Dere jenter som er veldig pene,

[Gjest Gjest]

Sant det, skjønnhet er makt- men betyr ingenting når alt kommer til alt.

[Gjest Gjest]

Holder det at han interesserer seg for din interesse for dine interesser? mao at han kan snakke om og diskutere interessene dine uten nødvendigvis å ha samme interessen selv.

Den mannen jeg ville tatt med hjem for godt skulle vært såpass interessert i denne hobbien at han ville holdt ut at jeg puttet oppmot tusen liter ferskvann i stua. Og jeg ønsker ikke å prøvekjøre hver eneste bil jeg ser når jeg vet jeg skal ha en stasjonsvogn.

Uansett utseende så er det bare en fasade vi viser verden, det er det indre som teller.

[gbnj]

Sant det, skjønnhet er makt- men betyr ingenting når alt kommer til alt.

Hvorfor betyr det ingenting?

[Gjest brutal_mann]

Den mannen jeg ville tatt med hjem for godt skulle vært såpass interessert i denne hobbien at han ville holdt ut at jeg puttet oppmot tusen liter ferskvann i stua. Og jeg ønsker ikke å prøvekjøre hver eneste bil jeg ser når jeg vet jeg skal ha en stasjonsvogn.

Uansett utseende så er det bare en fasade vi viser verden, det er det indre som teller.

Fasade teller mer enn hva vi er oppdratt til å si. fasade er ofte avgjørende.

Når det gjelder ferskvannet så er det ingen utfordring. men du må stelle vannet selv

[Gjest Gjest_Konservativ Mann_*]

Men når jeg ønsker å finne en grei mann som liker å lese bøker og kan dele min interesse for akvariefisk er det ikke nok å bare spre beina å skrike "Hvem vil ha denne med hjem i kveld?"

Akvariefisk faktisk???

Du får prøve et nettforum for folk med ekstremt smale interesser.

Selv består livet mitt utelukkende av jobbing, løfting av vekter (med dertil boling og aggressiv/asosial adferd), TV-spilling og sporadiske fisketurer med orangutangkompisene mine. Kan skrive under på at det er vanskelig å finne seg noen da, ja.

FYI, jeg hadde blitt med deg hjem hvis du hadde spredd beina og bydd deg frem, men jeg kan ikke love at mitt forsøk på å engasjere meg i akvariefisk ville blitt vellykket.

[Gjest _eirin_123]

Hei jeg var over gjennomsnittet pen som barn og ungdom. Det var grusomt og inngenting annet en det. Jenter ville være la med meg pga at jeg var pen fin søt. Men de hadde også en stor trang til å bevise at de var bedre elelr like bra som meg kom ofte med bemerkninger som virkelig såret at jeg ikke skulle tro jeg var perfekt at jeg ikek skulle tro jeg var smart osv. Om jeg mente noe om noe elelr om jeg gjorde det bra på skolen ble ofte folk sinte og sjalu på meg. Fokk ofte spørsmål som hvorfor tror du du er så my smartere penere enn alle andre. Men jeg trodde ikke det jeg syntes at jeg var stygg dum feit og slet virkelig med mindreverdighetskomplekser i stoe grad. Jeg prøvde og ta selvmord flere ganger fordi jeg følte meg misslyket ikke på et område men jeg følte at alt med meg var misslykket og at jeg aldri skulle blitt født. Jeg hadde problem med at folk fulgte etter meg folk som mente jeg var perfekt på alle områder lå bak buskene og tok bilde av meg bokstavlig talt. Andre ville gi meg penger for å bli sett la med meg på fester. Andre var sjalu for at jeg var fin og prøvde og betale kompissen sin for å voldta meg husker det var en del jenter som prøvde og øure meg til å spise ecstasy ved og putte det i mat og lignende. Jeg hadde store problemer det var kaos rundt meg og det var kaos inne i meg.

Det er først nå i ettertid jeg har skjønt at dette var fordi jeg var veldig pen ble også regnet for å være kul og smart. Men jeg hadde det ikke bra jeg hadde heller ingen ekte venner i denne perioden det var også vannskelig for meg å få det siden mange bare vilel være venn med meg pga utseende.

Voksene behandlet meg heller ikke bra jeg ble forsøkt voldtatt av en del eldre over 20 år da jeg selv var tolv år. De voksenes reaksjon på dette var at om ejg var tolv år burde jeg klare å takle problemene mine selv. Fler som ikke var heldig med utsende sitt misunte meg veldig "jeg hadde bare blitt glad om noen hadde prøvd og voldtatt meg". var komemntarer jeg fikk ingen støttende selv om jeg hadde sår etter kniver oppove armene.

Nå er jeg ikke spesielt pen lenger er vel søt på min måte synes vennene min men langt ifra noe spesielt fin. Det jeg vil si til dere som er sjalu på folk som dere synes er finere enn dere selv er behandl andre bra selv om du er sjalu på dem. Ikke døm andre etter utseende. Jobb med deg selv for å få bedre selvtilit for å være fornøyd med deg og kroppen din. Husk at utseende ikke sier noe om hvordan en person har det. Å husk for all del at de ekte menneskene bryr seg om deg enten du er pen eller drit stygg.

Hilsen ei som setter pris på å være mindre pen og få være ifred la med ordentlig venner.

[Gjest elisabeth 23]

Hei! Morsomt at jeg kom over dette innlegget, for jeg er faktisk enig i mye av det du skriver. Jeg er en jente på 23 som alltid har vært "den pene". Det høres for mange sikkert kvalmt ut å si, men helt fra jeg var barn har jeg fått høre av både voksne og jevnaldrende at jeg har så pent ansikt, at jeg burde bli modell osv osv. Har alltid hatt mange gutter etter meg og sånn er det fortsatt.

Imidlertid er det som du nevner ikke i alle sammenhenger noe pluss å se bra ut. Jeg er absolutt ikke en skrytete person, og ofte blir jeg faktisk brydd dersom folk jeg ikke kjenner feks kommer bort og kommenterer utseende mitt. Om jeg feks er på byen med en mindre pen venninne liker jeg ikke om men gir meg masse opperksomhet. Jeg hater at venninnen min ser dette og føler seg utenfor. Jeg merker ofte at jenter jeg ikke kjenner er skeptiske til meg, og har opplevd at ukjente jenter helst ikke vil ha meg med på vorspiel osv fordi de kanskje er redd for at jeg vil ta oppmerksomhet fra guttene eller noe i den duren.

Selv om jeg er ansiktspen, høy og slank betyr ikke det at jeg ikke er som alle andre. Jeg har absolutt ikke spesielt høy selvtillit, jeg haaater å snakke foran store foramlinger blandt annet. Stammer, skjelver i stemmen osv. Når jeg ser meg i speilet er jeg ikke alltid fornøyd med det jeg ser,jeg har komplekser som alle andre. Synes jeg er overbitt, har liten hake, store lår, tynt hår osv.

Det finnes selvsagt en del jenter som ser bra ut og som vet det altfor godt, men ikke gå rundt og tro at dette er tilfelle med alle. Jeg tror ikke jeg er noe bedre enn andre og blir mye mer glad om folk gir meg komplimenter pga personligheten min, i stedenfor pga utseende!

[Gjest Gjest_jente_*]

Hadde vert spennnede å få henne betraktninger på livet og det å være meget pen

har en veninne som alle legger merke til.Hun vet det selv at hun er flott, men er allikevel veldig hyggelig å være sammen med.

I tillegg til å være flott har hun lang utdannelse, er spessialist i sitt fag og har lønn opp mot 2 mil.

jenta er smart og alltid smilende.

det gjør henne populær

Så nå lurer dere på hvordan hun lever:

Er gift med en hyggelig mann med normalt utseende

drikker aldri

jobber full jobb

trimmer regelmessig og gjør mye for at hun skal holde kroppen i orden.

røyker ikke.

hun har alltid mange som byr henne opp på dans ved konferanser men alle vet at hun ikke går over streken--> ikke utro

Hvor finner vi jenter som henne?

Oftest jenter med høy utdannelse som vet hvordan en får og gjobber seg til max ut av alt

ps. jeg er ikke så langt vekke fra henne, derfor vet jeg en del om det, både med hensyn til lønn, utseende og utdannelse

[Gjest Gjest]

Min mening er at da har man helt andre problemer enn at man er FOR pen.

Selv har jeg alltid vært over gjennomsnittet pen, men jeg har aldri noensinne opplevd mitt utseende som en ulempe, tvert imot, har heller aldri hørt om pene mennesker som opplever negative ting ifm et vakkert ytre.

Hvis man har en tiltrekkende personlighet så blir man godt likt uansett hvordan man ser ut - alt beror selvsagt på hvordan du oppfører deg i kontakt med andre mennesker.

Poenget mitt er at jeg ALDRI overhodet har sett noen som er FOR PENE til å bli behandlet med normal respekt av andre mennesker. Og jeg kjenner mange vakre kvinner ... Når jeg da leser at så mange av KG-kvinnene mener at de har blitt negativt behandlet pga sitt vakre utseende så mener at jeg de enten ser seg selv som et langt vakrere individ enn andre utenforstående gjør eller så er det noe negativt i ens egen oppførsel som skyver andre mennesker fra seg.

jeg tror du snakker om deg selv når du nevner dine "vakre venninner", og at du egentlig ikke er så vakker som du kanskje tror du er, og at du derfor aldri har opplevd hvordan det i realiteten er å være så pen at folk misunner og skyver deg vekk...Du har altså ikke et godt nok grunnlag til å uttale deg. Mest sannsynelig er du helt gjennomsnittlig, og har ikke opplevd janteloven på nært hold. Pene jenter, som skiller seg ut, har ofte få venninner, da venninne ikke takler sjalusien. For ikke å snakke om venninner i forhold, det kan de bare glemme! Så er det all baksnakkingen, osv. Virker nesten som om det gir status å traske rundt i joggebukser og ugredd hår (her i Norge) Jo styggere jo bedre, da gir folk deg respekt og vil kjenne deg på alle mulige måter. Jeg er selv av øst-europeisk opprinnelse, der er det helt motsatt. JO penere og mer original, jo bedre!

[Gjest Gjest]

Hvorfor betyr det ingenting?

Fordi det finnes andre ting i livet som er ekte. Basert på innvendige verdier.

Dessuten- alle kan bli syk.

[gbnj]

Fordi det finnes andre ting i livet som er ekte. Basert på innvendige verdier.

Dessuten- alle kan bli syk.

Men er man naturlig pen, så er vel det ekte?

[Gjest AnonymBruker]

Det er vel få veldig pene kvinner som tør å svare i denne tråden, nettopp pga janteloven, du skal ikke tro du er noe...... Nettopp derfor er det heller ikke så enkelt å gå gjennom livet og være veldig pen...

Er selvfølgelig takknemlig for det utseendet jeg har fått, men samtidig så har jeg mange ganger tenkt at kanskje livet hadde vært enklere som mer middels........haha nå høres jeg kvalm ut.

Men har vært sammen med en veldig sjalu mann som aldri tålte det at jeg fikk oppmerksomhet fra andre menn. Har fått masse komplimenter og blikk som jeg aldri har ønsket. Fra f.eks opptatte menn hvor jeg har skammet meg på deres vegne og konene deres har blitt sure på meg istedetfor på dem. Har også ønsket å være venner og prate med menn/kollegaer på fester osv, hvorpå de misforsto min oppmerksomhet og prøvde seg på meg. Er litt stille og sjenert og har senere forstått at det ofte har blitt tatt som tegn på at jeg har vært overlegen.

Jeg er godt voksen nå, og utseendet falmer jo med årene. Men når jeg ser på bilder av meg som ung så vet jeg nå at jeg aldri helt forsto hvor pen jeg var dengang. Jeg hadde som alle andre masse komplekser og min mann var som sagt ganske middelmådig og vanvittig sjalu dengang. Kanskje nettopp derfor ga han meg heller aldri komplimenter selv pga at han ikke ville gjøre meg innbildsk. Hva vet vel jeg....

Da vi holdt på å flytte fra hverandre fikk han så mye sympati og oppmerksomhet, andre folk visste ikke at det var han som var den utroe (med kvinner som ikke var mere enn middels pene) Tror folk tok det som gitt at det var han som ikke lengre var bra nok for meg, Og at det var jeg som fløy med andre mannfolk.

Nei jeg tror faktisk at folk forhåndsdømmer deg mye mere hvis du har et bra utseende og at livet kanskje er enklere hvis du er mere midt på treet. Da liker folk deg mere pga personligheten din og den du er på innsiden. Det føles tross alt bedre når folk ser deg inn i øynene når du snakker istedet for å se på puppene dine. Og jeg er lei av at menn stirrer og dummer seg ut mens konene ser surt på meg.

Er glad jeg er anonym mens jeg skriver det her nå, for det sitter langt inne, og jeg ville aldri ha sagt slike ting høyt. Men jeg har slitt mye i livet, vært utsatt for overgrep som både barn og ung pga menn som kun så på det ytre. Og jeg har tenkt på det med utseendet mange ganger og tenkt at kanskje hadde livet vært lettere hvis jeg var mere middels. Mindre oppmerksomhet og sjalusi og at folk hadde vært mere interrisert i meg som person, og ikke bare forhåndsdømt pga utseendet.

Herregud det er som å lese om meg selv jo

Det var ikke lett og være spesielt pen jeg husker jeg var fortvilet mange ganger pga at mange ble sjalu på meg og jeg skjønte ikek hvorfor

[Sæzzy]

Hvis du ser på bilder av deg selv så er du ikke så pen som når du ser på deg selv i bildet. Folk oppfatter deg sånn du ser ut på bilder, ikke sånn du ser deg i speilet.

okei ?

Venninen min er utrolig søt ! hun har store, klare, lyse grønne øyne, helt lyst naturlig sjeldent tynt ubeskrivelig fint hår, fyldig munn, vakker hud, fin søt nese.. for å si det sånn et perfekt ansikt.

Men på bilder er det noe helt annet, der ser hun rett og slett forferdelig ut.. og visst hun får et bra bilde ser hun bare pen ut ikke søt i det heletatt, hun er ikke fotogen.. vet om mange mennesker som ikke er fotogene men pene på ekte. Noen er bare født til det og blir pene uansett hvor de tar bilder. Og folk oppfatter henne som henne er på ekte! SØT!

Og speilet er heller ikke alltid sant, det spørs hvor du har det osv.. lys, årstid! det er sant.. på vinteren kan mann se ut som en annen person enn på sommeren..

Regner med at du trøster deg med dette her?

hva med folk som ser bra ut på bilder også da?

[oslotur]

det er absolutt ingen fordeler med å være vakker, jeg sitter her venneløs på grunn av sjalusi

[Gjest AnonymBruker]

det er absolutt ingen fordeler med å være vakker, jeg sitter her venneløs på grunn av sjalusi

Samme her.

Er glad jeg ikke er stygg, men vil og ha sosial omgang.

Trist at man i en alder av snart 30 blir utstøtt fordi "vennene" våre er redd mennene deres skal snakke med oss.