Hvordan holde i live et avstandsforhold

[DeLorean]

Ja, man må hoppe i det. You win some, you lose some.

Hvis magefølelsen din er bra, så er han nok en ordentlig fyr.

Du må bare ikke la deg få helt hetta av sjalusi. Det blir jo slitsomt.

Kjæresten min var veldig sjalu, men det har roet seg ned nå. Hun har fått såpass mange bekreftelser fra min side og jeg fra henne.

At du har problemer med familien er ikke kult. Han har kanskje et godt forhold til dem og de er litt beskyttende. Det er jo litt distanse her.

Det kommer til å gå helt fint å møte familien. Tro meg, jeg var dritnervøs, men de godtok meg fra minuttet jeg så de.

Bare vis hvor mye du føler for ham så kommer de til å bli veldig glad på hans vegne og din.

[Gjest Florya]

Takk skal du ha DeLorean

Ja jeg satser på det går bra..

Sjalusien min er nok noe jeg må jobbe med. Og familien hans skal jeg nok klare å overbevise. Enhver mor vil jo bare at barna deres skal ha det bra. Og så lenge de ser hvor godt vi har det sammen, og hvor mye kjærlighet vi føler så tror jeg de vil nok gi seg.

Men det er tungt nok med avstanden, om ikke da ha de problemene i tillegg.

Men nå skal jeg snart planlegge neste tur til han, så da tror jeg ting blir mye lettere.

Og egentlig har jeg lyst å reise ned å overraske han. Men det er jo fullt på omtrent alle fly nå. Så det kan bli vanskelig.

Men november er nå ikke så langt unna...

<3 <3

[Gjest l]

Jeg kan også melde meg inn i denne tråden. Kjørte min kjære til Gardermoen idag. Var jævli å ta farvel, og sitter her og småsipper ennå. Møtes ikke igjen før i desember Spm til dere: hvordan takler dere savnet? Hvor lenge kommer denne tomhetsfølelsen til å vare? Huff, skulle ønske vi i det minste kunne snakke sammen nå, men han har en lang flyreise foran seg. Veien fra himmelen til helvetet var kort. Vi våknet sammen i dag tidlig og hadde en nydelig start på dagen, nå sitter jeg i den samme sengen og griner

[DeLorean]

Hei I_* og velkommen!

Det er tøffest i begynnelsen. Etterhvert blir det bedre. Man takler det jo på forskjellige måter. Kontakt er jo viktig, regelmessig. Ring mye, send sms - men ikke overdriv, da går det motsatt vei og man blir lei av hverandre.

Jeg har virkelig grått mye, spesielt i begynnelsen. Nå går det mye bedre. La dagene gå fort, vær sammen med venner, kos deg og vips! Så ser du ham igjen

Du må ikke la deg selv bli deprimert, da blir alt værre...

[Gjest I]

Hei I_* og velkommen!

Det er tøffest i begynnelsen. Etterhvert blir det bedre. Man takler det jo på forskjellige måter. Kontakt er jo viktig, regelmessig. Ring mye, send sms - men ikke overdriv, da går det motsatt vei og man blir lei av hverandre.

Jeg har virkelig grått mye, spesielt i begynnelsen. Nå går det mye bedre. La dagene gå fort, vær sammen med venner, kos deg og vips! Så ser du ham igjen

Du må ikke la deg selv bli deprimert, da blir alt værre...

Tusen takk for tipsene Tror at hovedproblemet ligger i at vi ikke har en sluttdato for avstandsforholdet. Etter at vi møtes i desember er det usikkert når vi kan møtes igjen. Det er så vanskelig å legge planer langt fram i tid. Skulle ønske vi bodde på samme sted, i det minste i samme land. Savner ham så mye at jeg blir gal, og jeg har en enorm tomhetsfølelse. Har heldigvis mye å gjøre framover, dog kjedelige ting som er relatert til studier og jobb. Har ikke råd til å ha det gøy framover fordi jeg må skrape sammen cash til flybilletten i desember.

[DeLorean]

Ok, jeg skjønner. Det høres ut som om din bor langt unna siden du må skrape sammen mye cash. Kjæresten min bor i Danmark så det er ikke så ille.

Vel, jeg har ikke noe mer sluttdato enn deg. Vi skal flytte sammen til neste år og hvem som flytter hvor, vet vi ikke enda. Det er en enorm sak å ta standpunkt til. Ny jobb, nytt land. Selge hus, leilighet. Det er mye som skal gjøres.

Når alt er på det mørkeste (ja, jeg har slike dager) har jeg bare lyst til å gjøre det slutt. Men hvordan kan jeg det når jeg elsker henne så høyt. Det går jo ikke, det er ingen utvei. Eller jo, det er en utvei - men en feig utvei.

Jeg vet at hvis jeg hadde gjort det slutt så hadde jeg angret som en hund. Hun er unik, hun er den jeg vil ha.

Og det føles deilig å vite det

[Gjest Florya]

Uff bare tanken på å gi opp denne mannen pga avstanden gjør meg dårlig. Jeg kunne ikke drømme om å gjøre det.

Men jeg ser det problemet med den uvisse fremtid. Om når man får treffes igjen, når man får være sammen.

Vi vet ikke helt hvor han kommer til å jobbe til vinteren. Så jeg vet jeg skal ut å reise i november, men ikke hvor enda.

Det har vært så greit nå i sommersesongen for da har jeg reist ned en gang i mnd omtrent. Men nå blir det litt verre. Heldigvis så er det ikke så lenge til november.

Det er en forferdelig følelse de første dagene man drar fra hverandre. Nå er det vel 10 dager siden jeg dro fra min kjære. Og i dag først har jeg merket en annen ro enn tidligere. Så det blir jo bedre, men fader så tungt...

I natt satt vi på skype og det hjelper jo godt på. Da føler jeg at jeg ikke er så langt unna han.

Savner han uendelig mye.

[Gjest bazibaz]

Tung dag i dag. Ikke pratet med han siden onsdag, så hadde jeg vel innerst inne håpet på at han fikk ringt i dag. Selv om jeg logisk sett vet at det ikke var sannsynlig. Søndager er ikke noe kos alene.

[Gjest Florya]

Tung dag i dag. Ikke pratet med han siden onsdag, så hadde jeg vel innerst inne håpet på at han fikk ringt i dag. Selv om jeg logisk sett vet at det ikke var sannsynlig. Søndager er ikke noe kos alene.

sender nå over noen gode klemmer jeg....

[Gjest Anuket]

Tung dag i dag. Ikke pratet med han siden onsdag, så hadde jeg vel innerst inne håpet på at han fikk ringt i dag. Selv om jeg logisk sett vet at det ikke var sannsynlig. Søndager er ikke noe kos alene.

Jeg vet hvordan du har det!

Jeg hater å være i et forhold, men samtidig alene, det er ikke noe kos

[Gjest bazibaz]

sender nå over noen gode klemmer jeg....

Tusen takk.

Jeg vet hvordan du har det!

Jeg hater å være i et forhold, men samtidig alene, det er ikke noe kos

Nei, det er ikke det. Aff. Det føles bare teit og urettferdig i dag.

[Gjest Anuket]

NÅ er jeg rett og slett i denne tilstanden:

Vi skulle skype, men skype har tydeligvis et problem med oss, så verken chatten eller selve skypingen funker ikke, så vi gikk over til chatten på face. Hva skjer? Facebook klikker og det eneste som fungerer er å skrive til hverandre på veggen, og jeg (eller han) har ikke lyst å fortelle hele verden hvor mye vi savner hverandre. Aaaaah FRUSTRERT! Møkkainternett

Jeg vil ha ham hjem NÅ.

*Utblåsing ferdig*

[DeLorean]

Au da Anuket. Sikker på at du fikk med deg alle ikonene?

Vi Skyper ikke mer. Kjæresten gidder ikke, akkurat pga. det du skriver her nå. Det er jævla kjipt, kan dere snakke på tlf. da?

Blir kanskje veldig dyrt? Jeg kondolerer og håper du får det bedre, klem!

[elvital]

Huff da, det hørtes ikke særlig gøy ut Håper dere får snakket sammen snart da

[Gjest Anuket]

Au da Anuket. Sikker på at du fikk med deg alle ikonene?

Vi Skyper ikke mer. Kjæresten gidder ikke, akkurat pga. det du skriver her nå. Det er jævla kjipt, kan dere snakke på tlf. da?

Blir kanskje veldig dyrt? Jeg kondolerer og håper du får det bedre, klem!

Nesten, jeg glemte en eller to. Ja å ringe blir alt for dyrt

Huff da, det hørtes ikke særlig gøy ut Håper dere får snakket sammen snart da

Nei det er heller ikke første gangen det skjer så lettere frustrert har jeg vært en stund og nå fikk jeg litt nok. Men vi skal prøve senere i uken.

Vi fikk chattet litt på gode gamle msn. Men så snakket vi litt om fremtiden vår, og vel gjett da. Jeg har tenkt mye lenger frem enn ham, bare om hva som skjer når vi begge begynner på master. Ikke lenger enn det, men han har altså ikke tenkt så langt. Jeg visste jo det innerst inne, fordi han aldri planlegger noe mer enn 20 min frem i tid, men det sårer likevel. Jeg synes å ha tenkt frem 2 år i tid er kort, men han mente jeg hadde tenkt for langt frem.

Jeg visste jeg kom til å bli revet med og drømme meg vekk og det er så surt når jeg har gjort det nå...

[My_Lady]

Vet hvordan det føles når man planlegger fremtiden og den andre ikke henger med.

Jeg liker også og planlegge og blir ganske stresset av å ta det som det kommer som er hans filosofi.

Er avstanden deres pågrunn av studier Anuket?

[Gjest Anuket]

Vet hvordan det føles når man planlegger fremtiden og den andre ikke henger med.

Jeg liker også og planlegge og blir ganske stresset av å ta det som det kommer som er hans filosofi.

Er avstanden deres pågrunn av studier Anuket?

Godt å vite at jeg ikke er den eneste!

Han er veldig sånn "det ordner seg sikkert", "vi tar det som det kommer". Jeg liker å ha en plan, å vite sånn noe lunde hva som skjer, hvor man står etc. Men det var jo den avslappede holdningen som gjorde at jeg ble skikkelig glad i ham, og jeg har lært meg å slappe av selv, og ikke stresse så mye. Men likevel....

Ja det er på grunn av studier

[My_Lady]

Hvor lenge blir avstandsforholdet nå i første omgang?

Gleder meg til neste år, da flytter vi endelig sammen om alt går i orden

[Gjest Anuket]

Hvor lenge blir avstandsforholdet nå i første omgang?

Gleder meg til neste år, da flytter vi endelig sammen om alt går i orden

Vi har hatt avstandsforhold siden januar i år, han var hjemme i sommer, men reiste igjen i august - denne omgangen varer til desember (romjulen ca) og så reiser han mest sannsynlig etter nyttår igjen. Men det kan være han blir i hjembyen sin etter jul, det avhenger litt av fag etc.

Ååå så koselig! Å bo sammen er helt fantastisk, selv om det har sine utfordringer er det tiden jeg likte best

[Shantee]

Jeg har vært sjalu enkelte ganger, men det er vel vanlig med avstand? Kjæresten min er i sør-Europa, og av og til lager jeg masse rare historier i hodet mitt.. Men han har aldri gitt meg noen grunn for å ikke stole på han. Han jobber hver dag nesten for å tjene inn ekstra fridager og vi snakker hele tiden nesten mens han er på jobb.. Altså vi kommuniserer hele døgnet Huff, vet det ikke er bra med så mye kommunikasjon men det kan uansett ikke sammenliknes med når vi møtes! Heldigvis slipper jeg vente lenge mellom hver gang ..