Sommerfugljakten

[Neytiri]

uff da

Reglene sier 6 av de siste 10mnd før permisjon....altså de 6 beste mnd som blir tatt i vurdering....så tror ikke du skal bekymre deg. Men en tlfn til NAV så kan du også dobbelsjekke

Enig med Icing, ikke alltid lett å gå gravid, DET VET VI ALT OM, og jobbsituasjon kan jeg forstå enda bedre, er ikke alltid man kan planlegge barn til beste tidspunkt....om jeg hadde hatt det som jeg ville hadde jeg blitt gravid FØR jeg byttet jobb og heller funnet ny jobb etter permisjon.

Har du kjøpt noen bøker til mannen?? mannnen min gikk selv og kjøpte et par bøker....var sånne pocket bøker til pappaer så de leser utenom å bli kjedelig......der fikk han med seg veldig mye nyttig om hormonelle kvinner, og den ammetåka man kan til tider ha.

du har oss her vettu om du trenger å lufte deg, eller bare en

[Pupsilure]

Det er lov å klage i sin egen dagbok Og vi er her for å høre på deg, og støtte deg.

Ang jobben vil det bli et problem ja, men mindre du blir sykemeldt før du går ned til 75 % stilling. Og det er ikke så veldig usansynlig at du blir det. Det er ganske tungt på slutten, selv om ting kanskje går greit nå. Selv har jeg jo vært sykemeldt pga bekkenløsning lenge nå, men dersom jeg ikke hadde det, hadde jeg muligens vært sykemeldt nå allikevel, pga mye kynnere, og at jeg orker så lite.

Skal du uansett slutte i jobben siden dere skal flytte? Hvis du sier opp selv får du vel en karantene før du får dagpengen, tror jeg, ellers hadde jo det vært en mulighet også.

Ellers så kan du starte permisjonen tidligere. Da mister du tid hjemme med babyen, men får hvertfall mer penger.

Du har kanskje ikke tatt ut ferie enda? Og permisjonen starter jo uansett 3 uker før termin. Hvis du ber om å starte permisjonen 8 uker før termin. Og så tar ferien din i permisjonen, så blir det jo egentlig like mye tid med babyen

Bare noen forslag fra meg, du får undersøke hva som blir best for dere

[Redlady]

Huff, det høres ikke greit ut.. Permisjon, jobb og stillingsprosent er ikke det letteste å forstå seg på.. Jeg må gå noen runder med mannen jeg også for han forstår ikke at det letteste er at jeg er hjemme i et år, før han går ut i permisjonen og at jeg taper inntekt hvis han skal begynne å kødde med permisjonen for å få litt ferie som han kaller det..

En graviditet er ikke en dans på roser, tro meg jeg vet.. Og jeg blir så irritert på de som skal rakke ned på de som sliter i svangerskapet.

Tips til leggkramper (plages selv) Spis magnesium, jeg tok 6 tabletter på en dag og krampene forsvant, spis banan i tillegg, knyt en ultråd rundt hver ankel og masser muskelen før du legger deg for kvelden. Da skal du se at det blir bedre

Jeg er litt skremt over menn som mener permisjon er ferie. Men det er vel kanskje det for de i forhold til at de i hvert fall slipper unna mye som har med det fysiske å gjøre i tillegg.

Knasker magnesium over en lav sko, men våkner likevel flere netter med forferdelige kramper. De verste er det på utsiden av leggen. De gjør vondt og er vanskelig å tøye. Har også forsøkt å massere leggene litt før jeg legger meg, men er fæl å glemme det. Men våknet ikke den natten.

uff da

Reglene sier 6 av de siste 10mnd før permisjon....altså de 6 beste mnd som blir tatt i vurdering....så tror ikke du skal bekymre deg. Men en tlfn til NAV så kan du også dobbelsjekke

Enig med Icing, ikke alltid lett å gå gravid, DET VET VI ALT OM, og jobbsituasjon kan jeg forstå enda bedre, er ikke alltid man kan planlegge barn til beste tidspunkt....om jeg hadde hatt det som jeg ville hadde jeg blitt gravid FØR jeg byttet jobb og heller funnet ny jobb etter permisjon.

Har du kjøpt noen bøker til mannen?? mannnen min gikk selv og kjøpte et par bøker....var sånne pocket bøker til pappaer så de leser utenom å bli kjedelig......der fikk han med seg veldig mye nyttig om hormonelle kvinner, og den ammetåka man kan til tider ha.

du har oss her vettu om du trenger å lufte deg, eller bare en

Snakket med en saksbehandler på Nav på tlf. Han fortalte at det var den siste stillingsprosenten som gjaldt, med mindre den var redusert pga graviditeten. Som i en sykemelding. Han sa videre at de hadde fått inn 2 slike saker som lignet nå. Begge hadde klaget, men ventet fortsatt på svar. Han mente jeg burde skrive noe om det i søknaden, at jeg ønsket å bli gjennomsnittberegnet for de siste 3 årene, noe jeg syns er mest rettferdig.

Det er lov å klage i sin egen dagbok Og vi er her for å høre på deg, og støtte deg.

Ang jobben vil det bli et problem ja, men mindre du blir sykemeldt før du går ned til 75 % stilling. Og det er ikke så veldig usansynlig at du blir det. Det er ganske tungt på slutten, selv om ting kanskje går greit nå. Selv har jeg jo vært sykemeldt pga bekkenløsning lenge nå, men dersom jeg ikke hadde det, hadde jeg muligens vært sykemeldt nå allikevel, pga mye kynnere, og at jeg orker så lite.

Skal du uansett slutte i jobben siden dere skal flytte? Hvis du sier opp selv får du vel en karantene før du får dagpengen, tror jeg, ellers hadde jo det vært en mulighet også.

Ellers så kan du starte permisjonen tidligere. Da mister du tid hjemme med babyen, men får hvertfall mer penger.

Du har kanskje ikke tatt ut ferie enda? Og permisjonen starter jo uansett 3 uker før termin. Hvis du ber om å starte permisjonen 8 uker før termin. Og så tar ferien din i permisjonen, så blir det jo egentlig like mye tid med babyen

Bare noen forslag fra meg, du får undersøke hva som blir best for dere

Jeg har nå en avtale om et vikariat i 100 % som går frem til 08.08. Fra og med 09.08 skal jeg få avtale om et nytt vikariat i 75 % som vil gjelde frem til permisjon i midten av oktober. Noe jeg har fått muntlig, denne avtalen har jeg etterlyst noen ganger skriftlig, og har selv vært til stede når leder har etterspurt den videre i systemet på e-post. Men er ikke kommet. Så jeg har enda ikke skrevet under på noe, men en muntlig avtale er like bindende som en skriftlig, bare mye vanskeligere å dokumentere i ettertid.

Det er slik at der hvor jeg jobber, har de sommer stengt, så da må en ha ferie 4 uker nå i sommer. Noe jeg da selvfølgelig ikke helt skal da jeg har sommerjobb i 3 uker i en annen kommune. Jordmor på jobb bare ristet på hode av meg, for hun mente jeg kunne trenge ferie. Mens jeg sitter med dårlig samvittighet for å ikke ha full stilling til høsten, så jeg tenkte jeg skulle tjene litt ekstra på en sommer jobb.

Skal ha en uke ferie til høsten. Er sannsynligvis allerede trekt i lønn for denne.

Og kjære er nå sinna på meg for at jeg ikke var på jakt etter ny jobb allerede uken etter jeg begynte i vikariatet. Mangler litt forståelse på ting som har med overskudd å gjøre. Han er en presser, men ber meg gi beskjed om når nok er nok. Og når jeg gjør det, blir han sinna, jeg blir oppgitt og gjør ting likevel. Så blir jeg sliten, i verste fall syk og så blir han sinna for jeg at ikke ga beskjed... I går skjeftet han på meg fordi jeg bar inn en eske fra bilen. Jeg er litt usikker på hvem av oss som egentlig sliter mest med hormoner for tiden... det er ikke jeg som har kortest lunte her.

Vi kjøpte forresten bilbarnestol i går. Og så på vogn for første gang. Jeg ble litt overveldet av alt i butikken, virker som det er mye som bør være på plass.

Mannen sa han ble kvalm av hele greiene, fordi han mente at hele butikken var lagt opp for "overgravide" kvinner som ikke tenker på noe annet. Lite hyggelig.

Litt fristende å si "Hadet, snakkes om 1 år." Da er han kanskje på bedre tanker. Jeg kunne ha tatt hensyn til meg selv og sluppet å forholde meg til en person som ikke klarer å ta hensyn til situasjonen akkurat nå. Samtidig har jeg jo lyst til å ha han med.

Vet ikke når han ble slik. I fjor kjøpte jeg boken "verdens beste pappa, en hakkespett bok for pappa." Han leste den på noen få dager og gikk og siterte fra boken hele tiden. Virket veldig engasjert og glad. Men det gikk jo ikke så bra den gangen, eller de to neste. Mens denne gangen virker han nesten irritert bare jeg nevner noe om baby. Jeg blir bare ikke klok på ham.

[Pupsilure]

Uff da Skjønner at du sliter med litt av hvert. Menn er ikke alltid så enkle å forstå seg på. Men jeg tror at det eneste som kan hjelpe er at dere snakker sammen. Fortell han det du skriver her, at det blir galt uansett hva du gjør, og at han gledet seg sånn i starten.

Eventuelt kan du kjøpe boken "menn er fra mars, kvinner er fra venus" da forstår man plutselig veldig godt hvorfor menn og kvinner oppfører seg slik som de ofte gjør. Har skjønt mye om menn ved å lese den! Anbefales på det sterkeset

[Neytiri]

Uff da vennen, er nok mye du må igjennom i disse dager

Så dumme regler NAV har da, jeg har enda ikke begynnt å få penger fordi de sa aldri ifra hvilken papirer jeg trengte å sende in siden jeg har utenlandsk sykemelding :dåne:

Jeg signerer det Pupsi sier, det hjelper mest å snakke om problemene. Å si til han at du savner måten han var i starten, at han gledet seg. At du har et vikariat nå er ikke akkurat noe du kan fikse nå sånn sett, så han må prøve å støtte deg mer og ikke trakke deg ned på det for du allerede har dårlig samvittighet for det. Det kan også bli sånn at du blir sykemeldt før du må ned i stillingsprosent.....og da vil det jo hjelpe ville jeg tro....prøv å ikke kjøre deg helt ut, du har en til som du må tenke på nå

Hurra for bilstol da er jo morro når man begynner å kjøpe de store tinga. Noen ganger kan det være for mye for menn rett og slett å dra til butikkene der dem bare har babyting. Hva med å først finne hva du har lyst på......og så spør du han å bli med for du trenger sterke mannen din å bære ting hjem men da kan han heller ikke klage at DU har valgt det ut da!

[Pupsilure]

Hei

Hvordan går det med deg?

[Redlady]

Har bare ikke hatt mye tid til overs til å skrive her.

Ble veldig travelt her spesielt en helg, da vi fikk ganske kort frist for å komme oss ut av leiligheten vi hadde solgt. Egentlig litt dumt av oss å ikke bare begynne på det tidligere, men regnet med at vi hadde litt bedre tid. Så vi hadde da en helg til å få ut resten av møbler og vaske ut etter oss. Kjempe snille mamma som hjalp masse til med nedvasking av de siste rommene. Heldigvis hadde vi allerede vasket de fleste fra før. Og så fant mannen ut at vi skulle selge en bil, og at det også skulle skje denne helgen. Egentlig skulle vi på besøk sørover den helgen, men det måtte vi bare gi opp.

Så hadde vi overlevering av leilighet om mandagen og om tirsdagen skulle vi ha første visning i huset. At det gikk bra, forstår jeg ikke, men det gikk. Overleveringen gikk fint, bilen ble solgt, men huset er fortsatt til salgs. Så teorien om å legge det ut for salg i august, når ferien er over, tror jeg hadde holdt lenge. Men nå er nå vi i gang med det også.

Så nå er det om å gjøre å holde huset rent og pent til en vær tid i tilfelle noen ønsker privatvisning. Også har vi da overtatt huset til bestefar. Og er begynt der. Jeg har begynt å maskere i flere rom, og kjære skal male tak og vegger.

Her i forrige uke stelte vi i hagen når det endelig var litt sol. Vi har i hvert fall en fantastisk flott hage, det må bare renskes litt opp der. Bestefar har ikke vært å flink til å beskjære ting de siste 13 årene, slik at det er mye som nå er blitt altfor stort. Og kjøkkenhagen er overgrodd av ugress.

Til magen min, så vokser han trolig fra dag til dag. Jeg syns magen blir større bare fra morgen til kveld. Er da 25 uker i dag i følge UL. Har ikke rettet tickeren, da den stemmer med termindato.

Gutten sparker daglig, og nå de siste dagene har intervallene blitt mye lenger. Var på besøk til nieser og nevøer i går, og da jeg la meg ned for å slappe av litt, hold gutten på i over 1 time. Han må ha sovet godt i natt etter en slik treningsøkt.

Og så ble tantehjerte mitt smeltet, da min 2 år gamle nevø kom bort til meg smilte og la seg fint ned på armen min... Lå der i 3 minutter før han gikk videre for å leke. Sjarmtrollet.

[Pupsilure]

Lenge siden du har vært innom. Hvordan går det med deg og lille nurket i magen?

[Redlady]

Her var noe også, ja.

Plutselig løp vi inn i høsten gitt. Og magen vokste.

Joda, vi holder ut og henger i. Ikke noe latmannsliv å være gravid. Får stadig høre av andre hvor liten magen min er og hvor sprek jeg er for å være 7 mnd på vei. Ei i klassen min, (ja, jeg er forresten blitt student også) kom og sa til meg at... jeg var jo fremdeles liten, men at jeg nok kom til å vokse veldig de siste tre månedene, hvorpå jeg kunne svare med at "Ja, nå har jeg da bare 2 mnd igjen...".

Lurer litt på når jeg egentlig skal få tid til å bare være gravid. Tror ikke det skjer helt med det første.

Men nye ting her. Flytting pågår, intet hussalg og jeg er blitt student i tillegg til jobb.

Ja, litt trøblete bekken. Da jeg tok det opp med fastlegen min at jeg av og til har store smerter i halebeinet og at det gjerne låser seg, fikk jeg som svar at det ikke kunne ha noe med graviditeten å gjøre, for når hun var gravid selv, løp hun på fjellet... Og jeg tenkte "What???"

Fortalte det til jordmorkontakten på jobb, som ble helt sjokkert over svaret og som kunne forklare at en del ledd er knyttet til nedre deler av ryggmargen, altså halebeinet, og at dette kan gjøre seg uttrykk i smerter i halebeinet ved begynnende bekkenløsningsproblemer. Så jeg ble anbefalt å oppsøkte manuelterapeut. Så dit skal jeg på onsdag.

Ellers har magen min vokst og begynt å bli stor (syns det selv i hvert fall) og gutten er veldig aktiv :rødme: Et lite vane menneske er han allerede blitt. Han sover på en side om natten og leker på den andre siden om dagen.

[Redlady]

Jeg var til legen i går for å bli sykemeldt pga forkjølelse og at bekkenet mitt stivnet til. Jeg ønsker i utgangspunktet å bli sykemeldt i 3 dager. Men hun mente at jeg bare skulle bruke egenmelding.

Så jeg må si jeg følte meg ganske dum, når jeg da skulle ha ringt til jobben i dag for å si at "Nei, jeg fikk ikke sykemelding, men jeg blir hjemme to dager til..." Så hva gjorde jeg? Jo, jeg gikk på jobb. Om det var særlig lurt, tror jeg ikke. Er helt skutt nå.

Men takk til manuelterapeuten som jeg var hos i dag. Gleder meg allerede til mandag.

Jeg tenkte litt som så, at jeg har 21 dager igjen på jobb (skal ha noe ferie) før permisjon, og hvis fastlegen ikke vil sykemelde meg og jeg blir verre, så får jeg heller spare på de egenmeldingsdagene jeg har. Jeg kjenner at jeg ikke lenger er så veldig glad i fastlegen min. Hvor syk skal en egentlig være for å bli sykemeldt? Bare fordi hun er en supermamma som løp på fjellet, så skal det gå ut over andre?

Jaja. Bare håper jeg overlever frem til permisjon. Fikk da et tilfelle av sterke smerter midt i brystet for andre gang på bare noen dager. Kan umulig være noe sunt. Men det gikk over etter litt hvile.

[Pupsilure]

Så rart at du ikke fikk sykemelding! Blir det for ille så får du bare dra tilbake altså

[Redlady]

Flytting, studering, jobb, en mann som enda ikke har klart å rote seg ferdig med utfylling av permisjonssøknad og venter på bekreftelse fra jobb. Og må da også vite når hans permisjon skal starte på dato. (Noe jeg tenker er litt umulig med tanke på at vi ikke vet når min permisjon er ferdig... Om han blir født for tidlig. Men slike ting kan en vel endre på?)

Lurer litt på når jeg egentlig skal ha tid til å føde? Har masse klær som skal vaskes. Ting som må kjøpes inn.

6 uker til termin i morgen, og alle damene i familien min har født for tidlig.

Og så skal jeg være med kjære på fest med jobben hans på fredag. Her skal jeg da presenteres for hans kollegaer for første gang. Og kjolen som passet sist uke, er jeg ikke helt sikker på at passer nå. For magen har vokst veldig. Bare på 4 dager har jeg vokst ut av jakken min, og på god vei til å vokse ut av en annen jakke.

Er nå gradert sykemeldt. Endelig. Fikk sykemelding av manuelterapeuten, så jeg slapp tilbake til fastlegen.

Alt går?

[Zia]

Det nærmer seg litt action her snart Jeg lader opp før de siste ukene og selve innspurten!

Håper det går bra, og at legen din har vist seg litt mere samarbeidsvillig

[Redlady]

Det nærmer seg litt action her snart Jeg lader opp før de siste ukene og selve innspurten!

Håper det går bra, og at legen din har vist seg litt mere samarbeidsvillig

Ja, da var det 20 dager igjen til termin. Permisjonen startet i dag. Og skjønner veldig godt hvorfor. Er veldig tung i kroppen, mye pga av bekkenplagene. Og hadde føttene mine være grønne, hadde de kunne blitt forvekslet med Shrek sine føtter om kvelden...

Sover ikke så mye om nettene. Er på do 3-4 ganger og får gjerne ikke sove igjen på morgenkvisten. Sånn ca fra kl 5. Noe som førte til at søndag morgen vekket jeg kjære med nybakte boller kl 7.00. Greit å ha noe liggende i frys´n til senere...

Det løste seg med sykemelding for meg, jeg fikk manueltarepeuten til å sykemelde meg gradert først og når det ikke hjalp lenger, ble jeg 100 % sykemeldt siste 1,5 uken. Hadde siste behandling hos ham i dag, skal ikke tilbake før 2-3 mnd etter fødsel. Han løsnet skikkelig opp i korsryggen min i dag og det var ufattelig godt.

Babykurven er kommet på plass. Mamma virket litt lettet når den var satt opp. Hun er litt redd for at han skulle komme mye for tidlig. Noe som også resulterte i at når jeg sa jeg hadde pakket bagen, og hun ikke var ferdig med buksen til hentesettet, så gikk hun ut og kjøpte en bukse. Men nå er da altså hentesettet ferdig og ligger klart i bagen.

Syns det er helt fantastisk. Jeg har kjøpt 5 plagg og likevel er skapet hans nesten fullt av fine klær til de første månedene. Har ført litt regnskap på innkjøp, og hva vi har fått, kjøpt på tilbud og kjøpt brukt. Har spart en god del tusenlapper, altså! Så det blir penger vi kan bruke på andre ting til han.

Nå går det i sying av gardiner, nesten ferdig med hele huset. Bare 3 igjen. Og strikking av vognteppe.

[dreia]

Spent på korleis det går her. Har lillemannen meldt sin ankomst, eller er du fremdeles i ventemodus? Uansett, snart, snart...

[Redlady]

Spent på korleis det går her. Har lillemannen meldt sin ankomst, eller er du fremdeles i ventemodus? Uansett, snart, snart...

Lillemann har det alt for godt inni magen, for han viser over hode ingen tegn til å ville ut...

Selv om hode var festet for 2 uker siden når vi var hos jordmor, og legen sa på mandag at nå står hode hans så langt ned i bekkenet at han ikke kommer så mye lenger ned, med mindre det er ut.

Så her ventes det. Blir lange dager. UL termin i dag, men ser ikke ut til å bli foreldre i dag av den grunn.

Så jeg bruker dagene til å lese om alle nedskjæringene i svangerskaps og fødselsomsorgen som de ønsker nå (www.bt.no). Kjenner jeg blir litt provosert av hele greien.

[Pupsilure]

Han kommer snart!

Hvordan er formen?

[Redlady]

Formen er veldig varierende. Har en del smerter i bekken og rygg pga bekkenløsning, og har den siste tiden vært til dels sterkt preget av det. Og to dager har jeg vært fryktelig kvalm midt på dagen.

Men i kveld har jeg vært ute å gått tur med kjære og mamma. Og selv om jeg hadde en del smerter i bekkenet, var mamma mer andpusten enn meg underveis. Kjære bemerket at jeg virket i strålende form og bedre enn på lenge i dag.

Men så ligger noe av motivasjonen i å bevege seg, få litt puls og kanskje få ting i gang... Jeg håper han kommer snart så vi får hilse på ham. Og håper litt at det faktisk er en han, for nå har vi endelig klart å bli enige om navn :-) Men ingenting er offisielt før vi har hilst på ham, så det er ingen andre enn oss to som vet det.

[Neytiri]

falt ut av mine innlegg, og du bare kommet til termin

håper han kommer snart

[Pupsilure]

Ønsker deg en riktig God Jul!