Hvordan holde i live et avstandsforhold

[Ferny]

Nå er vel alle som er i avstandsforhold enige om at skype er fantastisk?

men jeg har et liite problem...kjæresten har lyst til å "ha det koselig" på skype, men så er jo jeg litt sjenert, da... blir bare fnisete, og det føles kleint og rart.

Er det bare meg?

...noen tips?

Skype er 'da shiiiiiit. Jeg synes også det er litt flaut med direkte på skype. Men jeg spilte inn noen filmer, og sendte de. Det er fortsatt flaut, men på en måte litt mindre flaut. Og så er det fint å kunne se kjæresten "ha det hyggelig" også når han ikke har mulighet til å stille på skype en kveld. De filmene var fine altså!

[Athena27]

Hvordan går det med dere alle sammen?

Noen som har noe nytt og kjekt å fortelle?

[Sugar&Spice]

slo opp med kjæresten en uke etter at jeg flyttet ned til samme by som han igjen; så: nei.

[Athena27]

herlighet, det hørtes jo ikke bra ut. har du det fint nå? bor dere i samme by enda?

[Gjest oreokaka]

Hurra, om 1 uke og 1 dag er jeg ferdig med avstandsforhold! Hurra! Dette året har vært både oppturer, og nedturer. Skal bli godt å kunne fokusere ordentlig på forholdet etter alle nedturene i det siste.

[Sugar&Spice]

herlighet, det hørtes jo ikke bra ut. har du det fint nå? bor dere i samme by enda?

det går veldig fint, var så mye opp og ned. Jeg har flyttet til hjembyen så det er ikke noe stress sånn sett.

flyttet ikke hit kun pga han, altså!

[up!]

Å, grethe91, så kjipt å høre. Godt du i allefall føler at det går bra! Hehe, og nå skremmer du resten av oss, én uke i samme by og så var det gjort!

[Athena27]

Hurra, om 1 uke og 1 dag er jeg ferdig med avstandsforhold! Hurra! Dette året har vært både oppturer, og nedturer. Skal bli godt å kunne fokusere ordentlig på forholdet etter alle nedturene i det siste.

Du er heldig som får din kjære hjem, eller at dere i hvert fall skal bo under samme tak !

Jeg tror nok jeg snakker på vegne av flere når jeg sier at jeg misunner deg veldig som er så nær å få en avslutning på avstanden. Du sier det har vært mange nedturer i det siste? Hvordan har dere kommet gjennom dette? Hvor ofte har dere besøkt hverandre?

[Athena27]

det går veldig fint, var så mye opp og ned. Jeg har flyttet til hjembyen så det er ikke noe stress sånn sett.

flyttet ikke hit kun pga han, altså!

Så godt å høre at det går bra med deg Det positive er jo, som du også er inne på, at du flyttet til hjembyen din, hvor du antakeligvis også har ett større nettverk. At du ikke flyttet til den byen pga kjæresten, for at det deretter ble slutt etter en uke og en kunne risikert å bli sittende alene.

Sender deg uansett en klem

[Gjest oreokaka]

Du er heldig som får din kjære hjem, eller at dere i hvert fall skal bo under samme tak !

Jeg tror nok jeg snakker på vegne av flere når jeg sier at jeg misunner deg veldig som er så nær å få en avslutning på avstanden. Du sier det har vært mange nedturer i det siste? Hvordan har dere kommet gjennom dette? Hvor ofte har dere besøkt hverandre?

Ja, jeg har blitt veldig usikker på følelsene mine. De har liksom gjemt seg mer og mer vekk litt de siste 2 månedene, så jeg har vært veldig opp og ned. Dette har jo selvfølgelig knust min kjære, noe som har gjort stemning ganske dårlig. Mye irritert stemning, fordi jeg er usikker, og han er usikker på hvor han har meg osv. Vi er ikke gjennom nedturen enda, men håper det blir bedre til sommeren når vi kan sees oftere. Vi ser vel kanskje hverandre 2 ganger i måneden omtrent. Før var det hver måned, men etter jul har det blitt mindre av det..

[Athena27]

Ja, jeg har blitt veldig usikker på følelsene mine. De har liksom gjemt seg mer og mer vekk litt de siste 2 månedene, så jeg har vært veldig opp og ned. Dette har jo selvfølgelig knust min kjære, noe som har gjort stemning ganske dårlig. Mye irritert stemning, fordi jeg er usikker, og han er usikker på hvor han har meg osv. Vi er ikke gjennom nedturen enda, men håper det blir bedre til sommeren når vi kan sees oftere. Vi ser vel kanskje hverandre 2 ganger i måneden omtrent. Før var det hver måned, men etter jul har det blitt mindre av det..

Ok.

Du trenger jo selvfølgelig ikke å brette ut grunnen her altså, men er det noe spesielt som har ført til at du tviler på følelsene dine? Er det kanskje at dere har levd med avstand over så lang tid? Kanskje det bare begynner å gå opp for deg i underbevisstheten din at dere nå skal bo sammen og du kanskje er litt redd denne forandringen?

Det hjelper kanskje på å se din kjære igjen og tilbringe mer tid med han? Slik som du nevner dere får anledning til bl a i sommer?

Sender deg også en klem

[Gjest oreokaka]

Ok.

Du trenger jo selvfølgelig ikke å brette ut grunnen her altså, men er det noe spesielt som har ført til at du tviler på følelsene dine? Er det kanskje at dere har levd med avstand over så lang tid? Kanskje det bare begynner å gå opp for deg i underbevisstheten din at dere nå skal bo sammen og du kanskje er litt redd denne forandringen?

Det hjelper kanskje på å se din kjære igjen og tilbringe mer tid med han? Slik som du nevner dere får anledning til bl a i sommer?

Sender deg også en klem

Det er nok litt det virkelige livet som skremmer meg. Vi er fortsatt unge (20 år, vært sammen i 3 og et halvt år), men allerede har over halvparten av venninnegjengen min forlovet seg nesten. Er vel kanskje redd noe skal gå galt, ikke vet jeg (Jeg er en som tenker alt for mye.....). Alt er plutselig blitt så veldig seriøst. Jeg kan virkelig se for meg gift med han og at han kan være far til mine barn, men det er så skumle tanker. Og det å faktisk BO sammen, dele utgifter, husarbeid osv. Jeg er jo bare 20 år.

Vi har bare hatt avstandsforhold i et år, så er ikke så veldig lang tid i forhold til andre her. Men igjen, så bodde vi omtrent sammen i de to årene før den tid igjen. Men håper at vi får fokusert ordentlig på forholdet vårt nå til sommeren.

Og det som har hjulpet meg gjennom nedturene er å tenke at det ER faktisk han jeg vil være med.

[miaaca1]

Jeg har vært i et avstandsforhold tidligere, men nå bor vi endelig sammen. Vi snakket sammen flere ganger daglig, flørtet mye og sendte bilder osv. Vi møtte hverandre så ofte vi hadde tid/penger.

[Sugar&Spice]

Så godt å høre at det går bra med deg Det positive er jo, som du også er inne på, at du flyttet til hjembyen din, hvor du antakeligvis også har ett større nettverk. At du ikke flyttet til den byen pga kjæresten, for at det deretter ble slutt etter en uke og en kunne risikert å bli sittende alene.

Sender deg uansett en klem

Takk for klem! Det var det riktige å slå opp med han. Men dere andre må vite at det ikke var pga avstanden!!! Så ikke stress med det. Det er fullt mulig å holde ut i et avstandsforhold. Ikke mist troen på dere!

Jeg kommer vel kanskje til å følge litt med i tråden videre, men har ikke så mye å bidra med annet enn erfaringer.

Ønsker alle en god sommer - håper dere ser deres kjære snart

[AnonymBruker]

Har vært i et avstandsforhold i ett år nå, og det blir minst to år til pga studier.. Noen som har vært i et avstandsforhold i flere år, som kan komme med noen tips? Jeg skulle ønske jeg kunne flytte sammen med kjæresten NÅ!

Anonymous poster hash: 6f0fc...0d0

[AnonymBruker]

Har vært i et avstandsforhold i ett år nå, og det blir minst to år til pga studier.. Noen som har vært i et avstandsforhold i flere år, som kan komme med noen tips? Jeg skulle ønske jeg kunne flytte sammen med kjæresten NÅ!

Anonymous poster hash: 6f0fc...0d0

Jeg er i et avstandsforhold akkuratt nå, og det har vart i 3 år Vi begynte med avstandforhold, så for meg har det ikke vært så vanskelig. Bor 5 timer unna hverandre, og ser hverandre ca 1 gang i mnd eller mindre. Går veldig greit. Vi snakker med hverandre hver dag, enten på sms, telefon eller skype. Synes det er viktig å høre hverdagslige ting, som alt fra middagen han spiste idag, eller om han har vært på trening. . Å stole på hverandre er nok det viktigste i et avstandsforhold.

Jeg vet hvordan det er å savne noen, men tenk at det er ikke sånn for alltid. Dere skal vel flytte sammen en gang, og da kommer tiden til å gå fort. Det går så lenge dere vil det begge to.

Forresten: Om det er noe du vil eller mener, så si det. Ikke kom med hint, for menn skjønner ikke hint. Ikke min ivertfall

Anonymous poster hash: 808b8...f0f

[AnonymBruker]

Jeg er i et avstandsforhold akkuratt nå, og det har vart i 3 år Vi begynte med avstandforhold, så for meg har det ikke vært så vanskelig. Bor 5 timer unna hverandre, og ser hverandre ca 1 gang i mnd eller mindre. Går veldig greit. Vi snakker med hverandre hver dag, enten på sms, telefon eller skype. Synes det er viktig å høre hverdagslige ting, som alt fra middagen han spiste idag, eller om han har vært på trening. . Å stole på hverandre er nok det viktigste i et avstandsforhold.

Jeg vet hvordan det er å savne noen, men tenk at det er ikke sånn for alltid. Dere skal vel flytte sammen en gang, og da kommer tiden til å gå fort. Det går så lenge dere vil det begge to.

Forresten: Om det er noe du vil eller mener, så si det. Ikke kom med hint, for menn skjønner ikke hint. Ikke min ivertfall

Anonymous poster hash: 808b8...f0f

Takk for svar

Vet du hvor lenge dere kommer til å være i et avstandsforhold? Vi snakker også sammen hver dag på tlf og sms, og noen ganger skype. Jeg bare blir litt lei noen ganger, også føler jeg ikke alltid at han er like ivrig på å sees som det jeg gjør. Det har plaget meg en del i det siste, og jeg har nylig tatt det opp med han, så får vi se om det endrer seg. Vi har ikke like stor avstand som dere, men litt større om sommeren enn i skoleåret, noe som gjør det litt ekstra slitsomt nå :frown:

Haha, har fått med meg at hint ikke funker ja bare synd jeg ikke er så stor på å ta opp ting, jeg er litt konfliktsky!

Anonymous poster hash: 6f0fc...0d0

[AnonymBruker]

Takk for svar

Vet du hvor lenge dere kommer til å være i et avstandsforhold? Vi snakker også sammen hver dag på tlf og sms, og noen ganger skype. Jeg bare blir litt lei noen ganger, også føler jeg ikke alltid at han er like ivrig på å sees som det jeg gjør. Det har plaget meg en del i det siste, og jeg har nylig tatt det opp med han, så får vi se om det endrer seg. Vi har ikke like stor avstand som dere, men litt større om sommeren enn i skoleåret, noe som gjør det litt ekstra slitsomt nå :frown:

Haha, har fått med meg at hint ikke funker ja bare synd jeg ikke er så stor på å ta opp ting, jeg er litt konfliktsky!

Anonymous poster hash: 6f0fc...0d0

Nei det vet jeg desverre ikke. Jeg er ferdig med skolen nå, og skal lete etter jobb. Han vil ikke flytte der jeg tenkte å søke etter jobb (av flere grunner). Jeg er usikker på om jeg vil bo i den byen han bor. Så litt problemer har vi jo, men får håpe vi finner ut av det. Har ikke søkt på noe enda så. Derfor kan avstandsforholdet vare i alt fra 1 mnd til flere år.

Jeg synes faktisk det er godt å få en del alenetid. Er med kjæresten min nå faktisk, og vi har snart vært med hverandre sammenhengende i 2 uker. (pga begge har ferie) Og godt er det!

Håper de 2 årene dine går fort!! Det er nok garantert verdt det.

Anonymous poster hash: 808b8...f0f

[AnonymBruker]

Nei det vet jeg desverre ikke. Jeg er ferdig med skolen nå, og skal lete etter jobb. Han vil ikke flytte der jeg tenkte å søke etter jobb (av flere grunner). Jeg er usikker på om jeg vil bo i den byen han bor. Så litt problemer har vi jo, men får håpe vi finner ut av det. Har ikke søkt på noe enda så. Derfor kan avstandsforholdet vare i alt fra 1 mnd til flere år.

Jeg synes faktisk det er godt å få en del alenetid. Er med kjæresten min nå faktisk, og vi har snart vært med hverandre sammenhengende i 2 uker. (pga begge har ferie) Og godt er det!

Håper de 2 årene dine går fort!! Det er nok garantert verdt det.

Anonymous poster hash: 808b8...f0f

Krysser fingrene for at dere finner ut av det man finner jo alltids ut av noe!

Enig i at det er godt med litt alenetid, det er bare den følelsen av savn som er så irriterende. Tror den hadde vært mindre til stede hvis vi i det minste bodde i samme by og kunne se hverandre når vi ville. Men jeg er veldig innstilit på at dette skal funke uansett

Hørtes koselig ut med ferie sammen! Jeg og kjæresten har ferie i august, det blir veldig deilig! Da blir det endelig litt ordentlig tid sammen :D

Anonymous poster hash: 6f0fc...0d0

[AnonymBruker]

Begynner å gi litt opp. Vi har ikke den type avstandsforhold at vi må dra å besøke hverandre, men han jobber off'shore og er borte ofte flere mnd. Vi har vært et par i 3 og et halvt år.
Vi ringes ca hver kveld, og han er kjempe flink til å holde kontakten tiden han er borte. Men til tider føler jeg meg så sårbar at jeg tar meg nær av små filleting, som jeg ellers ikke ville reagert på. For jeg savner han så mye at det gjør vondt. Nå har han vært borte i 4 mnd, og jeg har kjøpt nytt undertøy til meg selv og en flaske konjakk til han, den typen jeg vet han er glad i, slik at vi skulle kose oss skikkelig når han kommer hjem om 21 dager.
Han virker mer irritert enn vanlig, antageligvis og forståelig nok fordi han er sliten og trøtt. Jeg får tilbake et 'uuh, sexy.' Ja, jeg vet. Jeg er utrolig snerpete som reagerer slikt på det. Jeg er drit lei meg, føler meg som verdens minst sexye kvinnfolk og vurderer å levere tilbake hele driten. Jeg mener at han burde skrevet noe mer, noe ala ''gleder meg ekstra mye til å komme hjem nå. ''
Har ikke sagt noe til han, for jeg orker ikke lage en sak av det. Og jeg er så lei av å savne og lengte. Være alene. Sove alene. Være sammen med venne-parrene alene. Og slik vil det være resten av livet. Det var utrolig vondt når han ikke var hjemme da min oldemor gikk bort. Jeg trengte han skikkelig da, men han hadde ikke mulighet for å være der for meg da. Og jeg forstår jo, men likevel. Så jeg må ha en ''ekstra kjæreste'' som jeg pleier å spøke om til han

Det ble mye negativt her da, beklager for det! Men jeg følte for å få det ut et sted. Denne tråden var det nærmeste.

Lykke til dere andre her inne Jeg tror at kjærligheten kan overvinne alt, så lenge begge er inne for det.

Anonymous poster hash: df936...a25