Slutte å hjelpe u-land?

[Sheherasade]

Det er klart det er fremdeles mange fattige i Asia. Husk på at store deler av BNP kom fra jordbruk i Asia også, men det har gradvis blitt redusert etterhvert som man har industrialisert mer og mer. Det bor tross alt mange ganger så mange mennesker i Asia enn i Afrika også. Økonomisk vekst betyr ikke at det ikke er fattigdom i landet selvsagt, om en organisasjon vokser med 100% fra 1 til 2 medlemmer er det likevel ingen stor organisasjon.

Se på denne grafen:

Men over tid, med samme vekst, så vil det bli en stor organisasjon. Eller et rikt land, om man skal overføre situasjonen. Og det er jo det som skjer i Asia. Økonomisk vekst over tid fører reduserer fattigdommen kraftig. Akkurat som i vesten. Man hadde tross alt fattige i vesten også for 100 år siden, på tross av 100 år med industrialisering og økonomisk vekst. Ting tar tid.

Asia bygger opp de menneskelige ressursene sine over tid. Ikke naturressurser. Det er de menneskelige ressursene, altså en mer utdannet befolkning, som er den virkelige kilden til velstand for ethvert land. Og her gjør Asia det utrolig skarpt. Fremdeles er det langt flere fattige mennesker i Asia enn i Afrika, selvom andelen fattige er mindre pga høyere befolkning i Asia, men om 10-15 år er det nok Afrika som har flest fattige.

Angående hvorfor økonomisk utvikling visse steder i Asia har gått bedre enn i Afrika:

Verdensbanken er med på å tvinge gjennom liberalisering og privatisering av nasjonale økonomier. Representanter for Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet ser på rask økonomisk vekst som en løsning for alle typer økonomier, uansett utgangspunkt og muligheter. Men de bruker de rike og økonomisk dominerende landene som eksempler. Det vil si land hvor de liberale markedene fungerer og samfunnene er regulert. Land i de nordlige delene av Øst-Asia, som Japan, Sør-Korea, Taiwan og Hongkong, blir ofte feilaktig brukt som eksempler på vellykkede, åpne økonomier. Sannheten er at disse landene har ført en proteksjonistisk politikk. De har lenge hatt en beskyttet økonomi. På denne måten har myndighetene hatt kontroll med finansiering og konsesjoner til bedrifter, og de har hindret import fra utlandet. Først når de hadde bygd opp en forholdsvis sterk konkurransedyktig økonomi og de innenlandske varene var testet ut på eget marked, åpnet de for utenlandsk import og eksport. Dette er den normale måten å utvikle nasjonale økonomier på, som også de nordamerikanske landene og de fleste landene i Europa har gjort.

http://209.85.229.132/search?q=cache:YEXrT...=no&ct=clnk

De har med andre ord ført en proteksjonistisk handel med utlandet som afrikanske land ikke har lov til å føre.

[Gjest Gjest]

Angående hvorfor økonomisk utvikling visse steder i Asia har gått bedre enn i Afrika:

Verdensbanken er med på å tvinge gjennom liberalisering og privatisering av nasjonale økonomier. Representanter for Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet ser på rask økonomisk vekst som en løsning for alle typer økonomier, uansett utgangspunkt og muligheter. Men de bruker de rike og økonomisk dominerende landene som eksempler. Det vil si land hvor de liberale markedene fungerer og samfunnene er regulert. Land i de nordlige delene av Øst-Asia, som Japan, Sør-Korea, Taiwan og Hongkong, blir ofte feilaktig brukt som eksempler på vellykkede, åpne økonomier. Sannheten er at disse landene har ført en proteksjonistisk politikk. De har lenge hatt en beskyttet økonomi. På denne måten har myndighetene hatt kontroll med finansiering og konsesjoner til bedrifter, og de har hindret import fra utlandet. Først når de hadde bygd opp en forholdsvis sterk konkurransedyktig økonomi og de innenlandske varene var testet ut på eget marked, åpnet de for utenlandsk import og eksport. Dette er den normale måten å utvikle nasjonale økonomier på, som også de nordamerikanske landene og de fleste landene i Europa har gjort.

http://209.85.229.132/search?q=cache:YEXrT...=no&ct=clnk

De har med andre ord ført en proteksjonistisk handel med utlandet som afrikanske land ikke har lov til å føre.

Men både Malaysia, Thailand, Kina, Vietnam, India, Singapore og andre asiatiske land gjør det jo også veldig sterkt selvom de ikke har ført den type proteksjonisme med importvern som man så i Korea og Japan på 60 og 70-tallet. Hong Kong trodde jeg alltid førte en helt annen politikk. Begge var uansett suksessrike med ulik oppskrift. Det stemmer at Korea og Japan ikke tillot utenlandske selskaper å etablere seg i landet, men det er jo det stikk motsatte i dag i land som Malaysia, Kina, Vietnam osv, hvor man forsøker å tiltrekke seg disse selskapenes investeringer. Asiatiske land må forholde seg til akkurat de samme reglene som afrikanske land, og liberalisering av verdenshandelen og globaliseringen har vært utrolig viktig for asiatiske land, både fattige og rike.

[Sheherasade]

Men både Malaysia, Thailand, Kina, Vietnam, India, Singapore og andre asiatiske land gjør det jo også veldig sterkt selvom de ikke har ført den type proteksjonisme med importvern som man så i Korea og Japan på 60 og 70-tallet. Hong Kong trodde jeg alltid førte en helt annen politikk. Begge var uansett suksessrike med ulik oppskrift. Det stemmer at Korea og Japan ikke tillot utenlandske selskaper å etablere seg i landet, men det er jo det stikk motsatte i dag i land som Malaysia, Kina, Vietnam osv, hvor man forsøker å tiltrekke seg disse selskapenes investeringer. Asiatiske land må forholde seg til akkurat de samme reglene som afrikanske land, og liberalisering av verdenshandelen og globaliseringen har vært utrolig viktig for asiatiske land, både fattige og rike.

Det man ser i de landene du nevner er jo misbruk av menneskelig arbeidskraft i stor skala. De har for eksempel opprettet økonomiske frisoner hvor store internasjonale selskaper kan få produsert sine produkter for en slikk og ingenting, arbeiderne jobber og lever i fabrikken, fagforeninger er forbudt, arbeidsforholdene er forferdelige, lønnen er kjempelav osv. Det er ikke akkurat slik økonomisk utvikling som er ønskelig. Det setter profitt foran menneskelig velstand og menneskerettigheter. I tillegg er det bruk av barnearbeid flere steder.

Endret 1. desember 2009 av Sheherasade

[Gjest Gjest]

Det man ser i de landene du nevner er jo misbruk av menneskelig arbeidskraft i stor skala. De har for eksempel opprettet økonomiske frisoner hvor store internasjonale selskaper kan få produsert sine produkter for en slikk og ingenting, arbeiderne jobber og lever i fabrikken, fagforeninger er forbudt, arbeidsforholdene er forferdelige, lønnen er kjempelav osv. Det er ikke akkurat slik økonomisk utvikling som er ønskelig. Det setter profitt foran menneskelig velstand og menneskerettigheter. I tillegg er det bruk av barnearbeid flere steder.

Men disse arbeiderne drar jo til disse fabrikkene frivillig, vekk fra bygda og gårdsarbeidet. Så alternativet med ekstremt fattig tilværelse på bygda er verre. Og man vil heller jobbe for et internasjonalt selskap enn lokale selskaper, de tilbyr som oftest både bedre lønn og arbeidsforhold. Det er nok ikke multinasjonale selskaper som har innført dårlige forhold, tvert imot har de i stor grad ført til press på de lokale selskapene om å bedre seg.

Men slike forhold var det jo også i både Taiwan og Korea på 60- og 70-tallet, som var harde militærdiktaturer. Dette er altså ikke noe nytt. Situasjonen var ikke akkurat topp for arbeidere i Storbritannia heller når de startet den industrielle revolusjon, men etterhvert som man ble rikere, så ble det bedre. Man kan ikke bare innføre fantastiske arbeidsforhold og høy lønn i så fattige og lite industrialiserte land. Et gjennomgående trekk i alle land som har gått fra fattigdom til å bli rike er at man går igjennom en periode som man ser i en del asiatiske land i dag.

[Sheherasade]

Men disse arbeiderne drar jo til disse fabrikkene frivillig, vekk fra bygda og gårdsarbeidet. Så alternativet med ekstremt fattig tilværelse på bygda er verre. Og man vil heller jobbe for et internasjonalt selskap enn lokale selskaper, de tilbyr som oftest både bedre lønn og arbeidsforhold. Det er nok ikke multinasjonale selskaper som har innført dårlige forhold, tvert imot har de i stor grad ført til press på de lokale selskapene om å bedre seg.

Men slike forhold var det jo også i både Taiwan og Korea på 60- og 70-tallet, som var harde militærdiktaturer. Dette er altså ikke noe nytt. Situasjonen var ikke akkurat topp for arbeidere i Storbritannia heller når de startet den industrielle revolusjon, men etterhvert som man ble rikere, så ble det bedre. Man kan ikke bare innføre fantastiske arbeidsforhold og høy lønn i så fattige og lite industrialiserte land. Et gjennomgående trekk i alle land som har gått fra fattigdom til å bli rike er at man går igjennom en periode som man ser i en del asiatiske land i dag.

One size doesn't fit all.

Måten du sier det på får det til å høres ut som om denne situasjonen er ønskelig. Det er jo helt feil. Det er faktisk en grunn til at man har ILO-konvensjoner og arbeiderrettigheter.

[Gjest Gjest]

One size doesn't fit all.

Måten du sier det på får det til å høres ut som om denne situasjonen er ønskelig. Det er jo helt feil. Det er faktisk en grunn til at man har ILO-konvensjoner og arbeiderrettigheter.

Jeg sier vel ikke at det er ønskelig men at det er uunngåelig. Hvilke land er det som har gjort det bra med kraftig reduksjon av fattigdom uten at lav lønn, dårlige arbeidsforhold osv var situasjonen i de første delene av utviklingsfasen? Det er vel ikke noe bedre å sulte på jordlappen på bygda i Afrika eller i en slum? Enten man liker det eller ikke, så er det sterkeste konkurransefortrinnet for fattigere land, det lave lønnsnivået.

Rike land må konkurrere på teknologi og automatisering av produksjonen ved hjelp av maskiner som gjør at hver arbeider kan produsere mye mer enn i fattige land, men lønnsnivået blir også deretter. Å øke lønnsnivået uten at det skjer en tilsvarende økning i teknologi og automatisering som gjør at arbeideren produserer mer, er direkte skadelig for fattigere land.

Når man er vant med en situasjon som i et rikt land som Norge, så er det klart det blir store kontraster i forhold til situasjonen i Vietnam eller Kina, men dersom man er vant til en situasjon på konstant sultegrense på bygda så er ikke jobb på en fabrikk hvor man jobber og bor like ille. Ser man på land som Vietnam, Kina og Malaysia, så taler jo resultatene for seg selv. Enten det gjelder fattigdomsreduksjonen, forbedring av levealder, barnedødelighet, underernæring og sult, analfabetisme, sanitære forhold og infrastruktur. Det kan man ikke nekte for, selvom man alltid kan synes at bedringen i arbeidsforholdene burde gått enda raskere.

[Monica1968]

Korrupsjon er et stort problem. Skal man strupe all bistand pga korrupsjon og slik i hvert fall ikke nå frem til de fattige, eller prøve å nå de fattige via andre veier gjennom direkte bistand til ulike prosjekter utenom statsmakten og slik bygge opp en sterk middelklasse som kan få mer makt og innflytelse i samfunnet som slik kan kreve mer demokrati og menneskerettigheter? Ifølge Solheim er det det sistnevnte som blant annet har skjedd i Vietnam, hvor MR-situasjonen har blitt forbedret dramatisk de siste årene samtidig som rike land har hjulpet landet til økonomisk vekst trass i et diktatorisk kommunistisk styre. Men hvis du har lest rapporten ser du også at bistanden bør brukes nettopp på korrupsjonsbekjempelse, blant annet gjennom tiltak startet sammen med Eva Joly (husker ikke hvilken side det står på).

Som jeg har skrevet tidligere nå: gi kvinner rett til å bestemme over egen kropp og seksualitet, så blir befolkningsveksten begrenset. Tvang fører ikke til noe bra uansett. I Kina har det ført til ekstremt jenteunderskudd da ett-barns-politikken fører til at jentefostre blir abortert bort.

Først av alt vil jeg si at jeg synes du har mange interessante tanker omkring emnet.

Jeg vil nå definere årsaken til den økonomiske veksten Vietnam har opplevd(ja, det er fortsatt et fattig land), er at de har liberalisert økonomien veldig sterkt, akkurat som Kina. Resultatene av dette er entydige: Økonomisk vekst. Like sikkert som at planøkonomien de hadde tidligere, stagnerte hele økonomien i landet. Her kan ikke Vesten påberope seg æren, synes jeg.

Når det er sagt, har Norge, som jeg påpekte i et tidligere innlegg, vært med på å hjelpe fattige fiskere i Vietnam ved å dele kunnskapen vår, noe jeg anser som positivt.

Jeg synes igrunnen bistanden er såpass utprøvd nå gjennom 50 år, i forskjellige former og fasonger, at det holder. Nå må vi tenke nytt.

Å gi bistand er dømt til å mislykkes, selv om vi omgår statsmakten, ettersom bistandsorganisasjoner à la Norad er forferdelig dyre, og tar en hel del av pengene til lønninger o.l. I tillegg kommer de grusomme situasjonene bistandsarbeidere kan havne opp i(se linken min).

I realiteten er man nesten nødt til å ha et samarbeid med myndighetene i det aktuelle landet, også. Som du helt sikkert vet, er det dessverre ikke bare til å dra ned til de verste slumområdene og dele ut mat og klær, akkurat.

Korrupsjonsbekjempelse er veldig viktig, men for å kunne få det til i praksis, må befolkningens holdninger endres(kjent sak: Har man vokst opp med at korrupsjon er normen, vil man se på det som normalen, ettersom man er vant til det, dermed må det en holdningsendring til).

Et-barns-politikken i Kina har ført til problemer, ja, da fattige, kinesiske bønder i nesten alle tilfeller, vil favorisere å få en sønn(noe som må sees i sammenheng med fattigdommen). Likevel er situasjonen langt ifra så negativ som du gir inntrykk av: Et-barns-politikken ble i sin tid innført for å stagnere den enorme befolkningsveksten, som ellers ville ha ført til en katastrofe på sikt. Det lyktes den med.

Selvbestemt abort og prevensjonsopplysning er viktig, ja, men jeg tror du forenkler problemet når du hevder at befolkningsutviklingen der da vil flate ut.

Årsakene til at de får så mange barn i Afrika sør for Sahara, er mange. For det første, er det at prevensjon er vanskelig tilgjengelig. Men andre, like viktig grunner, er at 1) Mange barn sikrer foreldrenes alderdom, da de fungerer som en pensjonsforsikring. 2) Det henger også sammen med religiøse forestillinger om at mange barn er et fruktbarhetssymbol, og at å ha få barn/ingen barn er en ulykke.

Av dette vil jeg trekke konkluksjonen at de høye fødselstallene i Afrika sør for Sahara, både er et resultat av, og en årsak til, fattigdommen deres. Fattigdomsbekjempelse må derfor sies å være svært viktig for å få ned fødselsratene, og ja, jeg mener at det absolutt burde vurderes å innføre et-barns-politikk der for en periode, da jeg tror at religiøse forestillinger ikke lar seg fjerne over natten. Og utdanning av beoflkningen er selvsagt alfa og omega, også for å få ned fødselstallene.

Endret 1. desember 2009 av Rachel1968

[talin]

Det man ser i de landene du nevner er jo misbruk av menneskelig arbeidskraft i stor skala. De har for eksempel opprettet økonomiske frisoner hvor store internasjonale selskaper kan få produsert sine produkter for en slikk og ingenting, arbeiderne jobber og lever i fabrikken, fagforeninger er forbudt, arbeidsforholdene er forferdelige, lønnen er kjempelav osv. Det er ikke akkurat slik økonomisk utvikling som er ønskelig. Det setter profitt foran menneskelig velstand og menneskerettigheter. I tillegg er det bruk av barnearbeid flere steder.

Velkommen til den industrielle revolusjonen, Norge i gamle dager og hva alle land som vil øke sin velstand må gjøre. Det eksisterer ikke et annet alternativ.

[Monica1968]

Velkommen til den industrielle revolusjonen, Norge i gamle dager og hva alle land som vil øke sin velstand må gjøre. Det eksisterer ikke et annet alternativ.

Signerer.

Veldig godt sagt.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Først av alt vil jeg si at jeg synes du har mange interessante tanker omkring emnet.

Jeg vil nå definere årsaken til den økonomiske veksten Vietnam har opplevd(ja, det er fortsatt et fattig land), er at de har liberalisert økonomien veldig sterkt, akkurat som Kina. Resultatene av dette er entydige: Økonomisk vekst. Like sikkert som at planøkonomien de hadde tidligere, stagnerte hele økonomien i landet. Her kan ikke Vesten påberope seg æren, synes jeg.

Når det er sagt, har Norge, som jeg påpekte i et tidligere innlegg, vært med på å hjelpe fattige fiskere i Vietnam ved å dele kunnskapen vår, noe jeg anser som positivt.

Jeg synes igrunnen bistanden er såpass utprøvd nå gjennom 50 år, i forskjellige former og fasonger, at det holder. Nå må vi tenke nytt.

Å gi bistand er dømt til å mislykkes, selv om vi omgår statsmakten, ettersom bistandsorganisasjoner à la Norad er forferdelig dyre, og tar en hel del av pengene til lønninger o.l. I tillegg kommer de grusomme situasjonene bistandsarbeidere kan havne opp i(se linken min).

I realiteten er man nesten nødt til å ha et samarbeid med myndighetene i det aktuelle landet, også. Som du helt sikkert vet, er det dessverre ikke bare til å dra ned til de verste slumområdene og dele ut mat og klær, akkurat.

Korrupsjonsbekjempelse er veldig viktig, men for å kunne få det til i praksis, må befolkningens holdninger endres(kjent sak: Har man vokst opp med at korrupsjon er normen, vil man se på det som normalen, ettersom man er vant til det, dermed må det en holdningsendring til).

Et-barns-politikken i Kina har ført til problemer, ja, da fattige, kinesiske bønder i nesten alle tilfeller, vil favorisere å få en sønn(noe som må sees i sammenheng med fattigdommen). Likevel er situasjonen langt ifra så negativ som du gir inntrykk av: Et-barns-politikken ble i sin tid innført for å stagnere den enorme befolkningsveksten, som ellers ville ha ført til en katastrofe på sikt. Det lyktes den med.

Selvbestemt abort og prevensjonsopplysning er viktig, ja, men jeg tror du forenkler problemet når du hevder at befolkningsutviklingen der da vil flate ut.

Årsakene til at de får så mange barn i Afrika sør for Sahara, er mange. For det første, er det at prevensjon er vanskelig tilgjengelig. Men andre, like viktig grunner, er at 1) Mange barn sikrer foreldrenes alderdom, da de fungerer som en pensjonsforsikring. 2) Det henger også sammen med religiøse forestillinger om at mange barn er et fruktbarhetssymbol, og at å ha få barn/ingen barn er en ulykke.

Av dette vil jeg trekke konkluksjonen at de høye fødselstallene i Afrika sør for Sahara, både er et resultat av, og en årsak til, fattigdommen deres. Fattigdomsbekjempelse må derfor sies å være svært viktig for å få ned fødselsratene, og ja, jeg mener at det absolutt burde vurderes å innføre et-barns-politikk der for en periode, da jeg tror at religiøse forestillinger ikke lar seg fjerne over natten. Og utdanning av beoflkningen er selvsagt alfa og omega, også for å få ned fødselstallene.

Korrupsjonsbekjempelse er veldig viktig, men for å kunne få det til i praksis, må befolkningens holdninger endres(kjent sak: Har man vokst opp med at korrupsjon er normen, vil man se på det som normalen, ettersom man er vant til det, dermed må det en holdningsendring til).

"Tror ikke på u-hjelp

Den første økokrimsjefen i Nigeria mener tradisjonell bistand havner i private lommer. - Støtt heller kampen mot korrupson, sier han."

Aftenposten papirutgave, økonomidelen i dag.

[Gjest Gjest_gjest_*]

Korrupsjonsbekjempelse er veldig viktig, men for å kunne få det til i praksis, må befolkningens holdninger endres(kjent sak: Har man vokst opp med at korrupsjon er normen, vil man se på det som normalen, ettersom man er vant til det, dermed må det en holdningsendring til).

"Tror ikke på u-hjelp

Den første økokrimsjefen i Nigeria mener tradisjonell bistand havner i private lommer. - Støtt heller kampen mot korrupson, sier han."

Aftenposten papirutgave, økonomidelen i dag.

Sorry, skrivefeil: slo litt for fort på tastaturet: korrupsjon skal det selvfølgelig være.

[Sheherasade]

Signerer.

Veldig godt sagt.

Sorry. Jeg aksepterer ikke argumentasjonen.

Angående Vietnam har jeg aldri sagt at man ikke skal samarbeide med statsmakten. Det er jo derfor jeg sier at bistand primært bør være budsjettstøtte.

I Tanzania gjøres masse for å bekjempe korrupsjon. Ja, mye er der fremdeles, men man må se på utviklingen. Og måten det har blitt gjort på er å øremerke og bistå til kompetanse på revisjon og regnskap, styrking av finansdepartementet og dets ansatte, statsbanken, for å få åpne anbud, osv. osv. Så jo, korrupsjon kan bekjempes gjennom bistand. Men det må gies og brukes på riktig måte.

Angående ett-barns-politikk. Jeg synes det er utrolig at dere kan være så innbitte på tvang. Gi kvinner selvråderett over egen kropp og seksualitet samt utdanning, så vil fødselstallene gå ned.

http://web.worldbank.org/WBSITE/EXTERNAL/N...PK:4607,00.html

[Sheherasade]

Jeg synes igrunnen bistanden er såpass utprøvd nå gjennom 50 år, i forskjellige former og fasonger, at det holder. Nå må vi tenke nytt.

Å gi bistand er dømt til å mislykkes, selv om vi omgår statsmakten, ettersom bistandsorganisasjoner à la Norad er forferdelig dyre, og tar en hel del av pengene til lønninger o.l. I tillegg kommer de grusomme situasjonene bistandsarbeidere kan havne opp i(se linken min).

Hvis du tror at bistand gis på samme måte nå som for førti-femti år siden er du totalt på bærtur. Nevner atter en gang overgangen til budsjettstøtte. Dessuten er det ingen som sier at bistand kan hjelpe alene. Mye annet må til også.

Viser igjen til linken med Norads siste rapport. Du får lese den først, så kan vi snakkes mer siden.

[Gjest Gjest]

Jeg er absolutt ikke for budsjettstøtte. Det svekker jo myndighetenes incentiv for å skaffe inntekter fra ordinære kanaler, og gjør myndighetene mindre sårbare ift egen befolkning når man fører en dårlig politikk.

Korrupsjon bør også bekjempes igjennom mindre byråkrati. Det er mye lover og regler som er unødvendige og kun brukes for å lure til seg penger.

Men man må nok også innse at det i Afrika er svært primitive kulturer vi snakker om her, troen på hekser og trolldom er utbredt, og de har ikke samme erfaring med statsstyring som man har i resten av verden gjennom hundrevis og tusenvis av år.

[Sheherasade]

Vil minne om at spørsmålet for tråden er: Slutte å hjelpe u-land? De kan hjelpe seg selv?

Tror de fleste her er enige om at vi må fortsette å hjelpe u-land. Det er urealistisk at de skal klare det selv (Det er forøvrig hele den internasjonale verden enig om også, selv om de rike land ikke følger det opp med penger). Men det må gjøres med mer enn bare bistand.

Endret 2. desember 2009 av Sheherasade

[Gjest Gjest]

Kvinner vil ofte ikke kunne få selvråderett over egen seksualitet og kropp sålenge man er et underutviklet jordbrukssamfunn og ikke industrialisert.

[Sheherasade]

Jeg er absolutt ikke for budsjettstøtte. Det svekker jo myndighetenes incentiv for å skaffe inntekter fra ordinære kanaler, og gjør myndighetene mindre sårbare ift egen befolkning når man fører en dårlig politikk.

Korrupsjon bør også bekjempes igjennom mindre byråkrati. Det er mye lover og regler som er unødvendige og kun brukes for å lure til seg penger.

Men man må nok også innse at det i Afrika er svært primitive kulturer vi snakker om her, troen på hekser og trolldom er utbredt, og de har ikke samme erfaring med statsstyring som man har i resten av verden gjennom hundrevis og tusenvis av år.

Budsjettstøtte: se oppsummering av debatten for og imot i Norad-rapporten side 30. Det er ikke lett, nei... Men likevel internasjonalt anerkjent som bedre enn alternativene.

Nettopp fordi de ikke har samme erfaring med statsstyre trenger de hjelp og opplæring fra land som har det.

Vil minne om at det årlig er tusenvis av afrikansk ungdom som studerer ved universiteter i Vesten og andre internasjonalt anerkjente lærersteder, og som drar tilbake etter endt utdanning for å forbedre landene de kommer fra. Jeg har møtt utrolig mange ungdom som er sterkt engasjerte i å få Afrika på rett spor og som er dritt lei dårlig statsstyre. De ønsker bedre demokrati og en bedre fremtid. Det er en av de viktigste grunnene til at jeg har tro på at det kommer til å gå bedre for Afrika.

[Gjest Gjest]

Vil minne om at spørsmålet for tråden er: Slutte å hjelpe u-land? De kan hjelpe seg selv?

Tror de fleste her er enige om at vi må fortsette å hjelpe u-land. Det er urealistisk at de skal klare det selv (Det er forøvrig hele den internasjonale verden enig om også, selv om de rike land ikke følger det opp med penger). Men det må gjøres med mer enn bare bistand.

Tror ikke det er urealistisk at de skal klare det selv. Det er jo det de aller fleste land har gjort. Alle land var jo u-land før, og antallet u-land blir jo stadig mindre.

[Sheherasade]

Kvinner vil ofte ikke kunne få selvråderett over egen seksualitet og kropp sålenge man er et underutviklet jordbrukssamfunn og ikke industrialisert.

Utdanning, utdanning, utdanning. Og lovendringer. Og støtte til grasrotorganisasjoner som jobber for kvinners rettigheter. Og holdningsendringskampanjer. Og dialog med religiøse og tradisjonelle ledere. Blant annet.

[Sheherasade]

Tror ikke det er urealistisk at de skal klare det selv. Det er jo det de aller fleste land har gjort. Alle land var jo u-land før, og antallet u-land blir jo stadig mindre.

Urealistisk så lenge de har så stor u-landsgjeld som vokser større hvert år, og urettferdig internasjonal handel opprettholdes.