Mye lyd, men lite action...

[Gjest Miss O'Hara]

Hvis dere har store barn så er det mange om å gjøre husarbeid Skal de sitte oppe og delta om kvelden er de også store nok til å gjøre mye hjemme, både middagslaging, egen klesvask og andre ting? Min filosofi er at hvis de vil bli store for de morsomme tingene må de også bli store for de kjipe tingene voksenverden kan jo være ganske døll

Men det er store endringer for alle parter, og hverdagen sammen... vel, utsett det så lenge som mulig, er mitt tips hverdagsliv ække mye spennende

[Sommersol]

Veldig enig i innvolvering av barna Miss, men er ofte lettere sagt enn gjort. Når hovedbestanddelen er av vårt motsatte kjønn, ligger det dessverre ikke helt naturlig for dem, men dessto viktigere og innvolvere dem.

Jeg er nok litt lite flink til å kreve av dem. Blir sliten av alltid og måtte be om ting, og tar det da heller selv.

Men de er faktisk ganske flinke, men må ha beskjed om alt.

Utsett så lenge som mulig ja... Jeg er vel der jeg også. Og for øyeblikket er det naturlige årsaker som gjør at hverdagslivet sammen er ganske langt frem i tid. Heldigvis.

Men jeg kjenner jo også at jeg har lyst til at vi skal være sammen om ting, det gjør jo også hverdagen litt enklere.

Slik det er nå er det to hus som skal holdes, både innvendig og utvendig. Vi står annenhver uke i den samme tidsklemma. Vi står i hvert vårt kjøkken og svetter over hver vår middag. Kjører barn i skyttel begge to osv osv. Men minuslista er også veldig lang.

Det jeg ser er en veldig stor fordel, er at Han får se hvor mye det krever å være alene med alt. Spesielt organisering av hverdagslivet. Han ser at det faktisk må endel planlegging til for å få hverdagen med barn til å gå opp. Samtidig ser jeg også at han og hans barn har veldig godt av å være bare dem en periode. Det fikk ikke mine barn med sin far, og forholdet lider under det.

Men sett i ett langtidsperspektiv planlegger vi å ha hverdagen sammen og ønsker det begge. Til neste sommer kanskje...

Veldig koslig kveld igår. Først ut på byn på middag, så på konsert. Ikke akkurat mitt konsertønske, men ble veldig veldig positivt overrasket. Storkoste meg hele tiden.

Idag får Han egentlig barna tilbake, men siden det ble litt bytting sist helg, får Han dem ikke før i morgen.

Så i kveld blir det kino Så forsettet om mer dating og kjærestetid har gode kår for tiden

Har vært ei laaaang uke. Rolig helg forut, og det er absolutt ikke feil nå

[Gjest Miss O'Hara]

Men de er faktisk ganske flinke, men må ha beskjed om alt.

Og det må de jaggu når de nærmer seg 40 og så ikke gi opp, for all del, for en eller annen dame skal bo med dem en vakker dag Jeg har i bakhodet at jeg må gjøre ting annerledes enn mødrene før meg; noe må det være som gjør menn så... uhm, ja. Mannete? i forhold til en del ting på hjemmebane. Jeg krysser fingre for at kommende generasjoner menn blir bedre sånn, ellers vil likestillingskampen være totalt bortkastet. Jeg er heldig med mitt eksemplar, og enda så må jeg forsiktig påpeke en del ting som for meg er temmelig elementært

Helt klart en kjempefordel at de er alene om ting og ser hva det krever... det er ikke få forhold som til slutt ender i brudd pga stor frustrasjon på arbeidsfordeling og prioriteringer.

Håper du får en herlig helg med dating og det hele

[Sommersol]

Takk ilige så Miss

Det ble ikke kino ikveld, heldigvis. Han fikk barn likevel, så ta prøver vi igjen i morgen. Og som sagt heldigvis. Jeg er skikkelig fredagstrett så det måtte vært en meget god film for å holde meg våken. Har duppet på benken i en time nå, så får håpe jeg sovner når jeg tar kveld.

Senkveld på plass igjen God gammeldag fredagsstemning i stua Beste dagen i uka.

Kjenner jeg er litt lite sosial for tiden. Avlyste fest i kveld, hadde ikke lyst til å være sosial og tørrprate. Gidder rett og slett ikke. Passet meg også veldig godt at Han ikke kom idag, minste var i selskap og eldste ute av form og tidlig i seng. Da har jeg vært bare meg selv i enden av sofaen. Dormet, lest, glodd TV, litt PC og ellers ingen plikter. Lenge siden jeg hadde det (også ett punkt på minussiden med tanke på å bli en familie på veldig mange mennesker).

Det bekymrer meg litt at jeg er så avhengig av så mye alenetid. Vet ikke om jeg klarer å omstille meg til ett familieliv igjen. Ett liv der det alltid er noen andre voksne rundt meg, som bruker all den samme plassen som meg. Selv om jeg gjerne vil være mye sammen med Han, så er jeg redd hele tiden blir alt for mye...

Men den tid den sorg, eller kanskje helst den glede

Skulle gjerne lagt meg, men det er bråkete fest i nabohuset, så det spørs om jeg ikke like gjerne kan sitte her noen timer til...

[Sommersol]

Jeg er så møkklei husarbeid. Det har jeg vel klaget kraftig over de siste ukene her også, men jeg er oppriktig LEI

Det er jo som å måke snø i snøstorm, en evig runddans og ingen ende. Det er mest fordi jeg har vært sløv i det siste, og latt det forfalle litt rundt meg. Ikke at jeg har så høy standard til daglig, litt rot tåler jeg, men nå oversvømmes jeg føles det som. Kan ha noe med at energien og arbeidslysten er toalt fraværende, men det gjør jo ikke saken bedre i det hele tatt.

Klart jeg kan få barna til å bidra, men mye av det som nå oversvømmer meg, er slikt jeg føler jeg bør gjøre selv. Tenkte å ta en økt idag, men så dukker det opp møter alle steder fra, så det ser ut til å utgå idag også.

Det er vel også endel av problemet, at jeg er så opptatt på ettermiddagstid. Så når jeg da kommer hjem om kvelden er jeg tom og orker ikke annet enn å sitte i ro.

To møter som jeg ikke akkurat gleder meg til i kveld. Ikke at det er noe ubehagelig, men jeg føler meg ikke engasjert nok. Likevel har jeg en veldig sentral rolle, jeg må møte, og det forventes mye av meg... Går nok bra for det pleier det, men har lite lyst.

Har nok brent lyset litt i begge ender i det siste. Merker at flammen blir mindre. Ikke som i utslitt, men engasjementet er merkbart mindre. Tror jeg skal tenke meg lenge og vel om før jeg evt går på en ny periode. Kanskje ett års pause, så ny vurdering?

Men må likevel gjennomføre det som er påbegynt.

Opp og ned, det er meg, så i morgen kan jeg være hyper igjen (I wish)

Fikk trent godt igår. Maten funker og kroppen funker. Tar treningsfri idag for jeg er stiv som en stokk, prøver meg igjen i morgen.

Ikke mye nytt og spennede idag, bare syt jo

[Sommersol]

Totalt fraværende skrivelyst for tiden. Vet ikke helt hvorfor, men det skyldes kanskje at det ikke skjer så mye i livet mitt for tiden. Eller det skjer jo noe hele tiden, jeg fyker fra det ene til det andre, men det er lite spennende.

Vi har hatt oss en kort storbytur, hverdagen går i jobb, barn, trening og møter. Møter opp og møter i mente. Foreldremøte, FAU-møter, styremøter og jeg vet ikke hva.

Denne uka har jeg ikke hatt en eneste kveld eller ettermiddag uten ett møte. Kjedelige saker

Kjærlighetslivet er vel også litt stillestående for tiden, det går i det vante. Ingen store ups eller downs dessverre. Synes det er litt tidlig og havne i den kategorien. Men igår fikk vi en beskjed som gjorde at vi kanskje kan tørre å se litt fremover. Blir spennende å se hva som blir utav det.

Gikk inn i hans barneuke igår, da blir det èn uke med kun telefonkontakt, for vi tar fremdeles hensyn i øst og vest. Men jeg kjenner at det er helt ok. Jeg har fremdeles stort behov for alenetid. Skjønt jeg er jo sjeldent helt alene, ikke uten barna mine

Samling med venninner igår. Kjente at jeg var litt rastløs. Klarte ikke helt å være til stede. Det er litt ulikt meg, men jeg føler at vi ikke alltid er på samme planet. Lever så forskjellige liv. Føler jeg får lite forståelse for mitt liv og mine valg. Skjønner at det er vanskelig for dem og sette seg inn i mitt liv. De har alltid levd i de samme omgivelsene. Jeg har vært der de er, de har aldri kjent på mitt.

Oktober er visst måneden for happenings. Jeg skal ut å reise. Får ett avbrekk fra jobb, noe som er lenge siden og sårt tiltrengt. Så går det slag i slag med feiring av runde dager, konserter og andre spennende ting.

Har endel og glede meg til, og da får det så være at jeg ikke føler dem som veldig store hverken ups eller downs. Nå burde jeg sette PCen fra meg og rydde.. Som sagt ingenting forandret der heller

[Sommersol]

Fremdeles dårlig med skrivekløe. Men det skjer ikke så mye spennende i livet mitt heller. Og det som skjer er så lett gjenkjennelig så jeg kjenner at jeg ikke har så lyst til å skrive om det her.

Kjenner at jeg ikke liker tanken på at noen jeg kjenner skal lese her. Ikke det at jeg skriver hverken hemmelig eller utleverer noe, men jeg liker bare ikke tanken...

Helg i vente. Jeg er ikke ajour noe sted. Eller jo, på jobb er jeg ajour, såpass at jeg frykter at neste uke blir uutholdelig kjedelig

Barnehelg og fritidsaktiviteter hele helgen, pluss selskapligheter på lørdag. Ser at lørdagen blir travel, og jeg blir ikke ajour da heller. Uka har vært fin men travel, og da hoper det seg opp inne i huset. Utenfor skulle høstryddingen helst vært ferdig, men er ikke begynt enda. Er redd høststormene som har herjet den siste tiden har laget enda mer kaos, har ikke orket å sjekke enda.

Ser at jeg ikke kommer i mål med det denne helgen heller. Så da blir det enda flere halvvåkne netter der jeg ligger å tenker på om eiendelene mine fyker over hele området her.

Neste helg får jeg heller ikke gjort så mye, for da får vi gjester hele helgen.

Var sammen med venninner igår. Venninner som har en mann som tar seg av de tingene jeg bekymrer meg for. De sier at jeg må senke kravene til meg selv, men akkurat for øyeblikket kan de ikke bli lavere. Jeg har ikke en ryddig spot i de områdene som tilhører meg.

Men likevel er jeg lat. Fryktelig lat, og prioriterer helt andre ting. Den som bare hadde hatt litt arbeidslyst...

Men jeg skal nå likevel nyte helgen jeg. For det er jeg god til

[fairygirl]

- innom med en Kjente ting du skriver om ...

[Sommersol]

Ååååå idag er det helt rent hos meg. Jeg har hatt besøk av en hvit tornado av en reddende engel. Alt den engelen fikk gjort på de timene... Hele huset mitt er rent (bortsett fra eldstes rom som h@n ikke gadd rydde)

Det blir ikke siste gang jeg benytter meg av den engelen, selv om det koster litt.

Koster ja... Jeg er helt skakkjørt når det kommer til økonomi. Er mange 1000,- på minus, og har snart allerede brukt opp denne mndslønna. Har ett prosjekt i desember som koster meg masse masse penger, penger jeg ikke har, men jeg skal nok få det til.

I tillegg har jeg enda masse som koster denne mnd

Men jeg rir vel denne av også. Men faren er at når jeg er skakkjørt gir jeg rett og slett litt f...

Det er jo så galt likevel at litt fra eller til spiller ingenrolle. Istedet burde jeg tenkt at hver 100 lapp teller. Men neida, jeg inviterer til selskaper i øst og vest. Lav impulskontroll og høye vyer. Kan ikke si nei til noenting, alt er jo så morro.

Har sagt ja til to turer jeg strengt tatt burde droppet, men lukker øynene. Tenker at jeg har en god egenkapital så får heller ta noen grep der hvis det blir for galt. Men jeg kan jo ikke refinansiere hvert år. Tjener egentlig godt nok til å klare meg ok, selv om det selvfølgelig er tøft å være alene med hus, bil, barn og alt det andre er to om. Xen bidrar nada, og jeg gidder ikke diskuterer. Jeg gikk med på en latterlig privat bidragsavtale for noen år siden, og orker ikke gjøre noe med det. Det blir bare bråk og det er bare penger. Makter det ikke.

Gleder meg vilt til helgen. Har tatt initiativ til en samling jeg ser veldig frem til. Ulempen er at jeg ikke ser Ham før på søndag, og da har vi ikke møts på 10 dager. Men rart med det hva som går når en vet om det på forhånd.

Siden jeg har så mye penger tar jeg minste med meg og går ut å kjøper noe dyr ferdigmat

Pytt pytt, det ordner seg for kjekke jenter har jeg lest

[Gjest Miss O'Hara]

Jeg hadde styr med bidraget og private avtaler i ti år, trodde seriøst jeg skulle fått magesår til slutt. I fjor ble det NAV Innkreving sin jobb, og jeg kan ikke på noen måte beskrive hvor digg det er at hele pengespørsmålet ikke ligger på noen av oss lenger... Angrer som en hund på at jeg ikke gjorde det før, men det nytter lite å angre - bare å glede seg over at det er et ikke-tema nå! OG det føles mer rimelig, at han er med og betaler det han "skal" (når han ikke har vett nok til å ønske å bidra alt han kan).

Kjenner til den der pengerefleksen - når man har dårlig råd, spiller det liksom ikke noe rolle Jeg har hittil prøvd å snu det ved hjelp av budsjett i Excel som jeg bruker hver måned, det hjalp mye, men fortsatt kan det fly ut noe i rykk og napp når jeg får det for meg - så nå har jeg innført enda en kolonne, hvor jeg må skrive opp summen jeg bruker når jeg har brukt den. Det svir litt noen ganger Målet er jo egentlig å spare seg opp en buffer, en sånn en som bankene sier man må ha - minimum 3 månedslønner stående for krisetider. Jah men det er altså målet... så fort jeg har betalt bilen, that is Jaja - snart nyttår - tid for forsetter!

God helg!

[Sommersol]

Uff ja Miss, jeg burde nok gjort noe. Han betaler det vi har blitt enige om, men det er veldig lite og han bidrar 0 ellers. Til og med ikke når barna (en sjelden gang) er hos ham.

Men han er selvstendig næringsdrivende, og står oppført med veldig lav inntekt på ligningen, så jeg ser for meg at jeg kanskje ikke får så mye mer likevel??

Jeg kjenner at de dagene jeg har lyst til å skrive noe, er de dagene jeg er i litt dårlig humør. Er nok typen som skriver av meg ting. Men har ikke alltid lyst til å skrive det her, for når jeg da leser igjennom, ser det nærmest ut som om jeg har det helt ræva, for det er jo bare da jeg skriver.

Stort sett har jeg det jo greit, men det er liksom ikke ett liv med de helt store begivenhetene. Jeg føler meg også merkelig tanketom for tiden. Merker det til daglig også. Gidder ikke gjør meg opp meninger om de store tingene i livet og verden. Gidder ikke diskutere med folk jeg er uenig med og lar heller det meste passere. Meget ulikt meg. Men jeg blir jo eldre og kanskje jeg blir rundere i kantene.

Rundere i formene blir jeg iallefall. Jeg fatter og begriper ikke hvordan jeg kan legge så fort på meg. Nå har jeg hatt tre uker med litt dårlig kosthold, og kun minimalt med trening. Det merkes fort:(

Jeg fatter bare ikke hvorfor jeg sklir utpå igjen. Det har nok litt med tid og økonomi og gjøre. Jeg har hatt det travelt og da blir det lettvinte løsninger. Jeg har også hatt litt dårlig økonomi, og da tyr jeg ofte til halvfabrikater (jada jeg vet, det er ikke sælig økonomisk) som ikke er bra.

Kjøleskapet bugner ikke akkurat med fristelser, iallfall ikke sunne fristelser.

Idag skal jeg ut og se minste utføre en av sine hobbyer. En jeg ikke helt deler, og som jeg ikke engasjerer meg så veldig i. Følger jo selvfølglig opp, og oppmuntrer, men gleder meg ikke akkurat til tre timer med dette ikveld.

Er inne i Hans barnefrie uke, og det er deilig. Ikke fordi barna hans ikke er der, men fordi at da er vi sammen. Men denne uka ble litt amputert. Vi fikk ikke helgen sammen (min "feil") og igår var jeg opptatt. Da ble d bare 4 kvelder sammen og det er litt lite. Kjenner at jeg nesten trenger de 7 kveldene sammen for å klare barneuka som betyr minimalt og helt overfladisk samvær for oss.

Men vi har bestemt oss for at nå kjører vi på på den fronten... snart... hvis jeg tør

[Gjest Miss O'Hara]

Uff ja Miss, jeg burde nok gjort noe. Han betaler det vi har blitt enige om, men det er veldig lite og han bidrar 0 ellers. Til og med ikke når barna (en sjelden gang) er hos ham.

Men han er selvstendig næringsdrivende, og står oppført med veldig lav inntekt på ligningen, så jeg ser for meg at jeg kanskje ikke får så mye mer likevel??

Verdt å undersøke. Det er uansett ganske deilig å ha en tredjepart som har plikt til å ordne opp dersom det skulle skje noe, da har man andre til å ta den biten, pengespørsmålet blir liksom ikke ENDA en ting å irritere seg over. Om det ikke gir uttelling i kroner, så gir det gull uttelling i frustrasjonsnivå - out of your hands, liksom. Om han av ulike grunner plutselig skulle slutte å betale eller begynne å krangle på beløp, f.eks, så slipper du å ta i den materien Jeg er overrasket over effekten av det, og hvor mye det hadde å si for følelsen av at poden får litt rettferdighet han og

Jeg kjenner at de dagene jeg har lyst til å skrive noe, er de dagene jeg er i litt dårlig humør. Er nok typen som skriver av meg ting. Men har ikke alltid lyst til å skrive det her, for når jeg da leser igjennom, ser det nærmest ut som om jeg har det helt ræva, for det er jo bare da jeg skriver.

Amen denne kjenner jeg igjen! Jeg leser gjennom dagboken min noen ganger og får helt noia - om den skulle vært representativ for mitt liv måtte jeg jo vært et skjelvende vrak uten ett lyspunkt i mils omkrets og med tidenes mest negative innstilling. Min hverdagslige virkelighet er ikke slik overhodet. Det er bare grubleriene og nevrosene som får plass der, praktisk talt.

Håper du får en fin helg

[Sommersol]

Vi har fått kjæledyr i hus. Hvem hadde trodd det?? Iallefall ikke jeg. Jeg har aldri vært særlig glad i dyr, aldri vært hestejente som liten eller hatt den standard drømmen om å bli dyrlege. Vi hadde litt sporadisk dyr da jeg var barn, men jeg brydde meg aldri særlig.

Nå har vi fått ei lita hundejente i hus, og jeg er helt solgt. Jeg skjønner alt jeg tidligere har himlet litt med øynene over. Dette med kos, med hengivenhet osv osv. Jeg er mer eller mindre forelsket i den lille babyen vår. Alle mine prinsipper er blåst bort (heldigvis er jeg ikke den som ytrer meg høyest i slike tilfeller) Det blir litt som å ha barn, man tror man vet alt når man ikke har dem, så er det ingenting som blir som man trodde. Familie og venner ler, og kan ikke helt tro at jeg med største selvfølge står opp midt på natten for at hun må tisse, tørker opp etter henne og tar alt det andre det medfører og ha valp med et stort smil. Koselig er det lell

Gleder meg veldig til hun kan bli en god turvenninne som tvinger meg ut når jeg er lat...

For lat er jeg jammen meg for tiden. Tror jeg må ha gått inn i tidenes kraftigste mørketid. Kommer meg ikke opp av sofaen om det smeller. Hverken for å gjøre husarbeid eller for å trene. Fikk trent litt igår, skulle gått en tur idag, men dikter meg som vanlig teite unnskyldninger.

Og det merkes. Klærne strammer, og den midjen jeg var så stolt over for noen uker siden er nesten helt borte. Og det er bare på noen uker

Ser med gru frem mot julebordsesongen, og den kjolen jeg kjøpte før disse kom på . Ikke klarer jeg å ta meg helt isammen heller. Idag har jeg overspist på noe så teit som panert sei med potetmos. Burde ikke være mulig.

Snart advent og førjul. Vi skal ikke være hjemme i julen, så det trengs lite forberedelser. Skal bli litt deilig også, men samtidig elsker jeg den tiden, så kommer til å savne det. Gavestresset kommer jeg ikke til å savne, for jeg slipper jammen det også

Men litt må vi ha, så i helgen blir det førjulskos med barna og noen venner. Årets første pinnekjøtt skal inntas. Gleder meg

[Sommersol]

Veldig fin helg

Det har vært veldig hektisk de siste mnd, med feiring av runde dager nesten hver lørdag. Veldig trivlig, sosialt og alt det der, men også veldig slitsomt.

Denne helgen har stått i familiens tegn, eller rett og slett i storfamiliens tegn og da spesielt barna.

Fredag arrangerte jeg avslutning for en av fritidsaktivitetene. Den varte hele natta, men gikk knirkefritt med veldig greie barn. Lørdag var det klart for stort arrangement, der jeg for en gangs skyld kun var tilskuer uten en eneste oppgave, jeg var bare mamma

Besøk av min egen mamma har jeg også hatt. Og hele storfamilien på middag på søndagen

Vi har det så fantastisk gøy sammen de gangene vi får til å møtes

Endelig lønn på kontoen igjen, men ser den allerede er kraftig redusert. Di pænga di pænga....

[Sommersol]

Stakkars bilen min, den får jammen kjørt seg. Torsdagen er den store hente- og bringedagen. Starter rett i fra jobb, hjem for å hente barna til felles fritidsaktivitet. Er der sammen med dem i en time. Så bærer det hjem igjen for å skifte til treningstøy, slik at mor får en økt også. Så i bilen hjem igjen for å kjøre eldste på ny aktivitet. Hjem igjen. Hjemme i en time for å hente minste og venn. Hjem igjen, så 50 minutt hjemme før eldste skal hentes igjen. Aner ikke hvor mange ganger jeg har startet bilen idag. Joda de kan sykle begge to, men det er ett stykke og jeg liker ikke helt at de sykler på mørke regnfulle kvelder. Så hva skulle vi gjort uten bilen

Snart helg, og den er som alltid kjærkommen. Det er meningen at barna skal til pappan denne helgen, men det har vært meningen mange ganger før uten at det har skjedd, så det gjenstår å se. Jeg får nå uansett kjæresten "tilbake" i morgen, det gleder jeg meg veldig til

Litt sosialt blir det vel også i helgen, sammen med litt fritidsaktiviteter med barna (faren følger dem jo ikke), før vi er klare for ny uke. Kort uke da vi tar fri på fredag for å reise på storbytur med gode kollegaer. 4 dagers uker kan vi like:)

God helg

[Sommersol]

Somme tider er jeg så møkklei av å bo på et sted der alle kjenner alle og får med seg det meste som skjer.

Som regel setter jeg pris på å bo her. Setter pris på at jeg alltid treffer kjente som jeg kan slå av en prat med på butikken. Setter pris på at vi passer litt på hverandre, og ikke minst hverandres barn. Jeg har en stor omgangskrets, og er vel det en kan kalle godt kjent i nærmiljøet og det har ofte sine fordeler.

Men det har jammen sine ulemper også, og det har jeg fått merke idag. Det verste er at det er ikke ondsinnet engang, det er bare i beste mening, men det er så ufattelig slitsomt.

Ut på storbytur idag. Kjenner det skal bli bra. Jeg har en fandenivoldsk innstilling som ofte ender med at jeg har det ganske gøy på fest.

Og dit jeg skal er det ingen som kjenner meg heller

[Sommersol]

Fin storby-tur i helga. Fint program og toppers reiselag

Til helgen blir det enda en storby-tur med et helt annet følge. Gleder meg til det også.. Jeg er jammen heldig.

Litt vinter her idag, og jeg har fått vinterdekk på bilen. Det er en oppgave jeg av en eller annen grunn nekter å gjøre selv. Hadde helt sikkert klart det, men vil ikke. Men noen er litt redd for meg, så i ettermiddag sto Han i døra klar med jekken

Kjenner at jeg sliter med mørketiden iår. Har aldri gått så veldig til med dette, men nå sliter jeg kraftig. Sliter veldig med å stå opp om morgenen, drøyer det så langt det lar seg gjøre, og om ettermiddagen er jeg totalt energiløs. Kan jo ha litt med ekstremt lite trening å gjøre, men det faktum overser jeg glatt akkurat nå. Sliten sliten sliten.

Det er veldig travelt å jobbe 100%, ha to barn all alone og holde hus og hjem. I tillegg har jeg jo mange verv og er engasjert i forskjellige lag og foreninger (klarer ikke helt å la være), og i tider som disse blir det ganske slitsomt. Men jeg har jo klart det før og, så det går vel dette året også.

Kiloene smyger seg på også, og det er ikke akkurat ett mysterium hvorfor..

Men ellers går det bra lissom

[Gjest Miss O'Hara]

Åh, er du en av dem man kjører etter på glatt føre og forbanner? Er da leeenge siden vinterdekkene skulle vært på!

Merker også mørketiden, men får hjelp av dagslyslampe. Merker også veldig forskjell på når jeg ikke passer godt på både søvn og mat (og aktivitet for den saks skyld), blir veldig sårbar for endringer og alt mulig rart da. Samtidig er det jo ikke alltid like gøy å skulle være så forbaska fornuftig hele tiden

Ha en fin dag

[Gjest Miss O'Hara]

[Sommersol]

Heisann Miss O`Hara

Jeg har ikke forsvunnet helt. Er innom dann og vann, men har ikke skriveinspirasjon.

Da jeg laget denne dagboken, tenkte jeg det ville være fint å ha ett sted å skrible ned tankene jeg ikke ville dele med noen andre. Det var i en periode jeg hadde store utfordringer i livet mitt, som jeg ikke hadde vært borti før, og som jeg følte at jeg taklet litt dårlig. Da ville det kanskje være greit å kunne bla litt tilbake for å se hva jeg tenkte om forskjellige ting den gang da, og hvordan ting utviklet seg.

Men jeg hadde ikke skrevet lenge før jeg kjente at jeg ikke kunne utlevere meg helt... Ikke her heller. Og da ble det så pjattete.

Jeg har vel ikke så veldig behov for en oppramsingsdagbok der dagens gjøremål blir oppsummert, og da blir det lite skriving.

Siden sist har jeg vært på en lenger reise. Det var en opplevelse, med mange utfordringer, men som jeg ikke ville vært foruten. Nytt kontinent besøkt, fått en smakebit og ønsker mer. Kontakter knyttet, som vil vare livet ut Gode ting

På kjærlighetsfronten kan en vel ikke si annet enn at det går bra. Sikkert egentlig meget bra, men jeg klarer ikke helt å nyte. Vi pusser opp sammen, med tanke på å lage felles bo. Men jeg har litt kalde føtter. Dette med mine og dine barn, xer å yer i aller retninger, svigerfamilier osv osv. Vi får så liten tid til å bygge relasjoner når vi bor hver for oss med barn. Barna er alle i en alder der de ikke blir med på besøk liksom, uten at det er noe spesielt. 50/50 deling hos noen og ikke hos andre byr også på utfordringer. Det gjør iallefall at Han blir veldig godt kjent med mine, mens jeg ikke får samme anledning med hans barn.

Heldigvis gjør praktiske årsaker det umulig å mikse disse familiene før tidligst til sommeren, så vi har god tid, og bruker den så godt vi kan. Felleshelg på fjellet er første post på programmet.

Da er det ikke lov til å ta med kompiser eller andre utenforstående. Vi skal bare være oss sammen. Kan høres noe panisk ut, men tror ikke det blir det. Har hatt en slik tur tidligere også, og det var vellykket. Så får vi nå se hva fremtiden bringer.

Vi fungerer iallefall godt sammen som team når vi arbeider. Jeg liker den følelsen det gir. God musikk i bakgrunnen, jeg synger og han nynner. Vi pusler litt med hver vårt, og ber om hverandres hjelp innimellom. God følelse og god stemning

Se det, jammen løp fingene litt likevel. Godt var det også