-turen min begynte vi å planlegge de siste to ukene nå før jeg dro, og bestilte også billetter fra Oslo til USA mens jeg var der borte, etter å ha funnet ut av hvilke som passet best for oss begge.

Enig med alle de andre punktene dine også forsåvidt, men ble for langt å sitere alt.

[coozii]

Meg og kjæresten min har hatt et avstandsforhold. Det tok slutt i går da jeg var med han og vi snakket om det, og begge fant ut at det var best å bare avslutte det. Det funket ikke lenger, og vi begge følte at vi pinte oss selv med å bare se hverandre en helg i måneden. Det er så utrolig tris å slå opp med en man ennå har sterke følelser for! Vi har blitt enige om å bare være venner da. Får se hvordan det blir

edit: ex kjæresten

Endret 26. januar 2014 av coozii

[Gjest Emmanuelle]

Meg og kjæresten min har hatt et avstandsforhold. Det tok slutt i går da jeg var med han og vi snakket om det, og begge fant ut at det var best å bare avslutte det. Det funket ikke lenger, og vi begge følte at vi pinte oss selv med å bare se hverandre en helg i måneden. Det er så utrolig tris å slå opp med en man ennå har sterke følelser for! Vi har blitt enige om å bare være venner da. Får se hvordan det blir

edit: ex kjæresten

Uff da, så trist! Sender deg en .

Hvor lenge hadde dere hatt det, hvor langt er det mellom dere og hvor lenge blir dere borte fra hverandre?

[AnonymBruker]

Jeg har nå gått inn i et avstandsforhold. Jeg er kjempeforelska. Vi har snakka i ett par måneder, og vært sammen i snart en måned nå. Siden vi ble sammen har vi klart å ha en uke sammen til sammen, og nå er det fire uker til neste gang. Da jeg er student og han for tiden er sykemeldt er det mye lettere å få god tid sammen når vi først ser hverandre, men kjenner jeg gruer meg til sommeren. Da blir det vanskeligst fordi da er vi begge på jobb (hvis jeg får meg sommerjobb). Men det skal gå. Vi snakka mye om avstandsforhold før vi ble sammen.

Jeg tror jeg synes det er vanskeligere enn han. Jeg er mer emosjonell av meg. Har nesten overflod av følelser, og jeg kjenner jeg gråter hver dag av savnet. Jeg vet ikke engang om jeg gråter fordi jeg er så forelska og savner han, eller fordi det er så vondt å ikke se han. Men dette er ting jeg av erfaring vet blir mye bedre etterhvert som tiden går. Vi blir jo mer og mer sikre på hverandre.

Det som er deilig er at han er mye mer sikker på meg. Hans mentalitet er "Det viktigste er jo at vi er kjærester. Så lenge vi er bundet sammen på den måten så går det jo fint selv om det er en måned mellom hver gang vi ser hverandre", mens min er "tenk om han går lei av forholdet". Så at han sier sånne ting gjør meg bare veldig glad og mye tryggere. Hans trygghet på at dette vil fungere, er det som gir meg trygghet på at det vil fungere.

Anonymous poster hash: 060ad...f51

[Gjest andysowhat]

Jeg har nå gått inn i et avstandsforhold. Jeg er kjempeforelska. Vi har snakka i ett par måneder, og vært sammen i snart en måned nå. Siden vi ble sammen har vi klart å ha en uke sammen til sammen, og nå er det fire uker til neste gang. Da jeg er student og han for tiden er sykemeldt er det mye lettere å få god tid sammen når vi først ser hverandre, men kjenner jeg gruer meg til sommeren. Da blir det vanskeligst fordi da er vi begge på jobb (hvis jeg får meg sommerjobb). Men det skal gå. Vi snakka mye om avstandsforhold før vi ble sammen.

Jeg tror jeg synes det er vanskeligere enn han. Jeg er mer emosjonell av meg. Har nesten overflod av følelser, og jeg kjenner jeg gråter hver dag av savnet. Jeg vet ikke engang om jeg gråter fordi jeg er så forelska og savner han, eller fordi det er så vondt å ikke se han. Men dette er ting jeg av erfaring vet blir mye bedre etterhvert som tiden går. Vi blir jo mer og mer sikre på hverandre.

Det som er deilig er at han er mye mer sikker på meg. Hans mentalitet er "Det viktigste er jo at vi er kjærester. Så lenge vi er bundet sammen på den måten så går det jo fint selv om det er en måned mellom hver gang vi ser hverandre", mens min er "tenk om han går lei av forholdet". Så at han sier sånne ting gjør meg bare veldig glad og mye tryggere. Hans trygghet på at dette vil fungere, er det som gir meg trygghet på at det vil fungere.

Anonymous poster hash: 060ad...f51

Jeg trur det der går kjempe bra YOU GO GIRRRRLLL <3 rawr! :D

[AnonymBruker]

Vil bare legge igjen en melding med tips som funket for oss, da vi var i avstandsforhold

Først og fremst; Vi møtte hverandre da vi var sytten år, så vi var og er relativt unge i avstandsforhold.

Han bodde på andre siden av jordkloden med seks timer i forskjell. Det ble til at jeg dro hjem fra skolen, sov litt for å så stå opp om natten og snakke med han på telefonen.

Denne løsningen var ikke så grei, da jeg iblant "forsov" meg jeg skulle opp om natta, og iblant sov jeg ikke før jeg skulle snakke med han, så det gikk ut over hverdagen.

Det aller viktigste for oss var å alltid ha en dato som vi så fram til, datoen da vi skulle være med hverandre igjen. Hvis savnet var veldig stort, hjalp tanken med at for hver dag som går, så var det én dag mindre til vi så hverandre igjen.

Flybillettene var dyre, da det er en lang avstand. Derfor så vi hverandre ca. hver fjerde måned for én måned om gangen.

Alt endte godt. Vi bodde fra hverandre i totalt ett år og nå har vi bodd sammen i tre år i hjemlandet hans.

Vi drar forhåpentligvis til Norge neste år, hvis alt går etter planen.

Anonymous poster hash: c6e3c...5f2

[coozii]

Uff da, så trist! Sender deg en .

Hvor lenge hadde dere hatt det, hvor langt er det mellom dere og hvor lenge blir dere borte fra hverandre?

Det er 8-9 timer mellom oss (med buss) Vi har hatt det slik i nesten et år, og han går på skole der, så han skal bo der neste år også

Men så er jo vi 16 og 17 år, og det koster rundt 1000 kr å reise til hverandre.. :frown:

Endret 30. januar 2014 av coozii